Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Ruth Grung, Steinar Karlstrøm og Else-May Norderhus, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund, Aase Simonsen og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Jon Georg Dale og Terje Halleland, fra Senterpartiet, Sandra Borch og Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, viser til at Stortinget allerede i 1960 vedtok at det skulle utarbeides en oversikt «over visse områder hvor samfunnet bør ta sikte på å bevare naturen mest mulig uberørt». Utvalget som ble nedsatt (Gabrielsenkomiteen), påpekte i sin innstilling at det var viktig med tiltak for å avbøte naturskadevirkningene mv. ved vannkraftutbygging. Deres arbeid resulterte i «Verneplan for vassdrag», som ble fremmet av regjeringen og behandlet av Stortinget i 1973. Verdiene i disse vassdragene ble vedtatt skulle ivaretas gjennom bestemmelser i vannressursloven, naturmangfoldloven og bindende planer etter plan- og bygningsloven. Dette innebærer at både kommuner og sektormyndigheter må ta hensyn til vernede vassdrag i sin planlegging og virksomhet.

Komiteen viser til at målsetting for «Samlet plan for vassdrag» var å få til en samlet, nasjonal forvaltning av landets vassdrag, og at planen skulle sees i sammenheng med landsplan for nasjonalparker. Det ble uttrykt at behovet for en landsplan for vassdrag skulle ivareta naturvern og friluftsliv, samt at det skulle avveies opp mot behovet for en forsvarlig kraftdekning. Gjennom behandlinger i Stortinget er verneplanen for vassdrag flere ganger blitt oppdatert og supplert med nye vassdrag, og siden 1973 er 390 vassdrag vernet i Norge.

Komiteen viser til svarbrev fra olje- og energiministeren til energi- og miljøkomiteen datert 12. oktober 2020 (vedlagt innstillingen), som viser til at det gjennom energimeldingen Meld. St. 25 (2015–2016) Kraft til endring og Stortingets innstilling, Innst. 401 S (2015–2016), ble påpekt at det er viktig å bevare et representativt utvalg av den norske vassdragsnaturen, og at vassdragsvernet i hovedsak skal ligge fast. Komiteen viser til Stortingets behandling av energimeldingen i 2016, hvor det ble understreket at verdien av å sikre disse vassdragenes verneverdier og urørthet er større enn gevinsten disse vassdragene vil gi ved en utbygging.

Komiteen viser til at det i forbindelse med behandling av energimeldingen ble åpnet for at det i særskilte tilfeller vil kunne behandles konsesjoner for vannkraftverk i vernede vassdrag. Det ble i innstillingen understreket at dette skal gjelde i tilfeller med vesentlig samfunnsnytte, for eksempel i form av vesentlig flom- og/eller skreddempende effekt, og akseptable miljøkonsekvenser, og at disse sakene skal behandles av Stortinget. I tillegg påpekte Stortinget at inngrep som veibygging, kraftlinjer og drenering skal vurderes opp mot verneverdiene, men at de kan gjennomføres uten at vernebestemmelsene hindrer det. Opovassdraget er så langt det eneste vernede vassdraget som er åpnet opp for inngrep som tiltak mot flom etter vedtak i Stortinget.

Komiteen viser til at etter de fem vernevedtakene som er behandlet av Stortinget siden 1973, er både ny kunnskap og dokumentasjon om verneverdiene i vassdragene innhentet av Miljødirektoratet og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Dette er viktig dokumentasjon og kunnskap som nå ligger til grunn for vernet av disse vassdragene, og som også statsråden påpeker i sitt svarbrev til energi- og miljøkomiteen.

Komiteen har merket seg at statsråden påpeker at det ikke er mulig å bygge ut ny vannkraft uten at det gjøres naturinngrep:

«Kraftutbygging vil, enten det er tale om helt ny utbygging eller nye overføringer til eksisterende anlegg, medføre miljøulemper i en eller annen form.»

Komiteen viser til at å gå gjennom alle verneplanene på nytt vil være et meget omfattende arbeid. Komiteen understreker at det under verneprosessene ble vektlagt at de vernede vassdragene skulle representere et representativt utsnitt av Norges vassdragsnatur for hver region, i tillegg til at naturvern, landskap, kulturminnevern, vilt og fiske, friluftsliv og vannkvalitet, med mer, er viktige verdier som sikres gjennom vassdragsvernet.

Komiteen viser til at Stortinget gjennom sine vernevedtak har vurdert at verdien av å sikre disse vassdragenes verneverdighet og urørthet er større enn det estimerte potensialet for utbygging på om lag 50 Twh, som er basert på et rent teknisk/økonomisk utbyggingspotensial, jf. statsrådens svarbrev til energi- og miljøkomiteen.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Senterpartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti, meiner det er bra at ein søker moglegheiter for å finne alternative kjelder til fornybar energi. Trong for fornybar kraft vil auke etter kvart som elektrifiseringa av Noreg held fram.

Fleirtalet meiner også at det i enkelte tilfelle kan vera føremålstenleg å vurdera kraftproduksjon dersom ein samstundes gjer tiltak som reduserer flomfaren i verna vassdrag. Dette må i tilfelle vurderast særskilt, også opp mot samfunnsøkonomien i slike prosjekt.

Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Venstre og Kristeleg Folkeparti, meiner likevel ikkje det er grunnlag for å ta ein total gjennomgang av alle verna vassdrag slik framlegget her legg opp til, ettersom kunnskapsgrunnlaget som vi har i dag, allereie er relativt godt oppdatert, og det realistiske potensialet for kraftutbygging vert vurdert til å vera marginalt.

Et tredje flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, viser til at klimautfordringene og tap av natur er to hovedutfordringer som samfunnet må løse uten at den ene går på bekostning av den andre.

Et fjerde flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at vi trenger en robust vassdragsnatur med intakte økosystemtjenester og naturlig forekommende arter for å møte utfordringene knyttet til endringer i klimaet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at vassdragsvernet spiller en sentral rolle i den sammenheng. Gjennom å bevare og videreutvikle et økologisk representativt nettverk av varig vernet vassdragsnatur ivaretar vi hensynet til natur og artsmangfoldet. Det internasjonale naturpanelet (IPBES) har fastslått at arealbruk og annen menneskelig påvirkning på økosystemene truer eksistensgrunnlaget vårt. Disse medlemmer mener at å opprettholde og styrke vassdragsvernet er et viktig element for å nå målet om å stanse tap av natur.

Disse medlemmer viser til at vannkraftutbygging har medført inngrep i norsk natur, og viser til Villaksutvalget (Til laks åt alle kan ingen gjera, NOU 1999:9), hvor det påpekes at denne utbyggingen kan få negativ påvirkning på villaksen. Disse medlemmer legger til grunn at det oppnås gode miljøforbedringer gjennom vilkårsrevisjonene, og understreker at vassdragsvernet må videreføres for å ta vare på våre vassdrag som leveområdet for arter, som buffer for klimapåvirkninger og som arena for friluftsliv, høsting og naturopplevelser. Disse medlemmer har merket seg at Miljødirektoratet nylig har fått overlevert en strategi for å bevare våre bestander av storørret, med forslag til tiltak, hvor behovet for tiltak for å sikre storørretbestandene i regulerte vassdrag er framhevet.

Disse medlemmer mener dette understreker at det i dag foreligger kunnskap som kan benyttes i vassdrag med kraftutbygging. Miljødesign, minstevannføring og teknologiske løsninger i form av eksempelvis nye turbintyper, omløpsventiler og fiskepassasjer er tiltak og bruk av teknologi som kan gi forbedringer og bidra til å redusere noen av de negative effektene kraftutbyggingen har påført vassdragsnaturen. Også beskyttelse av habitater i vassdragene og restaurering av utbygde vassdrag der det lar seg gjennomføre, vil være viktig for vassdragsnaturen for fremtiden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at bruk av vannressurser til produksjon av fornybar energi er en viktig samfunnsverdi. Den regulerbare vannkraften er en svært viktig ressurs i balanseringen av et kraftsystem som etter hvert får tilført mer produksjon av kraft som ikke er regulerbar.

Disse medlemmer støtter at det er mange vassdrag som åpenbart ikke er egnet for kraftutbygging, og at det har verdi å verne et utsnitt av Norges vassdragsnatur. Disse medlemmer er også enige i at det kan være et omfattende arbeid å gjennomgå alle 390 objekter som verneplanen består av. Disse medlemmer foreslår derfor at det åpnes for at de vassdrag som kraftselskapene selv ser det er et utbyggingspotensial i, kan åpnes for søknad om konsesjon. Slik vil vi kunne få en oppdatert avveining mellom bruk og vern.

Forbruket av fornybar kraft er stadig økende og variabelt, med økt effektuttak og økt kraftbehov samt krav til sikker forsyning. Alle energiformer har en form for påvirkning på natur og miljø, og disse medlemmer mener det vil være en stor fordel med ulike alternativer til fornybar kraftproduksjon. Vi ser også at utbygging av andre teknologier for fornybar kraftproduksjon medfører inngrep i natur og miljø, med til dels store reaksjoner fra samfunnet rundt. Disse medlemmer mener at det ved økt behov for fornybar kraft fremover også må tilrettelegges for å kunne utnytte noe av potensialet som ligger ubrukt fra vannkraften.

Disse medlemmer mener det, basert på stadig ny kunnskap og teknologi, vil kunne være prosjekter også i vernede vassdrag som i fremtiden vil kunne være aktuelle for kraftutbygging. Det er kraftselskapene som besitter mest kunnskap og erfaring med kraftutbygging og dens muligheter for skånsom virkning på natur- og miljøverdier, og disse medlemmer synes det bør åpnes for at de kan bidra til å gjøre vurderinger av potensielle utbyggingsprosjekter.

Disse medlemmer er opptatt av at vannkraften danner grunnlaget for verdiskapning og nye næringer, og rimelig fornybar kraft er et viktig konkurransefortrinn for vår kraftkrevende industri.

Disse medlemmer mener at slik verneplanene er i dag, vil en ikke kunne sikre at vi både skal bevare og utvikle vannkraften videre.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen åpne for at kraftselskapene kan søke om kraftutbygging også i vernede vassdrag der natur- og miljøinngrepene er begrenset og samtidig gir gevinst i form av økt kraftproduksjon og lønnsomhet.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet er generelt positive til å se nærmere på de mulighetene og det potensialet som ligger i økt fornybar energiproduksjon i norske vassdrag. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet over lengre tid har tatt til orde for å se på mulighetene for opprustning og utvidelser av eksisterende vannkraftverk, og ser i utgangspunktet derfor også positivt på forslaget om en gjennomgang av planene for vernede vassdrag med mål om økt verdiskaping og utbygging av vannkraft. Disse medlemmer mener imidlertid at en slik eventuell utbygging må skje innenfor nærmere bestemte rammer, og med hensyn til de verneverdiene som en del vassdrag representerer. Disse medlemmer vil understreke at det derfor ikke kan være snakk om et frislipp på området, men en faglig gjennomgang som bygger på flere hensyn. Disse medlemmer vil blant annet peke på at det flere steder i landet er knyttet betydelige utfordringer til fare for flom og ras i vernede vassdrag, som det følgelig ikke er anledning til å gjøre gode og nødvendige sikringstiltak i. I slike tilfeller må det, etter disse medlemmers mening, kunne være både meningsfullt og samfunnsøkonomisk klokt å legge til rette for, blant annet, bygging av vannkraftverk. Videre vil disse medlemmer peke på at ny teknologi og ny metodikk muliggjør påkobling av eksempelvis sideelver til eksisterende vannkraftverk på en helt annen måte, med potensial for bedre miljøforhold enn det som var tilfellet tidligere. Dette kan gjøre det mulig å ta vare på natur og samtidig produsere mer fornybar kraft. Disse medlemmer er derfor positive til at det kan åpnes for bygging av kraftverk i vernede vassdrag i de tilfellene der det ikke er i konflikt med verneverdiene og eksisterende næringer.

Disse medlemmer mener at en gjennomgang av planene for vernede vassdrag kan utgjøre et godt kunnskapsgrunnlag for å utnytte potensialet for økt produksjon av norsk fornybar vannkraft, og støtter dette forslaget. Disse medlemmer mener imidlertid at det ikke bør åpnes for å innvilge eventuelle søknader fra kraftselskap i slike vernede vassdrag før det er gjort en slik gjennomgang. Disse medlemmer legger til grunn at gjennomgangen på området vil kunne avgjøre hvilke vassdrag det er aktuelt å se nærmere på, og hvilke som har en slik grad av verneverdier eller konfliktnivå at det fremstår som uaktuelt å bygge ut kraftverk. Eventuelle søknader fra kraftselskap i den forbindelse må, slik disse medlemmer ser det, komme i etterkant av en slik gjennomgang.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at Norge har vernet nesten 400 vassdrag mot kraftutbygging. Dette er en av de desidert største seirene til norsk miljøbevegelse og har kommet etter mange svært konfliktfylte kamper mot store vannkraftutbygginger. Norske vassdrag er unike i verdenssammenheng, og vi har et særskilt ansvar for å ta vare på denne naturen.