Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Martin Henriksen, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og Kjell-Børge Freiberg, fra Senterpartiet, Jan Bøhler og Jenny Klinge, fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide, og fra Venstre, Solveig Schytz, viser til Prop. 10 LS (2020–2021), hvor det bes om at Stortinget samtykker i ratifikasjon av avtale 28. januar 2020 om ordninger mellom Island, Liechtenstein, Norge og Storbritannia som følge av Storbritannias uttreden fra Den europeiske union, EØS-avtalen og andre avtaler som gjelder mellom Storbritannia og EØS/EFTA-statene kraft av Storbritannias medlemskap i Den europeiske union (separasjonsavtalen). Det bes videre om Stortingets samtykke til deltakelse i EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av avtale mellom EU og EØS/EFTA-statene om trygdekoordinering for britiske statsborgere (trianguleringsavtalen).

Komiteen viser til at separasjonsavtalen i hovedsak gjenspeiler de EØS/EFTA-relevante bestemmelsene i utmeldingsavtalen mellom Storbritannia og EU av 24. januar 2020. Etter separasjonsavtalen vil borgere fra Island, Liechtenstein og Norge (EØS/EFTA-statene) som har benyttet seg av retten til fri bevegelighet før overgangsperiodens utløp, i hovedsak få sine rettigheter etter EØS-avtalen videreført også etter overgangsperiodens slutt. I utgangspunktet vil dette også gjelde deres familiemedlemmer. Rettighetene til britiske borgere som oppholder seg i EØS/EFTA-statene når overgangsperioden utløper, vil bli videreført på tilsvarende måte. Separasjonsavtalen inneholder i tillegg utfasingsbestemmelser som regulerer forhold og prosesser som har oppstått før overgangsperiodens slutt, men som avsluttes etter dette tidspunktet, samt institusjonelle og avsluttende bestemmelser.

Komiteen viser videre til at det bes om Stortingets samtykke til deltakelse i EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av avtale mellom EU og EØS/EFTA-statene om trygdekoordinering for britiske statsborgere (trianguleringsavtalen). Denne avtalen kompletterer separasjonsavtalen og er en forutsetning for at personer som har hatt tilknytning til både Storbritannia, en EU-stat og en EØS/EFTA-stat, skal beholde opptjente rettigheter til pensjon og uføretrygd og få adgang til medlemskap og opptjening i trygdeordninger i tilflyttingsstaten i henhold til separasjonsavtalen. Komiteen merker seg i den forbindelse at den aktuelle beslutningen i EØS-komiteen ennå ikke er inngått, og at det derfor anmodes om Stortingets forhåndssamtykke til å inngå denne avtalen. Dersom det skulle bli vesentlige endringer, vil avtalen i form av en EØS-komitébeslutning bli forelagt Stortinget på nytt.

Komiteen registrerer også at det følger av separasjonsavtalen artikkel 64 nr. 2 at EFTAs overvåkingsorgan (ESA) skal overvåke gjennomføringen og anvendelsen av del 2 av separasjonsavtalen i EØS/EFTA-statene, og at ESA i den forbindelse skal ha tilsvarende myndighet som den som følger av EØS-avtalen og avtalen mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkningsorgan og en domstol (ODA). EØS/EFTA-statene har derfor fremforhandlet en avtale om endring av protokoll 9 til ODA, som etter planen skal undertegnes i løpet av høsten 2020 og senest innen utgangen av året. Komiteen påpeker at dette innebærer at ESAs overvåkingskompetanse, samt EFTA-domstolens kompetanse til å treffe avgjørelser i saker på dette området som ESA bringer inn for domstolen i kapasitet av å være overvåkingsorgan, videreføres i medhold av endringsavtalen, og dermed et nytt avtalegrunnlag – på samme måte som separasjonsavtalen viderefører rettigheter de aktuelle borgerne som er omfattet av avtalen, har etter EØS-avtalen i dag.

Komiteen bemerker i tillegg at departementet i proposisjonen også foreslår en ny lov om overgangsregler mv. ved Storbritannias uttreden fra Den europeiske union (brexit-loven). Det vises til egen innstilling om dette, jf. Innst. 49 L (2020–2021).