Proposisjonens
hovedinnhold
Olje- og energidepartementet
foreslår endringer i bestemmelsene om administrative reaksjoner
og sanksjoner i følgende lover på energi- og vassdragsområdet:
-
Lov 24. november
2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven)
-
Lov 14. desember
1917 nr. 17 om regulering og kraftutbygging i vassdrag (vassdragsreguleringsloven)
-
Lov 29. juni 1990
nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling
og bruk av energi m.m. (energiloven)
-
Lov 24. juni 2011
nr. 39 om elsertifikater
-
Lov 4. juni 2010
nr. 21 om fornybar energiproduksjon til havs (havenergilova)
Bakgrunnen
for lovforslaget er de nye bestemmelsene i lov 10. februar 1967
om behandlingsmåten i forvaltningen (forvaltningsloven) kapittel
IX til XI som ble vedtatt i 2016, jf. Prop. 62 L (2015–2016). Reglene
trådte i kraft 1. juli 2017. Departementet har gjennomgått bestemmelsene
om reaksjoner og sanksjoner i de nevnte lovene på energi- og vassdragsområdet
og vurdert disse i lys av anbefalingene og føringene i Prop. 62
L (2015–2016) om administrative sanksjoner mv.
Departementet foreslår
endringer i bestemmelsene om overtredelsesgebyr ved brudd på energi-
og vassdragslovgivningen. I tråd med forvaltningsloven § 44 annet
ledd skal individuell utmåling av overtredelsesgebyr skje innenfor
en øvre ramme som blir fastsatt i lov eller forskrift. Departementet
foreslår en henvisning til forvaltningsloven som gir hjemmel til
en slik forskrift. Departementet får også hjemmel til å sette faste
satser for overtredelsesgebyr i forskrift der gebyret ikke fastsettes
individuelt. Det foreslås mindre endringer i angivelsen av hensyn
som skal vektlegges i vurderingen av om overtredelsesgebyr skal
ilegges, og ved utmålingen. I tråd med forvaltningslovens bestemmelse
om administrativ foretakssanksjon foreslås det et tilnærmet objektivt
ansvar for foretak for ileggelse av overtredelsesgebyr.
Basert på erfaringer
fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ser departementet
behov for å supplere de gjeldende reaksjonsbestemmelsene i energi-
og vassdragslovgivningen med en hjemmel for administrativ inndragning
av ulovlig utbytte. Denne reaksjonsformen er egnet til å supplere
reglene om overtredelsesgebyr og benyttes også i lovverk på sammenlignbare
områder. Departementet foreslår at det innføres hjemler for inndragning
av ulovlig utbytte i vannressursloven, vassdragsreguleringsloven,
energiloven og havenergilova.
På bakgrunn av Prop.
62 L (2015–2016) foreslår departementet å justere de gjeldende bestemmelsene
om tilbaketrekking av konsesjon i vassdragsreguleringsloven, energiloven,
havenergilova og lov om elsertifikater. Det foreslås en ny bestemmelse
om dette i vannressursloven. Endringene innebærer at tilbaketrekking
av konsesjon eller tillatelse skal være et forvaltningsmessig virkemiddel,
som kan anvendes dersom konsesjonæren ikke lenger anses å være skikket
til å drive på en forsvarlig måte.
Det foreslås noen
mindre endringer i bestemmelsene om tvangsmulkt som bringer regelverket
i samsvar med forvaltningsloven § 51.
I forslaget inngår
også endringer i bestemmelsene om straff ved brudd på vannressursloven,
vassdragsreguleringsloven, energiloven og lov om elsertifikater.
Departementet foreslår en økning av enkelte strafferammer ut fra
en sammenligning av straffenivået på tilsvarende rettsområder. Det
foreslås en ny bestemmelse om straff ved brudd på havenergilova.
I tråd med anbefalingene
i Prop. 62 L (2015–2016) foreslår departementet at det fremgår tydeligere
av lovverket hvilke pliktbestemmelser som kan medføre overtredelsesgebyr,
straff og inndragning. Flere av de gjeldende bestemmelsene viser
generelt til brudd på loven, forskrifter og enkeltvedtak (herunder
konsesjon). De foreslåtte presiseringene medfører en større grad
av konkretisering av hvilke lovbrudd som kan medføre slike reaksjoner.
Det foreslås at adgangen
til å treffe vedtak om overtredelsesgebyr eller administrativ inndragning
av utbytte foreldes fem år etter at overtredelsen opphørte.