Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Ruth Grung, Steinar Karlstrøm og Else-May Norderhus, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund, Aase Simonsen og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Jon Georg Dale og Terje Halleland, fra Senterpartiet, Sandra Borch og Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Per Espen Stoknes, merker seg at proposisjonen inneholder forslag til endringer i fem lover på energi- og vassdragsområdet. Det foreslås nye og endrede bestemmelser om administrative reaksjoner og sanksjoner i vannressursloven, vassdragsreguleringsloven, energiloven, lov om elsertifikater og havenergilova i tråd med føringer i Prop. 62 L (2015–2016) og endringene i forvaltningsloven i 2016. Det foreslås hjemmel til å gi forskrift om en øvre ramme for individuell utmåling av overtredelsesgebyr og om faste satser i enklere saker. For ileggelse av overtredelsesgebyr for foretak foreslås det et tilnærmet objektivt ansvar i tråd med forvaltningsloven. Det foreslås en ny hjemmel for administrativ inndragning av ulovlig utbytte ved brudd på vannressursloven, vassdragsreguleringsloven, energiloven og havenergilova. Det foreslås nye bestemmelser om fem års foreldelse av adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr og inndragning av ulovlig utbytte og klargjøring i reglene om tilbaketrekking av konsesjon. Det foreslås også økte og harmoniserte strafferammer i lovene og hjemmel for straff ved brudd på havenergilova.

Komiteen mener at bruk av vannressurser til produksjon av fornybar energi er en viktig samfunnsverdi. Den regulerbare vannkraften er en svært viktig ressurs i balanseringen av et kraftsystem som etterhvert får tilført mer produksjon av kraft som ikke er regulerbar. Forbruket av fornybar kraft er stadig økende og variabelt, med økt effektuttak og økt behov samt krav til sikker forsyning.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, merker seg at vannkraftanleggene blir driftet under store naturlige variasjoner og er underlagt stramme konsesjonsvilkår. Dette er vilkår som typisk skal ivareta og sikre en god balanse mellom private og allmenne interesser som blir berørt av kraftproduksjonen i et vassdrag. Dersom fastsatte krav i en konsesjon viser seg å være for stramme, bør konsesjonæren kontakte vassdragsmyndighetene og eventuelt søke om endringer i konsesjonen eller vilkårene. Videre viser flertallet til at uhensiktsmessige konsesjonsvilkår primært bør søkes endret. Ved uforutsette hendelser (force majeure) vil det heller ikke være grunnlag for ileggelse av overtredelsesgebyr på objektivt grunnlag.

Komiteen merker seg videre at det kan ligge et tolkingsrom i forslaget om «tilnærmet objektivt ansvar». Ved brudd på regelverket som følge av hendelige uhell eller force majeure er det forutsatt i Prop. 62 L (2015–2016) at det gjøres unntak fra det objektive ansvaret. Et tilsvarende unntak vil også måtte innfortolkes i de foreslåtte bestemmelsene på energi- og vassdragsområdet.

Komiteen legger til grunn at lovteksten er å forstå slik at det må foreligge brudd på regelverket for at det skal kunne ilegges en sanksjon. Det er ikke krav om at noen enkeltperson har utvist subjektiv skyld for at foretaket skal kunne ilegges overtredelsesgebyr, og dette er en viss innskjerpelse. Samtidig er det heller ikke lagt opp til at forvaltningen har plikt til å ilegge overtredelsesgebyr i ethvert tilfelle hvor det har skjedd en overtredelse. Det må vurderes konkret i det enkelte tilfellet om ileggelse av overtredelsesgebyr er en hensiktsmessig reaksjon. I denne vurderingen fremgår momentene av forvaltningsloven.

Komiteen mener en slik forståelse vil gi både forvaltningen og kraftprodusentene forutsigbare rammer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, viser til svarbrev fra statsråden datert 28. oktober 2020 vedrørende lovteknisk bistand til hvordan en feil i Prop. 100 L (2019–2020) kan rettes. I proposisjonen er det foreslått at departementet kan gi forskrift om faste satser for utmåling av overtredelsesgebyr og om øvre rammer for individuell utmåling av overtredelsesgebyr, jf. punkt 4.2.4. I forslaget til fem lovbestemmelser om overtredelsesgebyr inntatt i romertall I til V i forslaget vedlagt proposisjonen, er det vist til forvaltningsloven § 44. Bestemmelsen gir imidlertid ikke hjemmel til å gi forskrift om utmåling av overtredelsesgebyr etter faste satser. I de fem foreslåtte lovbestemmelsene om overtredelsesgebyr bør det derfor tilføyes et ledd som gir departementet hjemmel til å gi forskrift om faste satser for utmåling av overtredelsesgebyr og om øvre rammer for individuell utmåling.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag – som tilføyelse til lovforslaget i proposisjonen:

«I lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann gjøres følgende endring:

§ 60 a nytt fjerde ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om utmåling av overtredelsesgebyr.

I lov 14. desember 1917 nr. 17 om regulering og kraftutbygging i vassdrag gjøres følgende endring:

§ 35 nytt fjerde ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om utmåling av overtredelsesgebyr.

I lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. gjøres følgende endring:

§ 10-7 nytt sjette ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om utmåling av overtredelsesgebyr.

I lov 24. juni 2011 nr. 39 om elsertifikater gjøres følgende endring:

§ 26 nytt fjerde ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om utmåling av overtredelsesgebyr.

I lov 4. juni 2020 nr. 21 om fornybar energiproduksjon til havs gjøres følgende endring:

§ 10-9 nytt fjerde ledd skal lyde:

Departementet kan gje forskrift om utmåling av lovbrotsgebyr.»

Flertallet slutter seg til regjeringens forslag i proposisjonen og har ingen ytterligere merknader ut over dette.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det er positive sider med en mer enhetlig og forutsigbar behandling av saker om administrative sanksjoner, og mener at forslagene til endringer i proposisjonen stort sett er uproblematiske. Disse medlemmer er likevel kritiske til at sanksjonsmidlene foreslås skjerpet eller utvidet, og at det tilsynelatende lettes på kravet til utvist skyld.

Disse medlemmer viser til at det blant annet går frem av proposisjonen følgende når det gjelder høringssvarene som kom inn i forbindelse med høringen tidligere i år:

«De mest kritiske innspillene gjelder særlig innføringen av objektivt ansvar for overtredelsesgebyr for foretak og forslaget om en ny hjemmel for administrativ inndragning.»

Videre:

«Noen høringsinstanser er også kritiske til den foreslåtte bestemmelsen om tilbaketrekking av konsesjon eller tillatelse etter grove eller gjentatte brudd på vannressursloven, og til forslaget om økte strafferammer, som etter disses syn generelt medfører økt straffenivå.»

Og:

«De mest kritiske innspillene gjelder særlig innføringen av objektivt ansvar for overtredelsesgebyr for foretak og forslaget om en ny hjemmel for administrativ inndragning.»

Disse medlemmer deler synet som også har kommet frem gjennom høringen, at et gjennomgående trekk i proposisjonen er at sanksjonsmidlene foreslås skjerpet eller utvidet, samtidig som det foreslås å lette på kravet til utvist skyld for å kunne sanksjonere regelstridig adferd. Disse medlemmer vil peke på at dette særlig gjelder for overtredelser foretatt av foretak, hvor det foreslås at overtredelsesgebyr skal kunne ilegges på objektivt grunnlag uten at det stilles krav til uaktsom eller forsettlig opptreden. Det er disse medlemmers syn at de foreslåtte lovendringene, samlet sett, legger opp til en utvikling i retning av strengere reaksjoner med tilhørende lavere terskel for å kunne sanksjonere. Disse medlemmer vil videre peke på forslaget om å videreføre dagens straffehjemler, men en generell økning i strafferammene. Disse medlemmer mener at denne økningen er dårlig begrunnet og mangler en konkret vurdering av det faktiske behovet for skjerpede straffer annet enn en generell henvisning til økte strafferammer på andre områder. Disse medlemmer støtter ikke en slik rettsutvikling.

Disse medlemmer vil påpeke følgende når det gjelder forslag om at forvaltningen administrativt skal kunne fatte vedtak om inndragning av ulovlig utbytte. Disse medlemmer ser at flere høringsinstanser påpeker at inndragning av utbytte er et inngripende sanksjonsmiddel som reiser en rekke kompliserte spørsmål, og at det allerede finnes hjemler for inndragning av utbytte fra ulovlig virksomhet i straffelovgivningen. Det vises videre til at det i straffelovgivningen er etablert tilsvarende proporsjonale og viktige rettssikkerhetsgarantier som det påpekes at ikke bør uthules gjennom økt adgang til administrativ inndragning av utbytte. Disse medlemmer støtter disse synspunktene.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer gå imot forslagene til endringene som omhandler overtredelsesgebyr, adgangen til administrativ inndragning og straff.