Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, Hege Haukeland Liadal, Tuva Moflag
og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Mats A. Kirkebirkeland, Erlend
Larsen, Mari Holm Lønseth og Sveinung Stensland, fra Fremskrittspartiet,
Åshild Bruun-Gundersen og Kari Kjønaas Kjos, fra Senterpartiet, Kjersti
Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Nicholas Wilkinson, fra Venstre, Carl-Erik
Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Geir Jørgen Bekkevold,
viser til forslagene i Dokument 8:98 S (2019–2020) om nasjonal produksjon
av legemidler og medisinsk utstyr (StatMed). Statsråd Bent Høie
har uttalt seg om forslagene i brev til komiteen av 3. juni 2020.
Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Komiteen har
i tillegg anmodet om skriftlige innspill til representantforslaget,
og har mottatt i alt seks innspill.
Komiteen erkjenner at legemiddelmangel
er en voksende utfordring. Helse- og omsorgsdepartementet viser
i sitt svar til komiteen til at dette er en kjent problemstilling
både i Norge og ellers i Europa. Komiteen vil peke på at Norge
i 2014 hadde 112 registrerte tilfeller av legemiddelmangel, mens
tallet i 2019 hadde steget til 1 242.
Komiteen mener dette er en
bekymringsfull utvikling, som det er viktig at følges opp gjennom
virkningsfulle tiltak. I den forbindelse vises det både til Stortingets
behandling av Dokument 8:93 S (2018–2019), representantforslag om
å redusere sårbarheten ved legemiddelmangel og Helsedirektoratets
rapport «Nasjonal legemiddelberedskap» med 29 tiltak fra 2019.
Komiteen deler forslagsstillernes
uro for at covid-19-pandemien kan forsterke en allerede krevende
situasjon på dette feltet. Komiteen mener det i den forbindelse
er klokt at man nå gjennomgår og styrker beredskapen når det gjelder
legemidler og annet medisinsk utstyr.
Komiteen registrerer at det
i høringsrunden har kommet flere innspill som er positive til å
styrke den nasjonale produksjonen av legemidler og medisinsk utstyr.
Samtidig har det kommet flere tilbakemeldinger på hvordan dette
bør organiseres. Både Legemiddelindustrien (LMI), NHO, The Life
Science Cluster og Curida peker på at det er viktig at dette gjøres
gjennom et offentlig-privat samarbeid. I den forbindelse løftes
det i flere av høringsinnspillene fram at vi har 11 legemiddelselskap
i Norge som allerede produserer legemidler for markedet, og at disse
selskapene også kan brukes til å produsere legemidler på beredskapslisten
om staten inngår denne typen avtaler med dem. Norsk Sykepleierforbund
uttrykker for øvrig bekymring for at det vil innebære en stor kostnad
om man skal bygge opp et eget statlig selskap for produksjon av
legemidler.
Komiteen viser til at statsråden
i sitt brev av 3. juni 2020 opplyser at Helsedirektoratet 6. mars
i år fikk i oppdrag å vurdere om det, i lys av beredskapssituasjonen
som følge av covid-19, er mulig å øke produksjonskapasiteten på
kritiske legemidler i Norge. Komiteen vil understreke at
dette er et viktig arbeid, der man må få en rask avklaring og oppfølging.
Komiteen mener det også uavhengig
av covid-19 vil være ønskelig å få på plass en økt produksjonskapasitet
på kritiske legemidler i Norge, samtidig som man bør styrke samarbeidet
med de andre nordiske og europeiske landene på dette feltet.
Komiteen viser til at Norge
deltar i Covax-samarbeidet for å sikre global tilgang til covid-19-vaksiner. Komiteen viser
også til at europeiske land samarbeider om innkjøp av vaksiner og
medisiner mot pandemien.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
mener i den forbindelse det er gledelig at man gjennom EØS-avtalen
har fått på plass en løsning der Norge er blitt en del av innkjøpssamarbeidet
til EU når det gjelder tilgang på fremtidige covid-19-vaksiner.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg
at Norge er med på samme måte som andre land som står utenfor EU
og som heller ikke er med i EØS, som for eksempel Island, Sveits
og Storbritannia, og mener at slikt samarbeid er selvsagt. Pandemien
har skapt en global humanitær og økonomisk krise som vi ennå ikke
ser utgangen av. Nasjonal beredskap kombinert med internasjonalt
samarbeid er etter Senterpartiets og Sosialistisk Venstrepartis
syn da helt grunnleggende.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti, viser til at markedet og forsyningskjedene
for legemidler er globale. Etterspørselen etter legemidler har økt
ekstra i det siste fordi mange land har igangsatt beredskapslagring
nasjonalt. Dette presset legger ekstra trykk på en ellers anstrengt
forsyningssituasjon. Det har vært store utfordringer i legemiddelproduksjonen
i Asia, som er en viktig leverandør til det europeiske markedet.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at regjeringen derfor har igangsatt beredskapslagring
av legemidler i 2020 for både primær- og spesialisthelsetjenesten,
noe som vil fortsette i 2021. Parallelt med oppbyggingsarbeidet
utredes det også hvordan et permanent beredskapslager kan innrettes. Dette flertallet viser
til at det også er igangsatt innkjøp av råvarer for enkelte kritiske
legemidler for lagring og eventuell produksjon i Norge ved forsyningssvikt.
Dette flertallet viser til
at det markedsføres rundt 1 600 virkestoff i form av over 2 500
legemidler i Norge. Det er ikke praktisk mulig å bygge opp egen
produksjon med mål om å bli selvforsynt. Norge produserer enkelte
legemidler selv, men vil alltid være avhengig av import. Dette flertallet mener
at å bygge opp beredskapsproduksjon i samarbeid med eksisterende
leverandører er den mest farbare vei for å bedre norsk beredskap.
Å bygge et statlig selskap med ansvar for dette formålet er ikke
formålstjenlig. Legemiddelproduksjon er svært ressurskrevende og
spesialisert. Dette
flertallet mener det beste er å legge til rette for økt aktivitet
innen legemiddelproduksjon i Norge, sammen med økt beredskapslagring,
og at dette er en mer realistisk tilnærming. Dette flertallet har mål om
økt aktivitet innen den norske helsenæringen, ikke å bygge et statlig
foretak i denne sammenheng.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti, har som mål at en større andel av
produksjonen av farmasøytiske preparat og virkestoff flyttes til
vår del av verden, og mener et europeisk samarbeid med dette for
øye er viktig.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at helseministeren allerede har bidratt til å løfte denne
diskusjonen overfor sine europeiske kolleger, samt at det er tatt
et initiativ til produksjon av smalspektret penicillin i Norden.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er
bekymret over den sterke veksten i antall tilfeller med legemiddelmangel
de siste årene. Disse medlemmer vil
i den forbindelse vise til Direktoratet for samfunnssikkerhet og
beredskap (DSB) sin rapport fra 2019 «Analyser av krisescenarioer».
Rapporten peker på at svikt i forsyningen av kritisk viktige legemidler kan
få svært alvorlige konsekvenser. I en risikomatrise med 21 utilsiktede
hendelser er det kun pandemi som scorer høyere på kombinasjonen
av sannsynlighet og konsekvenser, enn legemiddelmangel. DSB sitt
scenario beskriver en akutt mangel på insulin og antibiotika, anslått
til en sannsynlighet på 75 pst. i løpet av 100 år. Når man også
tar høyde for at mangel på andre legemidler også kan få alvorlige
konsekvenser, har DSB vurdert sannsynligheten til å være 90 pst.
i løpet av en hundreårssyklus. Konsekvensene i scenarioet til DSB
anslår 2 500 dødsfall og 8 000 mennesker som vil få en forverret
sykdomstilstand. I tillegg vil det oppstå stor uro i befolkningen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener dagens regjering ikke
tidlig nok har agert på den drastisk økende legemiddelmangelen de
siste årene. Selv om dette også i stor grad er en global mangelsituasjon,
mener disse medlemmer at
vi må gjøre det vi kan nasjonalt for å sikre befolkningen tilgang
på kritiske legemidler i en eventuell krisesituasjon, og viser i
den forbindelse til forslagene i Dokument 8:93 S (2018–2019) om
å redusere sårbarheten ved legemiddelmangel, som regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet stemte ned.
2020 ser ut til å
bli et nytt rekordår når det gjelder legemiddelmangel i Norge. Disse medlemmer mener regjeringen
har kommet altfor seint i gang med arbeidet for å redusere legemiddelmangelen,
men er glad for at det i statsbudsjettet for 2021 foreslås et reelt
og viktig løft når det gjelder beredskapslagring, slik disse partier foreslo
ved behandlingen av Dokument 8:93 S (2018–2019) for snart to år
siden.
Disse medlemmer mener det fortsatt
er behov for å styrke tilgangen på og leveringssikkerheten for kritisk
viktige legemidler, og fremmer på den bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede og legge fram en sak for Stortinget om etablering
av et nasjonalt farmasiselskap som kan stimulere til norsk legemiddel-
og vaksineproduksjon, enten i egenregi eller i samarbeid med norsk
legemiddelindustri. Selskapet må ha kapital til å kunne bidra til
å styrke både eksisterende produksjonskapasitet i Norge og stimulere
til ny produksjonskapasitet. Det må også kunne etablere langsiktige
avtaler for å sikre både import og nasjonal beredskapsproduksjon av
nødvendige legemidler.»
Disse medlemmer viser
til at vi i Norge allerede har en rekke selskaper som produserer
legemidler, noe som også fremkommer i høringsinnspillene i forbindelse
med behandlingen av representantforslaget. Disse medlemmer mener det ligger
et stort potensial i å videreutvikle den legemiddelindustrien vi
har i Norge. Dette kan også bidra til å skape nye arbeidsplasser innen
denne industrien.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i den forbindelse tidligere
har fremmet et eget forslag om å etablere et vaksinecluster i Norge.
Komiteen er
opptatt av at vi styrker norske pasienters tilgang til deltakelse
i kliniske studier. Dette kan for eksempel gjelde kreftpasienter
og utviklingen av nye kreftmedisiner. Komiteen mener staten aktivt bør
legge til rette for dette, og fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen styrke FoU-samarbeidet med legemiddelindustrien,
slik at offentlige forskningsmidler kan bidra til å øke mulighetene
for deltakelse i kliniske studier for norske pasienter, samt bedre
tilgangen på legemidler.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet mener vi må styrke vår egenproduksjon
og mulighetene for en beredskapsproduksjon av kritisk viktige legemidler
og medisinsk utstyr, som smittevernutstyr. Disse medlemmer ser samtidig
at det ikke er mulig å dekke alle behov på dette feltet gjennom
egenproduksjon. På den bakgrunn mener disse medlemmer det vil være
riktig å søke et forsterket samarbeid innen Norden, men også på
europeisk plan, for å redusere den sårbarheten vi i dag opplever
på dette feltet. På den bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen ta initiativ til et bredt nordisk og europeisk samarbeid
om produksjon og lagring av legemidler og smittevernutstyr.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er
opptatt av at man reduserer sårbarhet og risiko for mangel på viktige
medisiner.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre forsyningssikkerhet av kritiske legemidler
i Norge gjennom at kontrakter som lyses ut for innkjøp av legemidler,
deles i to, hvorav en av disse to delene av avtalen forbeholdes
norske aktører. Dette for å sikre beredskapsproduksjon.»
Fleirtalet i komiteen,
medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Senterpartiet og
Sosialistisk Venstreparti, viser til at Arbeidarpartiet, Framstegspartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har vore med på å fremme
fleire forslag om å styrke legemiddelberedskapen, blant anna ved
behandling av helsenæringsmeldingen, Meld. St. 18 (2018–2019), jf.
Innst. 48 S (2019–2020). Fleirtalet viser til at det
ved Stortingets behandling av Nasjonal helse- og sjukehusplan i
mai 2020 blei fleirtal for følgjande forslag:
«Stortinget ber regjeringen
snarest mulig få på plass en beredskapsmodell for norsk produksjon
av legemidler, herunder antibiotika, og komme tilbake til Stortinget
med en sak om dette.»
Fleirtalet forventar at regjeringa
snarleg kjem tilbake til Stortinget med ei slik sak.
Flertallet viser til behandlingen
av sak 1: Hans Majestet Kongens tale til det 165. storting ved dets
åpning og melding om Noregs rikes tilstand og styring (trontaledebatt),
der det ble flertall for følgende forslag:
«Stortinget ber
regjeringen utarbeide forslag til økonomiske modeller for utvikling
av nye, virksomme antibiotika som premierer medikamentutvikling,
ikke salg og bruk, der både belønningsmekanismer og avgift/skatt
vurderes som virkemiddel.»
Flertallet forventer
at regjeringen snarlig starter arbeidet med dette.
Medlemene i komiteen
frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet viser til forslaget om
StatMed. Desse
medlemene merkar seg at Legemiddelindustrien (LMI) meiner
at intensjonen med eit statleg selskap som skal sørge for eigenproduksjon
av legemiddel i Noreg er god, men tilrår at forslaget blir justert.
LMI er bekymra for ein driftsmodell som berre er basert på beredskapsproduksjon.
Ein meir bærekraftig modell vil ifølgje LMI vere å etablere nye,
samt utvikle etablerte produksjonsfasilitetar som opererer med ei
konkurransedyktig, marknadsstyrt drift i normalsituasjonar, men
med eit etablert offentleg-privat partnarskap om beredskapsproduksjon.
LMI viser også til behovet for eit nasjonalt beredskapslager for
legemiddel og medisinsk utstyr, og viser til at mange nye sjukehus
no blir bygde utan lagerkapasitet.
Desse medlemene merkar seg
at NHO understrekar i sitt høyringsinnspel at StatMed bør vere statens økonomiske
verkemiddel, for eksempel i form av eit investeringsfond, for å
realisere ambisjonane på helsenæringsfeltet gjennom å styrke eksisterande
produksjonskapasitet i Norge, etablere nye selskap og sikre utviklingskapasitet
for morgondagens vaksiner og behandling samt etablere langsiktige
avtaler som sikrar både import og nasjonalproduksjon av nødvendige
legemiddel av beredskapsomsyn.
Desse medlemene viser til
behovet for eit nasjonalt beredskapslager for legemiddel og medisinsk
utstyr, og det faktum at nye sjukehus blir bygde utan tilstrekkeleg
lagerkapasitet.
Medlemen i komiteen
frå Senterpartiet vil også vise til representantforslag frå
Senterpartiet om ein ny politikk for finansiering og dimensjonering
av offentlege sjukehus, Dokument 8:147 S (2019–2020).
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at regjeringen i statsbudsjettet for 2021 fremmer forslag om
å etablere et beredskapslager for legemidler. Disse medlemmer støtter dette,
og viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
fremmet et slikt forslag i 2019, jf. Innst. 329 S (2018–2019), men
ble da nedstemt av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Disse medlemmer viser også
til at nye sykehus ofte blir bygget for små, og uten areal til lokale
beredskapslager av medisiner eller medisinsk utstyr.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at alle sykehus, både eksisterende og nybygg,
har areal til å opprette lokale beredskapslager.»
Disse medlemmer viser
til at det er bred enighet om at det haster med å produsere langt
flere legemidler i Norge. Både høringssvarene og Helsedirektoratets
egen gjennomgang viser til at det er fullt mulig å øke kapasiteten
i legemiddelproduksjonen i Norge. Legemiddelmangelen har vært kjent
over lang tid. Fra 2014 til 2019 har legemiddelmangelen økt med
11 ganger. Forslag om å øke produksjon i Norge har vært fremmet
en rekke ganger i denne perioden. Disse medlemmer er skuffet over
regjeringens manglende handlekraft i saken, og mener det haster
å komme i gang med langt mer omfattende tiltak enn det vi har sett
til nå.
Disse medlemmer viser til
høringssvaret fra The Life Science Cluster, som skriver at det i
forbindelse med Prosjekt Produksjon ble foreslått et nasjonalt senter
for farmasøytisk produksjon som skal koordinere og sørge for egenproduksjon
av livsviktig medisin, men også bidra til næringsutvikling, arbeidsplasser
og eksportutvikling. I høringssvaret foreslås det at dette driftes
privat.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener det er avgjørende å få
på plass en nasjonal enhet som kan bidra til både produksjon og utvikling
av livsviktige medisiner. Dette kan godt gjøres i offentlig regi.
En sterk offentlig aktør kan sikre at dette gjøres i tråd med behovene
i helsevesenet, og vil også være viktig for å bygge kompetansemiljøer.
Det er avgjørende at et statlig legemiddelselskap ikke er en monopolaktør,
men tvert imot bidrar til å bygge opp og samarbeide med næringen
for øvrig.
Dette medlem viser til at
Norge opprettet et statlig norsk oljeselskap i 1972, Statoil, senere
Equinor. Det statlige selskapet jobbet med private selskaper fra
dag én. Kunnskapen fra Statoil, senere Equinor, styrket forvaltningen,
som betød at norske selskaper på norsk jord vant flere anbud. Norge
fikk flere nye arbeidsplasser i selskapet og i leverandørindustrien. Dette medlem mener at
Norge bør lære av oljeeventyret at statlige selskaper kan styrke
økonomien og forvaltningen, og at mer av overskuddet dermed kan
deles med befolkningen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti påpeker
at flere av legemidlene det har vært mangel på, er generiske. Profitten
er lavere for disse legemidlene, og det fører til at flere selskaper
velger å produsere andre legemidler enn generiske legemidler. Antibiotika
er grunnleggende for hele helsevesenet. Penicillin er generisk og
har mindre effekt for antibiotikaresistens. Norge har hatt flere
problemer med å få penicillin, som for eksempel Amoxicillin.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utvide bruken av beredskapslagre for medisinsk utstyr
og fremme de nødvendige forslag for å sikre fremdrift i dette arbeidet.»
«Stortinget ber regjeringen
legge frem nødvendige forslag for å sikre at medisinske beredskapslagre
finansieres utenfor ordinære driftsbudsjetter.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag
«Stortinget
ber regjeringen ta initiativ til et bredt nordisk samarbeid om produksjon
og lagring av legemidler og smittevernutstyr i Norden.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener at StatMed kan styrke
sikkerheten for pasientene gjennom å produsere generiske og grunnleggende
medisiner, som smalspektret antibiotika.
På denne bakgrunn
fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen bygge opp et statlig selskap, StatMed, som skal
sørge for nasjonal egenproduksjon av legemidler i Norge og samarbeide
med den øvrige legemiddelbransjen og det offentlige helsevesenet
om nasjonal utvikling og produksjon av legemidler.»
«Stortinget
ber regjeringen etablere FoU-samarbeid med legemiddelindustrien,
der det offentlige helsevesenet kan få tilgang på legemidler til
akseptable priser når legemidlene er utviklet på bakgrunn av offentlig
finansierte studier.»