Kapittel 4
Komiteen viser til at det
i proposisjonens kapittel 4 foreslås en særskilt kriminalisering
av utenomrettslige tvangsekteskap. Bakgrunnen for lovforslaget er
et tiltak i handlingsplanen mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap
og kjønnslemlestelse for perioden 2017–2020, som ble lansert av
den daværende regjeringen den 8. mars 2017.
Komiteen understreker at tvangsekteskap
ofte inngås mer eller mindre uformelt. Det vil si at ekteskapet
inngås i samsvar med en religiøs eller kulturell tradisjon. Brudeparet
kan for eksempel være viet av en prest eller imam uten vigselsrett.
Slike vigsler betegnes gjerne som religiøse vigsler, uformelle ekteskap
eller utenomrettslige ekteskap. Komiteen viser til at fordi fremgangsmåten
i vigselslandets ekteskapslovgivning ikke er fulgt, er ikke utenomrettslige
ekteskap rettslig gyldige og vil heller ikke bli anerkjent etter
norsk rett. Slike ekteskap oppleves imidlertid ofte like forpliktende som
et formelt inngått ekteskap, og det utenomrettslige ekteskapet kan
gi partene uformelle rettigheter og forpliktelser overfor hverandre,
der de faktiske mulighetene til å bryte ut av forholdet kan være
begrensede. Et utenomrettslig ekteskap vil heller ikke tillegges
de samme rettsvirkningene som formelle ekteskap, og partene vil
ikke kunne kreve skilsmisse eller deling av felleseie etter norsk
rett. For de det gjelder, kan således utenomrettslige ekteskap ha
store konsekvenser.
Komiteen viser videre til
at oppmerksomheten rundt utenomrettslige ekteskap har økt de siste
årene, og ekspertmiljøer har vært kritiske til at straffelovens forbud
mot tvangsekteskap kun rammer formelt gyldige ekteskap og således
ikke omfatter utenomrettslige tvangsekteskap.
Komiteen understreker at et
særskilt straffebud mot tvangsekteskap vil styrke rettssikkerheten
til personer som utsettes for utenomrettslige tvangsekteskap. Et
tydelig regelverk utgjør ett av flere tiltak for å forebygge og
bekjempe tvangsekteskap, og en særskilt regulering vil gi en klarere
rettstilstand. I praksis har utenomrettslige tvangsekteskap mange
av de samme virkningene som formelt inngåtte tvangsekteskap. Komiteen presiserer
at likheten mellom tilfellene tilsier en felles strafferettslig
regulering, og understreker også viktigheten av at lovgivers syn
på straffverdigheten av handlingen markeres tydeligere dersom noen
tvinges inn i et utenomrettslig tvangsekteskap.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet mener mer kan og bør gjøres i kampen mot
sosial kontroll og æresvold. Disse medlemmer har tidligere
fremmet en rekke forslag i Dokument 8:118 S (2017–2018) som ikke
fikk flertall. Disse
medlemmer vil vise til at representanter fra Arbeiderpartiet
på nytt har fremmet et representantforslag som nå er til behandling
i kommunal- og forvaltningskomiteen, Dokument 8:132 S (2019–2020). Disse medlemmer vil vise
til de 15 forslagene som er fremmet i dette representantforslaget,
som er tiltak Arbeiderpartiet mener er svært viktige i arbeidet
mot sosial kontroll og æresvold. Disse medlemmer vil videre
fremme seks forslag på nytt som ble nedstemt forrige gang de ble
fremmet i Innst. 260 S (2017–2018).
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at det gis lovbeskyttelse mot at kvinner
utsettes for såkalte ærbarhetsattester og uskyldighetskontroller
før inngåelse av ekteskap, også når dette skjer på andre måter enn
ved hjelp av helsepersonell.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at Arbeiderpartiets,
Senterpartiets og Sosialistisk Venstrepartis forslag 1 er tilnærmet
likt anmodningsvedtak nr. 790 av 29. mai 2018. Dette anmodningsvedtaket
er på lik linje med tidligere omtalte anmodningsvedtak 789 utkvittert
og behandlet av Justis- og beredskapsdepartementet. Departementet
gjorde en vurdering av om det var behov for lovendringer for å sikre
at kvinner gis tilstrekkelig beskyttelse mot såkalte ærbarhetsattester
og uskyldighetskontroller. Disse medlemmer viser til at
det ble konkludert med at det ikke var ønskelig å foreslå endringer
i gjeldende rett, da de mest straffverdige tilfellene uansett vil
rammes av gjeldende straffelovgivning, eksempelvis av straffebestemmelsene
om tvang, trusler eller kroppskrenkelser, eventuelt noen av straffebudene
i seksuallovbruddskapittelet. Disse medlemmer støtter departementets
tidligere vurdering av forslaget og ser ingen grunn til at dette
skal behandles og vurderes på nytt, all den tid det nylig er gjort
en vurdering av det.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti er glad for at regjeringen følger
opp flere av anmodningsvedtakene som ble fattet etter forslagene dette medlem fremmet
i Dokument 8:120 S (2017–2018).
Dette medlem vil understreke
at inkludering av utenomrettslig ekteskap i kapittel 4 § 253 fyller
et juridisk vakuum for mennesker utsatt for tvangsekteskap inngått
uformelt, der de er viet av en religiøs person uten vigselsrett. Dette medlem vil
understreke at lovtekstens intensjon skal gjelde ekteskap gjennomført ved
tvang, og ikke gjelde eksempelvis arrangert ekteskap ved samtykke.
Dette medlem mener det også
er viktig at det utredes hvilke sanksjoner som kan gis overfor trossamfunn
som ikke følger loven. Medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet
mener mer kan og bør gjøres i kampen mot sosial kontroll og æresvold,
og fremmet en rekke forslag i Dokument 8:118 S (2017–2018) som ikke
fikk flertall. Dette
medlem viser til Innst. 260 S (2017–2018), hvor alle forslagene
er bredt begrunnet.
Dette medlem viser til at
det viktigste arbeidet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert
vold er det forebyggende arbeidet og styrkingen av hjelpetilbudet. Likevel
er det viktig å undersøke om dagens straffebud er gode nok. Samfunnet
må stille tydelige krav og gjennom lov vise at visse former for
undertrykkende praksis ikke kan aksepteres. Det vil ikke løse problemene
alene, men sammen med forebyggende arbeid og bedre hjelpetiltak
kan det være en viktig del av arbeidet for å frigjøre alle kvinner
og alle barn og unge fra vold og ekstrem kontroll.
Dette medlem støtter Justis-
og beredskapsdepartementets vurdering av at dagens ordlyd er dekkende,
og ser ikke behov for en ytterligere presisering.
Dette medlem mener vi fortsatt
ikke har lykkes med å bekjempe denne typen straffbare handlinger. Dette medlem fremmet
en rekke forslag i Dokument 8:120 S (2017–2018) som ikke fikk flertall. Dette medlem viser
til Innst. 261 S (2017–2018), hvor alle forslagene er bredt begrunnet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at alle politidistrikt har implementert politiverktøyene
PATRIARK og SARA, og se til at politiet har tilstrekkelig opplæring
og benytter seg av disse verktøyene.»
«Stortinget
ber regjeringen kartlegge hvordan politiets sikkerhetsvurdering
fungerer i saker basert på negativ sosial kontroll og æresrelatert
vold, sikre beskyttelsesbehovet før vurderingen er ferdigstilt,
og foreslå en tidsfrist for sikkerhetsvurdering og tilbud om trygg
bolig for mennesker som har brutt med familien.»
«Stortinget
ber regjeringen innhente kunnskap om omfanget av negativ sosial
kontroll av ulik alvorlighetsgrad, blant annet ved å bruke eksisterende
representative undersøkelser i ungdomsbefolkningen, som Ungdata,
og/eller omfangsundersøkelser om vold i nære relasjoner.»
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide nasjonale retningslinjer for håndtering
av saker som omhandler barn som ikke møter på skolen, der det er
grunn til å anta at barn er sendt ut av landet mot sin vilje.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at første- og andrelinjetjenesten innen helsevesenet
og skoler har tilstrekkelig krysskulturell kompetanse, spesielt
kompetanse om negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, veiledning om
familieetablering og andre familierelaterte saker.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at familievernet har tilstrekkelig krysskulturell
kompetanse, spesielt kompetanse innen sosial kontroll og æresrelatert
vold, og se til at foreldre og familier som ønsker det, eller der det
meldes om behov for hjelp, får tilbud om tilpassede foreldrekurs
om ulike faser i barne- og ungdomsliv som legger til rette for generasjonsdialog.»
«Stortinget
ber regjeringen styrke den krysskulturelle kompetansen i barnevernet,
særlig kunnskap om æresrelatert vold og negativ sosial kontroll,
og sikre at barnevernet har gode rutiner for arbeidet med disse
temaene.»
«Stortinget
ber regjeringen utvide krisesentrenes mandat til også å omfatte
oppfølging i en reetableringsfase for de som har brutt ut i forbindelse
med negativ sosial kontroll, vold og æresrelatert vold, der dette
er nødvendig og hensiktsmessig. Dette må medføre endringer i finansieringsordningen.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utvide ordningen med integreringsrådgivere som arbeider
med tvangsekteskap på norske ambassader i utlandet, til å gjelde
flere ambassader og flere typer transnasjonal negativ sosial kontroll
og vold.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet viser til at Sosialistisk Venstreparti
på nytt fremmer de samme forslag som angår negativ sosial kontroll
som Stortinget behandlet i Innst. 261 S (2017–2018) jf. Dokument
8:120 S (2017–2018). Disse
medlemmer viser til at ingen av forslagene fikk flertall,
og viser videre til begrunnelsen i merknadene i denne innstillingen. Disse medlemmer deler
forslagsstillernes bekymringer rundt negativ sosial kontroll og
viser til at regjeringen lenge har hatt en aktiv politikk for å
imøtekomme dette problemet. Alle tiltakene i Handlingsplan mot negativ
sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2017–2020) er
igangsatt eller ferdigstilt, og det er rapportert på hvert enkelt
tiltak. Disse
medlemmer viser videre til at regjeringen i februar 2020 besluttet
å følge opp gjeldende handlingsplan med en ny handlingsplan om frihet fra
negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Disse medlemmer viser til
at planen er under utarbeidelse.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem et lovforslag om å forby søskenbarnekteskap.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til
at Arbeiderpartiet fremmet et tilsvarende forslag i Dokument 8:118
(2017–2018) som ikke fikk flertall. Disse medlemmer viste på det
tidspunktet til at regjeringen vil ta stilling til et lovforbud
mot søskenbarnekteskap i ekteskapsloven når det foreligger bedre kunnskap
om omfanget og det er gjort tilstrekkelige helsefaglige vurderinger
på området. Disse
medlemmer viser til at Folkehelseinstituttet i 2019 startet et
treårig forskningsprosjekt om søskenbarnekteskap for å få et bedre
og bredere kunnskapsgrunnlag.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at represenanter fra Fremskrittspartiet i
juni 2020 fremmet et representantforslag for Stortinget om å forby
søskenbarnekteskap, som nå ligger til behandling i justiskomitéen. Disse medlemmer understreker
at Fremskrittspartiet lenge har ønsket et forbud mot søskenbarnekteskap
og fremmet forslag om dette for Stortinget allerede i 2005.
Disse medlemmer viser til
at søskenbarnekteskap er en ukultur som ikke hører hjemme i Norge,
og Fremskrittspartiet programfestet allerede tidlig på 2000-tallet
at et forbud mot dette burde komme på plass. Dessverre har Fremskrittspartiet
inntil nylig stått alene i kampen for å bekjempe søskenbarnekteskap. Disse medlemmer merker
seg at flere medier den 16. juni 2020 kunne melde om at Oslo-politiet
nå går inn for å forby søskenbarnekteskap som et ledd i å bekjempe
æreskriminalitet og sosial kontroll. Dette fremgår av et dokument
som Oslo politidistrikt har sendt til statsadvokaten. Politiet viser
til at et slikt forbud mot søskenbarnekteskap vil få stor betydning
for familier og være et effektivt virkemiddel for å forebygge og
bekjempe kriminalitet knyttet til negativ sosial kontroll, tvangsekteskap,
æresrelatert vold og mishandling i nære relasjoner. Disse medlemmer merker
seg også at politiet mener at tradisjonen med arrangerte ekteskap
med ektefelle som hentes fra opprinnelseslandet, er ganske utbredt
i Norge, og at flere av disse ekteskapene også er inngått mellom
søskenbarn. Disse medlemmer viser
til at denne praksisen er gammel og motivert ut fra ønsket om å
styrke familiebåndene og holde økonomiske ressurser innenfor slektsgruppen.
I dokumentet som politiet har oversendt statsadvokaten, vises det
også til at når ekteskap inngås på tvers av landegrenser, kan et
migrasjonsmotiv være sentralt, og politiet viser til at med tanke
på utbredelsen av denne praksisen er det nærliggende å tro at det
foreligger en sterk forventning om å gifte seg innenfor familien.
Disse medlemmer viser til
at på denne bakgrunn er et forbud mot søskenbarnekteskap et høyst
relevant tiltak i kampen mot negativ sosial kontroll, da slike ekteskap
innebærer at unge mennesker utsettes for ulike former for press
om å gifte seg med slektninger i foreldrenes hjemland for på den
måten å skaffe dem opphold i Norge. Disse medlemmer merker seg
at politiet viser til at helsemyndighetene har varslet om at dersom
fetter og kusine får barn, kan dette medføre store helseutfordringer
for barnet. I tillegg understreker de at praksisen med søskenbarnekteskap
fører til økt kriminalitet i form av blant annet negativ sosial
kontroll, press, trusler og sterke forventninger om å inngå ekteskap
som ikke er basert på frivillighet. Politiet erfarer også at problematikken
knyttet til søskenbarnekteskap er sentral i mange straffesaker om
mishandling i nære relasjoner, æresrelatert vold og æresdrap. Disse medlemmer mener
at det faktum at mange unge mennesker på denne måten blir presset
inn i ufrivillige ekteskap, med de følger dette har, er uakseptabelt
og tydelig viser at det er behov for å få på plass et forbud mot
søskenbarnekteskap snarest. Disse medlemmer mener det
haster med å få på plass et forbud mot søskenbarnekteskap og fremmer
derfor forslag om å innføre dette i tråd med representantforslaget
representanter fra Fremskrittspartiet la frem for Stortinget i juni
2020.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet mener at denne tematikken fortjener en grundig gjennomgang
og vurdering, og ønsker at regjeringen skal legge fram en gjennomarbeidet
sak for Stortinget som utgangspunkt for en endelig behandling.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen innføre nasjonale retningslinjer om at det ikke
skal gjøres unntak fra felles undervisning i skolen og andre offentlige
utdanningstilbud uten at det er en pedagogisk begrunnelse for dette.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener det verken
er nødvendig eller hensiktsmessig å innføre nasjonale retningslinjer
om at det ikke skal gjøres unntak fra felles undervisning i skolen
og andre offentlige utdanningstilbud uten at det er en pedagogisk
begrunnelse for dette. Det er allerede et regelverk som skal sikre
at barn er på skolen og deltar i fellesundervisningen. Disse reglene
ivaretar i stor grad målet forslaget synes å ha. Disse medlemmer mener det
ikke er et underskudd av regulering (lover, forskrifter, retningslinjer)
på dette feltet, og at problemene man ser i praksis, ikke vil løses gjennom
enda flere regler.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at Stortingets vedtak 927 (2015–2016) om å
utarbeide tydeligere retningslinjer for Nav blir fulgt opp.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til anmodningsvedtak
nr. 927, av 16. juni 2016:
«Stortinget ber
regjeringen utarbeide tydeligere retningslinjer for Nav som sikrer
at fellesskapet ikke betaler livsopphold til personer som kan, men
ikke vil delta i arbeid eller aktivitet av religiøse eller ideologiske
årsaker.»
Saken som lå til
grunn for vedtaket, var Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til
arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk og Innst. 399 S (2015–2016). Disse medlemmer viser
til at regjeringen i mars 2015 satte ned et utvalg som skulle vurdere
og utrede forhold rundt arbeidstakeres samvittighetsfrihet ved utførelse
av arbeidsoppgaver. Samvittighetsutvalget overleverte sin utredning,
«NOU 2016:13 Samvittighetsfrihet i arbeidslivet», til Arbeids- og
sosialdepartementet 6. september 2016. Utvalget viste blant annet
til at det ved vurderingen av hvorvidt en arbeidssøker skal ha rett
på dagpenger, bør tas hensyn til samvittighetsgrunner i tråd med
Trygderettens praksis. Arbeids- og sosialdepartementet påpekte da
at dagens regelverk er tydelig på at arbeids- og velferdsetaten
kan stanse ytelser til personer som nekter å ta imot arbeid eller
arbeidsrettede tiltak på grunn av religiøse eller ideologiske årsaker.
arbeids- og velferdsdirektoratet har også meddelt departementet
at de mener at dagens retningslinjer gir tydelige og klare føringer. Disse medlemmer viser
til at det ikke har skjedd endringer i dette siden 2016. Tvert imot
er aktivitetskravene i dagpengeordningen skjerpet for å bidra til
at flere står i jobb, noe som styrker arbeidslinjen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at norske imamer og andre religiøse ledere
som har sin utdanning fra utlandet, må få tilbud om etterutdanning.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at Stortinget
i budsjettforhandlingene i 2017 bevilget 5 mill. kroner til etablering
av en fleksibel utdanning for religiøse ledere ved Universitetet
i Oslo. I budsjettinnstillingen heter det:
«Dette flertallet
viser til anmodningsvedtak nr. 443, 16. desember 2015, jf. Dokument
8:37 S (2015–2016) og omtale i statsbudsjettet:
‘Stortinget ber
regjeringen utrede muligheten for en offisiell norsk utdanning av
religiøse ledere fra relevante trossamfunn etter mal fra måten dette
gjøres ved norske utdanningsinstitusjoner.’
Dette flertallet
foreslår på denne bakgrunn at det bevilges 5 mill. kroner til etablering
av en fleksibel utdanning for religiøse ledere ved Universitetet
i Oslo.»
Disse medlemmer viser videre
til at Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) blant
annet har etablert et masterstudium med fokus på sammenhengen mellom
teori og praksis innen religiøst og livssynsmessig lederskap og
samtalepraksis. Disse
medlemmer viser til at Barne- og familiedepartementet i tillegg
gir tilskudd til kurstilbudet «Å være religiøs leder i det norske
samfunnet» ved Det teologiske fakultetet ved UiO. Kurset er rettet
mot religiøse ledere i Norge med utenlandsk bakgrunn. Det er satt
av et tilskudd på 600 000 kroner til kurset i 2021.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
er positive til forslaget om et særskilt straffebud mot tvangsekteskap
og er enig i at det vil styrke rettasikkerheten til personer som
utsettes for utenomrettslig tvangsekteskap. Flertallet vil vise til at
Arbeiderpartiet har foreslått dette tidligere og blitt nedstemt
av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet.
Komiteen mener
det også er viktig at det utredes hvilke sanksjoner som kan gis
overfor trossamfunn som ikke følger loven, og fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede sanksjoner mot trossamfunn som bryter det
særskilte straffebudet mot tvangsekteskap.»