2.4.2 Kap. 351 Likestilling og ikke-diskriminering
Komiteen viser til at arbeidet
for likestilling er et arbeid for å sikre at alle kan få oppfylt
sine menneskerettigheter, uavhengig av kjønn, seksuell orientering, kjønnsidentitet
og kjønnsuttrykk, funksjonsevne og etnisitet, tro eller livssyn
og alder. Ifølge «Global Gender Gap Report» fra Verdens økonomiske
forum er Norge nest best i verden når det kommer til likestilling
mellom kjønnene. Komiteen har
likevel høyere ambisjoner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at skal vi
sikre reell likestilling for alle, må arbeidsmarkedet bli mindre
kjønnsdelt. Samtidig ser vi at terskelen for å komme i jobb i det hele
tatt er høyere for enkelte grupper enn andre. Dette gjelder blant
annet mennesker med funksjonsnedsettelser eller annen etnisk bakgrunn. Flertallet mener dette
er uheldig for den enkelte og for samfunnet, og peker på regjeringens
mål for arbeidet med likestilling og ikke-diskriminering i 2021.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen
har satt i gang en rekke nasjonale tiltak for arbeidslivet, helse
og omsorg, kultur, skole og utdanning og internasjonale forhold.
Disse medlemmer viser til
at vi ikke har nok informasjon om hvordan pandemien påvirker likestilling mellom
kvinner og menn, situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne,
for skeive, for minoriteter og ikke minst på voldsfeltet. Disse medlemmer er
bekymret for konsekvensene stengte skoler og barnehager og karantene-
og isolasjonsregler har for dem som utsettes for vold i hjemmet. Disse medlemmer viser
til regjeringens målsetting om å bekjempe vold i nære relasjoner,
denne volden er økende, og mørketallene er høye. Disse medlemmer støtter at
arbeidet med å avdekke og forhindre overgrep mot mennesker med funksjonsnedsettelser
og andre sårbare voksne skal fortsette. Disse medlemmer viser til
regjeringens målsetting om å bekjempe negativ sosial kontroll fordi det
begrenser muligheten til å delta i samfunnet gjennom utdanning,
arbeid og frivillig engasjement.
Disse medlemmer viser til
at Norge har et godt utgangspunkt for å fortsette arbeidet med et
likestilt samfunn. Norge er et av verdens mest likestilte land.
For tredje år på rad er vi nummer to i verden. Forskjellen mellom
kvinner og menn er enda mindre i 2019 enn den var i 2018. Disse medlemmer viser
til at regjeringens mål er at alle skal ta del i det likestilte
Norge. For samhold og fellesskap. Og muligheten for å leve frie
liv. Uavhengig av seksuell orientering, kjønn, alder, funksjonsnivå,
sosial bakgrunn, etnisitet, religion eller hvor du bor.
Disse medlemmer viser til
at regjeringen derfor har styrket aktivitets- og redegjørelsesplikten
i likestillings- og diskrimineringsloven. Alle arbeidsgivere skal arbeide
aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre
diskriminering. Samt hindre trakassering, seksuell trakassering
og kjønnsbasert vold.
Disse medlemmer viser til
at arbeidsgivere også skal se på hvordan rekruttering, lønns- og
arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter, tilrettelegging
og mulighet for å kombinere arbeid og familieliv. Disse medlemmer viser også
til at alle offentlige og de største private arbeidsgiverne skal
kartlegge lønnsforhold fordelt etter kjønn, og bruken av ufrivillig
deltidsarbeid. Disse
medlemmer viser til at dette også gjelder for offentlige myndigheter.
Offentlige myndigheter må vurdere likestillingskonsekvenser i alt
sitt arbeid. Aktivitets- og redegjørelsesplikten er derfor et viktig
verktøy som setter oss i stand til å vurdere likestillingskonsekvenser
av tiltakene som gjennomføres i bekjempelsen av koronapandemien.
Disse medlemmer viser til
regjeringens målsetting om et mindre kjønnsdelt utdannings- og arbeidsliv, det
er særlig viktig å få flere menn inn i kvinnedominerte bransjer.
Vi må få flere menn inn i kvinnedominerte yrker og flere kvinner
inn i mannsdominerte yrker.
Samtidig viser disse medlemmer til
målsettingen om flere kvinnelige toppledere. Det er i topposisjonene
at de økonomiske beslutningene tas, og der må kvinner også være
med. Arbeidet for å endre kjønnsspesifikke titler til kjønnsnøytrale
titler i alle statens virksomheter videreføres.
Disse medlemmer viser til
at arbeidsmarkedet i Norge er kjønnsdelt, og vi vet ennå ikke hvordan
krisen vil påvirke dette fremover. Disse medlemmer viser til
hele 85 pst. av norske arbeidstakere jobber i et yrke som er dominert
av enten menn eller kvinner.
Samt at det kjønnsdelte
arbeidsmarkedet får konsekvenser for kjønnsforskjeller i lønn, arbeidsforhold,
arbeidstid, karriereutvikling og ulikhet. Disse medlemmer ønsker å
fremheve at vi fremover er vi avhengig av et mer fleksibelt arbeidsmarked.
For eksempel viser framskrivinger fra SSB av arbeidskraftsbehovet
i helse- og omsorgssektoren at behovet vil øke. Fortsatt er det
få menn som jobber i de største yrkesgruppene, som grunnskolelærer,
sykepleier eller helsefagarbeider. Større endringer krever derfor
at både kvinner og menn går inn i utradisjonelle yrker.
Disse medlemmer ønsker å
fremheve at arbeidsgivere har en plikt til å arbeide for likestilling,
som også omfatter lønn. Forskjellen mellom kvinners og menns gjennomsnittslønn
har gått ned siden 2018. Disse medlemmer viser til
at nå tjener kvinner 87,6 pst. av menns lønn når vi inkluderer både
heltids- og deltidsansatte i 2019. Disse medlemmer viser til
at den viktigste forklaringen på forskjellen er det kjønnsdelte
arbeidsmarkedet, det vil si at kvinner oftere jobber i yrker og
bransjer med lavere gjennomsnittslønn enn der mange menn jobber.
Disse medlemmer understreker
at lønnsdiskriminering er forbudt ved lov i Norge. Til tross for
dette har det gått sakte med å redusere lønnsforskjellen mellom
kvinner og menn. Disse
medlemmer viser til at alle offentlige og de største private
arbeidsgiverne har en plikt til å gjennomføre lønnskartlegging fordelt
etter kjønn. Åpenhet om lønn er grunnleggende for å identifisere
lønnsforskjeller og barrierer for likelønn.
Disse medlemmer viser til
at andelen kvinner blant styreledere i selskapene som omtales i
Statens eierberetning 2018 var 43 pst. ved utgangen av mars 2019 mot
36 pst. i mars 2014.
Disse medlemmer viser til
at det fortsatt er en klar mannsdominans i toppledelsen i selskaper
der staten er eier. Ved utgangen av 2018 var kvinneandelen blant
administrerende direktører 29 pst. Gjennomsnittlig kvinneandel i
selskapenes ledergruppe var 40 pst.
Disse medlemmer viser til
at arbeidet med å inkludere flere innvandrer kvinner i arbeidslivet
videreføres. Disse
medlemmer viser til kvinners høye arbeidsdeltagelse har, sammen
med en rekke andre kjennetegn ved den norske arbeidslivsmodellen,
bidratt til at Norge gjennom de siste 25 årene har hatt høyere økonomisk
vekst, høyere sysselsettingsgrad og lavere arbeidsledighet enn mange
andre land.
Norske kvinner
er i verdenstoppen når det gjelder deltagelse i arbeid. Fram til
pandemien var 75 pst. av kvinner sysselsatte (20–66 år), for menn
var tallet 81 pst. (20–66 år).
Yrkesdeltagelsen
blant innvandrerkvinner var klart lavere, andelen sysselsatte innvandrerkvinner
var 63 pst. og 71 pst. blant mennene (20–66 år). Disse medlemmer viser til
at det er stor variasjon i yrkesdeltagelsen etter hvilket land kvinnene
kommer fra. Et veldig positivt trekk er at norskfødte kvinner med
innvandrerforeldre i alderen 30–34 år jobber i langt høyere grad enn
innvandrerkvinner i samme alder. Disse medlemmer viser til
at regjeringens mål er å få flere innvandrerkvinner inn i arbeidslivet,
og at dette er god integreringspolitikk og god likestillingspolitikk. Disse medlemmer viser
til introduksjonsprogrammet og opplæringen i norsk og samfunnskunnskap,
samt obligatorisk kurs i livsmestring for alle deltakere og kurs
i foreldreveiledning for de som deltar i introduksjonsprogrammet
som har barn. Samt at Jobbsjansen videreføres i budsjett for 2021. Disse medlemmer fremhever
viktigheten av å fjerne barrierer for deltakelse i arbeidslivet
for innvandrerkvinner som et viktig tiltak for likestilling for
denne gruppen.
Disse medlemmer viser til
at Norge er i front når det gjelder politikk og rettigheter for
lhbtiq-personer. Mange lhbtiq-personer møter likevel barrierer som hindrer
samfunnsdeltakelse. Disse
medlemmer viser til at også at mange har negative holdninger
til lhbtiq-personer.
Disse medlemmer viser til
at regjeringens nåværende lhbtiq-handlingsplan, Trygghet, mangfold
og åpenhet 2016–2020, har løpt ut, og at det er iverksatt en midtveis-
og sluttevaluering av planen. Disse medlemmer mener evalueringen
vil være viktig for å vurdere hvilke innsatser vi fremover skal
iverksette for å styrke lhbtiq-personers levekår og rettigheter. Disse medlemmer viser
til at Stortinget vedtok endringer i straffeloven for å styrke transpersoners
strafferettslige diskrimineringsvern, endringene i loven trådde
i kraft 1. januar 2020. Disse endringene i loven går ut på at «kjønnsidentitet
eller kjønnsuttrykk» skal inngå som diskrimineringsgrunnlag i flere
bestemmelser i straffeloven. Disse medlemmer viser til
endringene i loven om at uttrykket «homofil orientering» erstattes med
«seksuell orientering» for å tydeliggjøre at bifile også omfattes
av det strafferettslige diskrimineringsvernet. Disse medlemmer mener dette
er et viktig løft for diskrimineringsvernet.
Disse medlemmer viser til
regjeringens mål om et samfunn hvor ytringsfriheten står sterkt
og hvor terskelen for å delta i den offentlige debatten er lav. Disse medlemmer viser
til statistikk som viser at mange ulike grupper i det norske samfunnet
utsettes for hets eller hatefulle ytringer.
Disse medlemmer viser til
at regjeringen av disse årsaker har en strategi mot hatefulle ytringer.
Denne gjelder på alle diskrimineringsgrunnlag. I strategien er det
mange tiltak på ulike områder. Ytringer som sprer hat mot andre
mennesker, kan ikke tolereres. Noen ytringer er forbudt etter norsk
lov og skal straffeforfølges. Disse medlemmer viser til
at bakgrunnen for strategien er at omfanget av hatefulle ytringer
på bakgrunn av kjønn, etnisitet, religion eller livssyn, nedsatt funksjonsevne
eller seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk er
bekymringsfullt. Disse
medlemmer viser til at alle mennesker har rett til å leve
frie liv og skal ikke måtte møte hatefulle ytringer.
Disse medlemmer viser til
at målet med strategien er å bidra til en god offentlig meningsutveksling,
og å forebygge og motvirke hatefulle ytringer. Strategien inneholder
tiltak på følgende områder: Møteplasser, barn og unge, rettssystemet,
arbeidslivet, mediesektoren og kunnskap og forskning.
Disse medlemmer viser til
at det er et problem i vårt samfunn at ulike minoriteter blir utsatt
for rasisme. Noen minoriteter er spesielt utsatt, blant annet jøder
og muslimer. Disse
medlemmer viser til at regjeringen nylig la fram en egen plan
for å bekjempe diskriminering av og hat mot muslimer, som kommer
i tillegg til det øvrige arbeidet mot rasisme generelt. Diskriminering
og hets av muslimer er et økende problem i Norge. Disse medlemmer viser til
at planen er utarbeidet med et alvorlig bakteppe. Diskriminering
og hets av muslimer har økt i omfang de senere årene, også i Norge.
Handlingsplanen tar utgangspunkt i Granavolden-plattformen, som
stadfester at regjeringen vil bekjempe rasisme, religiøs diskriminering,
antisemittisme, sosial kontroll og fordommer basert på etnisitet. Disse medlemmer viser
videre til at handlingsplanen har en bred tilnærming og inneholder
både nye initiativer og bygger videre på tiltak og innsats i allerede
igangsatte handlingsplaner og strategier. Planen har fire innsatsområder:
Dialog og møteplasser. Trygghet og sikkerhet. Kunnskap og kompetanse
om diskriminering av og hat mot muslimer. Innsats mot hat og diskriminering
utenfor Norge. Disse
medlemmer ønsker å fremheve at planen til sammen inneholder
18 tiltak. Blant de viktigste tiltakene finner vi: Etablering av en
ny tilskuddsordning mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer.
Utredning av en veilederordning for innsikt om muslimsk identitet. Disse medlemmer viser
til at målet med planen er å bryte ned fordommer og bidra til å
forhindre diskriminering av og hat mot muslimer gjennom å formidle
kunnskap om muslimsk identitet, tilhørighet, kultur, og samfunnsforhold
i Norge. Brobygging, demokratisk medborgerskap og mangfold blant
muslimer er sentrale elementer i prosjektet. Disse medlemmer viser til
at ytterligere tiltak kan leses i handlingsplanen som skal gjelde
i perioden 2020 til 2023. Seks departementer har ansvar for å gjennomføre
tiltak innenfor eget område. Disse er Kulturdepartementet, Justis-
og beredskapsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Kunnskapsdepartementet, Arbeids-
og sosialdepartementet og Utenriksdepartementet.
Disse medlemmer viser til
at regjeringen har også nylig nedsatt en ytringsfrihetskommisjon
som skal utrede rammene og forutsetningene for ytringsfriheten på
bredt grunnlag. Utvalget er sammensatt av forskjellige representanter
i samfunnet og ledes av Kjersti Løken Stavrum. Disse medlemmer viser til
at kommisjonen skal utrede de sosiale, teknologiske, juridiske og økonomiske
rammene for ytringsfrihet i dagens samfunn med utgangspunkt i Grunnloven
§ 100. Utredningen skal legges fram som en NOU innen 1. mars 2022. Disse medlemmer viser
til at på ytringsfrihetskommisjonen sin hjemmeside, der innspillene
startet i 2021, legges det ut interessant og tematisk diskusjonsstoff
om temaet som engasjerer og breier ut perspektivet på ytringsfrihet.
Disse medlemmer viser til
at personer med funksjonsnedsettelse møter barrierer som hindrer
full likestilling. Noen fullfører ikke utdanningsløpet, noen får
ikke oppfylt sine behov for helsetjenester, noen har problemer med
å komme inn i arbeidslivet, og noen deltar ikke i organisasjonsliv
og aktiviteter.
Disse medlemmer viser til
en rapport fra 2016 som viser at 36 pst. av personer med funksjonsnedsettelse
sier at de har blitt utsatt for krenkende ytringer. Disse medlemmer viser
videre til at 4 av 10 som har blitt utsatt for hatytringer, sier
at de holder seg hjemme og kvier seg for å dra til bestemte steder.
3 av 10 sier at de lar være å uttale seg offentlig. Disse medlemmer viser
til en annen rapport fra 2019, der framkommer det at det er lite
kunnskap om diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne,
og kun 6 pst. tror at personer med funksjonsnedsettelse utsettes
for hatprat. Disse
medlemmer mener det er behov for bevissthet om problemet.
Disse medlemmer viser til
at voksne med funksjonsnedsettelse og utviklingshemming er mer utsatt for
vold og overgrep enn andre grupper. Dette gjelder særlig kvinner.
TryggEst er en ny og helhetlig modell for håndtering av mistanke
om vold og overgrep mot risikoutsatte voksne. TryggEst er prøvd
ut i 12 kommuner. Disse
medlemmer viser til at antallet saker i de kommunene er seksdoblet,
og 70 pst. av de utsatte er kvinner. Disse medlemmer mener dette
er urovekkende, og viser til at regjeringen i 2018 lanserte en strategi
for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse. Den ble fulgt
opp i handlingsplanen Et samfunn for alle – likestilling, demokrati
og menneskerettigheter i 2019. Disse medlemmer viser til
at det er satt i gang tiltak for å sikre trygghet og sikkerhet,
men også på innsatsområdene utdanning, arbeid, helse og omsorg og kultur
og fritid. Disse
medlemmer viser til at under koronaepidemien er mange av utfordringene
forsterket. Mange er i risikogruppen, de rammes av at behandling
og oppfølging av helsetjenesten utsettes eller uteblir, det er utfordringer
knyttet til assistanse og BPA, og elever med behov for tilrettelegging
får ikke det tilbudet de skal. Disse medlemmer viser til
regjeringens arbeid med en stortingsmelding om hvordan utviklingshemmede
kan få oppfylt sine menneskerettigheter – der viktige punkter i
meldingen er retten til et selvstendig liv, retten til bolig samt
retten til utdanning, arbeid, helsetilbud, retten til vern mot utnytting,
vold og misbruk, retten til familieliv, retten til kultur-, fritidsaktiviteter
og livssynsutøvelse.
Disse medlemmer viser til
at vold og trakassering mot kvinner er en av våre største likestillingsutfordringer. Disse medlemmer viser
til at regjeringen har mange målrettede innsatser som er med på
å forebygge og bekjempe handlinger som begrenser (spesielt) kvinners
liv. Når det gjelder den mer langsiktige innsatsen på feltet, har
regjeringen flere handlingsplaner med omfattende tiltak. Disse medlemmer viser
til ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner som svært viktig:
I den nye handlingsplanen skal arbeidet videreutvikles gjennom forebygging,
bistand og beskyttelse, straffeforfølgning, kunnskap og kompetanse. Disse medlemmer viser
til at det i handlingsplanen vil det også være en egen del om vold
og overgrep i samiske områder.
Disse medlemmer viser til
at behovet for innsats er stort: Basert på registrerte politianmeldelser
og landsomfattende omfangsundersøkelse ser vi en økning i mishandling
i familieforhold, voldtekt eller voldtektsforsøk og vold i nære
relasjoner. Disse
medlemmer ønsker å fremheve at det er satt ned et offentlig
utvalg som skal se på i hvilken grad og eventuelt på hvilken måte
det har forekommet svikt i det offentlige tjenesteapparats håndtering
i forkant av partnerdrapssakene. Disse medlemmer viser til
at personer med samisk bakgrunn rapporterer om mer voldsutsatthet enn
ikke-samiske personer i samme område. Disse medlemmer viser til
at samisk kompetansesenter styrkes med 10 mill. kroner i budsjett
for 2021.
Disse medlemmer ønsker å
understreke at vold mot kvinner og voldtekt er et alvorlig likestillingsproblem.
Kvinner er oftest utsatt, og de fleste voldtektene utøves av menn.
Voldtekt begrenser kvinners frihet og vil kunne begrense livsmestring,
utdanning og deltakelse i arbeidslivet. Disse medlemmer viser til
at voldtekt også er et stort folkehelseproblem. I handlingsplanen mot
voldtekt er det fem innsatsområder med til sammen 33 ulike tiltak.
Her prioriteres forebygging, lett tilgjengelig hjelp og tiltak for
god etterforskningskvalitet.
Disse medlemmer ønsker å
vise til opptrappingsplanen mot vold og overgrep. I den rettes innsatsen
særlig mot de unge, gjennom innføring av opplæringsmateriell om
voldsrelaterte tema i barnehage og skoler på norsk og samiske språk
og innføring av opplæringsprogrammet SNAKKE, som gjør voksne bedre
i stand til å avdekke vold. Disse medlemmer viser til den
brede innsatsen som er igangsatt på denne utfordingen av regjeringen,
med støtte til etablering av en lavterskel telefon for foreldre.
Behandlingstilbudet for personer som står i fare for å utføre seksuelle
overgrep, og for de som er dømt for seksuelle overgrep er blitt
styrket. Det er etablert et lavterskeltilbud og helhetlig behandlingstilbud
til personer som er redd for å begå seksuelle overgrep mot barn.
Dessuten et forskningen blitt styrket, både om seksuelle overgrep
mot barn, og om krisesentertilbudet.
Disse medlemmer ønsker å
trekke fram at dagens handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap
og kjønnslemlestelse varer ut 2020. Disse medlemmer viser til
at regjeringen har annonsert at den nye handlingsplanen får tittelen
Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Disse medlemmer synes
det er viktig å sikre at barn og unge får leve i frihet fra negativ
sosial kontroll og æresrelatert vold, dette er en av de viktigste
frihetskampene i vår tid. Disse medlemmer mener handlingsplanen vil
forsøke å arbeide mot å sikre den enkeltes rett til å ta egne valg
om utdanning, ekteskap og arbeid, å leve et liv uten vold, og tilgang
på gode hjelpetjenester.
Disse medlemmer viser til
at regjeringen la frem en handlingsplan for forebygging av selvmord (2020–2025)
10. september 2020.
Disse medlemmer ønsker å
uttrykke at menn er overrepresentert på selvmordsstatistikken i
alle aldersgrupper bortsett fra blant de aller yngste. Disse medlemmer synes
denne utviklingen er alarmerende, og viser til at Folkehelseinstituttet
har fått i oppdrag å utarbeide en kunnskapsoversikt om selvmord
blant menn.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at likestillingen er satt i
revers hva gjelder f.eks. kvinners selvstendige rettigheter i abortloven. Regjeringen
inntar ingen pådriverrolle for å sikre likestilling verken i arbeidslivet,
for minoritetsjenter, eller når det gjelder økonomisk likestilling.
De har også avvist et nytt mannsrolleutvalg.
Disse medlemmer registrerer
at etter budsjettforhandlinger mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
er kap. 351 foreslått redusert med ytterligere 14 000 kroner.
Disse medlemmer vil ha en
offensiv likestillingspolitikk bygget på kunnskap og gjeldende utfordringer,
og viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet forslår å
styrke likestillingsinnsatsen på alle budsjettområder. Innsatsen
for heltidskultur, mot negativ sosial kontroll og for likelønn og
økonomisk likestilling trenger et løft. Pådriverarbeidet for økt
likestilling må prioriteres og vi vil derfor styrke likestillingssentrene,
i tillegg til å styrke LDO og likestillingsorganisasjonene.
Disse medlemmer viser til
Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å trekke
den statlige støtten til organisasjonen Human Rights Service, og
i stedet bruke pengene til Rosa kompetanse i politiet, for å bidra
til økt kunnskap om LHBTI-personer og hatkriminalitet.
Kvinner er særlig
utsatt i hjemmene under koronapandemien. Disse medlemmer viser til
at Arbeiderpartiet foreslår økt innsats gjennom krisesentersekretariatet
og deres vold- og overgrepstelefon og chattelinje. Disse medlemmer viser til
Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor det i helsebudsjettet
tillegges 25 mill. kroner til arbeid mot vold og overgrep, inkludert overgrepsmottak,
til fordeling i regionale helseforetak, i tillegg til at det foreslås
å øke kommunesektorens handlingsrom med 3,45 mrd. kroner, noe som
vil sette kommunene i bedre stand til å bistå dem som er utsatt
for vold og overgrep.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at Norge er et av verdens
mest likestilte land. Igjen er vi kåret som nr. to i verden. Det
skal imidlertid ikke være noen hvilepute.
Disse medlemmer viser til
informasjon og diskusjoner om hvordan pandemien påvirker likestilling mellom
kvinner og menn, situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne,
for skeive, for minoriteter og ikke minst på voldsfeltet. Disse medlemmer er
bekymret for konsekvensene stengte skoler og barnehager og karantene-
og isolasjonsregler har for dem som utsettes for vold i hjemmet.
Disse medlemmer viser til
målsettingen om å bekjempe vold i nære relasjoner. Denne volden
er et alvorlig samfunnsproblem, og mørketallene er høye. Tidligere
justisminister Jøran Kallmyr (Fremskrittspartiet) varslet i 2019
en ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Disse medlemmer viser til
at regjeringen har utsatt denne ved flere anledninger, og viktigheten av
at handlingsplanen snart legges frem.
Disse medlemmer understreker
at likestilling omfatter begge kjønn. Det er likevel viktig å understreke at
menn for eksempel er overrepresentert på selvmordsstatistikker og
at det ofte er dem som blir utsatt for samværssabotasje. Disse medlemmer forventer at
det gjøres konkrete grep for å ivareta menns utfordring bl.a. på
disse områdene.
Disse medlemmer støtter at
det viktige arbeidet med å avdekke og forhindre overgrep mot mennesker
med funksjonsnedsettelser og andre sårbare voksne skal fortsette. Disse medlemmer viser
til målsettingen om å bekjempe negativ sosial kontroll. Dette er
en av vår tid største likestillingsutfordringer og må bekjempes
på ulike arenaer.
Disse medlemmer understreker
at lønnsdiskriminering er forbudt i Norge.
Disse medlemmer mener det
er meget viktig å få flere innvandrerkvinner i arbeidslivet da dette
er god integreringspolitikk og derfor også god likestillingspolitikk.
Ytringsfriheten
er stadig under press i ulike land, men også i Norge. Disse medlemmer mener
det er avgjørende at ytringsfriheten fortsatt skal være grunnleggende
i det norske demokratiet, og at det skal være et særdeles sterkt
vern av denne friheten.
Disse medlemmer viser for
øvrig til regjeringspartienes merknader ovenfor som omhandler likestilling og
ikke-diskriminering. Disse
medlemmer er enig i mye av omtalen og intensjonene som påpekes
i merknadene, men finner det ikke riktig å gå inn i alt dette.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
det er en politisk oppgave å bidra til et likestilt arbeidsliv,
sammen med partene i arbeidslivet. Den rød-grønne regjeringen gjennomførte
offensive tiltak for økt likestilling i arbeidslivet med konkrete tiltak
for heltid, tiltak som er fjernet under nåværende regjering. Disse medlemmer mener
det er avgjørende at det satses videre på tiltak for heltid og likestilling
i arbeidslivet. Den høye andelen deltidsarbeidende kvinner er en
stor likestillingsutfordring. Disse medlemmer minner om
at kvinner, og særlig de med kort utdanning, er overrepresentert
når det gjelder deltidsarbeid og midlertidige ansettelser. Denne
skjevheten bidrar til å opprettholde lønnsforskjeller, og begrenser kvinners
og menns valgfrihet ikke bare i arbeidsmarkedet, men også i familieliv
og utdanning. Disse
medlemmer viser videre til at vi er langt på overtid når det gjelder
å få fart på likelønnsutviklingen i Norge.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser i den forbindelse til
forslag til vedtak i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 8:11
S (2018–2019) og Dokument 8:38 S (2020–2021) fra Sosialistisk Venstreparti
om å styrke retten til heltid i arbeidsmiljøloven, og behandlingen
av Dokument 8:42 S (2020–2021) fra Sosialistisk Venstreparti om
et krafttak for likelønn. Dette medlem viser videre
til ramme 18 hvor det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett
foreslås 250 mill. kroner til flere ansatte i helse-, omsorgs, -
og sosialsektoren med rett til hele stillinger.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at det er et alvorlig samfunnsproblem at mange mennesker lever
med vold, overgrep og trusler. Politiet mangler kapasitet og evne
til å prioritere denne typen kriminalitet. Altfor mange voldtekter
og overgrep blir ikke oppklart av politiet. Vi ønsker et taktskifte
i etterforskningen av slike saker, gjennom øremerkede ressurser
og økt kapasitet i alle politidistrikt. Disse medlemmer vil ha et
krafttak for krisesentre og støtteapparatet for kvinner som trenger
hjelp.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti
gjennom økt støtte til organisasjoner og fagmiljøer vil bekjempe alle
former for vold og overgrep og støtte kampen mot negativ sosial
kontroll.
Dette medlem vil fortsette
å jobbe for at samfunnet skal legge til rette for reell valgfrihet
for kvinner og menn, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative
statsbudsjett, hvor det foreslås å gi fedre selvstendig uttaksrett
til foreldrepermisjon ved fødsel. Det foreslås 63 mill. kroner til
dette formålet ut over regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at likestilling ikke bare handler om kjønn, det handler også
om å sikre alle mennesker likeverd og valgfrihet. En av de største
likestillingsutfordringene er hvordan vi skal lage et inkluderende
samfunn for personer med nedsatt funksjonsevne. De samfunnsskapte
barrierene som hindrer likeverdig deltakelse i samfunnet for denne
gruppen, representerer en dyptgående og systematisk diskriminering. Disse medlemmer vil jobbe
for universell utforming, konsekvent slå ned på all diskriminering,
og trygge ordninger som kompenserer for følgene av nedsatt funksjonsevne.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 200 mill. kroner på ramme
6 til å gjøre alle skoler universelt utformede, 50 mill. kroner
på ramme 6 til å sette inn heis i blokker og gamle bygårder, 55
mill. kroner på ramme 17 til en bedre TT-ordning, 50 mill. kroner
på ramme 18 til styrking av BPA og 65 mill. kroner på ramme 7 til
500 flere VTA-plasser.