Søk

Innhold

Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

4. Kommunal- og moderniseringsdepartementet – IKT-politikk. Budsjettkapitler og komiteens merknader til disse

4.1 Kap. 541 IT- og ekompolitikk

4.1.1 Post 22 Utvikling og samordning av IT- og ekompolitikken

Komiteen viser til at bevilgningen skal benyttes til gjennomføring og videreutvikling av IT -og ekompolitikken. Midlene skal benyttes til tiltak som skal bekjempe digitale skiller i befolkningen, styrking av befolkningens digitale kompetanse og koordinering av Norges interesser i arbeidet med det digitale indre markedet i EU. Komiteen merker seg at midlene også skal benyttes til oppfølging av mål og tiltak i Én digital offentlig sektor: Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019–2025, herunder styrket samordning av digitaliseringen av offentlig sektor. Komiteen merker seg videre at midlene skal benyttes til tiltak som gir økt kunnskap om trygg og robust digital infrastruktur og til tiltak som understøtter digitaliseringen av næringslivet, herunder oppfølging av Nasjonal strategi for kunstig intelligens, arbeidet med datadrevet økonomi, innovasjon og oppfølgingen av Digital 21-strategien. Komiteen merker seg også at bevilgningen skal dekke medlemskontingent til Toppindustrisenteret. Komiteen merker seg at det foreslås en bevilgning på 19,6 mill. kroner, det er en reduksjon på 1 mill. kroner for å gi rom for andre prioriteringer på departementets område.

4.1.2 Post 50 Forskningsprogrammer

Komiteen viser til at bevilgningen,167 395 mill. kroner, skal dekke samfunnets behov for langsiktig kunnskapsbygging innenfor IT-forskning og forskning på elektronisk kommunikasjon i regi av Norges forskningsråd. Komiteen merker seg videre at bevilgningen skal dekke Forskningsrådets finansiering av Simula Research Laboratory og det nye programmet Effektiv Digitalisering av Offentlig Sektor (EDOS).

4.1.3 Post 60 Bredbåndsutbygging

Komiteen merker seg at tilskuddet skal bidra til utbygging av bredbånd i geografiske områder der det ikke er kommersielt grunnlag for utbygging. Komiteen merker seg at ordningen forvaltes av fylkeskommunene. Komiteen merker seg at det foreslås en bevilgning på 264,1 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at tilbudet om høyhastighets bredbånd har økt betydelig de siste årene, fra 63 pst. av husstandene i 2013 til om lag 90 pst. av husstandene i dag. I spredtbygde strøk har tilbudet om fiberbredbånd femdoblet seg i samme periode, fra 11 pst. til 55 pst. Dagens regjering har lagt til rette for tidlig 5G-utbygging, blant annet gjennom å kjøpe fri frekvenser fra Norges televisjon, som nå er tildelt mobilnetteierne. 5G-utbyggingen er i full gang, og netteierne har mål om nasjonal dekning i løpet av 3–4 år. Tilgang til raskt og stabilt bredbånd er grunnleggende viktig for at vi kan bo, arbeide og drive næring i hele landet. Det har blitt tildelt mer penger til bredbåndsutbygging i distriktene i perioden 2014–2020 enn det ble under den rød-grønne regjeringen.

Flertallet viser til at forvaltningen av bredbåndsmidlene ble overført til de nye fylkeskommunene fra og med 2020. Bakgrunnen for overføringen var blant annet å styrke fylkeskommunene som regional utvikler og dra nytte av den lokale kunnskapen som fylkeskommunene har på dette feltet. Samtidig har Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet fortsatt en viktig rolle gjennom å fastsette fordelingsnøkler og gjennom veiledning til fylkeskommunene om tekniske og statsstøtterettslige problemstillinger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er opptatt av at alle skal ha lik tilgang til digital infrastruktur. Disse medlemmer peker på at i byer og tettbygde områder eksisterer et godt tilbud, men at i andre deler av landet er tilbudet langt dårligere.

Disse medlemmer mener at bredbånd er en helt grunnleggende infrastruktur på lik linje med innlagt vann og strøm. Å sørge for at alle husstander i hele Norge har tilgang til raskt og stabilt internett er en investering i fremtiden. Dette gir mulighet for å bo, leve og drive bedrifter i hele landet. Flere kommuner og fylkeskommuner bruker mye penger på bredbåndsutbygging, fordi de ser det er viktig for både bosetting og næringsutvikling. I tillegg er det helt nødvendig for å kunne øke bruken av ny teknologi. Dessverre ser vi at dagens regjering ikke prioriterer bredbåndsutbygging, og at de offentlige tilskuddene totalt sett blir for små.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener bredbåndsutbyggingen i områder som mangler et kommersielt grunnlag, bør styrkes, og mener det skal bevilges 235,9 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag, til sammen 500 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til forslag fremmet i sitt alternative budsjett for 2021 med 150 millioner kroner ekstra for bredbåndsutbygging i distriktene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås at det bevilges 236 mill. kroner mer enn regjeringen til bredbåndsutbygging i de deler av landet der det ikke er kommersielt lønnsomt.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at det er helt nødvendig med en likeverdig digital infrastruktur og godt utbygd bredbånd for at folk skal kunne bo og arbeide over hele landet, og for at bedrifter skal kunne drive næringsvirksomhet.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til bredbånd med 200 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

4.1.4 Post 70 Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk(kan nyttes under post 22)

Komiteen viser til at på posten bevilges diverse tilskudd og kontingenter innenfor forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk. Komiteen merker seg at det foreslås en bevilgning på 33,9 mill. kroner, videre merker komiteen seg at post 70 kan nyttes under post 22.

4.2 Kap. 542 Internasjonalt samarbeid

Komiteen merker seg at det foreslås en bevilgning på post 1 Driftsutgifter på 4,9 mill. kroner som skal dekke utgifter til lønn og drift for nasjonale eksperter til EU-kommisjonen som del av deltakelse i EU-programmene. Videre merker komiteen seg at det foreslås en bevilgning på 78,8 mill. kroner på post 70 Internasjonale program.

Komiteen merker seg at bevilgningen skal bidra til å nå målet om at forvaltningen i Norge skal være effektiv, åpen, samordnet og ha høy tillit i befolkningen, og at digitaliseringen i samfunnet gir gode vilkår for deltakelse, verdiskaping og innovasjon i offentlig og privat sektor. Komiteen viser til at det er et mål at norsk næringsliv og norske fagmiljøer drar nytte av den norske deltakelsen i EU-programmer. Dette krever at Norge deltar aktivt, koordinert og målrettet. Komiteen viser til at EU er i ferd med å vedta et nytt stort digitaliseringsprogram for årene 2021–2027 – Digital Europe Programme (DEP). Flere tiltak og løpende programmer der Norge deltar i dag, foreslås inkludert i DEP.

4.3 Kap. 3542 – Inntektskapittel – internasjonalt samarbeid

4.3.1 Post 1 Refusjon fra Utenriksdepartementet

Komiteen viser til at enkelte bidrag til internasjonale organisasjoner kan i samsvar med statistikkdirektivene til OECD/DAC (Development Assistance Committee) godkjennes som offisiell utviklingshjelp (ODA). Komiteen merker seg at det foreslås en bevilgning på 2,6 mill. kroner i 2021.

4.4 Kap. 543 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

Komiteen tar til etterretning at endringene i budsjettet for 2019 da ansvaret for elektronisk kommunikasjon, inkludert etatsstyringsansvaret for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, ble overført fra Samferdselsdepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, står ved lag.

Komiteen merker seg at det foreslås å øke bevilgningen til Nasjonal kommunikasjonsmyndighets driftsutgifter ytterligere for å legge til rette for at Norge klargjøres for neste generasjons mobilnett (5G).

Komiteen noterer at bevilgningen til økt IKT-sikkerhet og -beredskap foreslås ytterligere økt.

Komiteen noterer at mer ekstremvær og økt avhengighet av elektronisk kommunikasjon gjør at det er behov for å styrke beredskapsevnen og øke robustheten i ekomnettene.

Komiteen tar til etterretning at tilretteleggingen av fiberkabler til utlandet er fullfinansiert med bevilgningen i 2020, og at det ikke er behov for ytterligere bevilgninger til dette.

4.5 Kap. 3543 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet – inntektskapittel

Komiteen tar til etterretning at inntekter som tidligere var kategorisert som gebyrer, mer korrekt kan kategoriseres som sektoravgifter. Summen på kapitlet reduseres, mot en tilsvarende økning på kap. 5570 post 70.

Komiteen noterer at det foreslås at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet får fullmakt til å avvikle reguleringsfondet i 2021.

Forrige kapittel
Neste kapittel