Forskning, utvikling og innovasjon

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti merker seg at regjeringen har fortsatt sin satsing og prioritering på forskning, utvikling og innovasjon for å bidra til å utvikle lav- og nullutslippsløsninger og kutte klimagassutslipp i Norge. På denne måten vil Norge også skape grønn teknologi som kommer resten av verden til gode. Disse medlemmer merker seg at regjeringen spisser satsingen på grønn teknologiutvikling og innovasjon ved å utvikle Enova som et sentralt virkemiddel i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. Disse medlemmer viser til at regjeringen siden 2013 har økt de årlige bevilgningene til Enova med over 1,6 mrd. kroner.

Disse medlemmer understreker at rammene for miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge har blitt betydelig styrket de siste årene. Disse medlemmer viser samtidig til Nysnø Klimainvesteringer AS, som regjeringen opprettet i 2017 som et statlig eid investeringsselskap med formål om å bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom investeringer. For 2021 foreslås det 700 mill. kroner i ytterligere kapital til selskapet. Med dette forslaget vil kapitalen øke til over 2,4 mrd. kroner.

Internasjonalt samarbeid

Disse medlemmer vil understreke at det ikke er mulig å nå verdens klimamål uten omfattende internasjonalt samarbeid. Norges viktigste bidrag til den internasjonale klimakrisen er vårt internasjonale arbeid. Det gjelder både bevaring av regnskog, teknologioverføringer og utbygging av fornybar energi i verdens fattigste land. Disse medlemmer vil fremheve at regjeringen i vår inngikk en klimaavtale med EU. Gjennom klimaavtalen har Norge forpliktet seg til å samarbeide med EU om å redusere utslipp med minst 40 pst. innen 2030 sammenlignet med utslippsnivået i 1990.

Sirkulær økonomi

Disse medlemmer mener at vi i fremtidens lavutslippssamfunn må kombinere verdiskaping med bærekraftig produksjon og forbruk av varer og tjenester. Økonomien må bli mer sirkulær for å holde verdiene av ressursene lenger i kretsløpet og bruke dem mer effektivt. Disse medlemmer viser til at det for 2021 foreslås en konkret og styrket bevilgning til tiltak som vil medvirke til en mer sirkulær økonomi. Videre ser disse medlemmer frem til regjeringens kommende strategi på sirkulær økonomi.

Marin forsøpling og forurensning

Disse medlemmer understreker at marin forsøpling og mikroplast er en stor utfordring – både nasjonalt og internasjonalt. Det er derfor avgjørende at vi adresserer utfordringen i Norge, men også over bistandsbudsjettet. Disse medlemmer viser til at regjeringen har opprettet et eget bistandsprogram mot marin forsøpling som skal hjelpe utviklingsland å forhindre og redusere marin forsøpling. Disse medlemmer håper at Norge gjennom medlemskapet i FNs sikkerhetsråd fra 2021 kan lede an i arbeidet mot marin forsøpling og for en bærekraftig forvaltning og bruk av verdens hav.

Disse medlemmer peker på viktigheten av å styrke arbeidet med å rydde opp i forurenset sjøbunn her hjemme, og viser til regjeringens forslag om å bevilge 30 mill. kroner i 2021 til oppstart av opprydding i Hammerfest Havn.

Klimatilpasning i kommunene

Disse medlemmer ser at klimaendringene øker omfanget av vær som samfunnet ikke er forberedt på, og værhendelser som er vanskelige å forutse. Det er viktig at vi har en god og sikker værvarsling i hele landet. Disse medlemmer viser til regjeringens forslag om å bevilge 27,8 mill. kroner til Meteorologisk institutt for å bygge en værradar på Finnmarksvidda i Kautokeino kommune. Værradaren vil gi god overvåking av nedbør i hele Finnmark og vil være et viktig redskap for å varsle ekstremvær og flom.

Disse medlemmer viser til viktigheten av å styrke det lokale og regionale klimaarbeidet og ser at regjeringen foreslår å videreføre tilskuddsordningen Klimasats i 2021. Ordningen skal fremme klimatiltak i kommuner og fylkeskommuner ved å støtte prosjekter som medvirker til reduksjon i klimagassutslipp og omstilling til lavutslippssamfunnet. Disse medlemmer viser til at det tas sikte på at også Longyearbyens lokalstyre kan søke om tilskudd i 2021.

Grønn skipsfart

Disse medlemmer viser til at grønn skipsfart er en viktig del av arbeidet med omstilling av transportsektoren og for å innfri klimaforpliktelsene våre. Disse medlemmer er tilfredse med at det i Prop. 1 S (2020–2021) foreslås å videreføre tiltak for økt bruk av null- og lavutslippsløsninger i fylkeskommunale hurtigbåtsamband og i arbeidet med en grønn flåtefornyelse av lasteskip.

Grønn omstilling og kutt i klimagassutslipp

Dette medlem vil peke på at den grønne omstillingen av norsk næringsliv og industri går for sakte. Dette medlem vil understreke at dersom vi skal lykkes med omstillingen, må hele Norges økonomi og næringsliv innrettes mot å løse oppgaven. Det krever at staten går foran med en aktiv politikk og tar risiko, som skaper nye markeder for et grønt næringsliv. Da trengs betydelige satsinger i budsjettet, samtidig som eksisterende virkemidler må vris fra forurensende virksomhet til fornybare satsinger, og det å forurense må blir dyrere.

Dette medlem mener det er avgjørende at samfunnets institusjoner støtter opp under samfunnets hovedmål, som fremover vil være å bekjempe klimakrisen. Dette medlem mener at selv om utfordringen er formidabel, har Norge gode forutsetninger for å klare den: Vi har store naturressurser, et rikt hav, store skoger, god tilgang på energi og teknologi, og høykompetente arbeidere.

Dette medlem viser til at vi må kutte klimagassutslipp så fort som mulig, og at det derfor er avgjørende å forsterke de ordningene som kan bidra til dette. Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det er foreslått en økning på 1,7 mrd. kroner til Enova ut over regjeringens forslag. Midlene skal gå til flytende havvind, klimakutt i industrien, energitiltak i husholdningen, støtteordning for ladeinfrastruktur i borettslag og grønn ombygging av skip. Det er også foreslått å styrke miljøteknologiordningen med 200 mill. kroner ut over regjeringens forslag, noe som er avgjørende for å omstille industrien og få ned klimagassutslippene.

Dersom klimagassutslippene skal gå ned, og omstilling lønne seg, så er et av de mest hurtigvirkende tiltakene å øke kostnaden ved å forurense. Dette medlem vil derfor vise til forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett om å øke CO₂-avgiften med 50 pst. og øke CO₂-avgiften på sokkelen til 2 000 kroner per tonn.

Dette medlem mener at det er avgjørende at folk både tar del i og drar nytte av klimaomstillingen. Derfor er det nødvendig å gi norske innbyggere enklere tilgang til tilskudd for å installere solkraft eller energieffektivisere sine boliger. Derfor har Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett foreslått at tilskuddene for dette fra Enova økes, og at det må kunne kombineres med lån fra Husbanken, slik at det blir mulig for flere enn i dag å bruke disse ordningene.

Veitrafikk

Dette medlem mener at omstillingen av veitrafikken må skje raskere. Det er nødvendig å få til en storstilt utbygging av lademuligheter for elbil, samt å gi støtte til lading i borettslag og sameier og hurtiglading over hele landet. Det vises til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det er satt av 250 mill. kroner ut over regjeringens forslag til Enova for å oppnå dette. Sammen med høyere bilavgifter på fossile biler vil denne politikken sørge for at Norges veitrafikk elektrifiseres raskere enn det som er tilfelle med regjeringens politikk.

Regjeringen har foreslått å innføre veibruksavgift på biodrivstoff ut over omsetningskravet. Dette vil redusere bruken av palmeolje, men også føre til at det ikke selges avansert biodrivstoff ut over omsetningskravet. Dermed vil utslippskuttene fra veitrafikken bli mindre enn de kunne ha blitt. Dette medlem viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett er foreslått å innføre fritak for veibruksavgift for avansert biodrivstoff ut over omsetningskravet.

Grønne kommuner

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at kommunene og fylkene spiller en nøkkelrolle i å få ned klimagassutslippene i Norge. De skal ta i bruk teknologi, stille krav og bruke innkjøpsmakt slik som vi har sett blant annet i elfergerevolusjonen. Men de må settes i stand til det. Dette medlem vil derfor vise til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett vil øke tilskuddene til ordningen hvor kommunene kan prøve ut prosjekter – klimasats med 300 mill. kroner, og sørge for at de kan få flere folk som arbeider med dette i kommunene ved å sette av dedikerte tilskudd til miljørådgivere i kommunene og fylkene på til sammen 150 mill. kroner ut over regjeringens forslag på flere rammer.

Dette medlem vil derfor vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det er foreslått 400 mill. kroner ut over regjeringens forslag til klimatilpasning. Dette omfatter tilskudd til kommunene for tilpasning, rassikring av veier og tilskudd fra staten.

Redningspakke for naturen

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at naturen er grunnleggende for vår eksistens. Den gir oss klær, medisiner og materialer. Naturvernpanelets rapport fra 2019 slår fast at tapet av naturmangfold går historisk raskt og vil true hele menneskeheten. Dette medlem viser til at det er en økt bevissthet rundt behovene for vern og restaurering av urørt natur, og at dette må følges opp politisk.

Dette medlem vil derfor vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det er satt av betydelige midler ut over regjeringens forslag til en redningspakke for å ta vare på naturen i Norge. Dette omfatter nesten 665 mill. kroner i økt støtte til å ta vare på truet natur, herunder 200 mill. kroner til skogvern og 90 mill. kroner til naturtiltak i kommunene. Pakken inneholder også tiltak for å ta vare på de truede artene og naturtypene våre. Vi skal sørge for økt kapasitet til de som jobber for å ta vare på naturen og til å overvåke og kartlegge naturen vår, mer vern og restaurering av natur og mer friluftsliv. I tillegg foreslår vi å sette av 150 mill. kroner til å ansette miljørådgivere i kommunene og fylkene for å ta vare på naturen.

Klimakutt

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det blant annet foreslås en kraftig økning i bevilgningene til Klimasats-ordningen, styrking av Enova, finansiering av klima- og miljørådgivere i alle kommuner, kraftig styrket satsing på grønn skipsfart, samt innkjøp og sletting av klimakvoter tilsvarende 1 mill. tonn CO₂ i EUs kvotesystem ETS.

Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne i tillegg foreslår en lang rekke klimatiltak på andre rammeområder, blant annet landbruk, olje og energi og samferdsel.

Naturvern og naturrestaurering

Dette medlem mener en villere, rikere og mer robust natur kan gi større naturopplevelser for millioner av nordmenn og bedre livskvalitet for mange. Selv om vi mennesker er avhengige av naturen og velfungerende økosystemer, er norsk natur og mange norske økosystemer nå skadet etter mange tiår med for høyt ressursuttak og store naturinngrep. Over halvparten av dyrelivet på kloden er blitt borte de siste 45 årene. Utryddelsen av arter og ødeleggelsen av naturområder pågår også i Norge.

Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne foreslår å øke bevilgningene til naturmangfoldtiltak med nær 3,5 mrd. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. I Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett foreslår dette medlem blant annet å styrke skogvernet med 315 mill. kroner, sette av 100 mill. kroner til et program for naturrestaurering, øke bevilgningene til oppryddingstiltak med 230 mill. kroner, å styrke Artsdatabanken med 48 mill. kroner og å styrke arbeidet med miljøovervåkning og miljøkartlegging med 192 mill. kroner.

Klima- og miljøsatsing over hele landet

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å sette av penger til en storstilt satsing på klimaforebygging og klimakompetanse i kommuner og fylkeskommuner. Det foreslås at det etableres en ny post 63 under kap. 1400, med bevilgninger som skal finansiere etableringen av stillinger som klima- og miljørådgivere. Disse skal være pådrivere og ressurser for klimatiltak, klimatilpasning og andre miljøtiltak i kommunene.

Dette medlem foreslår også å styrke Klimasats og tilskudd til klimatilpasning i kommuner med 1 mrd. kroner over kap. 1420 post 61.

I tillegg foreslår dette medlem å opprette tilskuddsordningen Natursats, der kommunene kan søke støtte til naturmangfoldstiltak som arealregnskap, planer og krav knyttet til naturmangfold i byggeprosjekter, naturrestaurering, flomforebygging med mer.

Utslippsfri skipsfart

Dette medlem viser til at stortingsflertallet våren 2020 valgte å styrke oljenæringen med nye, store skattefordeler under koronakrisen. Dette medlem vil i stedet direkte styrke leverandørnæringen og lokalsamfunnene langs kysten med flere nye oppdrag til produksjon av utslippsfrie skip, ferjer og hurtigbåter, i tillegg til byggingen av vindturbinene vi skal sette opp til havs.

Dette medlem styrker derfor satsingen på grønn skipsfart over flere rammeområder. Blant annet vil dette medlem øke tilskuddet til grønn skipsfart over kap. 1420 post 62 med 500 mill. kroner for å få fart på utrullingen av hurtiggående passasjerbåter langs kysten. I tillegg foreslår dette medlem å sette av 300 mill. kroner til raskere utrulling av landstrøm og økt støtte til utbygging av hydrogenstasjoner fra fornybar energi, omlegging til en utslippsfri fiskeflåte og oppdrettsnæring, samt elektrifisering av fiskebåter over Enovas budsjett.

Bedre lademuligheter for elbil

Dette medlem viser til at 10 pst. av bilparken nå er elektrisk. Stortingets og regjeringens mål er at 100 pst. av nybilsalget skal være elektrisk i 2025. Den voksende elbilandelen fører til et sterkt økende behov for lademuligheter, både langs veiene og der folk bor.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternativet statsbudsjett, der det settes av 250 mill. kroner til utbygging av ladestasjoner i borettslag og sameier over kap. 1420 post 61, og 300 mill. kroner over Enovas budsjett (kap. 1470 post 50) til raskere utbygging av hurtigladestasjoner.

Styrking av Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet

Dette medlem viser til at Klima- og miljødepartementets og Miljødirektoratets ansvar og oppgaver vokser. Samtidig vokser de konkrete effektene av klimaendringer i Norge og dermed oppgavene med å følge dem opp. Videre fører mange trender i samfunnet til økende belastning på areal og natur i Norge. I en slik utvikling blir det nødvendigvis mer krevende for Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet å ivareta sine oppgaver med å bevare norsk natur i samsvar med et bredt ønske i opinionen, nasjonale politiske mål og internasjonale forpliktelser. Dette medlem mener regjeringens forslag til statsbudsjett ikke sikrer det nødvendige løftet i kapasitet, og foreslår derfor å styrke Klima- og miljødepartementet med 60 mill. kroner og Miljødirektoratet med 150 mill. kroner.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget 294 801 000 kroner på post 1.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen på post 1 med 35 mill. kroner for å øke driften i Klima- og miljødepartementet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås bevilget 67 088 000 kroner på post 21.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Post 50 Helhetlig profilering, grønne løsninger

Det foreslås bevilget 10 796 000 kroner på post 50.

Komiteen viser til at regjeringen har satt av 10,8 mill. kroner i budsjettet for 2021 for å fremme helhetlig profilering av norske grønne løsninger, kap. 1400 post 50. Formålet er å øke eksport og å trekke internasjonale investorer til Norge. Dette skal bidra til å løfte frem flere gode gründere, vekstkraftige bedrifter og innovative næringsmiljøer.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Post 51 Den naturlige skolesekken

Det foreslås bevilget 10 442 000 kroner på post 51.

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 10,4 mill. kroner til tilbudet Den naturlige skolesekken, som er et viktig bidrag til at skolene kan legge til rette for bruk av nærmiljøet og miljø og friluftsliv i undervisningen. Gjennom barnehage, skole og fritidsordninger har man unike muligheter til å nå store og viktige grupper med fysisk aktivitet. Komiteen viser til at når barn i tidlig alder lærer gleden av å være daglig aktive ute, vil mange av dem være aktive resten av livet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Miljørådgivere i kommunene

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at svært mange miljø- og klimatiltak som er planlagt gjennomført i årene som kommer, krever tilstrekkelig miljøkompetanse i kommunene. Dette medlem mener derfor at alle norske kommuner bør ha en ansatt miljørådgiver, for å styrke arbeidet med blant annet biologisk mangfold, etablering av klimabudsjetter og transport. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett der det settes av 356 mill. kroner til dette formålet over kap. 1400 post 63.

Post 70 Frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige miljøstiftelser

Det foreslås bevilget 52 541 000 kroner på post 70.

Komiteen legger stor vekt på den frivillige innsatsen som gjøres av engasjerte enkeltmennesker i miljø- og kulturvernorganisasjonene. Komiteen mener det norske samfunnet ville vært fattigere uten de frivilliges initiativ og engasjement. De frivillige miljøorganisasjonene og allmennyttige miljøstiftelsene representerer en viktig arena for samarbeid, og har bidratt til å skape det samfunnet vi har i dag.

Komiteen viser til at formålet med tilskuddsordningen til frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige miljøstiftelser er å legge til rette for et bredt folkelig engasjement og større kunnskap om miljø- og klimasaker. Komiteen mener det er viktig at frivilligheten vokser frem nedenfra, og at den skal ha en selvstendig stilling i samfunnet. Komiteen viser til at 77 pst. av bevilgningen på post 70 går til frivillige miljøorganisasjoner og 23 pst. til allmennyttige miljøstiftelser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av kulturmiljømeldingen sommeren 2020 fastla tre nye nasjonale mål for kulturmiljøpolitikken. Flertallet minner om at det ene målet, engasjement (det at alle skal ha mulighet til å engasjere seg og ta ansvar for kulturmiljø), ga løfter om en satsing på frivilligheten i kulturminnevernet som dessverre ikke er fulgt opp av regjeringen i budsjettforslaget for 2021. Flertallet minner om at det norske kulturvernet primært er en sektor innenfor norsk frivillighet, og at statens innsats først og fremst supplerer det store vernearbeid som gjøres av frivilligheten. Dette symboliseres av at det norske kulturmiljøvernet startet i form av en frivillig organisasjon (Fortidsminneforeningen av 1844) som fortsatt kollektivt eier, forvalter og formidler en lang rekke av landets fremste kulturminner, og at Kulturvernforbundets 28 medlemsorganisasjoner med sine til sammen 250 000 medlemmer i til sammen 2 000 lokallag er helt uunnværlige for at det norske kulturvernet skal fungere og kulturarven bli tatt vare på. Flertallet mener det er helt nødvendig at staten sørger for at alle Kulturvernforbundets medlemsorganisasjoner får statsstøtte.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen følge opp det nasjonale målet om engasjement ved å sørge for at alle medlemsorganisasjoner i Kulturvernforbundet fra og med 2022 får grunnstøtte over kap. 1400 post 70 fra Klima- og miljødepartementet eller på annet egnet vis.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser også til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021, hvor støtten til organisasjoner som får støtte over kap. 400 post 70 ble økt med 5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at frivillig engasjement for miljø og klima har vært avgjørende for den norske debatten og for å skape bevissthet rundt klima- og miljøsaken. Sosialistisk Venstreparti har i sitt alternative statsbudsjett for 2021 foreslått å øke bevilgningen til miljøorganisasjoner og stiftelser med 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 71 Internasjonale organisasjoner

Det foreslås bevilget 91 774 000 kroner på post 71.

Komiteen viser til at Norge bidrar til driften av en rekke internasjonale organisasjoner, avtaler, konvensjoner og sekretariat som utfører viktig miljøarbeid av verdi for Norge. Totalt foreslås det 91,8 mill. kroner for 2021.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett vil redusere den økonomiske støtten til internasjonale organisasjoner med 10 mill. kroner. Disse medlemmer ber departementet vurdere hvor det er mest hensiktsmessig at kuttet gjennomføres, men ber departementet spesielt vurdere kutt av for eksempel flaggermusavtalen under Bonnkonvensjonen.

Post 74 Tilskot til AMAP, kan overføres

Det foreslås bevilget 5 162 000 kroner på post 74.

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 5,2 mill. kroner rettet mot resultatområdet polarområdene. Målet med posten er å sikre kunnskap om miljøsituasjonen i Arktis.

Post 76 Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres

Det foreslås bevilget 153 178 000 kroner på post 76.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettenigheten der det blir foreslått å redusere bevilgningen til oppfølging av strategi for sirkulær økonomi med 10 mill. kroner.

Post 76 Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak

Komiteen viser til at Klima- og miljødepartementet støtter en rekke nasjonale og internasjonale miljøtiltak over post 76 på statsbudsjettet, gjennom både øremerkede og frie midler. Komiteen viser til at midlene skal medvirke til nasjonale tiltak, slik at Norge oppfyller internasjonale forpliktelser innenfor naturmangfold, klima og forurensning, og nasjonale mål innenfor alle resultatområder.

Post 21 Miljøovervåking

Det foreslås bevilget 277 159 000 kroner på post 21.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at god kunnskap er nødvendig for god forvaltning og for å stanse tapet av arter og naturtyper.

Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett har foreslått å øke bevilgningen på post 21 med 25 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningen over kap. 1410 med 296 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Dette medlem viser til sin omtale av havvind under rammeområde 12. For å styrke havvindsatsingen ytterligere, og for å sikre at havvindutbygging ikke kommer i konflikt med viktige naturverdier, foreslår dette medlem blant annet å styrke havbunnskartleggingen gjennom MAREANO, og å styrke sjøfuglovervåkningen gjennom SEAPOP og SEATRACK. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det settes av totalt 40 mill. kroner til disse formålene.

Dette medlem viser til sitte alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningen over kap. 1410 post 71 med 70 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 22 Miljøkartlegging

Det foreslås bevilget 130 302 000 kroner på post 22.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Økologisk grunnkart

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, vil understreke viktigheten av at kartleggingen tydelig identifiserer den mest verdifulle naturen, og at dette er det viktigste målet med Økologisk grunnkart. Flertallet understreker at det haster med å få på plass et økologisk grunnkart for Norge. Kun ett av fire av de mest verdifulle naturområdene i Norge er kartlagt. Det betyr at vi mangler et solid og tilgjengelig kunnskapsgrunnlag om hvor den truede naturen finnes. Skal vi få det, må vi kartlegge naturen vår, både for arter og naturtyper. Dette ser også utbyggerne store fordeler av, og er noe energi- og miljøkomiteen tidligere har sluttet seg til å få fortgang i.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at arbeidet med å utarbeide et økologisk grunnkart tar tid. Så langt er ca. 2 pst. av Norges landareal kartlagt etter den nye metodikken for økologisk grunnkart, basert på NiN-systemet. Disse medlemmer mener at dette er ganske lite og skuffende, når arbeidet ble gitt betydelig finansiering og et nytt løft fra og med 2016. Med nåværende tempo kan det se ut som det vil ta mange tiår før vi har kartlagt hele Norges landareal. I tillegg kommer kystarealer, som man ikke har startet på ennå. Disse medlemmer har merket seg at det foreløpig i stor grad er prioritert å kartlegge i pressområder, der kunnskap kanskje er mest presserende å få tak i. Disse medlemmer forventer at det gjøres riktige prioriteringer slik at tempoet etter hvert vil øke vesentlig, samtidig som den truede og mest verdifulle naturen sikres. Det er nå avgjørende at arbeidet med økologisk grunnkart ferdigstilles.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen den 3. desember 2020 la frem et økologisk grunnkart, en samling av ulike kartlag som gir kunnskap om hvor ulike naturtyper, arter og landskapstyper finnes i landet. Det økologiske grunnkartet ligger åpent og tilgjengelig i en egen nettportal.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke viktigheten av å kartlegge naturen og få på plass naturregnskap for norske kommuner og fylker. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der det er foreslått å øke bevilgningene til kommunene og fylkene med 150 mill. kroner for å ansette miljørådgivere som kan bidra til dette ved å sette av dedikerte tilskudd under rammeområde 18.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett har foreslått å øke bevilgningen på post 22 med 25 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 23 MAREANO, kan overføres

Det foreslås bevilget 46 800 000 kroner på post 23.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at en svært liten del av havene er utforsket og kartlagt, og at kartleggingen av miljøverdiene i havet må økes kraftig for at vi skal klare å ta vare på de sårbare og verdifulle økosystemene i havet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett har foreslått å øke bevilgningen på post 23 med 20 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å styrke MAREANO med 32 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag, blant annet for å styrke kunnskapsgrunnlaget for havvindutbygging.

Post 50 Basisløyvingar under Noregs forskningsråd til Miljøforskingsinstitutta

Det foreslås bevilget 220 753 000 kroner på post 50.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår i sitt alternative budsjett å redusere basisbevilgningen under Norges forskningsråd til miljøforskningsinstituttene med 10 mill. kroner. Dette er samme beløp som regjeringen har foreslått en økning av, til samme formål.

Post 51 Forskningsprogram under Noregs forskningsråd

Det foreslås bevilget 384 738 000 kroner på post 51.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti er blitt enige om å redusere bevilgningen med 3 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har i Fremskrittspartiets alternative budsjett foreslått å redusere posten til forskningsprogrammer under Norges forskningsråd med det samme som regjeringens foreslåtte samlede økning på 50 mill. kroner.

Post 53 Internasjonalt samarbeid om miljøforskning

Det foreslås bevilget 7 274 000 kroner på post 53.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Post 70 Nasjonale oppgåver ved miljøforskingsinstitutta

Det foreslås bevilget 39 723 000 kroner på post 70.

Post 72 Tilskot til GenØk – senter for biotryggleik

Det foreslås bevilget 5 310 000 kroner på post 72.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 32 748 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan benyttes under post 70

Det foreslås bevilget kr 10 249 000 på post 21.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Post 50 Meteorologisk institutt

Det foreslås bevilget 380 257 000 kroner på post 50.

Komiteen viser til at Meteorologisk institutt (MET) sitt arbeid med å overvåke og varsle vær er en kritisk samfunnsfunksjon. MET må ha et observasjonsnettverk som dekker Norge, våre havområder og Svalbard tilstrekkelig godt til å kunne utarbeide værvarsel så vel som å studere klimaet og klimaendringene.

Komiteen viser til at fra 1. januar 2020 ble forvaltningen av eiendommene til MET på Blindern overført til Statsbygg.

Komiteen vil understreke at MET har en samfunnskritisk funksjon og står for den offentlige meteorologiske tjenesten for både sivile og militære formål i Norge. Instituttet er blant de fremste kunnskapsmiljøene i Norge på klimaendringer, og har dermed en viktig rolle i å forberede Norge på et endret klima.

Komiteen mener MET er blant de fremste kunnskapsmiljøer i landet på klimaendringer, og har en viktig rolle med å forberede Norge på et endret klima. Det gjøres blant annet gjennom Klimaservicesenteret i Norge og deltagelse i internasjonale fora for å utvikle modellanalyser som grunnlag for forhandlinger om internasjonale avtaler for reduksjon i utslepp av luftforurensninger. Observasjonene fra nordområdene er òg med på å dokumentere klimaendringer. MET er de eneste med personell på Bjørnøya og Hopen, og sikrer norsk nærvær og støtte til søk og redning. Det skal også bygges ny værradar på Rássegálvárri i Kautokeino for å varsle ekstremvær og flom.

Komiteen registrerer at værtjenesten Yr stadig blir bedre, og for 14. år på rad ble MET kåret til den statsetaten med best omdømme blant publikum.

Klima rammer spesielt utviklingsland. Komiteen ser positivt på at MET er med i bistandsarbeid innenfor værvarsling og klimaanalyser i syv land i Afrika og Asia, finansiert over Utenriksdepartementet sitt budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Det internasjonale naturpanelet

Komiteen viser til FNs naturpanels rapport fra 2019 som viser at natur er avgjørende for menneskets livsgrunnlag. Rapporten viser at arter dør ut i et tempo mellom ti og hundre tusen ganger raskere enn naturlig på grunn av menneskeskapte årsaker som arealbruk, klimagassutslipp, forurensning, rovdrift på naturen og introduksjon av fremmede arter.

Komiteen viser til at den politiske oppmerksomheten rundt artsmangfold og bortfall av urovekkende mange arter har ført til at kunnskaps- og bevissthetsnivået om dette generelt er økende, også blant politikere på alle forvaltningsnivåer. Disse medlemmer viser til at regjeringen og regjeringspartiene i flere år har prioritert midler til økologisk grunnkart, som ble lansert 3. desember 2020. Dette vil være et nyttig hjelpemiddel for klok og ansvarlig areal- og biotopforvaltning i kommunene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det under denne regjeringen har blitt en dobling av utvalgte kulturlandskap fra 22 i 2013 til 44 i 2019, samt at det har blitt bevilget nær 3,3 mrd. kroner til skogvern over 8 år. Til sammenlikning bevilget forrige regjering om lag 1,3 mrd. kroner til skogvern på 8 år. Videre er det under denne regjeringen blitt lagt frem stortingsmeldinger om miljøkriminalitet og naturmangfold, fastsatt handlingsplan for verneområdene og laget tiltaksplan for fremmede skadelige organismer. I tillegg er regjeringen i gang med en tiltaksplan for pollinerende insekt.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen siden 2016 har vernet tre nye nasjonalparker (Lofotodden (2018), Raet (2016) og Jomfruland (2016)) og utvidet Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark (2018). Videre har regjeringen vernet 610 skogområder siden høsten 2013 og 9 marine verneområder i 2020. Regjeringen følger opp Stortingets vedtak om å legge frem en helhetlig plan for marine verneområder. Denne er ventet i 2021. Under denne regjeringen er det kommet på plass nesten 4 000 kvadratkilometer nytt vern, og det er nå totalt vernet om lag 62 000 kvadratkilometer i Norge.

Natursats

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til det viktige arbeidet som gjøres for å ta vare på natur i kommunene. Flertallet mener at kommunene er avgjørende for dette arbeidet.

Flertallet mener vi trenger et kunnskapsløft for naturmangfold i kommunene ved å etablere et «Natursats»-program. Dette vil være en tilskuddordning der kommunene kan søke om midler for å gjennomføre tiltak som bidrar til å stanse tapet av naturmangfold.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge fram en sak i revidert nasjonalbudsjett for 2021 om å opprette ordningen ‘Natursats’ etter modell fra ‘Klimasats’. Formålet med ordningen skal være å bistå og gi støtte til kommuner og fylkeskommuner for å redusere tap av natur og biologisk verdifulle arealer.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det settes av 50 mill. kroner til oppstart av Natursats i 2021 med mål om videre opptrapping.

Vannforvaltning

Komiteen mener det er viktig med en helhetlig vannforvaltning, som tar vare på naturmangfoldet, styrker økosystemtjenestene og bruker naturens egen flomdemping. Vannressursforvaltningen er viktig for god drikke- og badevannskvalitet, folkehelse, friluftsliv, matproduksjon og framtidig samfunnsutvikling. Vassdrag er svært viktige naturtyper i Norge og er levested for mange nøkkelarter. Så mange som 260 vannlevende arter er utrydningstruet i Norge.

Verneområder, restaurering og skjøtsel av natur mm.

Komiteen viser til at Norge har forpliktet seg til å verne ti pst. av våre havområder innen 2030, men så langt er bare 3,1 pst. vernet. Komiteen mener det trengs ytterligere innsats for å verne natur.

Komiteen viser til at Stortinget har vedtatt at 15 pst. av de forringede økosystemene skal være restaurert innen 2025. Komiteen mener dette krever at det settes i verk tiltak for å restaurere naturtyper. I arbeidet med å definere mål for god økologisk tilstand mener komiteen det skal avklares hva som bør regnes som forringede økosystemer, og hvilke som bør prioriteres for restaurering.

Komiteen viser til at restaurering av myr og annen våtmark medvirker til å redusere klimagassutslipp, dempe flom og bedre den økologiske tilstanden for myrenes rike naturmangfold. Komiteen viser til at restaurering ifølge FNs klimapanel er et billig tiltak for å redusere klimagassutslippene, og at tiltaket også ble trukket fram i Klimakur 2030 som et aktuelt tiltak i Norge.

Komiteen mener miljømyndighetene har ansvar for å ivareta vernede områder. Komiteen viser til at nesten en tredjedel av norske verneområder er truet av mangel på skjøtselstiltak. Skjøtsel er nødvendig for å hindre gjengroing, og for å fjerne fremmede organismer og forsøpling. Flere verneområder har fått inn fremmede arter, som mink, sitkagran, norsk gran og edelgran, som utgjør en trussel mot naturmangfoldet og er i strid med vernevedtaket. For å sikre verneverdiene vil det kunne være behov for å fjerne innslag av slike fremmede, skadelige arter.

Skog

Komiteen mener at natur som fanger og lagrer karbon, og som samtidig er viktig for naturmangfoldet, må forvaltes og ivaretas langsiktig på en god måte. Komiteen viser til at dette i særlig grad gjelder skog, myr og øvrige våtmarker.

Komiteen viser til at skogen samtidig er en viktig næringsvei, bidrar med fornybare materialer og ressurser, og kan spille en rolle for å erstatte fossil energibruk.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, viser til at nesten halvparten av de truede artene våre lever i skogen, og at det er tverrpolitisk enighet om økt satsing på frivillig skogvern for å ta vare på naturmangfoldet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet ser annerledes på målet om økt satsing på skogvern, og viser for øvrig til egne merknader under post 37.

Nasjonalparker

Komiteen viser til at nasjonalparkene er et kvalitetsstempel som gis til det beste norsk natur har å vise til, og at nasjonalparker er en verdi for reiseliv, stolthet og folkehelse i lokalsamfunnene der de ligger.

Komiteen viser til at nasjonalparker og andre verneområder er en viktig del av reiselivet i Norge. Nasjonalparksentre og andre besøkssentre med naturinformasjon er utviklet til kunnskapsbaserte spydspisser for et naturbasert reiseliv.

Komiteen vil peke på at nasjonalparkene våre er ujevnt fordelt på naturtyper og regioner, og at det er behov for flere nasjonalparker i lavlandet og i kystnære områder. Komiteen viser til at vi gjennom internasjonale avtaler har forpliktet oss til å stanse tapet av arter og naturtyper innen 2020, og at nasjonalparker og andre verneområder er viktige for å sikre naturmangfoldet.

Trua arter og naturtyper

Komiteen viser til at det er ca. 400 arter som kan være aktuelle som prioriterte arter. Så langt har åtte naturtyper og 14 arter blitt prioritert etter naturmangfoldloven så langt. Komiteen viser til at vi har langt igjen til å nå målet, og at det er et betydelig arbeid som gjenstår.

Komiteen vil særlig understreke at situasjonen for sjøfuglene fortsetter å være alvorlig. Det er nødvendig at den planlagte handlingsplanen for sjøfugl blir god, ferdigstilt og at tiltakene kan settes i gang raskt.

Avfall og marin forsøpling

Komiteen viser til at plast utgjør den største delen av alt marint avfall og kan bli værende i havet i hundrevis av år. Anslagsvis havner åtte millioner tonn plast i havet hvert år, like mye som mengden tunfisk som fiskes hvert år. Mengden er forventet å doble seg innen 2030, og firedoble seg innen 2050.

Komiteen viser til at plasten dreper fisk, sjøfugl og andre dyr som følge av kvelning og andre livstruende skader. Plast brytes ned til mikropartikler og tas opp i dyr og marine næringskjeder. Komiteen erkjenner at plastforsøplingen i havet er et internasjonalt miljøproblem, som må løses med internasjonalt samarbeid. Men mye marin forsøpling skjer også lokalt, og Norge må også sørge for at vi ikke bidrar til plastforurensningen.

Komiteen etterlyser framdrift i arbeidet med utvidede produsentansvarsordninger og forbud mot salg av enkelte engangsprodukter. Komiteen mener videre at nye ulike retur- og panteordninger må vurderes for å hindre avfall på avveie.

Opprydding miljøgifter

Komiteen er bekymret for miljøtilstanden i mange av landets fjorder, havner og innsjøer som følge av historisk forurensning.

Rovvilttiltak

Komiteen understreker at midlene til forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovdyrforvaltningen skal dekke mange viktige tiltak.

Ren og trygg luft

Komiteen viser til at flere byer sliter med for høy luftforurensning. Barn, gravide, syke og eldre er særlig sårbare. Folk med allergi, astma og luftveislidelser får ekstra helseplager. Hjertesyke mennesker blir sykere og kan dø for tidlig. Veitrafikken er hovedårsaken til den skadelige lufta. Også vedfyring i gamle ovner er et problem, i tillegg til utslipp fra industri og skip i havner. Komiteen understreker at Miljødirektoratet har en viktig rolle i arbeidet med å sikre ren og trygg luft for alle. Miljødirektoratet følger opp kommunenes arbeid med tiltaksutredninger, og sammen med Fylkesmannen utfører de tilsyn med kommunenes arbeid på området.

Komiteen viser til at for å holde fram det avgjørende arbeidet med å sikre ren og trygg luft for alle, er det viktig at Miljødirektoratet får tilstrekkelig med virkemidler og ressurser for å utføre sin del av oppgavene.

Friluftsformål

Komiteen viser til at friluftsliv er svært viktig for veldig mange mennesker i Norge. Gjennom friluftslivet blir folk glad i naturen, og det er bra for folkehelsa. Det offentlige må legge til rette for at alle som ønsker det skal ha god tilgang til naturen. Komiteen viser videre til Handlingsplanen for friluftsliv som regjeringen la fram sommeren 2018, og komiteen vil understreke viktigheten av at denne følges opp.

Støtte til frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige miljøstiftelser

Komiteen mener de frivillige friluftsliv- og miljøorganisasjonene gjør et viktig arbeid for å spre kunnskap om miljøspørsmål og legge til rette for bærekraftig bruk av naturen. Komiteen mener miljøorganisasjonenes bidrag er avgjørende i kampen mot miljøødeleggelsene. Komiteen mener det er viktig at de frivillige organisasjonene sikres langsiktige og gode vilkår, slik at de kan videreføre og styrke sitt viktige arbeid for natur og friluftsliv.

Komiteen viser til at de naturfaglige organisasjonene mobiliserer mye frivillighet og engasjement, bidrar til viktig datainnsamling gjennom registrering av arter og gjør en stor innsats for bevaring av norsk natur. Komiteen mener at denne tilskuddsordningen gir mye tilbake i form av naturkunnskap, naturopplevelser, friluftsgoder og folkehelse.

Naturinformasjonssentre

Komiteen viser til at naturinformasjonssentrene skal være spydspisser i formidlingen omkring nasjonalparker, våtmark, villrein, rovvilt, fugler og villaks, og er en viktig satsing. Komiteen viser til at målgruppen er både lokalbefolkning og turister, og at formidling til barn og unge er prioritert.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget 720 447 000 kroner på post 1.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Disse medlemmer foreslår å omprioritere 1 mill. kroner for å styrke kapasiteten i Statens naturoppsyn (SNO) for å kunne øke kapasiteten for å bidra til skadefelling av rovdyr, når dette er nødvendig. Bevilgningen skal bidra til at uttakene kan skje så effektivt som mulig gjennom at SNO kan bistå lokale skadefellingslag ved behov.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har i sitt alternative budsjett foreslått et ekstraordinært effektiviseringskrav i Miljødirektoratet på 10 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener Miljødirektoratet spiller en avgjørende rolle for at Norge skal klare å kutte klimagassutslippene i tråd med klimamålene våre og stanse tapet av norsk natur.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett har foreslått å øke bevilgningen til drift av Miljødirektoratet, post 1, med 35 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Dette medlem viser til klimabudsjettet i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett. For å klare å kutte utslippene med minst 60 pst. innen 2030, relativt til 1990, må vi gjennomføre en rekke klimatiltak i forskjellige sektorer.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener det må stilles strengere miljøkrav til industrien samtidig som man øker bevilgningen til klimatiltak. Industrien står for en betydelig andel av norske utslipp som kan være utfordrende å kutte, så det haster å få på plass strengere krav og teknologiutvikling.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og iverksette strengere miljøkrav til industrien i løpet av 2021 og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede et forbud mot bruk av fossile brensler i industrien i løpet av 2021 og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stille krav om gjenvinning av varme fra røykgass og utrede og innføre krav om redusert fakling på raffinerier i løpet av 2021 og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»

«Stortinget ber regjeringen utrede og iverksette strengere krav til bruk av beste tilgjengelige teknologi i asfaltindustrien i løpet av 2021 og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stille krav til fjernvarmebransjen om å omstille fjernvarmen fra gass til elektrisitet, samt å omstille bruken av fossil olje til bio i løpet av 2021 og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»

«Stortinget ber regjeringen stille krav om bruk og innblanding av trekull i industrien i løpet av 2021 og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»

«Stortinget ber regjeringen innføre forbud mot fossil gass til oppvarming innen 2025 i løpet av 2021 og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»

«Stortinget ber regjeringen utrede og innføre forbud mot bruk av fossile brensler på byggeplasser i løpet av 2021 og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»

«Stortinget ber regjeringen utrede og innføre påbud om lav- og nullutslippsløsninger for supply-skip og arbeidsbåter i løpet av 2021 og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til Circularity Gap Report Norway som ble publisert i år som viser at Norge kun er 2,4 pst. sirkulær. Det haster å få til overgangen til en sirkulær økonomi, og det må iverksettes tiltak for å unngå den unødvendige sløsingen med ressurser.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og iverksette krav til materialgjenvinning av tekstiler i løpet av 2021 og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre holdningskampanjer og opprette flere returpunkter for materialgjenvinning i løpet av 2021 og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at offentlig virksomhet og offentlige anskaffelser har stor mulighet til å påvirke klimagassutslippene, både nasjonalt og globalt. Disse medlemmer mener det må stilles strengere krav til offentlige innkjøp, og etterlyser strengere miljøkrav i alle deler av offentlig virksomhet.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stille krav om elektrifisering av ikke-veigående maskiner i offentlige anbud i løpet av 2021 og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stille krav om utslippsfrie bygg- og anleggsplasser i offentlige innkjøp i løpet av 2021 og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»

«Stortinget ber regjeringen forskriftsfeste krav om utslippsfri kollektivtransport for alle kommende anbud i løpet av 2021 og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) sin rapport «State of the Nation – Norges tilstand» som viser et betydelig etterslep innen vedlikehold av bygg, infrastruktur og behov for flere klimatilpassede prosjekter. Vi vet at ombruk, gjenbruk og transformasjon av eksisterende bygg er bedre enn å bygge nytt. Det offentlige må i større grad foreta klimakloke valg i byggenæringen fordi vedlikehold og gjenbruk av de eksisterende byggene er blant områdene med størst potensial til å bidra til Norges klimamål innen 2030. Hvis det ikke satses langsiktig på å ta igjen dagens vedlikeholdsetterslep, vil etterslepet føre til større CO₂-avtrykk enn nødvendig. Det må stilles strengere krav og settes ambisiøse mål til mer bærekraftige løsninger for redusert energiforbruk og klimagassutslipp.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen lage en nasjonal handlingsplan for reduksjon av vedlikeholds- og oppgraderingsbehovet for bygg og infrastruktur i offentlig sektor i løpet av 2021 og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og iverksette tiltak for å stimulere til planlegging av bærekraftig infrastruktur og offentlige bygg i løpet av 2021 og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gi kommuner og fylkeskommuner tilstrekkelig økonomisk handlingsrom for å møte sammensatte behov og utfordringer som følge av befolkningsendringer og klimaendringer, og komme tilbake til Stortinget med forslag om dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021.»

«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak for å øke bruken av prestasjonsbaserte anskaffelser i stedet for prisbaserte anskaffelser i løpet av 2021 og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener det er behov for å gjennomføre flere nye klimatiltak for å nå klimamålene våre.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for uttak av metan fra gamle deponier i løpet av 2021 og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»

«Stortinget ber regjeringen utrede og innføre tilskuddsordning for utskiftning av og forbud mot forurensende ovner i soner med høy luftforurensning i løpet av 2021 og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og innføre krav til høyere omsetningskrav av avansert biodrivstoff i løpet av 2021 og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»

«Stortinget ber regjeringen gi kommunene mulighet til å si nei til anløp av cruisetrafikk og melde tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av 2021.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utvide nullutslippskravet til cruisebåter og andre turistbåter i verdensarvfjordene fra 2026 til å gjelde alle norske fjorder, og melde tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av våren 2021.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at avgifter er et særlig effektivt virkemiddel for å redusere klimagassutslippene. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett å styrke eksisterende miljøavgifter og utrede og innføre nye avgifter på områder der forurenseren ikke må betale i dag. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis merknader og forslag i Innst. 2 S (2020–2021) og Innst. 3 S (2020–2021), der det foreslås en styrking av miljøavgiftene.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å styrke Miljødirektoratet med 150 mill. kroner ut over regjeringens forslag, fordelt på postene 1 og 21.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det er foreslått bevilget 326 350 000 kroner på post 21.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår også å redusere spesielle driftsutgifter i direktoratet med 20 mill. kroner, som vil gi en nominell videreføring av 2020 nivå.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett har foreslått å øke bevilgningen på post 21 med 10 mill. kroner til insektsovervåkning.

Post 22 Statlege vassmiljøtiltak

Det foreslås bevilget 242 870 000 kroner på post 22.

Post 22 Kalking i vassdrag

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti er blitt enige om å redusere bevilgningen med 2 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett og forslag om en forsterket satsing på statlige vannmiljøtiltak. Disse medlemmer vil påpeke at vassdrag, elver, innsjøer og fjorder kjennetegner Norge som land, gir oss naturopplevelser og forsyner oss med både drikkevann og ren energi. Disse medlemmer viser til at god forvaltning av disse felles naturressursene blir stadig viktigere, og viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det foreslås styrking på området med 10 mill. kroner mer enn regjeringens forslag.

Post 23 Oppdrags- og gebyrrelatert verksemd, kan overføres

Det foreslås bevilget 147 535 000 kroner på post 23.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Post 30 Statlege tileigningar, bandlegging av friluftsområde, kan overføres

Det foreslås bevilget 30 167 000 kroner på post 30.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett har foreslått å øke bevilgningen på post 30 med 20 mill. kroner for å stanse nedbyggingen i strandsonen ved å kjøpe opp viktige friluftsområder.

Post 31 Tiltak i verneområde, kan overføres

Det foreslås bevilget 90 419 000 kroner på post 31.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett har foreslått å øke bevilgningen på post 31 med 5 mill. kroner for å ta vare på verneområdene våre.

Post 32 Statlege tileigningar, fylkesvise verneplanar, kan overførast

Det foreslås bevilget 540 000 kroner på post 32.

Post 33 Statlege tileigningar, nytt landbasert vern, kan overførast

Det foreslås bevilget 950 000 kroner på post 33.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett har foreslått å øke bevilgningen på post 33 med 20 mill. kroner for å verne verdifull natur og opprette flere nasjonalparker.

Post 34 Statlege tileigningar, nasjonalparkar, kan overføres

Det foreslås bevilget 2 053 000 kroner på post 34.

Post 35 Statlege tileigningar, skogvern, kan overføres

Det foreslås bevilget 455 101 000 kroner på post 35.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettenigheten der det blir foreslått å redusere bevilgningen til frivillig skogvern med 20 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har i sitt alternative budsjett foreslått at statlig erverv av skogvern settes til null, slik at ikke det gjennomføres nytt vern i 2021. Det innebærer et kutt på 455,1 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2021 har foreslått å øke bevilgningen til skogvern på post 35 med 200 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at insekter, fugler og en rekke truede arter er avhengig av skogen, ikke minst gammelskogen. Skogen er hjemmet til mange tusen arter av sopp, planter og dyr som ikke kan bo noe annet sted enn i, blant eller på skogstrær. Skog og skogbunn er også svært viktige karbonlagre.

Disse medlemmer viser til Stortingets vedtatte mål om å verne 10 pst. av produktiv skog. Foreløpig er omtrent 5 pst. av skogarealet vernet. Skal Stortingets vedtatte mål nås, mener disse medlemmer at bevilgningene til skogvern må økes.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningen over kap. 1420 post 35 med 315 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 36 Statlege tileigningar, marint vern, kan overføres

Det foreslås bevilget 6 200 000 kroner på post 36.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2021 har foreslått å øke bevilgningen til marint vern på post 36 med 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser også til Prop. 1 S (2019–2020) hvor det står:

«Vernevedtak for områda Innervisten, Nordfjorden, Karlsøyvær, Kaldvågfjorden og Innhavet, Ytre Karlsøy, Rossfjordstraumen, Rystraumen, Ytre Hardangerfjorden, Lurefjorden og Lindåsosane, Krossfjorden, Børgin, og Skarnsundet er planlagt hausten 2019. Vernevedtak for Rauerfjorden, Dalsfjorden, Stad, Giske, Grandefjæra og Lopphavet er planlagt i 2020.»

Disse medlemmer registrerer at av de som skulle gis marint vern i 2019 er Børgin fremdeles ikke vernet. Disse medlemmer fremmer derfor dette forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for vern av Børgin i Trøndelag som lovet i fremlegget til statsbudsjett for 2020.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til sitt alternative statsbudsjett, der det settes av 20 mill. kroner over kap. 1420 post 36 til et eget program for etablering av marine nasjonalparker.

Post 37 Skogplanting, kan overføres

Det er ikke foreslått bevilgninger på post 37.

Skogplanting, vidareføring av pilotprosjekt for stadeigne treslag

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti mener det er avgjørende å gjennomføre en effektiv og målrettet skogpolitikk for å øke karbonbindingen i Norge, samt å utvikle stedegen skog og drive fram flere skogplanter av lauvskog også for klimatilpassing og for bedre å ivareta artsmangfold i et klima i endring. I tillegg til skogplanting og påskoging hos private skogeiere, er det viktig å gjøre arealkartlegging og utvikle samarbeidet med planteskoler og aktører innen planteproduksjon. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 5 mill. kroner til dette formålet i 2021.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet mener at skogen er en så viktig del av klimaløsningen at den måten regjeringen driver skogpolitikk på, ikke kan fortsette. Disse medlemmer vil understreke at arbeidet går altfor sent, og at vi derfor ikke greier å bruke skogressursene våre så aktivt at vi kan ta ut den klimanytten det er potensial for.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener videre at regjeringen har gjort altfor lite for å legge opp til aktiv bruk og forvaltning av norsk skog, men i stedet har konsentrert seg utelukkende om å verne den. Disse medlemmer vil vise til at Senterpartiet ved flere anledninger har pekt på behovet for et krafttak for skogplanting i klimasammenheng, og har tatt til orde for en opptrappingsplan på dette området over de neste 10 årene. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å bevilge 340 mill. kroner til en samlet skogpakke, hvor skogplanting som klimatiltak og på nye arealer er en stor del av satsingen.

Disse medlemmer mener det er helt uholdbart at regjeringen ikke har en helhetlig plan for skog som klimatiltak, og vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for kraftig økning av det langsiktige opptaket av karbon på norske skogarealer. Planen må, i tillegg til å omfatte en nærmere plan for skogplanting på nye arealer, utrede hvilke verdiskapningstiltak og konkrete klimatiltak som fører til at skogbruket kan bidra til å nå utslippsmålene.»

Post 38 Restaurering av myr og anna våtmark, kan overføres

Det foreslås bevilget 17 090 000 kroner på post 38.

Restaurering av natur

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen ikke er i rute med å følge opp Stortingets vedtak om at 15 pst. av forringede økosystemer skal være restaurert innen 2025. Disse medlemmer mener vi trenger en langt større innsats for å restaurere naturen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at globalt er det anslått at jordsmonnet inneholder to til tre ganger så mye karbon som atmosfæren. Norsk jord og skog tar opp mer enn halvparten av klimagassutslippene i Norge.

Å øke karboninnholdet i jord, skog, planter og røtter er derfor en viktig del av klimaløsningen i tillegg til å styrke det biologiske mangfoldet og naturens evne til å produsere økosystemtjenester. Karbonlagring i natur er naturens egen CCS.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det foreslås bevilget 50 mill. kroner ekstra til restaurering av natur.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at restaurering av natur og artsmangfold i og langs vassdrag sikres gjennom de kommende vilkårsrevisjonene for vassdrag.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021 hvor det bevilges 20 mill. kroner til restaurering av myr på post 38 ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener vi må stoppe nedbyggingen av myr for å forhindre store klimagassutslipp. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag om å stanse nedbygging av myr i løpet av våren 2021.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der bevilgningen over post 38 økes med 20 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. I tillegg foreslås det å bevilge 100 mill. kroner over post 25 til å etablere et program for restaurering og reetablering av våtmarker, naturskog og andre viktige naturtyper. Målet er at 15 pst. av den ødelagte naturen skal være restaurert innen 2030, i tråd med målsettingen for FNs tiår for naturrestaurering.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti understreker at naturinngrep og ødeleggelse av leveområder og økosystemer er den største trusselen mot naturmangfoldet vårt. Veibygging, boligbygging og industriutbygging er viktig for samfunnet, samtidig som det også ødelegger natur og kretsløp som vi er en del av og er avhengige av. Naturrestaurering er derfor nødvendig for å bremse tapet av natur og mangfoldet i naturen, og for å holde økosystemtjenester som rent vann, flomdemping, pollinering, karbonbinding og mat, ved like.

Disse medlemmer viser til Stortingets vedtatte mål om at 15 pst. av de forringende økosystemene skal være restaurert innen 2025, og viser til at det allerede pågår et omfattende arbeid med å restaurere myr og annen våtmark. Det er også satt i gang mange andre tiltak i vernede områder og vassdrag, som skjøtsel av slåttemark og kystlynghei, hogst av fremmede treslag i verneområder, kalking av sure vassdrag, nedkjempelse av lakseparasitter, restaurering av ørretbekker og fjerning av vandringshinder.

Post 39 Oppryddingstiltak, kan overføres, kan benyttes under postene 69 og 79

Det foreslås bevilget 12 483 000 kroner på post 39.

Post 61 Tilskot til klimatiltak og klimatilpassing, kan overføres

Det foreslås bevilget 224 244 000 kroner på post 61.

Støtte til klimatilpasnings- og klimatiltak

Komiteen viser til at klimaendringene er i gang. I Norge opplever vi i økende grad styrtregn, flom, ras og tørke. Aller hardest rammes mennesker i fattige land. Stortinget har vedtatt mål for kutt i klimagasser i Norge fram mot 2030, og det gjenstår en stor jobb for å nå målene.

Komiteen viser til at Miljødirektoratet administrerer en rekke ordninger som skal bidra til omstilling til lavutslippssamfunnet. Det er derfor viktig at de får de ressursene som skal til for effektivt å utføre oppgavene sine. Komiteen understreker at en viktig oppgave er å sikre kunnskap om ulike klimatiltak og virkemidler, slik at politikkutformingen kan skje på best mulig grunnlag.

Komiteen viser til at Miljødirektoratet administrerer tilskuddsordninger til klimatiltak og klimatilpasning i kommunene. På få år har disse ordningene blitt populære ordninger som bidrar til mye aktivitet. Det er til sammen søkt om 2,3 mrd. kroner siden ordningen ble opprettet. Komiteen mener ordningene er viktige for kommunenes klimadugnad.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at Klimasats er en svært populær ordning. I en tid med klimakrise trengs det mer penger til kommunene for å legge om driften i klimavennlig retning. De må være i stand til å kreve de gode løsningene når de skal kjøpe inn; løsninger som presser næringslivet til å endre seg og utvikle seg teknologisk. Det kreves kompetanse og tid for å stille disse kravene, det er et kontinuerlig arbeid. Kommunene bør derfor i større grad få midler til å ansette rådgivere for å utarbeide anbud, rådgivning i egen drift og bevisstgjøre organisasjonene. Det er kommunene og fylkeskommunene som har bidratt til elfergerevolusjonen, men de trenger støtte for å klare å få prosjekter og kompetanse opp og stå.

Flertallet viser til at Norge allerede i 2030 skal nå ambisiøse utslippsmål og at tiltak for å nå disse må settes i verk raskt. Videre vil flertallet understreke at overgangen mot et lavutslippssamfunn krever omstilling i alle sektorer, og at det vil få konsekvenser for hvordan vi planlegger og organiserer samfunnene våre fremover. Flertallet mener det er positivt at det etableres signalprosjekter for omstilling av hele samfunn til utslippsfrie regioner slik det for eksempel er planer for i Lofoten gjennom prosjektet «Lofoten 2030 – de grønne øyene».

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener Klimasats må forsterkes, og viser til at Arbeiderpartiets alternative budsjett har styrket klimasats med 100 mill. kroner.

Komiteen vil trekke frem kommunenes viktige rolle i klimaarbeidet – både som myndighet, eier, innkjøper, tjenesteleverandør og pådriver. I kommunene er det også mulig å tilpasse politikken etter de utfordringer og muligheter som finnes lokalt, og komiteen mener derfor at kommunene egner seg godt til å forvalte og håndtere konkrete og lokalt tilpassede klimaløsninger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til formålet med ordningen Klimasats, nemlig å fremme klimatiltak i kommuner og fylkeskommuner ved å støtte prosjekt som bidrar til reduserte utslipp. Flertallet vil peke på at både små og store kommuner over hele landet har fått støtte til et mangfold av ulike klimatiltak gjennom ordningen. Flertallet merker seg at Miljødirektoratet melder om stadig flere og bedre søknader med mål om å kutte utslipp, og at kommunene er stadig mer ambisiøse på dette området. Flertallet mener dette understreket behovet for ordningen som gjør lokalt klimaarbeid over hele landet mulig.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet ser at regjeringen ikke prioriterer lokale klimaløsninger som Klimasats-midlene representerer i tråd med den økende aktiviteten, og viser i den forbindelse til Senterpartiets forslag om å styrke ordningen med 80 mill. kroner i alternativt budsjett.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til forslag til statsbudsjettet 2021, der regjeringen foreslår å redusere støtten til Klimasats fra 181,8 mill. kroner i 2020 til 100 mill. kroner i 2021. Disse medlemmer stiller seg svært kritisk til å foreslå kutt i en særdeles vellykket ordning som er viktig for å sikre midler til kommuner og fylker og gjennomføre klimatiltak over hele landet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021 hvor det er foreslått satt av 300 mill. kroner ut over regjeringens forslag til Klimasatsordningen, og 90 mill. kroner til Natursats, som er en utvidelse av ordningen for å støtte prosjekter for å ta vare på naturen i kommuner og fylker.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne ønsker å styrke Klimasats-ordningen. I Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett foreslås det å øke bevilgningen over post 61 med 1 mrd. kroner sammenlignet med regjeringens budsjettforslag. Av dette settes det av 250 mill. kroner til en generell styrking av Klimasats, 250 mill. kroner til å bygge ut elbillading i borettslag og sameier, 200 mill. kroner til en storstilt satsing på grønne kommunale anskaffelser, 200 mill. kroner til energisparingstiltak i husholdninger og energirådgivning, 50 mill. kroner til en tilskuddsordning til elsykler og 50 mill. kroner til å styrke kommunenes arbeid med klimatilpasning.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det var regjeringen som i 2016 opprettet Klimasats-ordningen. Disse medlemmer viser også til at Klimasats senest i mai 2020 ble tildelt 50 mill. kroner ekstra i ordningen, som en del av regjeringens grønne tiltakspakke. Det vises også til at regjeringen nå vil ta sikte på å inkludere Longyearbyen lokalstyre i ordningen.

Post 62 Tilskudd til grønn skipsfart

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at hurtigbåter i fylkeskommunal trafikk har svært høye utslipp per passasjerkilometer. Utslippsfrie alternativer fins, men er foreløpig dyre. Derfor ønsker dette medlem å øke tilskuddet til utslippsfrie hurtigbåter kraftig, og viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås å øke bevilgningen over kap. 1420 post 62 med 500 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 63 Returordning for kasserte fritidsbåter

Det foreslås bevilget 1 000 000 kroner på post 63.

Post 65 Tiltak i kommunar med ulverevir i Hedmark, Akershus og Østfold

Det foreslås bevilget 20 560 000 kroner på post 65.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til svar på budsjettspørsmål nr. 177 om hva slags tiltak det er innvilget støtte til under denne ordningen i 2018, 2019 og så langt som mulig i 2020. Etter disse medlemmers syn er listen over tiltak som presenteres verken i samsvar med, eller en løsning på, de utfordringene som de som lever i ulvesonen faktisk opplever. Disse medlemmer er av den oppfatning at disse midlene skulle kompensere spesifikt for den konflikten som mange opplever i områder med store utfordringer knyttet til regjeringens ulvepolitikk. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet mener at folk i disse områdene lever med en unødvendig stor belastning som følge av nasjonal politikk, og at dette bærer preg av å være rent symbolske midler til tiltak av en slik art at det ikke er i nærheten av å møte behovet. Disse medlemmer viser derfor til Senterpartiets alternative budsjettforslag hvor midlene bevilget under denne posten foreslås omprioritert til post 73 og de ordinære midlene til tilskudd til rovdyrtiltak.

Post 69 Oppryddingstiltak, kan overføres, kan benyttes under postene 39 og 79

Det foreslås bevilget 92 962 000 kroner på post 69.

Post 70 Tilskot til vassmiljøtiltak, kan overføres

Det foreslås bevilget 40 792 000 kroner på post 70.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettenigheten der det blir foreslått å bevilge 2 mill. kroner til laksetrapp i Beiarnelven i Nordland.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har i sitt alternative budsjett foreslått å øke bevilgingen til tilskudd til vannmiljøtiltak med 2 mill. kroner (kap. 1420 post 70).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2021 har foreslått å øke bevilgningen til restaurering av vannområder på post 70 med 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 71 Marin forsøpling, kan overføres

Det foreslås bevilget 70 290 000 kroner på post 71.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at forsøpling i havet og langs strendene våre er et økende problem – både globalt og lokalt– og videre til at det lenge har vært spådd at det i 2050 vil være mer plast enn fisk i havet. Flertallet viser til at plast i økende grad fører til død og lidelse hos sjøfugl, fisk og andre havlevende dyr, men at regjeringen til tross for dette ikke styrker bevilgningene til det nasjonale arbeidet på dette området. Flertallet vil peke på det store, folkelige og økende engasjementet knyttet til marin forsøpling, og at det derfor er viktig at det bevilges midler til opprydding og forebyggende arbeid, både i strandsonen og på sjøbunnen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil i den forbindelse vise til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å bevilge 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag for å videreføre arbeidet mot marin forsøpling.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2021 har foreslått å øke bevilgningen til marin forsøpling på post 71 med 20 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 72 Erstatning for beitedyr tekne av rovvilt, overslagsbevilgning

Det foreslås bevilget 145 885 000 kroner på post 72.

Post 73 Tilskudd til rovvilttiltak, kan overføres

Det foreslås bevilget 80 426 000 kroner på post 73.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til sitt utgangspunkt om at rovdyrforvaltningen skal være en del av den helhetlige natur- og miljøforvaltningen i Norge, fordi en forsvarlig og aktiv forvaltning gjør at vi kan benytte naturressursene over hele landet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser videre til at rovdyrpolitikken byr på store og stadig økende utfordringer flere steder i landet, og at midlene til forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovdyrforvaltningen derfor er svært viktige. Disse medlemmer vil understreke hvordan disse midlene dekker en rekke viktige tiltak, som kostnader til kompensasjon for kommunale jaktlag ved skadefelling og kompetansetiltak for jegere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet er spesielt opptatt av at det skal være mer midler tilgjengelig til konkrete tiltak som fungerer i områder der rovdyr, beitedyr og befolkning lever i konflikt, og at dette må innebære muligheten til å drive effektiv lisensjakt, like fullt som å drive ekstra tilsyn i beiteområder. Disse medlemmer vil understreke at det er behovet som må avgjøre tiltaket, og at det må være effektivitet i systemet for fellingstillatelser og ekstraordinære tiltak.

Disse medlemmer mener dette er en linje som bygger opp under det som tradisjonelt har vært en ansvarlig og langsiktig forvaltning av rovvilt i Norge.

Disse medlemmer vil understreke at den økte konfliktlinjen i dagens rovdyrpolitikk gjør det ønskelig å sette i verk mer omfattende tiltak enn det som blir gjort i dag, og hvor viktig det er at tiltakene er så treffsikre og lokalt forankret som mulig.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett og forslag om en omprioritering av midlene på området, og å styrke tilskuddspotten til rovvilttiltak med 20 mill. kroner. Disse medlemmer vil videre vise til egne merknader under post 65 i den forbindelse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har i sitt alternative budsjett foreslått å øke bevilgningen med 25 mill. kroner til rovvilttiltak for å dekke kostnader ved effektiv lisensfelling av rovvilt. Bevilgningen går til kjøp av tjenester for å sette inn jaktlag for å opprettholde rovviltbestanden på bestandsmål.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2021 har foreslått å øke bevilgningen til forebyggende rovvilttiltak på post 73 med 25 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 74 CO₂ Kompensasjonsordning for industrien

Det foreslås bevilget 2 567 000 000 kroner på post 74.

Post 75 Utbetaling for vrakpant og tilskot til køyretøy og fritidsbåtar, overslagsbevilgning

Det foreslås bevilget 534 000 000 kroner på post 75.

Post 76 Refusjonsordningar, overslagsbevilgning

Det foreslås bevilget 141 000 000 kroner på post 76.

Post 77 Ymse organisasjonar og stiftelsar m.m.

Det foreslås bevilget 16 416 000 kroner på post 77.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet foreslår at «Folkeaksjonen Ny rovviltpolitikk» får statlig grunnstøtte over Klima- og miljødepartementets budsjett i tillegg til Landbruks- og matdepartementet. Disse medlemmer mener dette vil være en prinsipiell markering av at rovvilt også hører inn under miljøforvaltningen i Norge. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjett i den forbindelse, hvor det foreslås å bevilge 1 mill. kroner til dette formålet.

Post 78 Friluftsformål, kan overføres

Det foreslås bevilget 180 776 000 kroner på post 78.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti er blitt enige om å redusere bevilgningen med 4 mill. kroner.

Disse medlemmer merker seg det viktige arbeidet som gjøres til gagn for miljø i Oslofjorden, blant annet gjennom rydding av marin forsøpling og tilrettelegging av de sikrede friluftslivområdene. I tillegg merker disse medlemmer seg de positive friluftsaktivitetene som det legges til rette for. Disse medlemmer foreslår å støtte dette arbeidet med 1,0 mill. kroner til Oslofjordens friluftsråd i 2021.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne vil understreke hvilket spesielt år 2020 har vært, og merker seg at mange nordmenn har nettopp i året som har gått fått oppleve gleden og betydningen av god tilgang til opplevelser i naturen. De frivillige organisasjonene har etter disse medlemmers mening påtatt seg en stor oppgave som bidragsytere for nordmenns økte friluftsaktivitet, akkurat i år. Disse medlemmer mener derfor det er oppsiktsvekkende at regjeringen velger akkurat dette året til å fortsette å kutte i bevilgningene til friluftsformål over statsbudsjettet. Dette er, slik disse medlemmer ser det, en del av en nedadgående trend de siste årene, til tross for at det er en sterk økning i bruk av friluftsområdene våre. Disse medlemmer vil understreke at samfunnet kan spare store summer årlig på at flere er i aktivitet. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til at det til tross for tverrpolitisk enighet om at friluftsliv kan gi store folkehelsegevinster, ikke bevilges midler i forhold til det ambisjonsnivået Stortinget har gitt uttrykk for, blant annet under behandlingen av stortingsmeldingen om friluftsliv i 2016. Disse medlemmer er opptatt av at friluftsliv er en arena for alle, uavhengig av helse, sosial bakgrunn og økonomi. Disse medlemmer mener derfor at tiltak som fremmer glede og tilgjengelighet til gode naturopplevelser er viktig.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser i den forbindelse til Senterpartiets alternative budsjett hvor det foreslås 20 mill. kroner til dette formålet ut over regjeringens forslag. Disse medlemmer vil påpeke at midler til friluftsformål favner en stor gruppe og mange tiltak – blant annet friluftsaktivitet for personer med innvandrerbakgrunn, driftsstøtte til friluftsorganisasjoner og ulike gode prosjekter knyttet til friluftsliv.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2021 har foreslått å øke tilskuddene til friluftsaktivitet på post 78 med 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Her foreslås det også å øke bevilgningen med 10 mill. kroner til naturvennlig tilrettelegging for friluftsliv, og 5 mill. kroner til advokatbistand til kommuner angående bygging i strandsonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, vil peke på at Den norske friluftlivsprisen spiller en viktig rolle i markeringen av friluftslivets betydning og for å hedre ildsjelenes innsats for friluftslivet. Prisen er tatt inn i Handlingsplanen knyttet til Friluftslivsmeldingen, og det er viktig at juryen nå synliggjør at de har stilt seg enstemmig bak ønsket om å gi prisen plass i statsbudsjettet.

Flertallet vil peke på formuleringen i punkt 7.4 i stortingsmeldingen, Friluftsliv for alle, som lyder:

«Et annet arrangement, som skaper oppmerksomhet om friluftsliv, er den årlige utdelingen av Den norske friluftslivsprisen, som omfatter en hederspris og en ildsjelpris. Hedersprisen ble første gang utdelt i 1995, og har hvert år gått til markante personligheter innenfor friluftsliv i Norge. Prisen utdeles i forbindelse med det årlige arrangementet ‘Friluftsliv for alle’. Den norske friluftslivsprisen er en nasjonal pris og den mest markante og mest høythengende prisen innen norsk friluftsliv. Utdelingen får normalt betydelig oppmerksomhet, både nasjonalt og regionalt. Regjeringen anser prisen som et viktig bidrag i målsetningen om å opprettholde og øke oppmerksomheten om friluftsliv.»

Flertallet har merket seg at det har kommet signaler fra Norsk Friluftsliv om at de ser det som vanskelig å forsvare fortsatt finansiering av Den norske friluftslivsprisen.

Flertallet vil gjerne sikre prisens videre framtid. Det er viktig at dette kan gjøres på en måte som den nasjonale prisen og friluftslivet fortjener.

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert budsjett 2021 med forslag til hvordan Den norske friluftlivsprisen kan videreføres.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har merket seg at friluftslivet og friluftsorganisasjonene har tapt store inntekter på grunn av koronapandemien. Likevel velger regjeringen å kutte i midlene til friluftsaktivitet og i midlene under «Tiltak i statleg sikra friluftslivsområde». Disse medlemmer mener kuttene bryter fundamentalt med ambisjonene i Friluftslivsmeldingen, – regjeringens handlingsplan for friluftsliv – og dette årets dokumentasjon av friluftslivets betydning og behov.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der kuttene reverseres og posten økes med ytterligere 50 mill. kroner, blant annet for å styrke arbeidet med friluftslivsaktivitet, tilrettelegging av friluftsområder og aktiviteter for personer med innvandrerbakgrunn.

Post 81 Naturarv og kulturlandskap, kan overføres, kan benyttes under post 21

Det foreslås bevilget 67 933 000 kroner på post 21.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2021 har foreslått å øke bevilgningen på post 81 med 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag for å få flere utvalgte kulturlandskap og iverksette tiltak for ville pollinerende insekter.

Post 82 Tilskot til truga artar og naturtypar, kan overførast

Det foreslås bevilget 42 806 000 kroner på post 82.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2021 har foreslått å øke bevilgningen til trua arter og naturtyper på post 82 med 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 83 Tilskot til tiltak mot framande artar, kan overførast

Det foreslås bevilget 4 000 000 kroner på post 83.

Post 84 Internasjonalt samarbeid

Det foreslås bevilget 5 508 000 kroner på post 84.

Post 85 Naturinformasjonssenter, kan overføres

Det foreslås bevilget 77 826 000 kroner på post 85.

Komiteen vil videre trekke fram Atlanterhavsparken som er det eneste besøkssenteret for undervannsnaturen, og ber regjeringen om å vurdere Atlanterhavsparken som autorisert besøkssenter for undervannsnatur.

Trillemarka besøks- og barskogvernsenter

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen mellom de fire partiene. Disse partiene ønsker å fremheve besøkssentrene for natur, som gjør en viktig jobb i å formidle kunnskap av høy kvalitet om nasjonalparker, villrein, våtmark, rovvilt, fugl og villaks til lokalbefolkningen og tilreisende generelt, og barn og unge spesielt.

Disse medlemmer vil i denne sammenheng løfte fram etablering av et nytt, nasjonalt naturinformasjonssenter i Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat. Disse medlemmer foreslår 1,2 mill. kroner til et forprosjekt i regi av Sigdal kommune og med bevilgning også fra Viken fylkeskommune med mål om å opprette et besøkssenter for natur og barskogvern i Trillemarka-Rollagsfjell.

Villakssenter

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti foreslår å øke bevilgningen til Villakssenterne med 0,8 mill. kroner for 2021.

Komiteen vil understreke den viktige rollen som naturinformasjonssentrene representerer. Dette gjelder ikke minst for skoleklasser og familier. De fyller en rolle for informasjon om naturmangfold og friluftsliv som mediene ellers ikke fyller. Denne rollen har blitt ekstra viktig når naturveiledningstjenester i Statens naturoppsyn har falt bort.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at Møre og Romsdal har tre nasjonalparker, men ingen besøkssentre som kan ta en rolle i arbeidet med en bærekraftig forvaltning av nasjonalparkene, blant annet gjennom at besøkende og andre kan lære om verneformålet. Flertallet viser til planene om å etablere et slikt besøkssenter ved Norsk Tindesenter i Rauma kommune. Planene har tilslutning fra Møre og Romsdal fylkeskommune, Rauma kommune og nasjonalparkstyrene for Reinheimen nasjonalpark og Dovrefjell-Sunndalsfjella Nasjonalpark. Flertallet viser til at Tindesenteret oppfyller autorisasjonskravene til et nasjonalparkbesøkssenter, og ber regjeringen finne en grunnfinansiering for etablering av et besøkssenter knyttet til Norsk Tindesenter i Rauma kommune. Flertallet viser til at det i regjeringens budsjettforslag er foreslått å øke bevilgningene til nye besøkssentre for natur. I denne sammenheng mener flertallet at det er viktig at et besøkssenter i Møre og Romsdal prioriteres opprettet.

Flertallet vil peke på at vi ikke har et informasjonssenter som dreier seg om den viktige naturtypen skog. Kommunene rundt landets største barskogsreservat, Trillemarka-Rollagsfjell i Buskerud, har konkrete planer om et slikt senter i Eggedal. Flertallet vil minne om at energi- og miljøkomiteen tidligere har hatt merknader om dette i de tre siste års budsjetter, enten som felles komitémerknad eller flertallsmerknad.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at autoriserte naturinformasjonssentre kan søke kompetansetilskudd til oppgaver som nøytrale kunnskapsformidlere/kompetansesentre. Disse medlemmer viser til at en større andel av de autoriserte sentrenes finansiering bør overføres direkte til sentrene ut fra sentrets autorisasjoner, som gjenspeiler sentrenes informasjon og tilretteleggingsansvar som nøytrale kunnskapsformidlere. Ressurser kan da omfordeles fra å skrive og behandle prosjektsøknader til oppgaven med å formidle kunnskap om natur, verneverdier og mer kontakt med næringslivet, i tråd med den nye merkevarebyggingen av nasjonalparkene.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fordele mer av midlene til Naturinformasjonssentre direkte ut til sentrene med utgangspunkt i dimensjonen i autorisasjonen, ved at tildelte midler avspeiler 5-årsplanen som utarbeides ved autorisasjonen og står i forhold til det totale ansvaret til hvert besøkssenter. Dette må utformes på en måte som gir en omfordeling av ressursbruken fra prosjektskriving og søknadsbehandling til direkte aktivitet som nøytrale kunnskapsformidlere, i tråd med merkevaren Norges nasjonalparker.»

Disse medlemmer vil for øvrig vise til Senterpartiets alternative budsjettforslag hvor posten foreslås styrket med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet de senere år under denne posten har trukket frem planene for et nytt, nasjonalt senter for skog, Trillemarkasenter. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til følgende flertallsmerknad fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, jf. Innst. 9 S (2019–2020):

«Flertallet vil i denne sammenheng peke på den enstemmige merknaden fra energi- og miljøkomiteens behandling av statsbudsjettet i fjor, der planene som Sigdal og flere Numedalskommuner har for et nytt, nasjonalt naturinformasjonssenter for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat. Det foreligger gode planer for en etablering av dette ved Eggedal Mølle i Sigdal, men de har, til tross for gode søknader til myndighetene, ikke fått noen midler til å ferdigstille et forprosjekt. Dette senteret vil gi informasjon om hvilke verdier som lå til grunn for fredningen, og skogens betydning for artsmangfold og friluftsliv. Men senteret vil også gi informasjon om skogen som viktig næring, både i nåtid, fortid og framtid.»

Disse medlemmer viser til at det er søkt om 1,2 mill. kroner til et forprosjekt og videre arbeid. Disse medlemmer foreslår at dette prioriteres gjennom styrkingen av posten som ligger inne i Senterpartiets alternative budsjett, slik at dette arbeidet kan komme i gang.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det nå er på tide å løfte fram dette prosjektet og at de nå gis støtte til et forprosjekt det er søkt om, slik at de i neste runde kan innlemmes i landets autoriserte informasjonssentre.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2021 har foreslått å øke bevilgningen til naturinformasjonssenter med følgende fordeling: 2 mill. kroner til skogvernsenter i Trillemarka, 1,5 mill. kroner ekstra til Runde miljøsenter og 1,5 mill. kroner til et fossesenter i Gaular.

Dette medlem foreslår å opprette en ny post for oppstart av forskningsprosjekt på villrein og skrantesjuke. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2021 har foreslått å bevilge 5 mill. kroner til dette formål ut over regjeringens budsjettforslag.

Ny post 86

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har i sitt alternative budsjett foreslått en økning av bevilgningen til påskoging og gjødsling på 500 mill. kroner. Dette er ifølge Klimakur et svært kostnadseffektivt klimatiltak.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at gjødsling av skog har en svært uviss klimaeffekt. Årsaken er at nitrogenet kan drepe soppene i jordsmonnet i skogen, som står for en betydelig andel av karbonlagringen som finnes i skog. Opptil 80 pst. av karbonlageret i en skog befinner seg nede i jorda. I tillegg vil gjødsling av skog ha svært negative konsekvenser for naturen. Disse medlemmer mener derfor at gjødsling av skog er et klimatiltak som i beste fall har en svært uviss effekt, og som i verste fall kan forårsake stor skade på økosystemer og til og med øke utslippene av klimagasser.

Ny Post 86 Villsvin

Komiteen er svært bekymret for utbredelsen av villsvin i norsk natur, og merker seg at det er felt villsvin så langt som i Nord-Østerdalen denne høsten. Komiteen viser i den forbindelse til at Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM), på oppdrag for Mattilsynet og Miljødirektoratet, i 2018 la fram en vurdering av konsekvenser for miljø og helse dersom villsvin fikk etablere seg i Norge. Disse medlemmer viser til at villsvin er definert som en fremmed art i Norge, og ansett for å kunne innebære høy økologisk risiko. Komiteen vil understreke at villsvinpopulasjonen i Norge med all sannsynlighet vil fortsette å vokse og spre seg til nye områder fortløpende dersom det ikke settes inn drastiske tiltak omgående. Komiteen ser også med stor bekymring på spredningen av den svært smittsomme virussykdommen afrikansk svinepest, som byr på store utfordringer for svinenæringen flere steder i verden.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, kan ikke se at regjeringens handlingsplan mot villsvin fra november 2019 har virkemidler som er kraftige nok, i denne sammenheng. Flertallet mener videre at attraktiviteten i å jakte villsvin må økes for å redusere stammen. Mattilsynet bør, slik flertallet ser det, legge til rette for at kjøttet kan omsettes som vanlig vilt og inkluderes i feltkontrollordningen med krav om fullt prøvesett til Veterinærinstituttet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der det settes av 5 mill. kroner til en ny post for villsvinbegrensende tiltak. Disse medlemmer mener det er viktig å komme raskt i gang med tiltak som bekjemper en allerede etablert stamme og som hindrer ytterligere fast etablering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for utrydding av villsvin i Norge. Planen må innebære muligheter for statlig jakt, tiltak som skuddpremie, tillatelse til bruk av egnet hund og egnet jaktform.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som for eksempel organisert statlig jakt, økt godtgjøring for innsendte trikinprøver og skuddpremie ved gjennomføringen av Handlingsplan mot villsvin 2020–2024.»

Post 1 Oppdrag og andre ymse inntekter

Det foreslås bevilget kr 7 774 000 på post 1.

Post 4 Gebyr, forurensningsområdet

Det foreslås bevilget kr 47 002 000 på post 4.

Post 6 Gebyr, fylkesmannsembetenes miljøvernavdelinger

Det foreslås bevilget kr 37 821 000 på post 6.

Post 7 Gebyr, kvotesystemet

Det foreslås bevilget kr 8 720 000 på post 7.

Post 8 Gebyr, naturforvaltningsområde

Det foreslås bevilget kr 673 000 på post 8.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 7 912 000 på post 21.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Sirkulær økonomi

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener det er behov for å opprette Pilot-S – et nytt program for sirkulærøkonomi som vil bidra til å igangsette flere prosjekter som tar i bruk resirkulerte materialer, og som har høyt fokus på produsentansvar. Strengere krav i bl.a. offentlige anbudsprosesser om bruk av gjenvunnet materiale og avgift på jomfruelige ressurser vil etter flertallets syn bidra til å ta den norske økonomien i en mer sirkulær retning. Det er viktig at virkemiddelapparatet gir støtte til prosjekter som gir utslippsreduksjoner sammenlignet med uttak og bruk av jomfruelige råvarer ved produksjon, i Norge og globalt. En PILOT-S-ordning vil kunne bidra til å koordinere støttetilbudene fra Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova for sirkulær økonomi, etter modell fra PILOT-E. Flertallet mener at løsninger for sirkulær økonomi utvikles i samarbeid mellom flere aktører på tvers av sektorer og er svært godt egnet for et eget PILOT-program. Sirkulærøkonomi er arbeidsintensivt, og en satsing på sirkulærøkonomi vil forene klima, naturvern og fremtidens bærekraftige arbeidsplasser.

I tillegg til at Enova skal etablere et Pilot S-program, trengs det virkemidler for å utløse potensial for sirkulær økonomi i Norge. Flertallet mener at Enova må bidra til å fremme overgangen til en sirkulær økonomi på tvers av næringer, f.eks. gjennom tiltak i omstilling i produksjonsfasen, slik at den kan designes slik at det legges til rette for gjenbruk av eksisterende ressurser som f. eks. metaller.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen skal legge frem en nasjonal strategi om sirkulær økonomi. Disse medlemmer fremhever at regjeringen har foreslått å bevilge 30 mill. kroner til tiltak for å stimulere sirkulær økonomi, etter budsjettenighet med Fremskrittspartiet. Dette kommer i tillegg til enigheten mellom disse partier i «fase 3-pakken» fra juni 2020 bevilget 100 mill. kroner til forsknings- og innovasjonsprosjekter innenfor sirkulær økonomi, som skal stimulere næringslivet til en mer effektiv ressursutnytting, begrense klima- og miljøpåvirkningene og bidra til grønne lønnsomme arbeidsplasser. I den samme pakken ble det vedtatt en økt bevilgning til Enova på 2 mrd. kroner, som også skal understøtte lønnsom og bærekraftig virksomhet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge 30 mill. kroner til sirkulær økonomi på kap. 1428 post 50 ut over regjeringens forslag, ved å opprette Pilot-S – nytt program for sirkulærøkonomi.

På denne bakgrunn fremmer komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at sirkulær økonomi blir en del av Enovas mandat – Pilot-S.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede ulike avgiftsmodeller på uttak av jomfruelige naturressurser i løpet av 2021 og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at beste praksis og tidsriktig teknologi blir innført i kommunale innsamlingsløsninger for plastavfall.»

«Stortinget ber regjeringen innføre en produsentansvars ordning som binder produsent til å vise til et livsløp for produktet som er bærekraftig og som viser til eventuelle muligheter til gjenvinning.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett for 2021 med et forslag til produsentavgift til erstatning for den foreslåtte avgift på forbrenning av avfall, som følger prinsippet om at forurenser betaler. En slik avgift kan ilegges på produsenter som bruker ikke-materialgjenvinnbare materialer.»

«Stortinget ber regjeringen innføre en produsentavgift for aktører som produserer produkter eller tjenester som ikke legger gjenvinningsprinsippet til grunn.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede kommunenes mulighet til å støtte lokale avfallsdeponier samtidig som det stilles strengere krav om vedlikehold av anlegg for økt metanuttak.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede forbedringsområder innenfor eksisterende regelverk for å øke innsamling og destruksjon av brukte HFK-gasser.»

«Stortinget ber regjeringen forbedre tilgjengeligheten av nødvendig informasjon som kan bidra til å øke kunnskapen i samfunnet om viktigheten av å destruere HFK-gasser og hvor leveringspunktene er.»

Biodrivstoff

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at biodrivstoff vil framover være en del av løsningen for å kutte utslippene fra transportsektoren. Selv om elbilandelen øker, vil det fremdeles være kjøretøy med forbrenningsmotor som trenger flytende drivstoff. Nyttekjøretøy, særlig innenfor landbruk med en levetid opp mot 30 år, vil i lang tid framover være avhengig av tilgang på biodrivstoff. Bærekraftig biodrivstoff med en økende fornybar andel vil derfor bli en del av den langsiktige løsningen. Derfor mener flertallet at det må føres en offensiv biodrivstoffpolitikk som sikrer størst mulig CO₂-reduksjon fra det flytende drivstoffet. Flertallet mener dette er helt nødvendig for å legge forholdene til rette for industriutvikling, arbeidsplasser og økt produksjon av fornybart drivstoff i Norge. Flertallet mener det offentlige må gå foran og sørge for at biodrivstoff som omsettes, ikke er basert på regnskogødeleggende palmeolje. I denne sammenheng er det viktig at det utarbeides forutsigbare opptrappingsplaner slik at bransjen skal kunne tilpasse seg og sikre tilgang til flytende fornybart drivstoff.

På denne bakgrunn fremmer et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en opptrappingsplan for omsetning av avansert biodrivstoff til 40 pst. i 2030 uten dobbeltelling.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det ikke gis avgiftsfritak for biodrivstoff med høy avskogingsrisiko, både innenfor og utenfor omsetningskravet.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen igangsette en utredning om konsekvenser for innføring av full veibruksavgift på alt flytende biodrivstoff i samråd med brukere og leverandører. En slik utredning bør også inkludere et forslag til langsiktig plan for avgiftsmessig behandling av alternativt drivstoff for å sikre ønsket forutsigbarhet.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram i revidert nasjonalbudsjett for 2021 et forslag om at omsetning av avansert biodrivstoff ut over omsetningskravet fritas for avgift.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stille samme krav til anleggsbruk som til veibruk og at anleggsdiesel inkluderes i omsetningskravet for biodrivstoff.»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for bruk av avansert biodrivstoff og hydrogen til skipsfart.»

CO₂-fond for næringstransporten

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil understreke hvor viktig det er å få på plass politikk og tiltak for de store utslippene. I den forbindelse vil disse medlemmer holde frem næringslivets NO_x-fond, og den suksessen dette har vært. Disse medlemmer viser til at fondet er bygget på en modell hvor tilsluttede bedrifter i næringslivet betaler inn til fondet i stedet for å betale NO_x-avgift. En kan samtidig søke fondet om støtte til utslippsreduserende tiltak. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet lenge har jobbet for at nettopp en slik lignende modell også bør innføres for transportsektoren. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet over flere år har foreslått bevilgninger til dette formålet og denne modellen. Disse medlemmer viser videre til at næringslivet har hatt et ønske om å administrere et lignende fond for næringstransport, men at regjeringen på sin side har svart med å etablere en helt annen ordning, nemlig Nullutslippsfondet under Enova. Disse medlemmer merker seg at Nullutslippsfondet primært har rettet seg mot varebilsegmentet, og at det fortsatt mangler konkrete løsninger for tungtransporten. Et CO₂-fond for tungtransporten innenfor næringstransport, i tråd med næringslivets modell vil kunne løse dette. Disse medlemmer vil i den sammenheng påpeke at tall fra Miljødirektoratet viser at utslippene fra tunge kjøretøy og varebiler har økt mer enn utslippene fra personbiler siden 1990, og at disse kjøretøyene nå har nesten like høye samlede utslipp som personbiler. Det er derfor helt avgjørende at arbeidet med utslippsreduksjoner i denne sektoren kommer i gang. Disse medlemmer viser til at næringen selv vil kunne ta ansvar i dette arbeidet, og at det eksisterer en kjent modell som kan legges til grunn. Disse medlemmer foreslår å opprette et CO₂-fond for næringstransport etter modell av NOx-fondet, med særlig vekt på tungtransporten. Disse medlemmer mener det er uforståelig at regjeringen ikke har møtt næringslivet på dette området, og at vi nå i praksis står uten en løsning for en sektor som står for store årlige utslipp. Disse medlemmer vil understreke betydningen av konkrete virkemidler for å nå målet om å utløse raskest mulig omstilling av norsk tungtransport, og mener dette er et slikt virkemiddel. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å sette av 500 mill. kroner til å etablere et CO₂-fond for næringstransport, med særlig fokus på tungtransporten, med virkning fra 1. juli 2021.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at Enova er utrolig viktig for å realisere klimatiltak. Disse medlemmer peker derfor på viktigheten av at Enovas målekriterier åpner for viktige klimatiltak.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønnefremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til globale utslippskutt som et eget resultatmål for Enova i løpet av 2021 og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»

«Stortinget ber regjeringen utvide Enovas støtteordning til å også inkludere tilskudd til å gjøre oppsamling av metangass fra deponier mer lønnsom i løpet av 2021 og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at Enova har varslet at støtten til luft-vann-varmepumpe og avtrekksvarmepumpe skal avvikles og støtten til solceller og solfangere reduseres. På grunn av covid-19-pandemien er kuttet utsatt til 1. juli 2021. Flertallet mener det er en dårlig idé å kutte en viktig støtteordning for å gjennomføre klimatiltak i husholdningene. Fremfor å kutte burde støttebeløpet økes for energitiltak som Enova støtter, og Enova må fortsette å støtte populære tiltak som folk flest har økonomi til å gjennomføre. Ordningen må også omfatte nye tiltak, herunder trinnvise bygningstekniske tiltak, slik at det er mulig for flere å dra nytte av ordningen.

Flertallet viser til at energitiltak i eksisterende bygningsmasse er den grønne investeringen som skaper flest nye arbeidsplasser per investerte krone ifølge det internasjonale energibyråets rapport «Sustainable Recovery». Som en del av koronakrisepakken har EU satt seg mål om å energirenovere 35 millioner bygninger og skape 160 000 nye grønne jobber i byggsektoren innen 2030.

Flertallet mener vi må øke satsingen på energieffektivisering og egenproduksjon i Norge hvis vi skal nå våre klimamål, og samtidig skape mange nye arbeidsplasser. Den strømmen vi sparer i boligene våre, kan brukes til å fase ut fossil energibruk i transportsektoren og industrien.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i ny fireårsavtale med Enova å øke summen som avsettes til en rettighetsbasert ordning for energitiltak i husholdningene til minimum 500 mill. kroner og melde tilbake til Stortinget på egnet måte. Ordningen må også utvides med nye tiltak, herunder støtte til trinnvise bygningstekniske tiltak. Borettslag og sameier må bli egen målgruppe i Enova.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at vi må kutte klimagassutslipp så fort som mulig, og at det derfor er avgjørende å forsterke de ordningene som kan bidra til dette. Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det er foreslått en økning på 1,7 mrd. kroner til Enova ut over regjeringens forslag. Midlene skal gå til flytende havvind, klimakutt i industrien, energitiltak i husholdningen, støtteordning for ladeinfrastruktur i borettslag og grønn ombygging av skip. Her foreslås det også å sette av 550 mill. kroner til et industriprogram for å gjennomføre klimatiltak i industrien.

Dette medlem mener at regjeringens satsing på havvind uteblir. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett å sette av 500 mill. kroner til flytende havvind, for å sikre satsingen på en viktig industri for Norge framover og en viktig klimaløsning for å erstatte fossil energi med fornybar.

Dette medlem mener det er avgjørende å få til en omstilling av skipsflåten for å kutte utslippene fra sjøtransporten og nå klimamålene. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett å sette av 200 mill. kroner til grønn ombygging av skip for å tilrettelegge for denne omstillingen.

Dette medlem mener at det er viktig at folk både tar del i og drar nytte av klimaomstillingen. Derfor er det nødvendig å gi norske innbyggere enklere tilgang til tilskudd for å installere solkraft eller energieffektivisere sine boliger. Derfor har Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett foreslått at tilskuddene for dette fra Enova økes med 200 mill. kroner ut over regjeringens forslag, og at det må kunne kombineres med lån fra Husbanken, slik at det blir mulig for flere enn i dag å bruke disse ordningene.

Dette medlem mener at omstillingen av veitrafikken må skje raskere. Det er nødvendig å få til en storstilt utbygging av lademuligheter for elbil, samt å gi støtte til lading i borettslag og sameier og hurtiglading over hele landet. Det vises til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det er satt av 250 mill. kroner til Enova ut over regjeringens forslag for å oppnå dette. Sammen med høyere bilavgifter på fossile biler vil denne politikken sørge for at Norges veitrafikk elektrifiseres raskere enn det som er tilfelle med regjeringens politikk.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at Enova er et svært viktig virkemiddel for å redusere klimagassutslipp innenfor energiområdet og transportområdet. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å styrke Enova med 1 450 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Midlene foreslås øremerket til solenergi, landstrøm, CCU, lavutslippsløsninger for industrien, raskere utbygging av hurtigladere for elbil samt et nytt biogassprogram.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre forbud mot nybilsalg av fossilbiler i 2025 dersom målet Stortinget har vedtatt, ikke er nådd i 2025.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til lovendring som sikrer at skip i havner må være utslippsfrie eller koblet til landstrøm.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan en ordning for utbygging av hurtigladere kan etableres for å kompensere for anleggskostnader ut over en 'normal' kost.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen doble Enovas støttesatser for energitiltak i husholdningene, inkludert for solenergi.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at borettslag og sameier blir egen målgruppe i Enovas program.»

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 241 349 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 100 354 000 på post 21.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Post 50 Stipend

Det foreslås bevilget kr 536 000 på post 50.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Post 1 Salgs- utleieinntekter

Det foreslås bevilget kr 6 686 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Post 3 Inntekter fra ymse tjenesteyting

Det foreslås bevilget kr 65 502 000 på post 3.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Post 21 Inntekter, Antarktis

Det foreslås bevilget kr 14 633 000på post 21.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Post 50 Tilskot til statlege mottakarar, kan overførast, kan nyttast under post 70

Det foreslås bevilget 24 533 000 kroner på post 50.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Post 1 Driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 3 062 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Post 22 Kvotekjøp, generell ordning, kan overføres

Det foreslås bevilget 280 000 000 kroner på post 22.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har i sitt alternative budsjett foreslått å øke kvotekjøp som en del av sine klimatiltak. Posten foreslås derfor av disse medlemmer økt med 290 mill. kroner til kvotekjøp i utlandet. Kvotekjøp er langt mer effektivt enn utslippskutt hjemme.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det er satt av 285 mill. kroner til å kjøpe og slette kvoter i EUs kvotesystem ETS tilsvarende en million tonn CO₂.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget 99 322 000 kroner på post 1.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har derfor i sitt alternative budsjett også foreslått å fjerne driftsutgiftene til den internasjonale klima- og skogsatsingen med 99 mill. kroner.

Post 73 Klima- og skogsatsingen, kan overføres

Det foreslås bevilget 3 081 543 000 kroner på post 73.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettenigheten der det blir foreslått å redusere bevilgningen til FNs grønne klimafond med 100 mill. kroner, og 100 mill. kroner under bevilgningen fra Utenriksdepartementet. Midlene omdisponeres innenfor bistandsrammen. Totale forpliktelser til fondet ligger fast.

Komiteen viser til at regjeringens initiativ for tiltak mot klimagassutslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland ble introdusert under klimamøtet på Bali i 2007. Komiteen registrerer at regjeringen gjennom satsingen ønsker at Norge skal være en koordinerende aktør globalt, samt være en katalysator for andre giverland til å støtte tiltak mot avskoging og skogforringelse i utviklingslandene.

Komiteen mener Norges klima- og skogsatsing (REDD+) er et svært viktig virkemiddel for å stoppe avskoging, redusere utslipp av klimagasser, bevare naturskog, styrke rettighetene til lokalsamfunn og urfolk og bidra til bærekraftig utvikling og styrking av politisk og økonomisk styresett i naturressursforvaltningen. Komiteen mener at resultatene så langt samlet sett har vært gode.

Komiteen viser til en endret politisk situasjon i flere av Norges samarbeidsland, deriblant Brasil. Brasil har om lag 30 pst. av verdens regnskog, og 25 millioner mennesker lever i brasilianske Amazonas. Den positive utviklingen for avskoging av regnskog har stoppet opp under dagens regjering i Brasil. Komiteen viser til at den norske regjeringen i august 2019 stoppet utbetaling til Amazonasfondet pga. den negative utviklingen. Komiteen støtter den beslutningen, og mener Norge må vurdere andre initiativ for å stoppe avskogingen av Amazonas, slik som støtte til delstater og til initiativer fra næringslivet og sivilsamfunnet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, har også merket seg at EU og flere EU-land har uttalt skepsis til ratifisering av en handelsavtale med Mercosur-landene (Argentina, Brasil, Paraguay og Uruguay) før Brasil får kontroll på avskogingen. Flertallet mener regjeringen bør gi et klart signal om at videre prosess knyttet til EFTA-landenes handelsavtale med Mercosur vil kreve at avskogingen og menneskerettighetssituasjonen i Brasil kommer under kontroll først.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at i kapittelet om bærekraftig utvikling i frihandelsavtalen mellom EFTA-landene og Mercosur-landene forplikter partene seg til å gjennomføre forpliktelsene som følger av FNs klimakonvensjon og Parisavtalen. Videre har partene forpliktet seg til blant annet å bekjempe ulovlig tømmerhogst. Disse medlemmer viser til at landbruk er en viktig driver for avskoging i Amazonas, og at avtalen inneholder en bestemmelse om nettopp bærekraftig landbruk. Disse medlemmer mener frihandelsavtalene gir en ytterligere plattform for dialog og samarbeid om hvordan handel kan bidra til å ivareta klima og miljø for å sikre en bærekraftig utvikling.

Komiteen viser til uttalelsene fra statsminister Erna Solberg og andre statsledere i forbindelse med FNs toppmøte om biologisk mangfold i høst, hvor det ble erklært at verden står i det som er både en naturkrise og en klimakrise. I den forbindelse uttalte statsministeren også at Norge vil forplikte seg til å trappe opp den internasjonale innsatsen for å bevare biologisk mangfold, og at vi skal bidra til å stoppe all ødeleggelse av tropisk skog innen 2030.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, ber derfor regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan Norges innsats for biologisk mangfold skal trappes opp frem mot 2030, og for hvordan Norges innsats for å bevare tropisk skog skal økes for å møte regjeringens erklærte ambisjoner i dette tiåret.

Komiteen ser positivt på at flere land er i ferd med å øke sine økonomiske bidrag for bevaring av regnskog. På sikt bør også Norges klima- og skogsatsing vurderes styrket.

Komiteen legger merke til at det har vært en positiv utvikling i næringslivets vilje til å unngå avskoging i sine verdikjeder, både i Norge og internasjonalt. Komiteen mener det er viktig at aktørene innenfor privat sektor som tar grep for å unngå avskoging, ikke taper i markedssituasjonen, men opplever etterspørsel etter avskogingsfrie varer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, har merket seg EUs arbeid med å hindre import av produkter som involverer avskoging eller skogforringelse. I lys av dette ber flertallet derfor regjeringen om å sikre at avskogingsfrie varer prioriteres i norske offentlige innkjøp.

Flertallet mener at også områdene rundt regnskogene er viktig å bevare. I disse områdene lever det mange millioner mennesker som er avhengig av disse landområdene for å få dekket sine grunnleggende behov for å dyrke mat, brensel, medisin og inntekt. Mange småbønder som lever og dyrker maten sin i randsonen til regnskogsområder er helt avhengig av at jorda er dyrkbar og kan produsere mat. Derfor mener flertallet at regnskogsmidlene også bør bidra til å iverksette tiltak i landbruket som ligger i randsonen til regnskogen for å øke karbonlagring i dette jordsmonnet. Flertallet mener at tiltak som planting av fangvekster i disse områdene vil øke jordas opptak av karbon og bidra til at økosystemtjenestene igjen kan fungere som bl.a. flomdemper og øke matproduksjonen. I denne sammenheng viser flertallet til «4 per 1 000» som er et internasjonalt initiativ for å øke andelen lagret karbon i jordbruket med 4 promille hvert år.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen har styrket det internasjonale samarbeidet for klima og miljø, og tiltak som bevarer og verner regnskogen.

Disse medlemmer viser også til at regjeringen i mars 2020 meldte Norge inn i initiativet «4 per 1 000», og at Norge deltar i en rekke internasjonale samarbeid som også kan påvirke internasjonal forvaltning av karbon i jord. Deriblant er klimaforhandlingene i FN, arbeidet i FAO – som har etablert Global Soil Partnership – arbeid med handlingsplanen for bærekraftige matsystemer i utviklingspolitikken, og EUs forskningsprogram «Horisont Europa» der arbeidet med jord er utpekt som et særlig viktig samfunnsoppdrag – «Mission Soil Health and Food».

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har i sitt alternative budsjett foreslått en halvering i den internasjonale klima- og skogsatsingen sammenliknet med regjeringens forslag.