Meld feil

3. Nærings- og fiskeridepartementet (rammeområde 10)

3.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 10

Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra regjeringen i Prop. 1 S (2020–2021) for rammeområde 10.

90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 10

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S med Tillegg 1 (2020–2021)
Utgifter
Nærings- og fiskeridepartementet
917		Fiskeridirektoratet
	1	Driftsutgifter	458 425 000
	21	Spesielle driftsutgifter	16 600 000
	22	Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres	113 400 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	10 100 000
919		Diverse fiskeriformål
	60	Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner	1 000 000 000
	71	Tilskudd til velferdsstasjoner	2 500 000
	73	Tilskudd til kompensasjon for CO₂-avgift	255 000 000
	74	Erstatninger, kan overføres	1 900 000
	75	Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres	15 000 000
	76	Tilskudd til fiskeriforskning, kan overføres	6 500 000
		Sum utgifter rammeområde 10	1 879 425 000
Inntekter
Inntekter under departementene
3917		Fiskeridirektoratet
	1	Refusjoner og diverse inntekter	6 000 000
	5	Saksbehandlingsgebyr	28 001 000
	22	Inntekter ordningen fiskeforsøk og utvikling	4 820 000
	86	Forvaltningssanksjoner	1 000 000
		Sum inntekter rammeområde 10	39 821 000
		Netto rammeområde 10	1 839 604 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2021 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 917 post 1	kap. 3917 post 1
kap. 917 post 21	kap. 3917 post 22

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

2. overskride bevilgningen under kap. 917 post 22, kap. 919 post 76 og kap. 923 post 22, slik at summen av overskridelser tilsvarer merinntekter under kap. 5574 post 74.

3.2 Rammevedtak rammeområde 10

Ved Stortingets vedtak av 3. desember 2020 er netto rammebeløp for rammeområde 10 satt til 1 839 097 000 kroner.

3.3 Generelle merknader

3.3.1 Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti peker på at fiskeri- og havbruksnæringen er og vil være en viktig bidragsyter til verdiskapingen i Norge, og støtter regjeringens hovedmål om at Norge skal være en ledende havnasjon. Disse medlemmer er positive til at regjeringen fortsetter oppfølgingen av den helhetlige satsingen på havnæringene og regjeringens oppdaterte havstrategi fra 2019.

Disse medlemmer fremhever viktigheten av at regjeringen arbeider med å forbedre fiskerikontrollen og bekjempe fiskerikriminalitet både nasjonalt og internasjonalt i tråd med hovedlinjene i anbefalingene fra Fiskerikontrollutvalget (NOU 2019:21). Styrket fiskerikontroll gir mer bærekraftig forvaltning av fiskeriressursene og bedrer konkurranseevnen til de seriøse og lovlydige næringsutøverne. Satsingen krever betydelige investeringer i digital infrastruktur og spesialisert kompetanse. Disse medlemmer er derfor positive til forslaget om å øke bevilgningene til fiskerikontroll med 42 mill. kroner i 2021, finansiert gjennom en kontrollavgift for fiskeflåten.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen vil videreutvikle satsing på marin forskning og fiskeriforvaltning. Regjeringen foreslår derfor at det startes opp forprosjekt for samlokalisering av Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet i et nytt bygg i Bergen. Samlet forventet kostnadsestimat for prosjektet er 3,18 mrd. kroner. Disse medlemmer mener god og effektiv forvaltning av marine ressurser er en forutsetning for langsiktig og bærekraftig vekst i norsk sjømatnæring. Disse medlemmer støtter derfor den foreslåtte forprosjektbevilgningen på 13 mill. kroner.

Disse medlemmer peker på regjeringens satsing på grønn omstilling og vekst i den blå økonomien. Manglende kunnskap om kystøkologien og data om fiskebestandene er en flaskehals for videre vekst i havbruk, fiskerier og nye havnæringer langs kysten. Disse medlemmer fremhever viktigheten av å styrke grunnlaget for forvaltningen av de marine ressursene langs kysten, og dermed også for marin verdiskaping langs kysten, gjennom en forsterket innsats på forskning og overvåking. Havforskningsinstituttets konsept for kystovervåkning bærer navnet Coastwatch. Disse medlemmer støtter derfor regjeringens forslag om å tildele 11 mill. kroner til Havforskningsinstituttet og 2 mill. kroner til Veterinærinstituttet til forskning og kystovervåkning. Disse medlemmer støtter også regjeringens forslag om 4,6 mill. kroner til Havforskningsinstituttet for å øke kunnskapen om fiskebestander det ikke finnes så mye data om.

3.3.2 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil sikre fiskeressursene som fellesskapets eiendom, som skal sikres en bærekraftig forvaltning og bidra til aktivitet og arbeidsplasser langs kysten. Sjømatnæringen er avgjørende for trygge lokalsamfunn og spennende næringsmuligheter langs kysten. Vårt mål er at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon, og disse medlemmer vil derfor satse på de naturgitte fortrinnene som havet, fjordene og den lange kystlinjen gir. Disse medlemmer viser til at sjømateksporten fra Norge er rekordhøy, men at altfor mye sjømat sendes ubearbeidet ut av landet. Dette betyr tap av både arbeidsplasser og verdiskaping.

Disse medlemmer mener derfor at det må stimuleres til at mer fisk kan bearbeides her i landet, gjennom virkemidler for utvikling og innovasjon i foredlingsleddet, noe som kan sikre flere arbeidsplasser på land. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets satsing på flere arbeidsplasser innenfor sjømatsektoren er både god klimapolitikk og god næringspolitikk.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen også i dette statsbudsjettet foreslår uheldige kutt i føringstilskuddet, et tilskudd som skal sikre at fisk kan leveres også til mindre fiskemottak. Dette kan føre til at fiskemottak blir lagt ned, og svekker muligheten for å foredle mer sjømat langs kysten.

Disse medlemmer vektlegger betydningen av å ha en variert fiskeflåte som sikrer langsiktige og forutsigbare rammebetingelser og aktivitet i kystsamfunnene. Det er uheldig at vi ser en utvikling som går i retning av at stadig flere kvoter samles på større båter. Disse medlemmer har merket seg at Riksrevisjonens rapport om forvaltningen av kvotesystemet har vist at sentrale fiskeripolitiske prinsipper er utfordret, blant annet knyttet til redusert fiskeriaktivitet i kystsamfunn, og en sterkere eierkonsentrasjon i den minste flåten. Disse medlemmer mener det haster å iverksette tiltak som kan justere denne kursen.

Disse medlemmer ser det som viktig at det sikres god kontroll med fisket og fiskeressursene, og at det arbeides aktivt mot sosial dumping både på sjø og land.

Disse medlemmer vil legge til rette for en bærekraftig havbruksnæring som vil sikre økt verdiskaping og flere nye arbeidsplasser langs hele kysten, og bidra til å løse den globale utfordringen med dårlig tilgang på proteinrik mat.

3.3.3 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremhever at en god forvaltning av marine ressurser er avgjørende for en bærekraftig og forutsigbar vekst i norsk sjømatnæring. En bærekraftig forvaltning er grunnleggende for aktivitet, verdiskapning og arbeidsplasser langs kysten. Sjømatnæringen er viktig for å trygge lokalsamfunn og skaper næringsmuligheter langs hele kysten. Dette er avgjørende for at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon. Disse medlemmer viser til at sjømateksporten fra Norge er rekordhøy, men det kan bearbeides mer fisk og sjømat her i landet gjennom rammebetingelser som legger til rette for en slik utvikling. Dette vil bidra til å skape flere helårlige arbeidsplasser i industrien på land. Disse medlemmer ser det som viktig at det sikres god kontroll med fiskeriene og fiskeressursene og fremhever viktigheten av å forbedre fiskerikontrollen. Man må bekjempe fiskerikriminalitet både nasjonalt og internasjonalt, i tråd med hovedlinjene i anbefalingene fra Fiskerikontrollutvalget (NOU 2019:21). Styrket fiskerikontroll gir mer bærekraftig forvaltning av fiskeriressursene og bedrer konkurranseevnen til de seriøse og lovlydige næringsutøverne. Disse medlemmer påpeker viktigheten av at regjeringen fortsetter oppfølgingen av den helhetlige satsingen på havnæringene og regjeringens oppdaterte havstrategi fra 2019. Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått bevilget 15 mill. kroner til blått kompetansesenter i Austevoll, Senja og Frøya.

3.3.4 Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett og omtalen av fiskeri og havbruk der. Disse medlemmer viser til at sjømatnæringen har håndtert koronakrisen på en god måte, og eksporten har også holdt seg godt så langt ut i krisen.

Disse medlemmer viser til at fisken tilhører det norske folket i fellesskap. For å sikre størst mulig aktivitet og ringvirkninger langs kysten mener disse medlemmer at det er behov for flere ordninger for å utløse aktivitet.

Disse medlemmer er sterkt kritiske til den økte avgiftsleggingen som fiskerinæringen utsettes for av flertallspartiene.

3.3.5 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til utgangspunktet for nasjonal forvaltning av havets ressurser, at havet skal bidra til mest mulig verdi for flest mulig, i et evighetsperspektiv. Det innebærer at vår felles blå allmenning skal forvaltes på en bærekraftig måte og at verdiskaping skal komme fellesskapet til gode. Dette prinsippet må selvsagt gjelde for både fiskeri og havbruk, men også øvrige næringer som bruker havet – enten det er skipsfart, petroleum, vindkraft, mineralutvinning på havbunnen, osv. Ingen skal misbruke havet til egen vinning.

Dette medlem viser til at mål og virkelighet ikke alltid står nær hverandre. Kontrollen med fiskeressursene samles på stadig færre hender og stadig færre kystsamfunn. Havbruk er fortsatt langt unna å være bærekraftig, og langs kysten er det mange som opplever at gode fiskeområder er svekket etter havbrukets inntog. Arealkonflikter med petroleumsnæringen så vi sist i Nordsjøen, hvor fiskeriene tapte kampen om et viktig gytefelt for tobis. Arealkonflikter med vindkraft så vi sist på Tampen hvor Hywind fikk etablere seg til tross for fiskerinæringens protester.

Dette medlem mener havets fornybare ressurser er det viktigste vi som nasjon har. Sikring av disse ressursene må gis forrang i all forvaltning.

I dette perspektivet stiller dette medlem seg undrende til regjeringens manglende forståelse for potensialet i å utvikle kysten og fiskeriene i hele landet. Siden regjeringen Solberg ble etablert i 2013, har den kuttet i tiltak for næringsutvikling langs kysten, kuttet i føringstilskudd, avviklet Marint verdiskapingsprogram, fjernet en rekke støtteordninger for fiskere og redusert støtten til fiskerihavner drastisk. Fylkesbindingene for fiskekvoter har blitt endret, slik at kvotene samles på færre kystsamfunn og færre hender, ofte ut av de områdene hvor fisket faktisk er. Taket for fiskekvoter er hevet, og regjeringen har forsøkt å avvikle pliktsystemet for torsketrålere på et vis som flyttet store verdier fra kystsamfunn til noen få trålere.

Dette medlem viser til Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, og flertallets innstilling. Regjeringen sementerer med vedtakene en utvikling med konsentrasjon av fiskeriets verdier på færre hender, og utviser en markedsbasert tankegang som strider imot prinsippet om at de marine ressursene tilhører fellesskapet i Norge og skal komme kystsamfunnene til gode. Fiskerinæringens motstand mot meldingen bærer bud om regjeringens manglende forståelse for næringens behov og potensial.

Dette medlem vil beholde og styrke føringstilskuddet, som er av stor betydning for både kystflåte, landindustri og arbeidsplasser langs kysten. Dette medlem mener det er tydelig at regjeringen lytter mer til de store selskapene innenfor fiskeri og oppdrett enn til kystsamfunnene og de små aktørene.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har foreslått å erstatte pliktsystemet med en alternativ modell, hjemfallsmodellen, hvor kvotene trålerne har fått gjennom pliktsystemet, gradvis fases tilbake til kystflåten.

Dette medlem er svært kritisk til regjeringens politikk for oppdrettsnæringen. Dette er en næring med enorme muligheter, dersom den forvaltes riktig. Det krever at driften skjer på bærekraftig vis, uten å skade natur, og at verdiene som skapes, kommer lokalsamfunn og fellesskapet til gode, og ikke bare noen få. Da må man gå bort fra dagens system for oppdrettstillatelser, hvor den som kan betale mest, får nye tillatelser. Dette medlem vil vri dette systemet slik at tillatelser gis til anlegg som kan dokumentere at de er forurensningsfrie, hvor dyrevelferden er god og avfallet blir behandlet som en ressurs. Dette medlem minner videre om at trafikklyssystemet, som den rød-grønne regjeringen skapte, fortsatt består av kun én indikator, nemlig lus. Da dette medlem etterlyste en begrunnelse for hvorfor en kunne iverksette et system for bærekraft med kun én indikator, var svaret at de andre indikatorene var like om hjørnet. Mange år har gått siden den gangen, og fortsatt er det kun én indikator. En trenger ikke være marinbiolog for å forstå at denne indikatoren ikke forteller noe som helst om bærekraftstilstanden i næringen.

Dette medlem er tilfreds med å få gjennomslag for produksjonsavgift, og at kystkommunene endelig ble hørt i deres rimelige krav om at fellesskapet skal ha en andel av verdiskaping på fellesskapets arealer.

3.3.6 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 10

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærforslag under rammeområde 10 presentert.

Tabellen viser Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti sitt forslag på rammeområde 10, og de alternative budsjettene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S med Tillegg 1 (2020–2021)	Regjeringsfraksjonen – budsjettforlik	A	Sp	SV
Utgifter (i tusen kroner)
917		Fiskeridirektoratet
	1	Driftsutgifter	458 425	458 002(-423)	458 425(0)	453 825(-4 600)	454 625(-3 800)
	21	Spesielle driftsutgifter	16 600	16 589(-11)	16 600(0)	16 600(0)	16 600(0)
	22	Fiskeriforskning og -overvåking	113 400	113 310(-90)	113 400(0)	113 400(0)	113 400(0)
919		Diverse fiskeriformål
	60	Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner	1 000 000	1 000 000(0)	1 000 000(0)	1 300 000(+300 000)	1 000 000(0)
	72	Trygghetsopplæring for fiskere	0	0(0)	0(0)	0(0)	2 100(+2 100)
	73	Tilskudd til kompensasjon for CO₂-avgift	255 000	255 000(0)	255 000(0)	255 000(0)	170 000(-85 000)
	75	Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene	15 000	15 000(0)	20 000(+5 000)	32 500(+17 500)	70 000(+55 000)
	76	Tilskudd til fiskeriforskning	6 500	6 493(-7)	6 500(0)	6 500(0)	6 500(0)
		Sum utgifter	1 879 425	1 878 894(-531)	1 884 425(+5 000)	2 192 325(+312 900)	1 847 725(-31 700)
Inntekter (i tusen kroner)
3917		Fiskeridirektoratet
	5	Saksbehandlingsgebyr	28 001	27 982(-19)	28 001(0)	28 001(0)	28 001(0)
	22	Inntekter ordningen fiskeforsøk og utvikling	4 820	4 815(-5)	4 820(0)	4 820(0)	4 820(0)
		Sum inntekter	39 821	39 797(-24)	39 821(0)	39 821(0)	39 821(0)
		Sum netto	1 839 604	1 839 097(-507)	1 844 604(+5 000)	2 152 504(+312 900)	1 807 904(-31 700)

3.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler og poster under rammeområde 10

Komiteen viser til behandlingen av Innst. 2 S (2020–2021) 3. desember 2020. Det vises videre til partienes merknader i denne innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket, der det blir foreslått at driftskuttet som er knyttet til regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, økes med 0,1 prosentpoeng sammenlignet med regjeringens forslag, slik at kuttet blir på 0,6 pst. Budsjettendringen er på 0,507 mill. kroner innenfor dette rammeområdet. Dette innebærer at flertallet foreslår en reduksjon av følgende poster:

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S med Tillegg 1	Ekstra ABE-kutt
Utgifter i tusen kroner
917		Fiskeridirektoratet
	1	Driftsutgifter	458 425	-423
	21	Spesielle driftsutgifter	16 600	-11
	22	Fiskeriforskning og -overvåking	113 400	-90
919		Diverse fiskeriformål
	76	Tilskudd til fiskeriforskning	6 500	-7
		Sum utgifter	1 879 425	-531
Inntekter i tusen kroner
3917		Fiskeridirektoratet
	5	Saksbehandlingsgebyr	28 001	-19
	22	Inntekter ordningen fiskeforsøk og utvikling	4 820	-5
		Sum inntekter	39 821	-24
		Sum netto	1 839 604	-507

3.4.1 Kap. 917 Fiskeridirektoratet

Komiteen viser til at Fiskeridirektoratet er det sentrale rådgivende og utøvende forvaltningsorganet for fiskeri- og havbruksnæringen. Komiteen viser videre til at Fiskeridirektoratets overordnede mål er å fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet gjennom bærekraftig og brukerrettet forvaltning av marine ressurser og marint miljø. Komiteen merker seg at de faglige oppgavene i Fiskeridirektoratet er fordelt på tre virksomhetsområder: havressursforvaltning, akvakulturforvaltning og marin arealforvaltning.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at som en del av arbeidet med å redusere byråkrati, er posten foreslått redusert med 4,6 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke bevilgningen på denne posten med 5 mill. kroner for å styrke pilotprosjektet for grønn teknologi på oppdrett i Hardangerfjorden.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Post 22 Fiskeriforskning og -overvåkning, kan overføres

3.4.2 Kap. 3917 Fiskeridirektoratet

Post 5 Saksbehandlingsgebyrer

Post 22 Inntekter ordningen fiskeforsøk og utvikling

Komiteen mener kampen mot lovbrudd i sjømatnæringen er svært viktig for Norge og vårt omdømme som sjømatnasjon, og ser det som viktig å sikre økt kontroll av fiskeriene med tilstedeværelse på kaia, og at dette prioriteres raskt.

Flertallet viser til at den foreslåtte kontrollavgiften er avgjørende for å finansiere den strengt nødvendige styrkingen av fiskerikontrollen. Flertallet viser til at det er normalt at næringen bidrar helt eller delvis til finansiering av offentlige tilsyn, og at det ikke er noen tungtveiende grunner for at fiskeflåten skal unntas for en slik plikt, og at andre næringer skal betale for fiskerinæringens særskilte kontrollbehov.

Flertallet minner om at det haster å få på plass en bedre fiskerikontroll. NOU 2019:21 Framtidens fiskerikontroll hadde ulike typer råd. Mange av disse var direkte rettet mot forvaltningen og kan gjennomføres innenfor dagens lovverk. Andre forslag gjaldt lovhjemlet kontrollansvar og fiskerilovgivningens reaksjons- og straffehjemler. Utvalget ga råd om at reaksjonshjemlene bør utredes nærmere av juridisk ekspertise.

Flertallet mener at dersom en skal vente på behandlingen av en helhetlig sak, risikerer en at arbeidet med en bedre fiskerikontroll forsinkes. Flertallet vil understreke betydningen av slik kontroll, og at en iverksetter bedre kontroll innenfor dagens regelverk så raskt som mulig. De spørsmål Stortinget skal og må behandle, krever mer utredning før regjeringen eventuelt kan komme tilbake til Stortinget med lovforslag. Det er ingen grunn til å vente på denne prosessen for å sikre at dagens regelverk overholdes.

Flertallet viser til at utvalgets hovedforslag var å få på plass bedre dokumentasjonssystemer. Dette er en praktisk og teknisk oppgave, som best løses i dialog mellom forvaltningen og næringen. Et annet råd var å styrke samarbeidet mellom kontrolletater og politi og påtalemyndighet. Det er også noe som følges opp av de aktuelle etatene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at i november 2019 kom Fiskerikontrollutvalget med sine anbefalinger i NOU 2019:21 Framtidens fiskerikontroll. Disse medlemmer går imot regjeringens kontrollavgift til fiskeflåten, og støtter derfor ikke forslag til bevilgning på 42 mill. kroner på kap. 5574 post 76. Disse medlemmer er opptatt av at vi får en helhetlig gjennomgang av dagens ressurskontroll, med mål om å styrke den, i dialog med kystsamfunnene.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig legge fram en helhetlig sak om framtidens fiskerikontroll.»

3.4.3 Kap. 919 Diverse fiskeriformål

Komiteen viser til at forslag til bevilgning skal fordeles som erstatninger, tilskudd til velferdsstasjoner, tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, tilskudd til fiskeriforskning samt kommunene og fylkeskommunene sin del av vederlag for tildelte oppdrettstillatelser.

Post 60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kritiske til at avbrukskommunene i 2020 og 2021 vil få mindre penger fra Havbruksfondet enn i den modellen som Stortinget vedtok for Havbruksfondet. Disse medlemmer registrerer også at flertallspartiene i fremtiden foreslår å redusere kommunenes andel ytterligere.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke bevilgningen for 2021 med 300 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Havbruksfondet ble opprettet i 2016 for at kommunene og fylkene som legger til rette for havbruksnæringen, skal få en belønning ved at 80 pst. av fellesskapets inntekter fra salg av nye konsesjoner til oppdrett skulle fordeles gjennom fondet. Flertallet viser til at inntektene til havbrukskommunene og -fylkeskommunene fra Havbruksfondet er ustabile og uforutsigbare, og økte fra 60 mill. kroner i 2017 til 2,8 mrd. kroner i 2018, og igjen ned til 450 mill. kroner i 2019. Tildelingene i 2018 ble langt høyere enn det Stortinget og kommunene trolig så for seg ved opprettelsen av fondet i 2016. Flere kommuner fikk en økning som tilsvarte mellom 30 og 50 pst. av de korrigerte, frie inntektene.

Flertallet viser til at utbetalingene til kommunesektoren i 2020–2021 vil være større enn i noen tidligere periode. Fra 2022 vil kommunene få 40 pst. av salgsinntektene fra ny kapasitet, fordelt gjennom Havbruksfondet. I tillegg vil kommunene få inntekter fra en produksjonsavgift som vil ligge på rundt 500 mill. kroner årlig. Flertallet viser til at man med dette svarer opp et mangeårig ønske fra oppdrettskommunene om vesentlige og forutsigbare inntekter fra havbruksnæringen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til påstanden om at utbetalingene fra Havbruksfondet i 2019 ble langt høyere enn det Stortinget trolig så for seg ved opprettelsen av fondet i 2016. Dette er en grunnløs og udokumentert påstand som det ikke finnes noen uttalelser fra stortingsbehandlingen som underbygger. Samtidig fremkommer det nå at inntektene fra auksjonen i 2020 ble betydelig høyere enn det som tidligere er lagt til grunn. Denne økningen vil utelukkende tilfalle statskassen. Disse medlemmer er kritisk til at kommunenes andel av Havbruksfondet i 2020 og 2021 vil bli betydelig lavere enn det som den opprinnelige ordningen med havbruksfond ville gitt.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det finnes store bærekraftsutfordringer i havbruket. Lus og utslipp er et stort problem, og vi har et forvaltningssystem – trafikklyssystemet – som ikke fungerer optimalt. Selv når et område er åpent for nye konsesjoner, har vi et auksjonssystem som legger til rette for at oppdrettere konkurrerer om konsesjoner på pris, og ikke bærekraft. Dette forsterker miljøutfordringene for næringen. Derfor ønsker dette medlem å redusere eller fjerne prisen på konsesjonene og heller la oppdretterne konkurrere på miljø og bærekraft. Det betyr også at kontantstrømmen til Havbruksfondet som kommer fra salg av konsesjoner, ikke kommer havbrukskommunene til gode. Dette medlem har lenge tatt til orde for en produksjonsavgift i stedet, og er glad for at dette nå kommer på plass. Dette medlem mener imidlertid at denne avgiften er satt på et for lavt nivå for en næring som krever store arealer og har høy inntjening. Dette medlem viser for øvrig til forslag i Innst. 3 S (2020–2021).

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om en ny modell for tildeling av konsesjoner i havbruket hvor pris fjernes eller reduseres, og hvor det i stedet konkurreres på bærekraft. Det skal i den forbindelse stilles krav om utslippsfrie anlegg og elektrifisering.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at problemene med lakselus er strengt regulert på den enkelte lokalitet. Da det likevel kan være utfordringer knyttet til samlet belastning, er påvirkning fra lus på villaks en indikator i trafikklyssystemet. Disse medlemmer viser til at det følger av trafikklyssystemet at det kan tilbys vekst i de produksjonsområdene der samlet påvirkning er innenfor akseptable rammer. Det tilbys også vekst på lokaliteter som kan dokumentere at de påvirker i vesentlig mindre grad enn andre. Alle som tilbys vekst, kan derfor sies å allerede ha kvalifisert etter kriteriet om bærekraft. Videre kan det legges til at regjeringen jobber for å sikre et teknologinøytralt regelverk.

Post 71 Tilskudd til velferdsstasjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, registrerer at utviklingen i flåten går mot mer velutstyrte fartøyer med bekvemmeligheter om bord, men at det særlig for mannskap på små og eldre fartøyer fortsatt er viktig å kunne benytte tilbudet ved velferdsstasjonene. Velferdsstasjonene har også en viktig funksjon som sosiale møteplasser. Flertallet mener det må vurderes hvordan departementet kan bidra mer til velferdsstasjonene.

Post 72 (Ny) Sikkerhetsopplæring for fiskere

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at fiskerinæringen skiller seg ut som en av de mest ulykkesutsatte næringene. Dette medlem viser derfor til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått 2,1 mill. kroner til sikkerhetsopplæring for fiskere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at sikkerhetsopplæring for fiskere er obligatorisk for alle som skal arbeide på kommersielle fiskefartøy. Kravet er regulert av en egen forskrift med hjemmel i lov om sertifikatpliktige stillinger på norske skip, borefartøy og andre flyttbare innretninger i sjøen.

Flertallet peker på at i de fleste andre lønnsomme sektorer er det normal praksis at næringen selv dekker kostnadene knyttet til lovpålagte krav fra myndighetene. Innføring av IMO (International Maritime Organization) sin STCW-F konvensjon førte til likestilling av det faglige kravet for sikkerhetskursets innhold både for fiskere og matroser. Likebehandling av handelsflåten og fiskerinæringen førte til at tilskuddet ble faset ut.

Post 73 Tilskudd til kompensasjon for CO₂-avgift

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet har merket seg at fiskernes organisasjoner mener at regjeringens forslag om å nedtrappe og avvikle kompensasjonsordningen for CO₂-avgiften i fiskeflåten er et brudd med det næringen var forespeilet. Det vises her bl.a. til innstilling fra rapport fra regjeringens partssammensatt utvalg, jf. rapporten «Klimatiltak og virkemiddel i fiskeflåten» avgitt i 2019, og regjeringens oppfølging av denne. Disse medlemmer merker seg at det mangler et beslutningsgrunnlag, herunder både en evaluering av ordningen og hvordan en CO₂-avgift uten kompensasjon vil påvirke klimamål og fiskeripolitiske målsettinger.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen evaluere ordningen med CO₂-kompensasjon for fiskeflåten og i forbindelse med forslag til statsbudsjett for 2022 legge fram en vurdering og en konsekvensutredning av hvordan en eventuell avvikling av ordningen vil påvirke klimamål og fiskeripolitiske saker.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet ønsker ikke å øke CO₂-avgiften for fiskeriene. Disse medlemmer har likevel opprettholdt denne posten i partiets alternative statsbudsjett siden det skal dekke avgifter som er innkrevd i 2020.

Post 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der posten ble foreslått økt med 15 mill. kroner til å styrke føringstilskuddet, og 2,5 mill. kroner til økt tilskudd til selfangst.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at føringstilskuddet gis til fiskekjøperne for transport til produksjons- og salgssted fra områder hvor det ikke er mottak i umiddelbar nærhet. Regjeringen har foreslått en utvidelse av garantilotten for 2021 til 15 mill. kroner. Det er viktig at en eventuell utvidelse av lotten ikke påvirker de andre tilskuddene i post 75 negativt. I 2020 ble det avsatt 14 mill. kroner til føringstilskudd (mens fiskesalgslagene finansierte den resterende andelen opp til 23,4 mill. kroner gjennom bruk av inndratte midler). Regjeringen har ikke lagt opp til en konkret avsetning i budsjettforslaget. Føringstilskuddet har avgjørende betydning for aktiviteten i mange små kystsamfunn. Det gjør det mulig å opprettholde et fiskerimiljø og utnytte ressursene i nærområdet effektivt, selv om det tradisjonelle fiskemottaket har forsvunnet. Særlig er det langt mellom mottakene for pelagisk fisk i Nord-Norge, noe som betyr at føringstilskuddet vil kunne være helt avgjørende for å opprettholde og videreutvikle blant annet sildefisket i nord. Føringstilskuddet kan bidra til at det er mulig å høste av et bredt spekter av arter, og ikke bare de mest verdifulle.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er bekymret for at regjeringens manglende vilje også i dette budsjettet til å satse på føringstilskuddet vil svekke næringens evne til å opprettholde aktivitet langs kysten, og viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å bevilge 5 mill. kroner for å styrke føringstilskuddet. Disse medlemmer viser til at dette er en del av en større satsing på kysten og fiskeriene, og at det også ble foreslått å bevilge 33 mill. kroner til et verdiskapingsprogram for bearbeiding i fiskeindustrien på kap. 2421 post 50, og et tilskudd på fiskerihavner på 20 mill. kroner på kap. 1360 post 60.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at partiets satsing på fiskeripolitikk må sees i sammenheng med en rekke målrettede tiltak under kap. 2421 post 50 i partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått til sammen 170 mill. kroner til fiskeriene og sjømatindustrien.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser derfor til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått en kraftig oppskalering av føringstilskuddet med 30 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Dette medlem viser videre til at det er et behov for en egen næringsrettet tilskuddsordning for selvforsyning på for havbruksnæringen. Dette medlem viser derfor til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått 25 mill. kroner til formålet.

Post 76 Tilskudd til fiskeriforskning, kan overføres

Forrige kapittel

Neste kapittel

Stortinget.no