Sammendrag

Regjeringen foreslår en produksjonsavgift på oppdrett i sjø av laks, ørret og regnbueørret på 0,40 kroner per kilo. Avgiften foreslås å omfatte fisk fra akvakultur, og ikke villfisk. Som nevnt i kapittel 17 tar regjeringen sikte på å fremme et forslag om fiskal avgift på fiskeriene (villfisk) i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021, jf. anmodningsvedtak nr. 554 (2019–2020).

Avgiften på produksjon av fisk pålegges innehavere av tillatelser etter akvakulturloven og vil gjelde oppdrettere med anlegg i norsk territorialfarvann. Forslaget følger opp Stortingets merknader i Innst. 360 S (2019–2020).

I tråd med det regjeringen varslet i Meld. St. 2 (2019–2020) revidert nasjonalbudsjett 2020 og flertallets merknader i innstillingen, vil avgiften bli utbetalt til havbrukskommuner og -fylkeskommuner gjennom Havbruksfondet. Avgiften vil imidlertid bli foreslått som en særavgift hvor inntektene tilfaller statskassen, og anslås å gi et merproveny på om lag 500 mill. kroner påløpt i 2021. Merprovenyet bokføres i 2022. Regjeringen vil i budsjettet for 2022 komme tilbake med bevilgningsforslag for utbetalinger til Havbruksfondet.

De administrative konsekvensene for både avgiftsmyndighetene og de avgiftspliktige vil være begrenset.

Det vises til forslag til vedtak om avgift på produksjon av fisk.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, slutter seg til regjeringens forslag om særavgift på produksjon av fisk.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er store bærekraftutfordringer i havbruket. Lus og utslipp er et stort problem, og vi har et forvaltningssystem – trafikklyssystemet – som ikke fungerer optimalt. Selv når et område er åpent for nye konsesjoner, har vi et auksjonssystem som legger til rette for at oppdrettere konkurrerer om konsesjoner på pris, og ikke bærekraft. Dette forsterker miljøutfordringene for næringen. Derfor ønsker dette medlem å redusere eller fjerne prisen på konsesjonene og heller la oppdretterne konkurrere på miljø og bærekraft. Det betyr også at kontantstrømmen til Havbruksfondet som kommer fra salg av konsesjoner, ikke kommer havbrukskommunene til gode. Derfor har dette medlem lenge tatt til orde for en produksjonsavgift i stedet, og er glad for at dette nå kommer på plass. Dette medlem mener imidlertid at denne er satt på et for lavt nivå for en næring som krever store arealer og har høy inntjening, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å sette produksjonsavgiften til 0,60 kroner per kg.

Komiteens medlemmer fra Miljøpartiet De Grønne mener man trenger en skattemodell der kommunene heller belønnes for å stille krav som bidrar til at omstillingen av næringen går raskere. Dette medlem foreslår derfor at avgiftsregimet innrettes slik at det etableres en forurensningsavgift som betales til staten for hver kilo produsert laks i åpne anlegg, og en lavere avgift per kilo produsert laks i lukkede anlegg. Avgiften fra lukkede anlegg forutsettes å gå direkte til kommunen.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en produksjonsavgift som gir både oppdrettere og kommuner insentiver til bruk av miljøvennlig nullutslippsteknologi ved at åpne anlegg betaler en høy avgift til staten, mens lukkede anlegg betaler en lavere avgift som går til kommunene.»

Komiteens medlem fra Rødt viser til at fiskeoppdretten som pågår i norske fjorder og kyststrøk, kjennetegnes av høy fortjeneste for eierne, men også flere miljøproblemer. Rødt jobber for lukkede anlegg og strengere regulering av utslipp og rømming. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås å øke den foreslåtte oppdrettsavgiften til 60 øre/kg, i tillegg til en rekke tiltak for å gjøre oppdrettsnæringa mer miljøvennlig.

Sammendrag

Produktavgiften til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringene foreslås redusert til 2,1 pst. i 2021.

Trygdeavgiftssatsen for næringsinntekt er normalt 11,4 pst. Fiskere betaler en trygdeavgift på 8,2 pst. Produktavgiften i fiskerinæringen skal, foruten å dekke mellomlegget mellom 8,2 pst. og 11,4 pst. i trygdeavgiften, også dekke kollektiv medlemspremie til yrkesskadetrygd, kollektiv forsikring for tilleggssykepenger for manntallsførte fiskere og utgifter i forbindelse med stønad til arbeidsledige i næringen. Det skal svares produktavgift av all fangst fra norskregistrerte fartøy.

I brev av 21. september 2020 tilrår Nærings- og fiskeridepartementet at produktavgiften reduseres til 2,1 pst. for 2021. Tilrådningen er basert på anslag for førstehåndsverdien av fisk og pensjonsgivende inntekt samt forventede utgifter i 2021 i ordningene som produktavgiften er ment å dekke. Det er også tatt hensyn til innbetalt produktavgift og utgiftene de seneste årene. I tabell 8.1 i proposisjonen angis anslagene som ligger til grunn for fastsettelse av nivået på produktavgiften for 2021.

Det vises til forslag til Stortingets vedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringene for 2021.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til stortingsvedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 2021.

Sammendrag

Regjeringens forslag til skattevedtak om skatt etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. er fremmet i forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2021 kapittel 4.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag til skattevedtak om skatt etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. for 2021.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at et bredt flertall på Stortinget vedtok en midlertidig endring i petroleumsbeskatningen våren 2020. Disse medlemmer legger til grunn enigheten hos flertallet om at de midlertidige endringene i petroleumsskatteloven må omfatte ilandføringsterminalen på Veidnes, og forventer at dette gjennomføres.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i kapittel 21 i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne er sterkt kritiske til dagens skatteregime for petroleumsnæringen. Hvert år bruker staten flere titalls mrd. kroner på skattefordeler til denne næringen. Vårens skattepakke til oljenæringen har ytterligere forverret konkurransen til landbasert virksomhet.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at subsidier til fossilindustrien er et globalt problem som bidrar til økte utslipp over hele verden. Den store FN-rapporten «New climate economy» peker på fossilsubsidier som et av de største hindrene for å nå togradersmålet. Verdens handelsorganisasjon (WTO) definerer subsidier som:

«Et finansielt bidrag fra en regjering eller annen offentlig instans som utgjør en fordel.»

Subsidier er ifølge WTO alle typer statshjelp til én bransje, som en annen bransje ikke får. Dette inkluderer også lån, lånegarantier, skatte- og avgiftsinsentiver, statlige kjøpsavtaler og bistand med tjenester. Dette medlem mener Norge bør iverksette en gradvis nedtrapping av petroleumsindustrien. Å avvikle petroleumsnæringens skattefordeler er et naturlig første steg. Dette medlem foreslår følgende endringer i skatteregimet for petroleumsvirksomheten:

• Friinntekten for nye investeringer i petroleumsskatten foreslås fjernet.

• Avskrivingssatsen økes fra 6 til 25 pst.

• Rentetillegget i fremføringsrenten fjernes.

• Leterefusjonsordningen foreslås avviklet, provenyeffekten av dette er usikker.

• Det foreslås innført en produksjonsavgift.

Sammendrag

Regjeringens forslag til skattevedtak med satser for tonnasjeskatt 2021 er fremmet i forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2021 kapittel 5.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til skattevedtak om tonnasjeskatt for 2021.

Sammendrag

Det ble i 2017 innført en finansskatt på lønninger og overskudd til erstatning for manglende merverdiavgift i finansnæringen. Omsetning og formidling av finansielle tjenester er unntatt fra merverdiavgiftsplikt, først og fremst fordi det ville vært krevende å fastsette et egnet grunnlag for å beregne avgift på marginbaserte tjenester, eksempelvis bankenes rentemarginer. Finansskatten omfatter finansielle virksomheter og består av en skatt på 5 pst. på lønninger (grunnlaget for arbeidsgiveravgift) og en skatt på selskapsoverskudd ved at skattesatsen på alminnelig inntekt er tre prosentenheter høyere enn for annen virksomhet, jf. forslag til stortingsvedtak om fastsetting av finansskatt på lønn for 2021.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag til stortingsvedtak om fastsetting av finansskatt på lønn for 2021.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme et forslag om å fjerne ekstra skatt på lønn i finanssektoren og samtidig øke skatten på overskudd fra finansinstitusjoner tilsvarende for å dekke inn provenytapet.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen har innført ekstra skatt på lønn i finanssektoren for å kompensere for inntektsbortfall fra manglende ilegging av moms på finansielle tjenester. Dette er uheldig fordi det vil gi insentiver til å erstatte arbeidskraft med kapital.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet påpeker at dette relativt sett vil styrke lokale sparebanker og banker med tilstedeværelse i lokalsamfunn rundt om i hele Norge. Dette vil igjen kunne bedre finansieringstilgangen og verdiskapingen til lokalt næringsliv.

Disse medlemmer påpeker at det var et enstemmig storting som fattet anmodningsvedtak om at regjeringen skulle komme tilbake senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2020, med forslag om en provenynøytral omlegging av finansskatten der forhøyet arbeidsgiveravgift blir fjernet.

Disse medlemmer påpeker at regjeringen fortsatt ikke har fulgt opp dette gjennom et forslag til Stortinget. Disse medlemmer oppfatter dette som en ren trenering av Stortingets enstemmige vedtak.

Disse medlemmer understreker at det haster for bankene med en ny innretning av finansskatten og mener det er kritikkverdig at regjeringen skyver en omlegging av finansskatten ytterligere ut i tid.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der arbeidsgiveravgiftselementet i finansskatten fjernes samtidig som finansskattesatsen på overskudd økes til syv pst.

Komiteens medlem fra Rødt viser til forslag om å øke skatt på overskudd for finansielle selskaper fra 25 til 26 pst., og nærmere omtale under punkt 2.3.2.8 i denne innstillingen.