8.1.3 Statens lånebehov og behovet for lånefullmakter i 2021
I tråd med lov
om Statens pensjonsfond blir det oljekorrigerte underskuddet på
statsbudsjettet foreslått dekket ved en overføring fra Statens pensjonsfond
utland. Avdrag på statsgjelden, netto utlån og kapitalinnskudd til
statsbankene mv. blir dekket ved nye låneopptak og/eller ved å trekke
på statens kontantbeholdning. Staten har ut fra forslaget i denne
proposisjonen et brutto finansieringsbehov på 97,8 mrd. kroner i
2021, jf. tabell 8.2.
Tabell 8.2 Statens
finansieringsbehov i 2020 og 2021 (i mrd. kroner)
|
|
Saldert
budsjett 2020
|
Gul
bok 2021
|
A
|
Oljekorrigert
overskudd på statsbudsjettet
|
-241,1
|
-371,2
|
B
|
Overført
fra Statens pensjonsfond utland
|
241,1
|
371,2
|
C
|
Overskudd
før lånetransaksjoner (A + B)
|
0,0
|
0,0
|
D
|
Utlån
til statsbankene, aksjetegning o.l., netto
|
10,1
|
9,8
|
E
|
Statens
netto finansieringsbehov (D–C)
|
10,1
|
9,8
|
F
|
Gjeldsavdrag1
|
0,0
|
88,0
|
Statens
brutto finansieringsbehov (E + F)
|
10,1
|
97,8
|
1 Avdrag på langsiktige
statslån.
Kilde: Finansdepartementet.
Når
Finansdepartementet vurderer statens lånebehov i markedet, tas det
normalt utgangspunkt i statens finansieringsbehov, jf. tabell 8.2.
Videre tas det hensyn til virkningen av statens transaksjoner på
likviditeten i pengemarkedet. Pengemarkedet blir tilført likviditet når
staten betaler avdrag på gjelden eller øker netto utlån fra statsbankene,
mens opptak av statslån inndrar likviditet fra markedet. Det er
et mål at statens transaksjoner over tid ikke skal endre den samlede
likviditeten i pengemarkedet.
Siden underskuddet
på statsbudsjettet blir dekket ved en overføring fra Statens pensjonsfond
utland, påvirker ikke statsbudsjettet den samlede likviditeten i pengemarkedet.
Samtidig er det slik at noen poster på statsbudsjettet påvirker
balansen på budsjettet og størrelsen på statens kontantbeholdning,
men ikke likviditeten i pengemarkedet. Det gjelder blant annet renter og
overføringer fra Norges Bank. Når statens kapitaltransaksjoner samlet
sett ikke skal påvirke likviditeten i pengemarkedet, må det korrigeres
for slike poster. Det må også korrigeres for enkelte lånetransaksjoner
som inngår i finansieringsbehovet, men som ikke har likviditetseffekt,
som innskudd i fond. For 2021 er det samlet sett beregnet at disse
postene vil øke behovet for likviditetsinndragning med i underkant
av 19 mrd. kroner netto. Et likviditetsjustert finansieringsbehov
blir dermed på om lag 116 mrd. kroner.
Tabell 8.3 gir
en samlet oversikt over gjeldende lånefullmakter for 2020 og forslag
til nye fullmakter for 2021. I tillegg ber regjeringen om at fullmakten
til å inngå rentebytteavtaler og tilsvarende derivatavtaler blir videreført,
og at det gis fullmakt til å foreta sikkerhetsplasseringer hos motparter
i rentebytteavtaler.
Tabell 8.3 Fullmakt
til å ta opp statslån i 2021 (i mill. kroner)
|
Fullmakt for
2020
|
Utnyttet per 30.06.20
|
Forslag til fullmakt
for 2021
|
Nye
langsiktige lån
|
125 000
|
63 000
|
125 000
|
Kortsiktige
markedslån
|
100 000
|
63 000
|
100 000
|
Andre
kortsiktige lån
|
Ubegrenset
|
113 724
|
Ubegrenset
|
Kilde: Finansdepartementet.