Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit,
fra Høyre, Svein Harberg og Bente Stein Mathisen, fra Fremskrittspartiet,
Solveig Horne, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Sosialistisk
Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Venstre, Terje Breivik,
og uavhengig representant Ulf Leirstein, viser til at Equinor
gjennom 20 år har tapt betydelige beløp etter satsing i USA. Investeringer
i størrelsesorden 250 mrd. kroner har ført til et fremførbart skattemessig underskudd
på over 200 mrd. kroner. Dette reiser spørsmål rundt ulike statsråders
eierstyring og eierdialog fra delprivatiseringen av selskapet i
2001 og ved styringen av Statoil fram til 2001.
Komiteen deler forslagsstillers
syn på alvoret i saken og er enig i at Stortinget bør få klarhet
i hvordan dette kunne skje.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, anser imidlertid
ikke at en stortingsoppnevnt granskingskommisjon vil være den mest
hensiktsmessige oppfølgingen. Etter flertallets syn vil en granskingskommisjon
skyve debatten langt ut i tid. Det viser erfaringene fra tidligere
stortingsoppnevnte granskingskommisjoner, som for eksempel Lund-kommisjonen
(1994–1996) om de hemmelige tjenestene og påstander om ulovlig avlytting,
Mehamn-kommisjonen (2003–2005) om luftfartsulykken med Twin Otter
LN-BNK nær Gamvik 11. mars 1982 og Scandinavian Star-kommisjonen
(2015–2017). I saken om Equinor er det viktig med raske styringssignaler.
Flertallet viser til at statsråden
den 10. juni 2020 holdt en redegjørelse i Stortinget om saken, som
har blitt oversendt energi- og miljøkomiteen til behandling. Dette
vil gi en rask behandling av viktige problemstillinger og kritiske
spørsmål. Dersom det er behov for det, kan kontroll- og konstitusjonskomiteen
eventuelt komme tilbake med ytterligere spørsmål og oppfølging etter behandlingen
av redegjørelsen.
Det vises videre
til olje- og energiministerens svarbrev av 15. juni 2020 til komiteen,
som omtaler at departementet har fått opplyst at Riksrevisjonen
planlegger å legge fram en rapport om saken som en del av Dokument
3:2 i løpet av høsten 2020. Rapporten vil bli behandlet i kontroll-
og konstitusjonskomiteen.
Flertallet vil på denne bakgrunn
anbefale at forslaget om å nedsette en granskningskommisjon for
å granske Equinors utenlandsinvesteringer og eierstyringen av Equinor,
ikke vedtas.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener at det er behov for ytterligere
gransking av hva som har skjedd i denne saken. Saken er svært alvorlig,
går langt tilbake i tid og involverer mange aktører, blant annet
staten som eier i selskapet. Det gjør det naturlig å be om en ekstern
og uavhengig gransking.
På den bakgrunn fremmes
følgende forslag:
-
Det oppnevnes en
granskningskommisjon som skal undersøke Statoil/Equinors tap og
forretningsdrift i forbindelse med massive tap på deres utenlandsinvesteringer.
-
Mandatet til granskningskommisjonen
som skal undersøke Statoil/Equinors massive tap på deres utenlandsinvesteringer,
skal inkludere disse punktene:
-
a. Granske statens
eierstyring av Equinor og statens eierdialog med Equinor fra delprivatiseringen
av Statoil i 2001 og fram til i dag.
-
b. Granske statens
direkte styring av det heleide statsoljeselskapet Statoil (Den norske
stats oljeselskap (DNSO)) fram til delprivatiseringen når det gjelder
forhold som er relevante for de enorme tapene på investeringene
i USA og Canada de siste 20 årene.
-
c. Avklare relevante
problemstillinger som blant annet:
-
i. Har de relevante
statsråder vært kjent med situasjonen knyttet til Equinors investeringer
i USA, og hvilke konsekvenser har det hatt for styringsdialogen
som har pågått mellom staten og Equinor rundt disse forholdene?
-
ii. Har staten, ledelsen
eller styret i Equinor vært kjent med interne revisorrapporter i Equinor
som forteller om kaos, dårlig kontroll og høy pengebruk; kostbare
sosiale arrangementer, skyhøye lønninger, kvitteringer på avveier,
dobbeltbetalte regninger og glemte bankkontoer med milliardbeløp?
-
iii. Har staten som
eier og Equinor
-
manglende kultur og uklare etiske retningslinjer
(spesielt i USA)?
-
manglende kontrollrutiner og oppfølging av
røde rapporter?
-
manglende åpenhet, både overfor politikere,
offentlighet og eiere?
-
manglende rutiner og prosess både med hensyn
til internkontroll, internrapportering og internkultur/etikk?
-
iv. Hvorfor fulgte
man ikke opp påpekningen fra Finanstilsynet i 2014 om at Equinor burde
rapportere om USA-virksomheten for seg, og på den måten synliggjøre
tapssituasjonen for sine eiere og offentligheten?
-
d. Foreslå hvordan
staten kan stille strengere krav til Equinor om å innrette forretningsdriften
slik at man unngår tilsvarende tap og strategiske feilinvesteringer.
-
e. Foreslå
endringer i hvordan staten forvalter sitt eierskap i Equinor for
å unngå tilsvarende tap og strategiske feilinvesteringer, herunder
vurdere å skille ut og selge Equinors utenlandsportefølje.
-
f. Vurdere om det
er mulige straffbare forhold etter disse avsløringene og etter granskningen.»