Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Masud Gharahkhani, Stein Erik Lauvås, Eirik Sivertsen og Siri Gåsemyr Staalesen, fra Høyre, Norunn Tveiten Benestad, Torill Eidsheim, Olemic Thommessen og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Jon Engen-Helgheim og Helge André Njåstad, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Willfred Nordlund, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, og fra Kristelig Folkeparti, Torhild Bransdal, viser til representantforslaget.

Komiteen ser det som viktig at alle lover og regler knyttet til det enkelte arbeidsforhold er godt opplyst og enkle å følge opp. Det kan være grunn til å understreke det faktum at en politiker ikke er en arbeidstaker, men har et tillitsverv. I seg selv vil det være naturlig at det bør medføre et enda større ansvar når det gjelder å sette seg inn i de gjeldende regler som er knyttet til vervet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at stortingsrepresentanter og medlemmer av regjeringen kan risikere å stå uten inntekt etter valg eller grunnet umiddelbar fratreden fra regjeringen. Lovverket bygger opp under prinsippet om lønn i oppsigelsestid, med unntak av om man faller inn under karantenebestemmelser. Det forutsettes at regelverket for avkortning av utbetalinger og krav til kontroll følges.

Ifølge både kommuneloven, stortingsgodtgjørelsesloven og reglement for politisk ledelse skal fratredelsesytelsen forkortes mot eventuell annen inntekt.

Flertallet viser til at lovbestemmelsen om ettergodtgjøring er ny i kommuneloven, og trådte i kraft høsten 2019. Flertallet mener det er for tidlig å vurdere behov for ytterligere endringer i disse reglene allerede nå.

Flertallet mener det alltid er mulig å drøfte om praktiseringen og etterlevelsen av det eksisterende regelverket kan bli bedre. En del kan også gjøres med bedre veiledning og klargjøring av retningslinjer, og forutsetter ikke nødvendigvis endringer i regelverket. Det skal være god kontroll med bruk av offentlige midler, det innebærer også at man ikke skal ha ordninger for politikere som virker urimelig gode. Flertallet viser til statsrådens vurdering av forslaget, hvor det redegjøres for eksisterende lovverk. Ettersom flere av aspektene i forslaget allerede er ivaretatt i lov, ser ikke flertallet behov for ytterligere endringer nå, og på den bakgrunn støttes ikke forslaget.

Flertallet merker seg at dette representantforslaget bygger på et premiss om at det i dag ikke finnes ordninger som sikrer korrekte utbetalinger, kontroll med utbetalingene eller konsekvenser ved brudd på reglene for politikere. Flertallet mener det er en villedende fremstilling som underbygger en politikerforakt samfunnet vårt ikke er tjent med. Det er opplagt viktig at politikere på alle nivåer følger regelverket også når det gjelder etterlønn til politikere. Det er flere lover som regulerer dette i dag. Flertallet ser det slik at de relevante deler av regelverket som gjelder for etterlønn til politikere, er tilstrekkelige for å sikre korrekte utbetalinger og har gode kontrollmuligheter.

Flertallet registrerer for øvrig at Statsministerens kontor har opplyst at veiledningen i Håndbok for politisk ledelse og skjemaene for å søke om fratredelsesytelse burde vært klarere, særlig når det gjelder den første måneden etter fratredelse. Flertallet ser positivt på initiativet og at kontoret ønsker å klargjøre dette. Det er viktig at de respektive ansvarlige instanser; storting, kommuner og fylkeskommuner, selv også yter god veiledning og sørger for korrekt oppfølging på sine områder.

Når det generelt gjelder urettmessig utbetaling, eller «å berike seg på fellesskapets regning» slik forslagsstillerne viser til, er det et strafferettslig anliggende.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke viktigheten av at godtgjørelser til folkevalgte politikere er moderate og har bred legitimitet. Utredninger gjort av Stortingets utredningsseksjon viser store forskjeller i godtgjørelser for fylkespolitikere og at det gis uforklarlig høye godtgjørelser per møte i flere fylker. Fylkestingspolitikere skal kunne ha vanlige jobber i tillegg til sine verv i likhet med politikere i kommunestyrene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det av hensyn til innbyggernes tillit til det politiske systemet er helt nødvendig å gjøre kraftige innstramminger rundt ordningene med etterlønn for politikere. Denne vinteren har det kommet opp flere eksempler på feil bruk av regelverk, at avgåtte politikere søker om ytelser de ikke har krav på, og at kontrollen er for dårlig.

Dette medlem viser til at det ut fra reaksjonene på slike feil, blant annet fra landets statsminister, kan se ut som om det fra regjeringens side tas altfor lett på at enkelte politikere kan komme unna med å berike seg på fellesskapets regning.

Dette medlem viser til at det er svært strenge oppfølginger og kontroll av andre innbyggere hvis de ber om eksempelvis økonomisk inntektssikring ved arbeidsløshet. Da må det leveres inn meldekort, og det gis klare advarsler om at feil kan medføre straffeansvar. For mange oppleves dette som en forhåndsdømming og at myndighetene på denne måten mistenker dem for å ville tilegne seg penger urettmessig. De samme advarslene og reaksjonsformene brukes ikke for politikere som søker og kan ha krav på etterlønn. Det er ingen rimelig grunn til at dette skal behandles på annen måte.

Dette medlem viser til at det ikke er nok med tillitsbaserte og åpne ordninger når de eksemplene som har kommet fram i vinter, har vært så grove.

Dette medlem viser til at det må legges til grunn et prinsipp om at blant annet etterlønn til politikere må følge samme slags kontrollregime som det hele befolkningen ellers må følge i Nav-systemet i behandlingen av slike saker. Dette gjelder blant annet informasjonsplikt, kontroll, aktivitet og annet som folk flest møter når de mottar ytelser fra Nav.

Slike rutiner og regler må etableres på ulike nivå i forvaltningen og de politiske nivåene.

Dette medlem mener det er grunnleggende viktig at det ikke gjøres forskjell på folk. Forskjellsbehandling av folk bør jo ingen partier støtte.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme de forslagene som er nødvendige for å sikre at politikere på alle nivåer, når de mottar etterlønn, må følge de samme reglene for informasjonsplikt, kontroll, aktivitet og annet som folk flest møter når de mottar ytelser fra Nav.»