Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Masud Gharahkhani, Stein Erik Lauvås, Eirik Sivertsen og Siri Gåsemyr Staalesen,
fra Høyre, Norunn Tveiten Benestad, Torill Eidsheim, Olemic Thommessen
og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Jon Engen-Helgheim og
Helge André Njåstad, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Willfred
Nordlund, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen,
og fra Kristelig Folkeparti, Torhild Bransdal, viser til representantforslaget.
Komiteen ser det som viktig
at alle lover og regler knyttet til det enkelte arbeidsforhold er
godt opplyst og enkle å følge opp. Det kan være grunn til å understreke det
faktum at en politiker ikke er en arbeidstaker, men har et tillitsverv.
I seg selv vil det være naturlig at det bør medføre et enda større
ansvar når det gjelder å sette seg inn i de gjeldende regler som
er knyttet til vervet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, viser til at stortingsrepresentanter
og medlemmer av regjeringen kan risikere å stå uten inntekt etter
valg eller grunnet umiddelbar fratreden fra regjeringen. Lovverket
bygger opp under prinsippet om lønn i oppsigelsestid, med unntak
av om man faller inn under karantenebestemmelser. Det forutsettes
at regelverket for avkortning av utbetalinger og krav til kontroll
følges.
Ifølge både kommuneloven,
stortingsgodtgjørelsesloven og reglement for politisk ledelse skal
fratredelsesytelsen forkortes mot eventuell annen inntekt.
Flertallet viser til at lovbestemmelsen
om ettergodtgjøring er ny i kommuneloven, og trådte i kraft høsten
2019. Flertallet mener
det er for tidlig å vurdere behov for ytterligere endringer i disse
reglene allerede nå.
Flertallet mener det alltid
er mulig å drøfte om praktiseringen og etterlevelsen av det eksisterende
regelverket kan bli bedre. En del kan også gjøres med bedre veiledning
og klargjøring av retningslinjer, og forutsetter ikke nødvendigvis
endringer i regelverket. Det skal være god kontroll med bruk av
offentlige midler, det innebærer også at man ikke skal ha ordninger
for politikere som virker urimelig gode. Flertallet viser til statsrådens
vurdering av forslaget, hvor det redegjøres for eksisterende lovverk.
Ettersom flere av aspektene i forslaget allerede er ivaretatt i
lov, ser ikke flertallet behov
for ytterligere endringer nå, og på den bakgrunn støttes ikke forslaget.
Flertallet merker seg at dette
representantforslaget bygger på et premiss om at det i dag ikke
finnes ordninger som sikrer korrekte utbetalinger, kontroll med utbetalingene
eller konsekvenser ved brudd på reglene for politikere. Flertallet mener
det er en villedende fremstilling som underbygger en politikerforakt
samfunnet vårt ikke er tjent med. Det er opplagt viktig at politikere
på alle nivåer følger regelverket også når det gjelder etterlønn
til politikere. Det er flere lover som regulerer dette i dag. Flertallet ser
det slik at de relevante deler av regelverket som gjelder for etterlønn
til politikere, er tilstrekkelige for å sikre korrekte utbetalinger
og har gode kontrollmuligheter.
Flertallet registrerer for
øvrig at Statsministerens kontor har opplyst at veiledningen i Håndbok
for politisk ledelse og skjemaene for å søke om fratredelsesytelse burde
vært klarere, særlig når det gjelder den første måneden etter fratredelse. Flertallet ser
positivt på initiativet og at kontoret ønsker å klargjøre dette.
Det er viktig at de respektive ansvarlige instanser; storting, kommuner
og fylkeskommuner, selv også yter god veiledning og sørger for korrekt
oppfølging på sine områder.
Når det generelt
gjelder urettmessig utbetaling, eller «å berike seg på fellesskapets
regning» slik forslagsstillerne viser til, er det et strafferettslig
anliggende.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet vil understreke viktigheten av at godtgjørelser til
folkevalgte politikere er moderate og har bred legitimitet. Utredninger
gjort av Stortingets utredningsseksjon viser store forskjeller i
godtgjørelser for fylkespolitikere og at det gis uforklarlig høye
godtgjørelser per møte i flere fylker. Fylkestingspolitikere skal kunne
ha vanlige jobber i tillegg til sine verv i likhet med politikere
i kommunestyrene.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener det av hensyn til innbyggernes
tillit til det politiske systemet er helt nødvendig å gjøre kraftige
innstramminger rundt ordningene med etterlønn for politikere. Denne
vinteren har det kommet opp flere eksempler på feil bruk av regelverk,
at avgåtte politikere søker om ytelser de ikke har krav på, og at
kontrollen er for dårlig.
Dette medlem viser til at det
ut fra reaksjonene på slike feil, blant annet fra landets statsminister,
kan se ut som om det fra regjeringens side tas altfor lett på at enkelte
politikere kan komme unna med å berike seg på fellesskapets regning.
Dette medlem viser til at det
er svært strenge oppfølginger og kontroll av andre innbyggere hvis
de ber om eksempelvis økonomisk inntektssikring ved arbeidsløshet.
Da må det leveres inn meldekort, og det gis klare advarsler om at
feil kan medføre straffeansvar. For mange oppleves dette som en
forhåndsdømming og at myndighetene på denne måten mistenker dem
for å ville tilegne seg penger urettmessig. De samme advarslene og
reaksjonsformene brukes ikke for politikere som søker og kan ha
krav på etterlønn. Det er ingen rimelig grunn til at dette skal
behandles på annen måte.
Dette medlem viser til at det
ikke er nok med tillitsbaserte og åpne ordninger når de eksemplene
som har kommet fram i vinter, har vært så grove.
Dette medlem viser til at det
må legges til grunn et prinsipp om at blant annet etterlønn til
politikere må følge samme slags kontrollregime som det hele befolkningen
ellers må følge i Nav-systemet i behandlingen av slike saker. Dette
gjelder blant annet informasjonsplikt, kontroll, aktivitet og annet
som folk flest møter når de mottar ytelser fra Nav.
Slike rutiner og
regler må etableres på ulike nivå i forvaltningen og de politiske
nivåene.
Dette medlem mener det er grunnleggende
viktig at det ikke gjøres forskjell på folk. Forskjellsbehandling
av folk bør jo ingen partier støtte.
På denne bakgrunn
fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen snarest fremme de forslagene som er nødvendige for
å sikre at politikere på alle nivåer, når de mottar etterlønn, må
følge de samme reglene for informasjonsplikt, kontroll, aktivitet
og annet som folk flest møter når de mottar ytelser fra Nav.»