Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, Hege Haukeland Liadal, Tuva Moflag
og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Erlend Larsen, Mari Holm Lønseth,
Sveinung Stensland og Camilla Strandskog, fra Fremskrittspartiet,
Åshild Bruun-Gundersen og Kjell-Børge Freiberg, fra Senterpartiet, Kjersti
Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Nicholas Wilkinson, og fra
Kristelig Folkeparti, lederen Geir Jørgen Bekkevold, viser
til forslagene i Dokument 8:64 S (2019–2020) om å styrke det ideelle
innslaget i spesialisthelsetenesta. Statsråd Bent Høie har uttalt
seg om forslagene i brev til komiteen av 27. februar 2020. Brevet
følger som vedlegg til denne innstillingen. Komiteen har hatt skriftlig høring,
og to organisasjoner har sendt skriftlige innspill, Næringslivets
Hovedorganisasjon og Foreningen for barnepalliasjon.
Komiteen viser til at ideell
sektor er en viktig del av norsk helsetjeneste og har spilt en sentral
rolle i utviklingen og utbyggingen av spesialisthelsetjenesten. Ideelle
aktører bidrar på flere ulike områder. I dag har 12 ideelle organisasjoner
har løpende kontrakter med regionale helseforetak om drift av lokalsykehus,
distriktspsykiatriske sentre og spesialiserte sykehus. Videre drifter
ideelle aktører mer enn halvparten av tilbudet innen tverrfaglig
spesialisert rusbehandling (TSB), og ideelle står også for den største
delen av tilbudet innen tverrfaglig spesialisert rehabilitering
(TSR). Også på det akuttmedisinske området utenfor sykehus, og innen psykisk
helsevern, har ideelle organisasjoner sterke fagmiljøer og en sentral
posisjon, og nyter stor respekt. Ideelle aktører har vært innovative
og bidratt til mangfold i sektoren, og komiteen vil understreke at
det er bred enighet om at dette er en ønsket utvikling.
Komiteen viser til at representantforslaget
inneholder i alt åtte forslag med ulike henstillinger til regjeringen
for å styrke det ideelle innslaget i spesialisthelsetjenesten. I
dokumentet vises det til at det er en politisk målsetting om vekst
i ideell sektor.
Komiteen viser til statsrådens
uttalelse til forslaget, der det gjøres rede for hvordan Helse-
og omsorgsdepartementet jobber for å sikre en styrking av den ideelle
andelen. Det vises blant annet til at departementet i 2018 ga de
regionale helseforetakene, med unntak av Helse Nord RHF, i oppdrag
å reservere nye konkurranser for ideelle tjenesteleverandører innenfor
TSB. Komiteen merker
seg også at de regionale helseforetakene i oppdragsbrevet for 2019
ble bedt om å inkludere de ideelle i plan- og utviklingsarbeid,
samt om ikke å bygge opp konkurrerende tilbud til eksisterende tilbud
hos ideelle.
Komiteen har merket seg at
regjeringen har uttrykt et tydelig mål om at ideelle aktørers rolle
som leverandører av helse- og omsorgstjenester skal styrkes. I statsbudsjettet
for 2020 ble det slått fast at 10 pst. av helse- og omsorgssektoren
skal være organisert som ideell virksomhet, noe som vil være en
dobling for de samlede helse- og omsorgstjenestene. I foretaksmøtet
i januar 2020 ble RHF-ene bedt om å øke ideelles andel av spesialisthelsetjenester
over tid, og gjøre rede for utviklingen årlig. Komiteen viser også til at
RHF-ene ble bedt om at de i sine anskaffelser skulle stille kvalitetskrav
som bedre tar hensyn til ideelle aktørers særegenheter. Komiteen viser
til at statsråden opplyser at han vil redegjøre for utviklingen
i de årlige budsjettproposisjonene til Stortinget, og at han vil
vurdere om det i lys av utviklingen vil være behov for å stille
ytterligere krav til helseregionene.
Komiteen merker seg også at
statsråden opplyser at regjeringen har lagt til rette for at stat
og kommuner i større grad kan bruke ideelle leverandører. I februar 2020
fastsatte Nærings- og fiskeridepartementet endringer i anskaffelsesforskriften
som åpner for at oppdragsgivere på nærmere vilkår kan reservere
konkurranser om kontrakter i helse- og sosialtjenester for ideelle
organisasjoner.
Komiteen viser til at ideelle
sykehus ble omtalt ved komiteens behandling av stortingsmeldingen
om Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023, jf. Meld. St. 7 (2019–2020)
og Innst. 255 S (2019–2020). Meldingen gjorde rede for avtalen med
KS om etablering av helsefellesskap, der det er enighet om at kommuner
og sykehus skal se på hverandre som likeverdige partnere med felles
ansvar for pasientene. Målet med de nye helsefellesskapene er å
bedre samhandlingen. En enstemmig komité fremmet følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
å sørge for at ideelle sykehus og ideelle DPS blir inkludert i helsefellesskapene.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti støtter forslagsstillernes intensjon
om å styrke ideelle aktørers rolle i helse- og omsorgstjenesten. Disse medlemmer anerkjenner
at ideelle utgjør viktige supplement for en offentlig helsetjeneste,
særlig innenfor rus og psykisk helse.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser også til at Arbeiderpartiet støtter
utprøving av hospicer i flere fylker, i arbeidet med å styrke tilbudet
til døende og deres pårørende, som et viktig supplement til lokale
palliative team.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
at de ideelles rolle må komme tydelig frem i oppdragsdokumentene
til de regionale helseforetakene. Tidligere vedtak fra Stortinget
må følges opp i oppdragsdokumentene, slik at de blir implementert
i praksis. Disse
medlemmer mener at ideelle aktører bør få flere og nye oppgaver,
gjerne framfor for de kommersielle aktørene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti støtter de fleste av forslagene
i representantforslaget, men mener at forslaget om å håndtere alle
forslag om å løfte eventuelle oppkjøp eller overtakelser av ideelle
aktører inn i foretaksmøtet, er for generelt utformet til at disse medlemmer kan
støtte det.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Sensterparti er bekymret for
at ideelle aktører i helse- og omsorgstjenesten sliter under koronakrisen,
fordi regjeringens ordninger i liten grad treffer dem. Disse medlemmer vil
understreke at regjeringen må ha oversikt over utfordringene koronakrisen
har skapt i ideell sektor, og sikre at ikke viktige aktører forsvinner.
Disse medlemmer er bekymret
over privatiseringen som skjer gjennom ordningen med såkalt «fritt behandlingsvalg». Disse medlemmer viser
til at bransjeorganisasjonen Virke har anført at «fritt behandlingsvalg»
fører til at private ideelle tilbydere taper kampen mot private
kommersielle tilbydere.
På denne
bakgrunn fremmer komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme en samlet plan med kortsiktige og langsiktige
tiltak for å øke bruken av ideelle aktører, som erstatning for kommersielle
aktører, i hele bredden av helse- og omsorgstjenesten, og legge
den fram for Stortinget på egnet måte.»
Medlemen i komiteen
frå Senterpartiet fremjar følgjande forslag:
«Stortinget
ber regjeringa fremme ein samla plan med kortsiktige og langsiktige
tiltak for å auke bruk av ideelle aktørar i heile breidda av helse-
og omsorgstenesta og legge han fram for Stortinget på eigna måte.»
Medlemene i komiteen
frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til tidlegare vedtak i Stortinget om ein samla plan med kortsiktige
og langsiktige tiltak for å auke bruk av ideelle aktørar i helse-
og omsorgstenesta, men at regjeringa ikkje har fremja ein slik plan.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at ideelle aktører
er et svært viktig bidrag i det norske helsevesenet. Vi bør ivareta
den kompetansen og ressursene som ideelle har bygget opp over år.
Etablerte tilbud er avgjørende for å sikre gode helsetilbud. Samtidig
mener dette medlem at
ideelle aktører ikke er et mål i seg selv. Der det ikke allerede er
et etablert og godt tilbud, er det ingen grunn til at ikke også
det offentlige kan etablere gode tilbud. Dette medlem er imidlertid
bekymret for kommersielle aktørers rolle i det norske helsevesenet,
og ønsker å redusere den rollen disse aktørene har.
Medlemene i komiteen
frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet viser til at det i statsbudsjettet
for 2020 er sett mål om at 10 pst. av helse- og omsorgssektoren
skal vere organisert som ideell verksemd. Desse medlemene merkar seg
at dei regionale helseføretaka i oppdragsdokumentet er bedne om
å auke det ideelle innslaget over tid og gjere greie for utviklinga
årleg. Desse medlemene meiner
at dei regionale helseføretaka må få klarare målsettingar for ideell
vekst.
På denne bakgrunn
fremjar desse medlemene følgjande
forslag:
«Stortinget
ber regjeringa gi dei regionale helseføretaka i oppdrag å rullere
sine strategiplanar for ideell vekst, med krav om at minst 10 pst.
av tenestene deira skal vere drivne av ideelle aktørar innan 2030.»
Desse medlemene viser
til handsaminga av ny lov om offentlige anskaffelser i juni 2016,
der ein samla næringskomité bad regjeringa om å arbeide for å reservere
anbodskonkurransar for ideelle aktørar, jf. Prop. 51 L (2015–2016)
og Innst. 358 L (2015–2016). Desse medlemene påpeiker at
det gjekk meir enn tre og eit halvt år utan at vedtaket var følgt
opp, og at det var bakgrunnen for at dette vart føreslått på nytt
i dette representantforslaget. Desse medlemene merkar seg
at Nærings- og fiskeridepartementet 13. februar 2020 fastsette ei
forskriftsendring som opnar for at oppdragsgjevarar kan reservere
konkurransar om kontraktar om helse- og omsorgstenester for ideelle
organisasjonar. Desse
medlemene meiner dermed det ikkje er naudsynt å fremje forslaget
på nytt. Desse
medlemene forventar at både regionale helseføretak og kommunar
dermed kan reservere konkurransar om helse- og omsorgstenester for
ideelle aktørar utan å frykte juridiske konsekvensar.
Desse medlemene meiner det
er positivt at dei regionale helseføretaka har fått i oppdrag å
inkludere ideelle tilbydarar i sitt plan- og utviklingsarbeid. Desse medlemene meiner
at det trengs meir forpliktande mål for arbeidet, skal det ideelle
innslaget auke. Desse medlemene viser
også til at samarbeidet mellom styresmaktene og ideelle sjukehus
er basert på årlege oppdragsbrev som er skrivne etter at helseføretaka
har utarbeidd sine eigne budsjett. Difor kjem dei ofte fyrst nokon
månader ut i budsjettåret. Ideelle aktørar er avhengige av at det
finst gode langtidsplanar.
Medlemen i komiteen
frå Senterpartiet meiner at ingen av dei regionale helseføretaka
har laga gode langtidsplanar som vil gi reell styrking for desse
institusjonane.
Medlemene i komiteen
frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet fremjar følgjande forslag:
«Stortinget
ber regjeringa sikre at ideelle sjukehus får langsiktige avtalar,
og at helseføretaka får i oppdrag å vurdere moglegheita for auka
opptaksområde og nytt tenestevolum for ideelle sjukehus i sine utviklingsplanar.»
Medlemen i komiteen
frå Senterpartiet viser til at brukarorganisasjonar på rusfeltet
har ropt varsku fordi internfinansieringsverktøyet «Magnussen-modellen»
gjev dei einskilde helseføretaka insitament til å halde pasientar
att i eigne tilbod heller enn å nytte avtalar som er inngått med
ideelle tilbydarar.
Denne medlemen viser til praktiseringa
av Magnussen-modellen for å fordele inntektene frå regionalt helseføretak
til dei lokale helseføretaka, der fordelinga etter modellen også
omfattar tverrfagleg spesialisert rusbehandling, slik ein har døme
på frå Helse Midt-Noreg RHF. Resultatet er at helseføretaka må betale
det regionale helseføretaket for å bruke tilbodet til dei ideelle
tenesteytarane innan TSB. Denne medlemen registrerer
at helseføretaka dermed får eit økonomisk insentiv til å velje bort
ideelle tenesteytarar for å behalde pengane i eige føretak. Denne medlemen viser
i den anledning til følgjande uttale frå Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjon:
«En konsekvens er
at pasientene gis et tilbud i eget helseforetak fremfor å benytte
spesialiserte eller regionale tilbud i regionen. Fagrådet mener
Magnussen-modellen ikke er egnet innenfor TSB fordi feltet er så
lite og den gir store utslag i de enkelte foretak. Da er det lett for
at de økonomiske vurderingene vinner over de faglige vurderingene.
TSB har i dag mange tilbud med ulik metodikk. I dag vil det være
vanskelig for et lokalt foretak å gi et bredt spekter av tilbud
innenfor rusbehandling.»
Denne medlemen registrerer
at statsråden kommenterer kritikken ved å vise til at han i revidert oppdragsdokument
for 2019 har gitt dei regionale helseføretaka oppdrag om ikkje å
byggje opp konkurrerande tilbod til dei ideelle. Denne medlemen merkar seg
at statsråden seier han vil følgje med på oppdraget og vurdere behovet
for ytterlegare krav. Denne
medlemen meiner eit slikt oppdrag har liten praktisk nytte dersom
ein samstundes gir einskilde helseføretak økonomiske insentiv for
å gjere det motsette.
Medlemene i komiteen
frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremjar
følgjande forslag:
«Stortinget
ber regjeringa sikre at modellane for internfinansiering i dei regionale
helseføretaka ikkje gir helseføretaka økonomiske insitament til
å velje vekk ideelle aktørar.»
Medlemen i komiteen
frå Senterpartiet viser til at fleire stader har helseføretaka
tatt over oppgåver frå ideelle aktørar. Siste døme er Bergensklinikkene. Denne medlemen meiner
at dette er svært uheldig. Denne medlemen meiner at dei
regionale helseføretaka må ha plikt til å varsle departementet om utviklingar
som kan truge sjølvstendet til ideelle kontraktspartnarar.
På denne bakgrunn
blir følgjande forslag fremja:
«Stortinget
ber regjeringa sikre at dei regionale helseføretaka ikkje kjøper
opp eller overtek ideelle aktørar sine spesialisthelsetenestetilbod,
og at eventuelle forslag om dette må handsamast i føretaksmøte.»
Medlemene i komiteen
frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at mykje av arbeidet med å byggje opp det tverrfaglege spesialiserte
rehabiliteringstilbodet er gjort av ideelle aktørar. Ideelle aktørar
står for langt det største private innslaget i denne delen av spesialisthelsetenesta.
Det er ein tendens til at tidlegare familieeigde verksemder blir
kjøpte opp av større kommersielle føretak som ofte er eigde av oppkjøpsfond.
I Helse Midt-Noreg kom det nyleg fram at 20 pst. av døgnplassane innan
spesialisert rehabilitering hadde skifta frå ideell til kommersiell
leverandør fordi kommersielle aktørar hadde kjøpt opp ideelle tenesteytarar
undervegs i kontraktsperioden. Dette trass i at helseføretaket hadde mål
om å auke ideell drift.
Medlemen i komiteen
frå Senterpartiet meiner at den ideelle delen av rehabiliteringstilbodet minst
må haldast på same nivå, og at han på sikt må aukast.
Medlemene i komiteen
frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremjar
følgjande forslag:
«Stortinget
ber regjeringa sikre at dei regionale helseføretaka, ved kontraktsinngåing
med ideelle aktørar, stiller krav om at tenesteytaren ikkje kan
endre driftsform frå ideell til kommersiell undervegs i kontraktsperioden.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet vil ta i bruk all kapasitet i hele
Helse-Norge, både private og offentlige institusjoner. Disse medlemmer mener
det er viktig at pasienten selv skal kunne velge hvilken institusjon
de vil bli behandlet ved, og offentlig finansiering må følge pasienten
enten valget blir behandling ved offentlig eller privat sykehus.
Dette vil gjøre at helsekøene reduseres, i tillegg til at pasientene
får valgfrihet.
Disse medlemmer viser til
at den ledige kapasiteten hos landets behandlingssteder varierer
fra sted til sted, og fritt behandlingsvalg gir mulighet for å velge
behandling der ventetiden er kortest.
Disse medlemmer ønsker at
offentlige og private helsetjenester skal likebehandles juridisk
og økonomisk for å kunne konkurrere på like vilkår. Disse medlemmer mener
pasienter, etter å ha fått innvilget en bestemt helsetjeneste av
det offentlige, skal ha rett til å velge hvilken tjenesteleverandør
de ønsker å benytte seg av.
Medlemene i komiteen
frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at eit fleirtal på Stortinget i 2015 vedtok reforma Fritt behandlingsval.
Eit mål i denne var å auke bruken av konkurranse og anbod i spesialisthelsetenesta. Desse medlemene viser
til høyringsinnspel om at kommersielle aktørar byggjer opp behandlingstilbod og
får dette godkjent gjennom HELFO og blir ein konkurrent til ideelle
behandlingstilbod.
På denne bakgrunn
fremjar desse
medlemene følgjande forslag:
«Stortinget
ber regjeringa avvikle kravet om auka konkurranse og meir kjøp av
private tenester gjennom anbod, som vart innført gjennom reforma
fritt behandlingsval.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener det ikke er noen grunn til at
mennesker skal stå i helsekø når det finnes ledig kapasitet hos
private aktører. Disse
medlemmer viser til at fritt behandlingsvalg ble innført av
hensyn til pasientene. Ved utgangen av august 2019 hadde over 25 000
pasienter kommet raskere til helsehjelp eller fått velge seg til
den institusjonen de mener har det beste tilbudet. Disse medlemmer mener at for
mange pasienter over for lang tid har ventet på behandling mens
det har vært ledig kapasitet både på offentlige og private behandlingssteder.
Disse medlemmer understreker
at fritt behandlingsvalg for pasientene reduserer ventetidene, øker
valgfriheten og stimulerer de offentlige sykehusene til å bli mer
effektive. Dette gjør at sykehusene får mulighet til å behandle
flere pasienter og øke bruken av anbud. Det kommer alle pasienter
til gode. Disse
medlemmer mener det er viktig at pasienter ikke skal måtte
vente i helsekø, samtidig som private helsetilbydere har ledig kapasitet.