Bakgrunnen for lovforslaget

Utbruddet av covid-19 som har utviklet seg til en pandemi, har ført til forsinkelser og stans for næringslivet, arbeidstakere og offentlige myndigheter. Det er uvisst hvor lenge de særskilte forholdene som pandemien har medført, vil vare. Det samme gjelder pålegg og anbefalinger som hjemmekontor, karantenebestemmelser, reiserestriksjoner, råd om hvor mange som kan samles, og lignende tiltak for å redusere smittespredning mv. Selv om restriksjonene skulle bli opphevet i Norge, er det ikke gitt at andre land vil gjøre det samtidig. Det vil blant annet kunne forhindre eller gjøre det vanskelig for utenlandske aksjeeiere og styremedlemmer å delta på generalforsamling eller årsmøte mv.

Både utbruddet av covid-19 og myndighetenes pålegg og anbefalinger som følge av pandemien har gjort det vanskelig for næringslivet å overholde alle krav i foretaks- og regnskapslovgivningen. De fleste foretak er regnskapspliktige, men vil kunne ha problemer med å få utarbeidet og fastsatt årsregnskapet innenfor de lovbestemte fristene i regnskapslovgivningen. Foretakene skal også avholde ordinær generalforsamling og ordinært årsmøte. Krav til fysiske møter er ikke forenlige med restriksjoner på hvor mange som kan samles, reiserestriksjoner mv. Selv om det midlertidig er åpnet for å holde møter uten fysisk oppmøte, er det ikke alle foretak som per i dag evner å avholde møter digitalt. Dette gjelder blant annet enkelte samvirkeforetak med mange medlemmer. For nærmere omtale av bakgrunnen for lovforslaget vises det til kapittel 2 i proposisjonen.

Finansdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet har mottatt innspill fra en rekke aktører om at pandemien gjør det utfordrende for næringslivet og andre regnskapspliktige å overholde fristene for å fastsette årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning og sende disse regnskapsdokumentene inn til Regnskapsregisteret. Det samme gjelder fristene i aksjeloven, allmennaksjeloven og samvirkelova for å avholde ordinær generalforsamling og ordinært årsmøte. Aktørene ber om at de lovbestemte fristene utsettes. Disse synspunktene er gjentatt av mange av høringsinstansene i høringen av forslaget som ligger til grunn for denne lovproposisjonen, jf. punkt 3.3 i proposisjonen.

Høringsinstansenes syn

Et klart flertall av høringsinstansene støtter forslagene om å utsette fristene for å fastsette årsregnskap og årsberetning i regnskapsloven og for å avgi revisjonsberetning i revisorloven. Flertallet av høringsinstansene har også uttrykt støtte til forslaget om å utsette fristene i aksjeloven, allmennaksjeloven og samvirkelova for å avholde ordinær generalforsamling og ordinært årsmøte. Enkelte høringsinstanser uttaler at fristene bør utsettes mer enn to måneder. Av høringsinstansene som har avgitt høringssvar, er det bare Wikborg Rein Advokatfirma AS som uttaler at de er imot at fristene utsettes. Også Den Norske Advokatforening er kritisk til forslaget.

Kort omtale av lovforslaget

De ulike forslagene er nærmere omtalt i kapittel 3 i proposisjonen. Her behandles spørsmålet om å utsette fristene for å fastsette årsregnskap og årsberetning etter lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) og avgi revisjonsberetning etter lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer (revisorloven). I kapittel 3 behandles også spørsmålet om å utsette fristene for å avholde ordinær generalforsamling og ordinært årsmøte etter lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven), lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) og lov 29. juni 2007 nr. 81 om samvirkeforetak (samvirkelova). Etter regnskapsloven § 3-1 tredje ledd skal årsregnskap og årsberetning fastsettes senest seks måneder etter regnskapsårets slutt. Det foreslås å utsette denne fristen med to måneder i 2020. Det foreslås også å utsette fristene for å avgi revisjonsberetning etter revisorloven § 5-6 første ledd og for å ilegge forsinkelsesgebyr etter regnskapsloven § 8-3 første ledd første punktum med to måneder i 2020. Etter aksjeloven § 5-5 første ledd, allmennaksjeloven § 5-6 første ledd og samvirkelova § 41 første ledd første punktum skal aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, samt samvirkeforetak med regnskapsplikt, avholde ordinær generalforsamling og ordinært årsmøte innen seks måneder etter utgangen av hvert regnskapsår. Det foreslås at fristene utsettes med to måneder i 2020.

Forslagene om fristutsettelse gjelder ikke for foretak med omsettelige verdipapirer tatt opp til handel på regulert marked og foretak som er underlagt tilsyn av Finanstilsynet etter lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet med finansforetak mv. (finanstilsynsloven). Verdipapirhandelloven kapittel 5 gjennomfører EØS-forpliktelser som følger av rapporteringsdirektivet, og innebærer at foretak i Norge er underlagt den samme reguleringen som andre foretak i EØS. Departementet vurderer at det ikke er hensiktsmessig å utsette fristene for foretak underlagt verdipapirhandelloven kapittel 5. Selv om det gis utsettelse av fristene etter regnskapsloven, oppstiller verdipapirhandelloven kapittel 5 avvikende frister som innebærer at foretakene uansett må fastsette årsregnskap mv. tidligere. Det å utsette fristene for slike foretak vil også gi ulik regulering for foretak i Norge og foretak i EØS. Departementet anser det som uheldig. Departementet foreslår på denne bakgrunn at fristene ikke skal gjelde for foretak med omsettelige verdipapirer tatt opp til handel på regulert marked.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Utsettelse av fristene for å fastsette årsregnskapet og årsberetningen og avgi revisjonsberetningen, samt for å avholde ordinær generalforsamling og ordinært årsmøte, medfører i seg selv ingen kostnader for det offentlige. Regnskapsregisteret vil imidlertid få forskjøvet perioden hvor det mottar årsregnskap mv. til registrering. Videre vil Statistisk sentralbyrå kunne få tilgang til opplysninger til statistikkformål på et noe senere tidspunkt enn normalt.

Oppdaterte og tilgjengelige regnskaper er blant annet viktig for at kreditorer og andre tredjepersoner skal kunne vurdere kredittrisiko, og for å synliggjøre eventuelle økonomiske problemer som kan kreve tiltak for å sikre videre drift. Den foreslåtte utsettelsen forsinker tilgangen til regnskapet, men kan gi grunnlag for at regnskapene fremlegges så hurtig som mulig og med tilstrekkelig kvalitet.