Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Elise Bjørnebekk-Waagen, Lise Christoffersen, Arild Grande og fungerende
leder Rigmor Aasrud, fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde
og Kristian Tonning Riise, fra Fremskrittspartiet, Bjørnar Laabak
og Gisle Meininger Saudland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, og fra Kristelig
Folkeparti, Torill Selsvold Nyborg, viser til Representantforslag
99 S (2019–2020) fra representanter fra Sosialistisk Venstreparti
om straff for påvirkning til trygdemisbruk, der forslagsstillerne
ber Stortinget anmode regjeringen om å fremme forslag om egne straffebestemmelser
for bedrifter og bedriftsledere som oppfordrer, presser eller påvirker
permitterte ansatte til å begå lovbrudd ved å jobbe for bedriften
uten å registrere det, samtidig som de mottar dagpenger.
Komiteen viser til svarbrev
fra statsråden av 27. mai 2020, der statsråden blant annet viser
til pågående utredning av særlig straffeansvar for såkalt lønnstyveri,
der også tydeligere lovhjemler for ansvarliggjøring av arbeidsgiver
ved misbruk av permitteringsordningen blir vurdert. Videre vises
det i brevet til planlagt alminnelig høring av forslag om generell
økning av strafferammene for arbeidslivskriminalitet.
Komiteen viser også til skriftlig
innspill til saken fra Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) av
19. mai 2020. JURK viser til at de er enige i at det må få konsekvenser
for bedrifter og bedriftsledere som oppfordrer, presser eller påvirker
permitterte ansatte til å begå lovbrudd ved å jobbe for bedriften
uten å registrere det, samtidig som de mottar dagpenger. JURK mener
videre at også tilfeller der arbeidsgiver med forsett villeder arbeidstakere
til å begå trygdesvindel, bør inkluderes i forslaget. De viser videre
til at deres erfaring er at nyutdannede og utenlandske arbeidstakere
har særlig høy risiko for å bli utnyttet eller lurt av arbeidsgiver,
og at det må stilles krav til at arbeidsgiver er oppdatert på gjeldende regelverk,
samtidig som arbeidstakere må få tilstrekkelig og korrekt informasjon
fra sin arbeidsgiver om sine rettigheter og plikter, som en lovpålagt
plikt for arbeidsgiver.
Komiteen viser til artikkel
av 13. mai 2020 på Politiforums nettside (https://www.politiforum.no/artikler/okonomisk-kriminalitet-koster-samfunnet-minst-145-milliarder/492075),
der det fremgår at anmeldelser fra Nav, Tollvesenet og Skatteetaten
henlegges i relativt stort omfang, samtidig som saksbehandlingstiden
øker. Det vises der til at Riksadvokaten i 2019 gjennomgikk anmeldelsene
sendt fra Enheten for finansiell etterretning hos Økokrim til de
forskjellige politidistriktene og konkluderte med at anmeldelsene
«er gjennomgående grundige og godt dokumenterte».
Komiteen viser videre til «Felles
årsrapport for etatenes innsats mot arbeidslivskriminalitet 2019»
fra Arbeidstilsynet, Nav, politiet og Skatteetaten, der det fremgår
at a-krimsamarbeidet skal bidra til å beskytte fem samfunnsverdier
som henger nøye sammen: høy oppslutning om finansiering av velferdsstaten,
tillit til myndighetene, likere konkurransevilkår i næringslivet, rettsikkerhet,
trygghet og lovlige lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakere og
trygghet for kvalitet og leveringsdyktighet ved kjøp av varer og
tjenester. Komiteen viser
til at det er ekstra viktig å ivareta disse samfunnsverdiene på
en god måte i den nasjonale beredskapstilstanden under covid-19-pandemien,
der store felles økonomiske ressurser er og fortsatt vil bli satt
inn for å ta vare på det norske velferdssamfunnet gjennom felles
tiltak for enkeltpersoner, bedrifter og arbeidsplasser.
Komiteen viser til nevnte årsrapports
beskrivelse av trender i arbeidslivskriminaliteten, herunder brudd på
lønns- og arbeidsvilkår og utnyttelse av utenlandske arbeidstakere,
bruk av ulovlig arbeidskraft og bruk av enkeltpersonforetak for
å unngå arbeidsgiveransvar og bestemmelser om allmenngjort lønn.
Andre forhold er svart arbeid og uteholdelse av omsetning, ulike
former for hvitvasking og misbruk av konkursinstituttet og næringsforbud.
Det rapporteres også om misbruk av stønadsforhold, der virksomheter
tilrettelegger for misbruk, for eksempel gjennom fiktive ansettelser
og arbeid i strid med reglene for stønader, samt at offentlige ytelser
urettmessig inngår som en del av virksomhetens lønn til arbeidstaker.
Komiteen viser også til uttalelser
fra Nav Kontroll til NRK 19. mai 2020, der Nav opplyser at de etter 12. mars
2020 har fått inn et rekordhøyt antall tips om mulig fusk med permitteringer
og dagpenger, og at den største mengden av dette gjelder virksomheter. Komiteen viser
i den forbindelse til at de aller fleste som permitteres, og at
de aller fleste bedrifter som permitterer, er ærlige personer og
bedrifter. Komiteen mener
derfor at det av hensyn til disse og til den generelle tilliten
i samfunnet må slås hardt ned på dem som benytter seg av en nasjonal
unntakstilstand til urettmessig å berike seg selv på fellesskapets
bekostning.
Komiteen understreker at det
er uakseptabelt og et klart brudd på permitteringsregelverket å
permittere ansatte, men likevel kreve at de jobber. Dette kan være del
av organisert kriminalitet og utnyttelse av arbeidstakere.
Komiteen er enig med forslagsstillerne
i at håndheving og kontroll er avgjørende for å forhindre og forebygge
trygdemisbruk.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti understreker
at regjeringen prioriterer avdekking og sanksjonering av denne typen
kriminalitet, og viser også til at innsatsen mot arbeidslivskriminalitet
er trappet kraftig opp under denne regjeringen, herunder gjennom
opprettelsen av syv sentre mot arbeidslivskriminalitet, strengere
straffer og høyere bøter for de som bryter lover og regler. Det
er også opprettet flere servicesentre for å sikre utenlandske arbeidstakere
informasjon om deres rettigheter og plikter, og informasjon er tilgjengeliggjort
på flere språk.
Disse medlemmer viser til at
dagens regelverk dekker tilfeller forslaget etterspør nye straffebestemmelser
for. Straffelovens bestemmelser om bedrageri (straffeloven §§ 371
og 372) omfatter både trygdemisbruk knyttet til arbeidstaker, og
også eventuelle medvirkere til trygdemisbruket. Straffeloven har
inntatt en generell medvirkningsbestemmelse i § 15, som innebærer
at medvirkning er straffbart med mindre det er eksplisitt unntatt
i den enkelte straffebestemmelse. Straffelovens regler i kapittel
24 omhandler blant annet tvang og menneskehandel og vil også kunne
anvendes i tilfeller som forslaget omtaler.
Disse medlemmer viser videre
til det pågående arbeidet med forbedring av informasjonsdelingen
mellom etatene som skal bekjempe arbeidslivskriminalitet. For ytterligere
styrking av arbeidet med å bekjempe arbeidslivskriminalitet er det
viktig at det meldes fra til riktige instanser når det er mistanke
om utnyttelse av arbeidstakere og menneskehandel for oppfølging. Disse medlemmer viser
til Representantforslag 32 S (2019–2020), jf. Innst. 183 S (2019–2020),
der arbeidssøker som påberoper seg å være utsatt for menneskehandel
eller annen arbeidslivskriminalitet, ble unntatt fra ventetidsbestemmelsene
for dagpenger, uten at det ble ilagt varslingsplikt til Arbeidstilsynet.
Det kan være hensiktsmessig å vurdere slik plikt, og hvor slik plikt
bør ligge, for å sikre effektiv og tidlig varsling til relevante
myndigheter. En plikt kan vurderes ilagt den som søker om dagpenger
og ber om unntak fra ventetidsbestemmelsene på bakgrunn av slike
forhold, eller Nav når en arbeidssøker påberoper seg å være utsatt
for slikt.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere en plikt til å varsle Arbeidstilsynet når
arbeidstakere søker om dagpenger og påberoper seg å være utsatt
for menneskehandel eller arbeidslivskriminalitet.»
Disse medlemmer viser
til at regjeringen har varslet at det er igangsatt et arbeid for
å unngå lønnstyveri, der arbeidsgivere benytter arbeidstakeres opparbeidede
feriepenger i ordinær drift og dermed kan få problemer med å utbetale
dem til arbeidstaker ved uttak av ferie. Arbeids- og sosialdepartementet
vurderer også tydeligere lovhjemler for å ansvarliggjøre arbeidsgiver
ved misbruk av permitteringsordningen. I tillegg vurderer regjerningen
også økte strafferammer for å bekjempe arbeidslivskriminalitet.
Disse medlemmer mener derfor
at forslagsstillernes hensikt er ivaretatt, og avviser med den begrunnelse
forslaget.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at regjeringen Stoltenberg II fremmet en rekke handlingsplaner
mot sosial dumping, som dagens regjeringspartier stemte imot, herunder
også vedtaket om kollektiv søksmålsrett for fagforeninger, som regjeringen
Solberg og stortingsflertallet opphevet som et av sine første initiativ
i Stortinget. Flertallet viser
til at kollektiv søksmålsrett er et tiltak som ville økt muligheten
for å stille useriøse/kriminelle arbeidsgivere til ansvar ved å
beskytte og avlaste den enkelte arbeidstaker.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser også til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett
for 2020, der disse
medlemmer hadde følgende merknad:
«Disse medlemmer
mener arbeidslivskriminalitet, sosial dumping og useriøsitet truer
den norske modellen og bidrar til å øke forskjellene mellom folk.
Arbeidstakere og tillitsvalgte forteller om en hverdag hvor innleie
fortrenger faste ansettelser, hvor man må bruke store deler av fritiden
til å lete etter vakter, og hvor seriøse virksomheter blir utkonkurrert
av useriøse. Disse medlemmer mener regjeringen Solberg gjennom syv
år har svekket den norske modellen. Gjennom en åpning for generell
midlertidig ansettelse, manglende grep for å stoppe at innleie fortrenger
faste ansettelser, og manglende bekjempelse av sosial dumping og
arbeidslivskriminalitet har regjeringen Solberg bidratt til å undergrave
den norske modellen. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets
alternative statsbudsjett for 2020 om hvilke grep man bør ta for
å styrke arbeidstakeres trygghet og sikkerhet i arbeidslivet. Arbeiderpartiet
foreslår i sitt alternative statsbudsjett for 2020 en tiltakspakke mot
arbeidslivskriminalitet med økte bevilgninger til blant annet Arbeidstilsynet.
Arbeiderpartiet vil også styrke Arbeidstilsynets virkemidler og
mandat til å sanksjonere mot selskaper som bryter arbeidsmiljøloven.
Rundt om i hele landet har arbeiderpartistyrte kommuner og fylker
tatt grep for å kjempe mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.
I blant annet Oslo, Telemark, Trøndelag og Sarpsborg har de innført
seriøsitetskrav til leverandører som betingelse for å vinne offentlige
anbud. Erfaringer fra prosjektene tilsier at krav om seriøsitet
hos leverandøren gir entreprenører som leverer i tide og til under
budsjett. Krav om seriøse bedrifter som tilbyr norske lønns- og
arbeidsvilkår, sikrer også en rettferdig konkurranse, samtidig som
fagarbeidere og lærlinger får jobb. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets
alternative statsbudsjett for 2020, hvor det er satt av penger til
å utvikle en nasjonal modell for seriøsitetskrav. Denne skal utvikles
i samarbeid med partene i arbeidslivet. A-krimsentrene er en viktig
satsing hvor samarbeid mellom forskjellige myndigheter sikrer et
sterkere tverrfaglig samarbeid som skal bekjempe useriøse aktører
i arbeidslivet. Disse medlemmer vil vise til Arbeiderpartiets alternative
statsbudsjett for 2020, hvor det foreslås ett nytt a-krimsenter,
lokalisert i Innlandet, som en del av en opptrapping mot å nå målet
om at hele landet skal dekkes av slike sentre. Disse medlemmer mener
det må slås hardere ned på bruken av ulovlig innleie av arbeidskraft.
Disse medlemmer viser til Representantforslag 12 S (2019–2020),
hvor representanter fra Arbeiderpartiet foreslår betydelige innstramminger
i regelverket for innleie. Disse medlemmer mener dette forslaget
vil bidra til et tryggere arbeidsliv hvor faste ansettelser er hovedregelen.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser videre til Stortingets
behandling så sent som 23. april 2020 av Innst. 183 S (2019–2020),
jf. Representantforslag 32 S (2019–2020), der Fremskrittspartiet
som eneste parti la til grunn at arbeidstaker/-søker som påberoper
seg å være utsatt for menneskehandel og/eller arbeidslivskriminalitet,
skal godtgjøre dette ved at forholdet er anmeldt til politiet eller
varslet til Arbeidstilsynet. Disse medlemmer viser til statsrådens
påpekning under nevnte stortingsbehandling at slik plikt for den
enkelte arbeidstaker verken er i samsvar med lovens ordlyd eller gjeldende
praksis.
Disse medlemmer stiller seg
undrende til at regjeringspartiene etter bare litt over én måned
fremmer forslag som vil begrense rettighetene til arbeidstakere
som er utsatt for menneskehandel og/eller arbeidslivskriminalitet. Disse medlemmer viser
i den forbindelse til høringsuttalelsene fra Fair Play Bygg og Hope
for Justice til nevnte representantforslag, der de understreker
at arbeidstakere ofte ikke våger å varsle eller anmelde slike forhold
i berettiget frykt for represalier fra useriøse/kriminelle arbeidsgivere. Disse medlemmer viser
til at forslaget fra regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om
varslingsplikt for den enkelte arbeidstaker snarere vil bidra til
at færre tør å stå frem, enn til det motsatte. Disse medlemmer viser til at
en samlet komité i Innst. 183 S (2019–2020) ba regjeringen vurdere
behovet for en exit-strategi for personer som er utsatt for menneskehandel/moderne
slaveri, i det pågående arbeidet med å utrede en lov som omtalt
i Representantforslag 41 S (2018–2019) om en lov mot moderne slaveri. Disse medlemmer mener
at en slik exit-strategi bør ha som formål å styrke utsatte arbeidstakeres
rettigheter, ikke svekke dem. Disse medlemmer er derfor uenige
i at en eventuell varslingsplikt skal omfatte den enkelte arbeidstaker. Disse medlemmer er
samtidig forundret over at en varslingsplikt mellom offentlige etater
som får kjennskap til slik menneskehandel, ikke allerede er innført,
herunder som del av samarbeidet innen a-krimsentrene.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen innføre varslingsplikt mellom offentlige etater
som får kjennskap til menneskehandel, herunder som del av samarbeidet
innen a-krimsentrene.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til Dokument nr. 15:1600 (2019–2020) fra
Arbeiderpartiet om at arbeidstakerens feriepenger må avsettes på
egen konto slik det gjøres for skattetrekk.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til
at feriepenger for 2019 er en problemstilling knyttet til likviditetsproblemer
vedrørende allerede opparbeidede rettigheter. Disse medlemmer viser samtidig
til at regjeringen Solberg i rekken av usosiale kutt allerede i 2015
tok feriepengene fra arbeidsledige, noe Arbeiderpartiet og Sosialistisk
Venstreparti stemte imot. Disse medlemmer viser til at
dette usosiale kuttet vil få store konsekvenser i 2021 for alle
dem som har vært og er permitterte i 2020 som følge av covid-19-pandemien, og
som da står uten rettigheter til feriepenger for den tiden de har
vært permitterte.
Disse medlemmer viser til felles
forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti i forbindelse med
Stortingets behandling av Prop. 72 L (2019–2020), jf. Innst. 234
L (2019–2020), om endringer i sosialtjenesteloven, folketrygdloven
og trygderettsloven (oppfølging av anmodningsvedtak og andre endringer
som følge av covid-19 mv.), som lyder:
«Stortinget ber regjeringen
sørge for et robust kontrollregime for å fange opp useriøse og kriminelle arbeidsgivere
som misbruker de nye reglene, blant annet for permittering, samt
vurdere behovet for skjerpede sanksjoner i form av økt strafferamme,
utvidete muligheter for bøtelegging og inndraging av urettmessig
fortjeneste i denne typen saker.»
Disse medlemmer viser til at
forslaget bare fikk støtte fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Miljøpartiet De Grønne og Rødt, og falt.
Disse medlemmer mener på generelt
grunnlag at økonomisk kriminalitet på bekostning av fellesskapet
vanligvis gis for lav prioritet sammenlignet med annen økonomisk
kriminalitet, og at viktigheten av å slå hardt ned på økonomisk
kriminalitet mot fellesskapet om mulig er enda viktigere i en unntakstilstand
som det norske samfunnet opplever i forbindelse med covid-19-pandemien,
der vår felles og fremtidige velferd er satt under stort press.
Disse medlemmer viser til innspill
fra JURK om at det må stilles krav om at arbeidsgiver er oppdatert
på gjeldende regelverk, og at arbeidstakere må få tilstrekkelig
og korrekt informasjon fra sin arbeidsgiver om sine rettigheter
og plikter, og at dette bør være en lovpålagt plikt for arbeidsgiver
i forbindelse med permittering. Disse medlemmer støtter intensjonen
bak forslaget, men mener samtidig at en generell veiledningsplikt
for alle arbeidsgivere kan bli både vanskelig å håndheve og komplisert
å etterleve, særlig for mindre bedrifter, som det finnes mange av. Disse medlemmer mener
imidlertid at regjeringen bør ta kontakt med partene i arbeidslivet
for å drøfte hvordan man kan sikre arbeidstakerne tilstrekkelig
og korrekt informasjon om deres rettigheter og plikter, både fra
arbeidsgiver og gjennom Nav.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet vil understreke at a-krimsamarbeidet skal
beskytte følgende fem samfunnsverdier:
-
Høy oppslutning
om finansiering av velferdsstaten.
-
Tillit til myndighetene.
-
Like konkurransevilkår
i næringslivet, rettssikkerhet og trygghet.
-
Lovlige lønns- og
arbeidsvilkår for arbeidstakere.
-
Trygghet for kvalitet
og leveringsdyktighet ved kjøp av varer og tjenester.
Dette
er meget krevende med dagens kortsiktig økonomisk motiverte næringslivskultur.
Et arbeidsmarked preget av omfattende bruk av utenlandske gjestearbeidere
som ikke har bostedsadresse i Norge, og mange ansatte i bemanningsbyråer
gjør det ytterligere krevende. Dette fører til et langt mer uoversiktlig
arbeids- og næringsliv.
For å sikre de fem
samfunnsverdiene, som Senterpartiet er sterk tilhenger av, krever
dagens situasjon:
-
Klart regelverk,
som både bedriftsledere, ansatte, selvstendig næringsdrivende og
kjøpere av varer og tjenester er klar over. Derfor må spillereglene
være lett forståelige og allment kjente.
-
Offentlige tilsyns-
og kontrollorganer må ha en organisasjon som er nært knyttet til
kommuner og fylker, slik at de kan samspille med folkevalgte vedtaksorgan.
Folkevalgte skal ha helhetsoversikt over samfunnsutviklingen innen
sitt geografiske område og vil, sammen med fagfolk i sin administrasjon,
gi kloke råd om prioritering av arbeidet.
-
Offentlig tilsyn
og kontroll må kraftig oppjusteres bemanningsmessig med et kompetent
fagmiljø som forstår og evner å gjennomføre oppgaven. Disse organene
må i langt støtte grad gjennomføre risikobasert tilsyn ved besøk
på bedrifter og arbeidsplasser. Risikoen for å bli tatt for arbeidslivskriminalitet
må økes.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om egne straffebestemmelser for bedrifter
og bedriftsledere som oppfordrer, presser eller påvirker permitterte
ansatte til å begå lovbrudd ved å jobbe for bedriften uten å registrere
det, samtidig som de mottar dagpenger.»
«Stortinget
ber regjeringen ta kontakt med partene i arbeidslivet for å drøfte
hvordan man kan sikre arbeidsgivere og arbeidstakere tilstrekkelig
og korrekt informasjon om deres rettigheter og plikter under permittering.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har videre
merket seg innspillet fra JURK om at forslaget i Representantforslag
99 S (2019–2020) også bør omfatte situasjoner der arbeidsgiver med
forsett villeder arbeidstakere, og at dette likestilles med det
å oppfordre eller presse arbeidstakeren til bevisst å begå en ulovlig handling.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at situasjoner der arbeidsgiver med forsett
villeder arbeidstakere, likestilles med det å oppfordre eller presse
arbeidstakeren til bevisst å begå en ulovlig handling.»
Disse medlemmer viser
til at det gjennom flere medieoppslag har blitt klart at kriminelle
foretak svindler med støtteordninger til næringslivet, og at permitterte
arbeidstakere er på jobb. Disse medlemmer minner om
det skjeve maktforholdet mellom sjef og permitterte i mange tilfeller.
For mange vil det være et svært vanskelig valg å skulle si nei når
sjefen ber om at man svindler med dagpengene. Levebrødet står på
spill, og på et tidspunkt kan det være den samme sjefen som avgjør
hvem som har jobb videre og ikke.
Disse medlemmer viser til
at det må slås hardt ned på svindel med fellesskapets ordninger.
Derfor må samfunnet sørge for at sjefer som oppfordrer til, villeder eller
presser frem svindel med dagpenger, også får svi, både for å bidra
til at folk gjør seg til kjeltringer, og for å misbruke sin maktposisjon
overfor den ansatte til å stille folk i en utsatt posisjon overfor
umulige valg.