Nærmere
om Reindriftsavtalen 2020/2021
Reindriftsavtalen
2020/2021 vil tre i kraft 1. juli 2020 og gjelde til 30. juni 2021.
Reindriftsavtalens økonomiske ramme og fordeling gjelder budsjettåret
2021. Øvrige budsjettforslag legges på vanlig måte fram for Stortinget
ved Prop. 1 S (2020–2021) for Landbruks- og matdepartementet.
Avtalepartene er
enige om en ramme for Reindriftsavtalen 2020/2021 på 149,5 mill.
kroner. Av denne rammen er 3,2 mill. kroner øremerket til tiltak
for reineiere som er utestengt fra vinterbeiter i Sverige som følge
av at en konvensjon om grenseoverskridende beite mellom Norge og
Sverige ikke er på plass. Midler til slike tiltak er tidligere overført
fra statsbudsjettet kap. 1142 post 71 Omstillingstiltak i Indre
Finnmark til kap. 1151 post 51 Utviklings- og investeringsfondet.
Avtalen legger opp
til å videreføre prioriteringen av de som har reindrift som hovednæring.
De direkte tilskuddene til reindriften videreføres. Avsetningen
og satsen for beregning av produksjonspremien økes. Avtalepartenes
prioriteringer innebærer en styrking av næringens rammevilkår.
Gjennom forhandlingene
har avtalepartene hatt stor oppmerksomhet omkring den pågående beitekrisen,
se nærmere omtale i kapittel 5.3 i proposisjonen. Det er konstatert
beitekrise i store deler av Reindrifts-Norge. Avtalepartene er enige
om at dette er en ekstraordinær situasjon, og har derfor redusert
egenkapitalen i Reindriftens utviklingsfond for å styrke kriseberedskapsfondet
med 10 mill. kroner over gjeldende avtale (2019/2020). Disse midlene
skal gå til innkjøp av fôr.
Avtalepartene vil
også styrke kriseberedskapsfondet i Reindriftsavtalen 2020/2021,
for å sikre at fondet kan møte tilsvarende situasjoner også framover.
Avtalepartene er
enige om at det er behov for å bedre reineiernes mulighet for ferie
og fritid. Det er derfor enighet om å øke distriktstilskuddet, og
at det gjøres en endring slik at distriktene kan dekke utgifter
til avløser når reineierne skal ha ferie.
Overvåkningsprogrammet
for Finnmarksvidda viser at reinbeitene har hatt en positiv utvikling
etter reintallsreduksjonen. Det er likevel slik at beitearealene
i hovedsak er utnyttet maksimalt. Reindriftsnæringen må derfor øke
produksjon og lønnsomhet på andre måter enn gjennom økte dyretall.
Det er derfor sentralt å se på alternative virksomheter tilknyttet
reindriften, som for eksempel reiseliv, lærings- og omsorgsbaserte
tjenester, videreforedling og lokalmat. Avtalepartene er derfor
enige om å videreføre de mulighetene reineierne har for å få tilskudd
til utviklingsprosjekter for tilleggsnæringer, og lærings- og omsorgsbaserte
tjenester styrkes. Avsetningen til Utviklingsprogrammet for landbruks-
og reindriftsbasert vekst og verdiskapning videreføres, med en føring
om økt oppmerksomhet på utvikling av det reindriftsbaserte reiselivet
på reindriftens premisser.
Markedstiltak er
viktig for å sikre omsetning av reinkjøtt. Avtalepartene viser til
at markedet for skinn har stagnert, slik at det har blitt vanskeligere
å omsette skinn som råvare, og ber avtalepartene om at Markedsutvalget sammen
med Utviklingsprogrammet har økt oppmerksomhet på markedsføring
og omsetning av skinn.
Det vises til nærmere
omtale av ordningene over Reindriftsavtalen 2020/2021 i vedlegg
til proposisjonen.