Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, lederen Anniken Huitfeldt, Marianne Marthinsen, Anne
Sandum og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Hårek Elvenes, Trond Helleland, Ingjerd
Schou og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen,
Christian Tybring-Gjedde og Morten Wold, fra Senterpartiet, Liv
Signe Navarsete, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken,
fra Venstre, Tina Shagufta Munir Kornmo, og fra Kristelig Folkeparti,
Geir Sigbjørn Toskedal, viser til Dokument 5 (2019–2020),
Ombudsmannsnemnda for Forsvaret sin innberetning om virksomheten
i tiden 1. januar–31. desember 2019.
Komiteen merker seg at Ombudsmannsnemnda for
Forsvaret gjennom sitt arbeid i 2019 har ønsket å belyse følgende
hovedtemaer:
Komiteen viser
til at Ombudsmannsnemnda generelt erfarer svært mye positivt ved
sine befaringer. Komiteen viser
til at Ombudsmannsnemnda slår fast at
«det utvises godt
lederskap med tydelige holdninger, stor arbeidsvilje, og hovedsakelig
et godt arbeidsmiljø. De vernepliktige soldatene har høy motivasjon,
og bidrar svært godt sammen med de ansatte med å løse pålagte oppdrag.»
Komiteen viser til rapportens
kapittel om mobbing og seksuell trakassering (MOST), samt arbeidet
for å forebygge dette. Komiteen understreker
viktigheten av MOST-undersøkelsen, gjennomført høsten 2018, og dens
rolle i å avdekke mobbing og uønsket seksuell atferd i Forsvaret. Komiteen viser
til at undersøkelsen, som omfattet om lag 15 000 ansatte og vernepliktige
i Forsvaret, har avdekket til dels svært alvorlige funn knyttet
til vold, seksuelle overgrep og mobbing blant Forsvarets ansatte
og vernepliktige.
Komiteen viser til at Ombudsmannsnemnda
erfarer at Forsvaret tar problemene knyttet til MOST-undersøkelsen
på alvor, herunder at Ombudsmannsnemnda fastslår følgende:
«Gjennom sin åpenhet
og meget tydelige engasjement, både i ledelsen og organisasjonen,
understrekes det at Forsvaret ikke har noen aksept for mobbing og seksuell
trakassering. Alt av personell som varsler om mobbing eller uønsket
seksuell oppmerksomhet, skal oppleve at varselet blir fulgt opp.
Alle som involveres skal ivaretas.»
Komiteen viser videre til at
Ombudsmannsnemnda uttrykker tilfredshet med arbeidet som ble iverksatt i
etterkant av MOST-rapportens fremleggelse i begynnelsen av 2019.
Gitt funnene i MOST-undersøkelsen forventer komiteen like fullt at arbeidet
for å forebygge og avdekke vold, mobbing og seksuell trakassering
fortsetter. Komiteen imøteser
neste MOST-undersøkelse og merker seg at denne forventes gjennomført
høsten 2020.
Komiteen viser til rapportens
kapittel om Forsvarets personell, herunder at Ombudsmannsnemnda
registrerer at verneplikten og førstegangstjenesten fortsatt har
høy status, men at en relativt liten del av årskullene faktisk gjennomfører
sin tjeneste. Komiteen viser
til at nemnda registrerer at Forsvaret i stor grad tar tak i de
utfordringene som er påpekt over tid som mangelfulle. Komiteen merker
seg at Ombudsmannsnemnda fremhever kapasitet og kvalitet på forlegninger,
nok og riktig personlig utstyr og bekledning, god og tilgjengelig
velferd og muligheter for etter- og videreutdanning samt arbeidsveiledning
som viktig for å oppleve en meningsfull tjeneste.
Komiteen viser til at rapporten
påpeker utfordringer knyttet til brudd på arbeidstidsbestemmelsene for
de vernepliktige mannskapene. Komiteen noterer seg nemndas
bemerkning om at den langsiktige løsningen på dette vil kreve at
Forsvaret rekvirerer tilstrekkelig antall mannskaper for å bemanne
alle tjenestefunksjonene.
Komiteen viser til rapportens
kapittel om veteranarbeidet, og at Ombudsmannsnemnda fremhever hvordan
den brede forankringen som er lagt til grunn for gjeldende planer
og arbeid, i så måte er forbilledlig i norsk sammenheng. Komiteen merker
seg at Ombudsmannsnemnda påpeker at en rekke forhold bør forbedres,
og at en stadig bedre ivaretagelse er viktig for personellet som
tjenestegjør i internasjonale operasjoner. Komiteen finner det gledelig
at mer enn 10 års systematisk arbeid med ivaretagelse og oppfølging
av norsk personell som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner,
har bidratt til å etablere og forme en bedre og mer helhetlig ivaretagelse
av veteranene.
Medlemene i komiteen
frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merkar
seg at resultata frå MOST-rapporten som vart offentleggjort i 2019,
avdekka ei rekke alvorlege hendingar i Forsvaret. Desse medlemene støttar at Ombudsmannsnemnda
gjennom sitt arbeid for året 2019 særleg har vektlagt innsyn og
innsamling av kunnskap om korleis Forsvaret har tatt tak i dei utfordringane
og problemstillingane som undersøkinga avdekka. Desse medlemene vil understreke
at ein dårleg kultur i Forsvaret vil ha negative konsekvensar for
forsvarsevna og nasjonal tryggleik, og difor må arbeidet med å legge
til rette for ein god kultur, samt rette opp i eksisterande utfordringar,
vere ein prioritet. Forsvaret har satt i verk ei rekke tiltak, og desse medlemene vil
understreke kor viktig det er at desse blir følgde opp. Vidare er
det også viktig at effekten av tiltaka blir evaluert og at det blir
gjennomført nye undersøkingar som gjer det mogleg å følgje utviklinga
nøye.
Desse medlemene vil peike
på at i dei siste årsrapportane til Stortinget har det vore tydeleg
frå nemnda at det er ein ubalanse mellom tilgjengeleg personell
og dei oppgåvene som Forsvaret er forplikta til å gjennomføre. Dette
fører til stor arbeidsbelasting på personell, brot på arbeidsmiljølova,
samt utfordringar med å halde på personellet grunna høg belasting
over tid. Dette er særs alvorlege og personellsituasjonen i Forsvaret
må ein finne ei løysing på snarast.
Desse medlemene vil også rette
fokus på utfordringar kring rekruttering til stillingar i Forsvaret.
Rapporten peikar særskilt på utfordringar med å rekruttere personell
til stillingar i nord. Garnisonen i Porsanger er eit døme på nettopp
dette. Det manglar i dag heimel i lovverket til å gi nytilsette
pendlarstatus, dette forverrar situasjonen ytterlegare. Desse medlemene meiner at
staten må legge betre til rette og gjere arbeidsplassar i Forsvaret
meir attraktive, ettersom ein er heilt avhengig av å fylle desse
stillingane.
Desse medlemene meiner at
utdanningskapasiteten i Forsvaret i dag er for låg og viser til
stor uro i Forsvaret over at eksisterande styrkestruktur ikkje blir
oppfylt. I Heimevernet blir det vist til underdekning på 1 000 lagførarar
og det låge talet på førstegongstenestegjørende som er inne til
teneste kvart år, gir uro for oppfylling av styrkestrukturen. Utdanningskapasiteten
i Forsvaret i dag må styrkast, ettersom det i komande år vil vere
behov for å utvide styrkestrukturen ytterlegare.
Desse medlemene støttar at
Forsvaret i 2019 har jobba særskilt med rekruttering frå dei minst
befolka områda i landet. I tillegg er det også eit aukande tal med
yrkesfagleg bakgrunn som blir vurdert for gjennomføring av førstegongstenesta.
Sett i lys av den utfordrande personellsituasjonen er dette ei svært
positiv satsing, og vil kunne ha positiv innverknad på mellom anna
ståtid i Forsvaret.
Desse medlemene merkar seg
at Ombudsmannsnemnda viser til at meir enn 10 års systematisk arbeid
med ivaretaking og oppfølging av norsk personell som har tenestegjort
i internasjonale operasjonar, har bidrege til å etablere og forme
ei meir fullverdig ivaretaking av veteranar. Dette er sjølvsagt
veldig positivt. Men desse
medlemene merkar seg også at det fortsatt blir vist til utfordringar
som det er viktig blir tatt på alvor. Mellom anna er talet på henvendingar
til Ombodsmannens kontor som omhandlar veteraner, aukande. Tema
som blir tatt opp, er sein saksbehandling hos Nav, SPK og andre. Desse medlemene meiner
at dette må forbetrast, og at kvinner og menn som har tenestegjort
i internasjonale operasjonar, fortener god støtte frå stat og systemet
i ettertid.