2.1.1 Jernbanereformen
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet og Venstre, viser til jernbanereformen
som ble behandlet i Stortinget i 2015, og som danner grunnlaget
for dagens organisering av norsk jernbane. Flertallet er av den oppfatning
at det var helt nødvendig å gjennomføre en jernbanereform. Jernbanereformen
har nå virket noen år, og det er oppnådd gode resultater blant annet
gjennom konkurranseutsetting av persontogtransport på Sørlandsbanen,
Jærbanen, Bergensbanen, Vossabanen, Dovrebanen, Raumabanen, Trønderbanen
og Nordlandsbanen. Dette har resultert i lavere kostnader for staten,
samtidig som tilbudet til kundene forbedres. Flertallet merker seg at dette
arbeidet videreføres, og at nye jernbanestrekninger vil bli lagt
ut på anbud fortløpende, der også erfaringene fra de første anbudene blir
hensyntatt.
Flertallet viser til at jernbanereformen
også innebærer en annen organisering av planlegging, utbygging og
drift og vedlikehold av jernbaneinfrastrukturen, der blant annet
Bane NOR har fått en viktig rolle i utviklingen av jernbaneinfrastrukturen.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre er tilfreds med at Samferdselsdepartementet varsler
at man vil gå gjennom de relevante sidene ved jernbanereformen basert
på erfaringene etter tre år, dette for å bidra til at intensjonene
med reformen blir realisert. Disse medlemmer mener at det
vil være viktig å vurdere om styringsstrukturen mellom Jernbanedirektoratet,
Bane NOR og Samferdselsdepartementet gir tilstrekkelige insentiver
for effektiv ressursutnyttelse, god kostnadskontroll og optimal
prosjektgjennomføring. Disse
medlemmer vil i den forbindelse vise til de gode erfaringene
fra Nye Veier-modellen med tidlig involvering av entreprenørene,
noe som har bidratt til lavere risiko, mer korrekt prising av kontraktene
og lavere kostnader og økt innovasjon. Disse medlemmer viser også
til at Nye Veier-modellen innebærer økt fleksibilitet i gjennomføringen
av prosjektene innenfor lengre strekninger, samt forutsigbare økonomiske
rammer. Disse medlemmer mener
Nye Veier-modellen også må vurderes i utbygging av jernbaneprosjekter
med sikte på å oppnå de samme fordelene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er
av den oppfatning at den såkalte jernbanereformen har medført uklare
ansvarsforhold i jernbanesektoren, noe som har gått ut over framdriften i
utbyggingen av flere jernbaneprosjekter. Uansett hvordan jernbanesektoren
organiseres, er det disse medlemmers syn
at det aller viktigste er å bygge mer ny jernbaneinfrastruktur.
At en rekke viktige jernbaneprosjekter nå er utsatt og/eller har
store kostnadsøkninger, er derfor svært uheldig. Disse medlemmer mener en styrket
jernbane er en viktig del av et framtidig null- og lavutslippssamfunn,
og at det derfor trengs et taktskifte hva gjelder jernbaneutbygging.
Derfor er det så viktig at sektoren er organisert på en slik måte
at man får effektive beslutningsprosesser, at man får kontroll på
kostnadene i prosjektene, og at prosjektene blir ferdigstilt som
forutsatt. Disse
medlemmer har registrert at både ledelsen i Bane NOR og de
ansattes organisasjoner offentlig har signalisert at det er behov
for organisasjonsendringer, noe disse medlemmer støtter. Disse medlemmer mener
derfor det er behov for å se på styringsstrukturen i sektoren, herunder se
på om det er behov for å ha et eget direktorat.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre, fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere styringsstrukturen mellom Jernbanedirektoratet,
Bane NOR og Samferdselsdepartementet. Det er viktig at Bane NOR
kan gjennomføre utbyggingsprosjekter og arbeid innenfor drift, vedlikehold
og fornying på en måte som gir best mulig ressursutnyttelse, god
kostnadskontroll og optimal prosjektgjennomføring. I dette arbeidet
bør det også gjøres vurderinger av om Nye Veier-modellen kan benyttes
i utbygging av jernbaneprosjekter.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti konstaterer
at regjeringen nok en gang benytter anledningen til å påstå at den
såkalte jernbanereformen «har gitt betydelige gevinster», og det
vises til konkurranseutsettingen av persontransport med tog, trafikkpakke
1, 2 og 3. Disse
medlemmer har ennå til gode å se at disse påstandene blir
godtgjort og dokumentert på en saklig og troverdig måte, ut over
politisk spinn og ideologisk preget propaganda fra regjeringspartiene
og Fremskrittspartiets side.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til Dokument 8:110 S (2019–2020)
Representantforslag om å opprette Nye Baner AS. Erfaringene fra
Nye Veier AS viser at modellen gir gode resultater for flere sider
av utbyggingsprosjekter og gir mer tilbake for midler brukt på investeringer.
Nye Veier-modellen har i så måte vist vei for hvordan planlegging
og utbygging kan videreutvikles innen samferdselsinfrastruktur. Disse medlemmer mener
det er på tide at jernbanesektoren får nyte godt av nyvinningene
i Nye Veier-modellen, og har derfor fremmet et representantforslag om
opprettelsen av Nye Baner AS.
Disse medlemmer viser til at
en viktig grunn til suksessen med Nye Veier AS er at selskapet har
sørget for konkurranse med Statens vegvesen. Det er etablert et nytt
og alternativt fagmiljø som utfordrer det etablerte, og som tenker
nytt og annerledes. Nytenkningen har bidradd til å se nye muligheter
som har ført til at prosjekter gjennomføres raskere, bedre og til
en lavere kostnad. Det har medført at bilistene og næringslivet
har fått mer og bedre vei raskere, med en vesentlig lavere kostnad
for samfunnet.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på sider ved Nye Veiers
modell og praksis som er uheldige. Det gjelder mindre involvering av
lokalt folkevalgt nivå, noe som gir utfordringer for lokaldemokratiet.
Dessuten vil kravet til kort behandlingstid kunne gå ut over grundige konsekvensutredninger
av ikke prissatte kostnader som tap av verdifulle arealer og klimagassutslipp.