2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Elise Bjørnebekk-Waagen, Lise Christoffersen, Arild Grande og fungerende leder Rigmor Aasrud, fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning Riise, fra Fremskrittspartiet, Bjørnar Laabak og Gisle Meininger Saudland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, og fra Kristelig Folkeparti, Torill Selsvold Nyborg, viser til Prop. 116 L (2019–2020) om midlertidig lov om kompenasjonsytelse for selvstendige næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt som følge av utbrudd av covid-19. Den midlertidige loven er i all hovedsak en videreføring av den midlertidige forskriften 8. april 2020 nr. 735 om kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt som følge av utbrudd av covid-19, som var fastsatt med hjemmel i koronaloven, men enkelte av bestemmelsene i forskriften foreslås noe omredigert i loven.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at selvstendig næringsdrivende til vanlig ikke kvalifiserer til dagpenger ved arbeidsledighet, da de ikke betaler arbeidsgiveravgiften bedrifter må betale per ansatt for å finansiere sosiale ordninger gjennom folketrygden. De som opererer som enkeltpersonforetak, må dermed selv planlegge for, spare til eller forsikre seg mot sykdom eller perioder uten inntekt. En selvstendig næringsdrivende kunne valgt å organisere seg som et aksjeselskap og være arbeidstaker i egen bedrift og ville da fått alle rettigheter og plikter som følger, herunder rett til dagpenger ved arbeidsløshet og plikt til å betale arbeidsgiveravgift. Denne ytelsen kompenserer langt på vei de som har valgt en organisasjonsform som innebærer mer risiko, men med en lavere innbetaling til folketrygden.

Komiteen viser til at en rekke yrkesgrupper i praksis ble ilagt yrkesforbud med umiddelbar virkning og med bortfall av inntekter på kort varsel som følge av pålegg eller råd fra helsemyndighetene i forbindelse med virusutbruddet. Dette påvirket særlig kulturlivet og selvstendig tjenesteytende næringsvirksomhet, der mange er organisert nettopp som frilansere eller med enkeltpersonforetak.

Komiteen viser til vedtak nr. 395 av 16. mars 2020, der Stortinget ba regjeringen innføre en midlertidig ordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere som mistet hele eller deler av inntektsgrunnlaget sitt som en følge av korona-pandemien. Der ble det bedt om at disse skulle få en kompensasjon der dekningsgraden er om lag 80 pst. av gjennomsnitt av siste tre års inntekt begrenset oppad til 6 G fra og med 17. dag etter at inntektsbortfallet inntraff, som en midlertidig ordning inntil videre.

Komiteen viser til at intensjonen med ordningen er å kompensere for tap av inntekt som følge av krisen og omfatte personer som er aktive næringsdrivende eller frilansere nå. Ytelsen er ment å sikre privatpersoner midler til livsopphold og fastsettes på grunnlag av den næringsdrivendes/frilanserens personinntekt fra næring eller oppdrag. Kompensasjonen kan gis til selvstendig næringsdrivende og frilansere som hadde aktiv virksomhet i Norge før 1. mars 2020, og som etter 12. mars 2020 mistet personinntekt som følge av utbrudd av covid-19.

Komiteens medlem fra Senterpartiet understreker at selvstendig næringsdrivende betaler arbeidsgiveravgift for sine ansatte, men ikke for seg selv. Derimot betaler selvstendig næringsdrivende trygdeavgift på 11,4 pst. i motsetning til lønnsmottakere, som betaler 8,2 pst.

Folketrygden finansieres også årlig med store beløp som bevilges over statsbudsjettet.

Selvstendig næringsdrivende har ubegrenset personlig ansvar i motsetning til eksempelvis AS, som kun risikerer aksjekapitalen. Norge trenger både selvstendig næringsdrivende og næringsvirksomhet organisert i selskap med begrenset ansvar, eksempelvis AS.

Dette medlem arbeider for at det kollektive sikkerhetsnettet, eksempelvis sykelønnsordningen, skal bedres for selvstendig næringsdrivende, slik at risiko ved den type næringsvirksomhet dempes. En stor andel av nyskapende næringsvirksomhet i Norge er startet av personer som er selvstendig næringsdrivende.

Koronapandemien rammer både selskap, ansatte og selvstendig næringsdrivende. For å sikre en viss likebehandling er det derfor påtrengende nødvendig å få på plass en kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt som følge av utbrudd av covid-19.

Stortingets vedtatte kompensasjonsordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere innebærer 16 karensdager og 80 pst. dekning, dette i motsetning til ved permittering i selskap, hvor bedriften har ansvar for 100 pst. lønn for utført arbeid i to dager. Så er det 100 pst. statsbetalt lønnskompensasjon for ansatte når de er permittert, de første 18 dagene.

Dette medlem viser til at Senterpartiet foreslo at følgende forskrift fastsatt i statsråd 8. april 2020 etter koronaloven § 2 ikke skulle trå i kraft: Midlertidig forskrift om kompensasjonsytelse til selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt som følge av utbrudd av covid-19. Dette medlem viser videre til at Senterpartiet påpekte at forskriften slik den forelå, ikke var i tråd med Stortingets intensjon i stortingsvedtak nr. 395 om at lønnsmottakere og selvstendig næringsdrivende/frilansere skulle behandles likt med permitterte lønnsmottakere når de mister hele eller deler av inntektsgrunnlaget som følge av koronaepidemien. Dette på bakgrunn av at det i statsrådens brev til forskriften, etter Senterpartiet syn, lå en innsnevring av hvem som kunne få del i ordningen ut fra formålet med forskriften. Dette medlem vil også påpeke at det etter Senterpartiets vurdering ikke var tidskritisk å fastsette disse reglene med hjemmel i koronaloven når departementet 8. april 2020 skrev at første utbetaling først kunne skje i mai. Senterpartiet ba om at regjeringen fremmet ordinær sak for Stortinget. Dette medlem viser til at Senterpartiet ikke fikk støtte for denne behandlingsmåten fra andre partier 8. april 2020.

Utmåling av ytelsen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Stortingets behandling av Prop. 53 LS (2019–2020). Ved behandling av proposisjonen 19. mars vedtok Stortinget følgende anmodningsvedtak:

«Stortinget ber regjeringen innføre en midlertidig ordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere som nå mister hele eller deler av inntektsgrunnlaget sitt som en følge av korona-pandemien. Disse får en kompensasjon der dekningsgraden er om lag 80 % av gjennomsnitt av siste tre års inntekt begrenset oppad til 6 G. Kompensasjonen dekkes fra og med 17. dag etter at inntektsbortfallet inntraff. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt Nav får på plass en teknisk løsning.»

Flertallet viser til at forslaget ble enstemmig vedtatt. I Prop. 116 L (2019–2020) legges ikke gjennomsnitt av siste tre års inntekt til grunn for beregning av kompensasjon. Flertallet mener dette er i strid med Stortingets enstemmige vedtak.

Flertallet viser til at det i Prop. 116 L (2019–2020) foreslås at det ved beregning av kompensasjonsgrunnlaget for selvstendig næringsdrivende tas utgangspunkt i pensjonsgivende årsinntekt fra næring fra 2019. Ved beregning av grunnlaget for frilansere tas det utgangspunkt i den gjennomsnittlige inntekten som frilanseren har hatt i oppdrag, og som er rapportert til a-ordningen de siste 12 månedene før mars 2020. Dette er en videreføring av den midlertidige forskriften.

Flertallet viser til at bestemmelsen om utmåling av ytelse ble endret i endringsforskrift vedtatt 24. april 2020. Departementets begrunnelse for endringen var nødvendig tilpasning for en automatisert løsning. Flertallet mener det er positivt at en automatisert løsning gir raskere saksbehandling, men mener dette må kombineres med løsninger som sikrer rettferdig beregning av inntektsgrunnlag.

Flertallet viser til tilbakemeldinger fra Creo (Forbundet for kunst og kultur), som påpeker at kunst- og kulturarbeidere har varierende inntektsmønster, og at årsinntekt for 2019 kan være avvikende fra det som er representativ gjennomsnittsinntekt.

Flertallet viser til at personer med varierende inntekt kan få utbetalt urimelig lav kompensasjon på bakgrunn av den foreslåtte bestemmelsen for utmåling av kompensasjonsytelsen.

Flertallet mener det må åpnes for at gjennomsnittet av siste tre års inntekt legges til grunn for utmåling av ytelse der årsinntekt for 2019 ikke er representativ for personens inntekt. Dersom dette ikke er mulig med en automatisert løsning, mener flertallet at det må åpnes for manuell saksbehandling for denne gruppen. Flertallet mener inntektstapet må sannsynliggjøres for perioden personen mottar kompensasjon for.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, i tråd med anmodningsvedtak nr. 395 (2019–2020), fremme forslag om tillegg til § 3 i midlertidig lov om kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt som følge av utbrudd av covid-19. Tillegget til § 3 skal sikre at gjennomsnitt av siste tre års inntekt er grunnlag for beregning av kompensasjonsytelsen, for personer som har varierende inntekt, der inntektene fra 2017 og 2018 avviker mer enn 25 pst. fra inntekten i 2019. Ved bruk av gjennomsnitt av siste tre års inntekt som grunnlag for beregning av kompensasjonsytelsen settes det som vilkår at inntektstapet må sannsynliggjøres for perioden det søkes kompensasjon for.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er viktig at et krav om å sannsynliggjøre inntektstapet ved bruk av treårsregel ikke må være for strengt, men at det må utvises skjønn i vurderingen, og at det ved tvil må vurderes til fordel for søker. Det kan eksempelvis ikke stilles krav om konkret kontraktsbortfall, men også annen type informasjon om avtale, som eksempelvis korrespondanse, må kunne legges til grunn for vurderingen av inntektstap. En for streng vurdering av sannsynliggjøringen av inntektstap vil kunne føre til at kompensasjonen ikke treffer alle de som trenger det.

Vilkår for ytelse

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener minsteinntekt i vilkår for ytelse må ivareta personer med varierende inntekt. Flertallet mener vilkårene bør være de samme som for dagpenger, for å forhindre at enkeltpersoner urettmessig ikke kvalifiserer for ordningen.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om tillegg til § 2 i midlertidig lov om kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt som følge av utbrudd av covid-19. Personinntekt fra næring eller oppdrag på over 0,75 ganger folketrygdens grunnbeløp (G), eller minst 2,25 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) i løpet av de 36 siste månedene, settes som krav til minsteinntekt i vilkår for ytelse.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det ikke ble gitt hjemmel for automatisert saksbehandling da Stortinget gjorde anmodningsvedtaket om kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt som følge av utbrudd av covid-19. Dette er nødvendig for å sikre raskere behandling og nødvendig utbetaling til de som nå står uten inntekt.

Disse medlemmer viser til svar på spørsmål 1 fra Arbeiderpartiets fraksjon i finanskomiteen av 13. mars 2020 om full lønn under permittering i 13 dager i forbindelse med Prop. 52 S (2019–2020), der Arbeids- og sosialdepartementet viste til at opprettelse av eventuelt nye inntektssikringsordninger vil ikke være mulig å få på plass på kort sikt, det vil si at det kan ta flere måneder å få på plass nye systemer. Departementet skrev videre at det samme vil kunne gjelde hvis nye grupper skal tas inn i etablerte ordninger, særlig når Nav nå får saker i et svært stort omfang som vil utfordre etatens saksbehandlingskapasitet. Nå ser man hvordan tusenvis av permitterte er avhengig av oppsparte midler, utsatt husleie og forskutterte penger. Derfor ble bestemmelsen om utmåling av ytelsen justert, slik at det ved beregningen av ytelse til selvstendig næringsdrivende bare tas utgangspunkt i inntekt for 2019, fordi inntektsopplysningene Arbeids- og velferdsetaten mottar fra Skatteetaten for denne gruppen, ikke er tilstrekkelig spesifisert til at de uten videre kan legges til grunn for en automatisert løsning. Bruk av Skatteetatens inntektsopplysninger fra 2017 og 2018 som grunnlag for beregningen i en automatisert løsning ville gitt en stor feilmargin. I tillegg har det blitt lagt vekt på at inntektsopplysningene for 2019 ville gitt et mer riktig grunnlag for å beregne inntektstapet, fordi inntekten for 2019 antas å være mer representativ for det som var normalinntekten i forkant av pandemien, enn inntekt for tidligere år. Med inntekt for 2019 blir beregningsperioden tilnærmet lik som for frilansere på samme ordning, der det bare benyttes oppdragsinntekter innenfor de siste 12 månedene.

Forskrifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i proposisjonen foreslås å gi departementet hjemmel i forskrift til å sette kompensasjonsgraden lavere enn 80 pst. Flertallet viser til anmodningsvedtak nr. 395 og mener at regjeringen må komme tilbake til Stortinget med eventuelle forslag til endringer. Flertallet støtter ikke forslag til § 12 annet punktum, som gir regjeringen fullmakt til å fastsette lavere kompensasjonsgrad.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at selvstendig næringsdrivende til vanlig ikke kvalifiserer til dagpenger ved arbeidsledighet, da de har en organisasjonsform som innebærer mer risiko, men med en lavere innbetaling til folketrygden. Selv om det er rimelig at særlig yrkesgrupper som mer eller mindre ble ilagt yrkesforbud over natten, blir kompensert for inntektsbortfall, så er det uheldig om kompensasjonsytelsen over tid gir høyere kompensasjonsgrad enn i dagpengeordningen når innbetalingen til folketrygden er lavere. Nå som samfunnet er i ferd med å gå mot en normalisering, vil de fleste som er berørt, igjen få grunnlag for å skaffe egen inntekt. Da er det også uheldig om ytelsen forblir større enn for ordinære arbeidstakere som står uten arbeidsinntekt. Dersom smittevernhensyn tilsier nye inngripende tiltak fra myndighetene som hindrer drift, vil det måtte vurderes nye eller endrede ordninger. Derfor støtter disse medlemmer forslaget om å gi departementet hjemmel i forskrift til å sette ned kompensasjonsgraden lavere enn 80 pst., dog ikke lavere enn ordinær dagpengesats på 62,4 pst. og ikke tidligere enn 1. august 2020.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

Ǥ 12 annet punktum skal lyde:

Departementet kan i forskrift fastsette en lavere kompensasjonsgrad enn det som følger av § 3 femte ledd.»

Avkortning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i proposisjonen beskrives at det ved samtidig arbeid vil kunne oppstå situasjoner der begge ytelsene vil avkortes på grunnlag av samme arbeid. Videre opplyses det om at det ikke har vært mulig å få til en løsning for å unngå dobbelavkortning for de som får innvilget to livsoppholdsytelser for samme tidsperiode. Flertallet mener det er svært uheldig at personer blir urettmessig avkortet to ganger på grunnlag av samme arbeid. Det er viktig at personer får korrekt ytelse og ikke blir straffet for å jobbe. Flertallet mener derfor det bør etableres en manuell løsning som ivaretar denne gruppen, dersom den automatiske saksbehandlingen ikke kan forhindre dobbelavkortning.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det ikke foretas dobbelt avkortning for personer som ved samtidig arbeid er innvilget to livsoppholdsytelser, for samme tidsperiode.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at selv om det vil være mulig å motta to livsoppholdsytelser samtidig dersom de dekker to ulike inntektstap, eksempelvis som tidligere arbeidstaker eller næringsdrivende, så vil det kunne oppstå situasjoner der begge ytelsene vil avkortes på grunnlag av samme arbeid. Samordning av ytelser er komplisert og ville vært problematisert i en vanlig prosess med å utvikle en ny ytelse. Kompensasjonsytelsen er ikke knyttet til arbeidsledighet, men legger seg oppå dagpenger og andre ytelser. Dobbelavkortning er ikke bare et praktisk problem knyttet til automatisering, men gjelder innretningen av ordningene generelt. For dagpenger skiller man ikke på hvilke av rapporterte arbeidstimer som knytter seg til de ulike aktivitetene. Dermed mangler informasjon om hvorvidt arbeidet tid knytter seg til næring eller ikke, og «tilbakebetaling» vil ikke kunne gjøres slik at kun næring trekkes fra. Et slikt grensesnitt mellom ordningene vil medføre stopp i alle saker under den nye ordningen i tilfeller hvor bruker er kombinert. I tillegg er det ulike utbetalingsperioder for ytelsene, slik at samordning vil bli komplisert. Ved endringer som medfører særbehandling av tilfeller, vil saksbehandling stoppe opp. Disse medlemmer mener at dette er uheldig, da en del av de det gjelder, allerede er i en vanskelig økonomisk situasjon. Derfor er det viktigste at kompensasjonsordningen settes i verk så raskt som mulig etter 16. mars 2020.

Virkeområde

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at lovens virkeområde er begrenset til å gjelde selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet personinntekt. Dette medlem viser til innspill fra Creo, som viser til at de har flere medlemmer som driver AS, men som ikke er ansatt i eget AS. Disse faller utenfor samtlige ordninger. Dette medlem mener regjeringen må gå i dialog med organisasjoner som representerer denne gruppen, for å finne løsninger for de som ikke treffes av noen av dagens ordninger.

Forrige kapittel
Neste kapittel