Søk

Innhold

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Masud Gharahkhani, Stein Erik Lauvås, Eirik Sivertsen og Siri Gåsemyr Staalesen, fra Høyre, Norunn Tveiten Benestad, Torill Eidsheim, Olemic Thommessen og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Jon Engen-Helgheim og Helge André Njåstad, fra Senterpartiet, Kari Anne Bøkestad Andreassen og Heidi Greni, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, og fra Kristelig Folkeparti, Per Sverre Kvinlaug, viser til Prop. 54 L (2019–2020).

Komiteen viser til proposisjonens foreslåtte endringer i utlendingsloven, straffeprosessloven, samt passloven og ID-kortloven.

Komiteen mener det er viktig at myndighetene har nødvendige og klare hjemler for en effektiv håndhevelse av gjeldende lovverk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at det i proposisjonen foreslås å hjemle utlendingsmyndighetenes rett og plikt til å utlevere til politiet opplysninger som er nødvendige for at politiet skal kunne løse sine oppgaver etter utlendingsloven.

Komiteen viser til at det er blitt gjennomført bred høring for alle forslagene i proposisjonen, og at det i hovedsak har innkommet høringssvar fra offentlige instanser. Politidirektoratet, Politiets sikkerhetstjeneste, UDI, Nasjonalt ID-senter og flere politidistrikt har avgitt høringssvar med støtte til forslagene. Datatilsynet og UDI har hatt innvendinger til enkelte deler av forslagene om endringer i utlendingsloven.

Komiteen viser til proposisjonens foreslåtte endringer i passloven og ID-kortloven og mener de foreslåtte endringer vil bidra til å sikre god behandling av søknader og implementering av nasjonale ID-kort.

Komiteen viser til proposisjonens foreslåtte endringer i straffeprosessloven og Gjenopptakelseskommisjonens høringssvar til endringene. Høringssvaret inneholdt et forslag til likelydende endring i § 395, noe departementet støttet og inkluderte i proposisjonen som er fremmet for Stortinget.

Komiteen understreker viktigheten av at personopplysninger behandles aktsomt. Utleveringer etter endringene i denne proposisjonen må skje etter gode rutiner for behandling av personopplysninger, på samme måte som øvrige utleveringer fra utlendingsmyndighetene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Kommunal- og moderniseringsdepartementets kommentar i sine høringsuttalelser, hvor det etterlyses en vurdering av personvernkonsekvenser, og ber om at dette utføres også når forslagene bygger på eksisterende hjemler.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at i høringsnotatet om endringer i straffeprosessloven er ikke personvernkonsekvenser eksplisitt kommentert, nettopp fordi de anses å være begrensede. Dette er også kommentert i proposisjonen, på bakgrunn av Kommunal- og moderniseringsdepartementets merknader i høringen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil understreke at hensynet til personvern må ivaretas, og at det ikke må hentes ut flere opplysninger enn det som er nødvendig. Det praktiske behovet for informasjonsdeling gjør at disse medlemmer støtter forslaget.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig at politiet har de verktøyene de trenger for å kunne oppfylle sitt samfunnsmessige formål. Herunder at de har et lovverk som gir politiet de hjemlene de trenger, innenfor begrensningene av grunnleggende menneskerettigheter, internasjonale forpliktelser og andre viktige hensyn. Dette medlem viser til at departementet foreslår at politiet skal få tilgang til å gjøre direkte søk i utlendingsmyndighetenes databaser for å innhente personopplysninger som: navn og eventuelle alias – kjønn – DUF-nummer, D-nummer og fødselsnummer – fødselsdato og fødested – familieforhold – statsborgerskap – bosted i Norge – bosted i tidligere oppholdsland – reise- og identitetsdokumenter – oppholdsstatus – foto – kontaktinformasjon – språk – oppholdstillatelsesnummer og utløpsdato. Dette medlem mener at dette er opplysninger som det i utgangspunktet er rimelig at politiet kan få tilgang til, hvis det kan bidra til politiets kriminalbekjempende virksomhet, herunder etterforskning, forebyggende arbeid og ordenstjeneste.

Dette medlem viser til at Datatilsynet i sitt høringsbrev retter en prinsipiell kritikk mot forslaget til at politiet skal få tilgang til disse opplysningene, på grunn av opplysningenes karakter og at slike opplysninger ikke skal brukes til et annet formål enn det formålet opplysningene ble hentet inn til. Dette medlem mener dette er et viktig personvernspolitisk hensyn som det må legges vekt på. Dette medlem understreker at det er en negativ tendens på flere områder hvor politiet gis adgang til personvernopplysninger for formål som opplysningene ikke ble innhentet til. Dette medlem viser også til at dette øker risikoen for at opplysningene kan bli misbrukt.

Dette medlem viser videre til at politiet ikke trenger å gjøre direkte søk i utlendingsmyndighetenes databaser for å få tilgang til disse opplysningene. Politiet kan også anmode om å få dem utlevert. Da må utlendingsmyndighetene foreta en vurdering av om opplysningene er nødvendige og forholdsmessige, og denne vurderingen påhviler både politiet og utlendingsmyndighetene. Selv om Datatilsynet også mener dette utfordrer personvernhensyn, er det mindre inngripende. Dette medlem mener at dette på best mulig vis ivaretar politiets behov for opplysninger og hensynet til personvernet.

Dette medlem viser til at UDI i sitt høringssvar dessuten er negative til at politiet skal få tilgang til å gjøre direkte søk i deres databaser, og at dette ikke vil være praktisk gjennomførbart. UDI mener utlevering av opplysninger til politimessige formål heller burde skje ved økt bruk av eksisterende elektroniske samhandlingsløsninger.

På denne bakgrunn vil dette medlem foreslå at det i ny § 84 a i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her ikke åpnes for at politiet kan gjøre direkte søk i opplysninger fra utlendingsmyndighetene, men kan få tilgang til disse gjennom anmodning.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her gjøres følgende endring:

Ny § 84 a fjerde ledd skal lyde:

Utlevering av opplysninger etter denne bestemmelsen kan ikke skje i form av direkte søk.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener de negative konsekvensene av en slik løsning vil stenge for bruk av eksisterende samhandlingsløsninger.

Forrige kapittel
Neste kapittel