Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsunn Lyngedal, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Guro Angell Gimse, Kårstein Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti, Katrine Boel Gregussen, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til at Representantforslag 69 S (2019–2020) fremmer to ulike forslag til endringer i vilkårene for å kunne delta i kongekrabbefisket.

Komiteen mener at kongekrabben er en verdifull ressurs som må forvaltes riktig for å begrense videre spredning av en art som gjør annet tradisjonelt fiske vanskelig, og som påvirker marint naturmangfold.

Komiteen merker seg at regjeringen i denne sammenheng har vurdert et forslag om å utvide deltakelsen i det kvoteregulerte fisket etter kongekrabbe, og at den har varslet at departementet vil arbeide videre med å analysere de økonomiske, administrative og bestandsmessige konsekvensene av et slikt forslag. Komiteen registrerer at fiskeri- og sjømatministeren i sitt brev til komiteen 21. februar 2020 varsler at regjeringen vil vurdere å utvide deltakelsen i det kvoteregulerte området fra reguleringsåret 2020.

Komiteen merker seg videre at statsråden mener at forslag nummer to bør sees i sammenheng med og vurderes ut fra hvem og hvor mange som skal delta i det kommersielle fisket.

Komiteen merker seg at fiskeri- og sjømatministeren i brev til komiteen henviser til at det i Meld. St. 17 (2014–2015) ble redegjort for evaluering av forvaltningen av kongekrabbe. Der ble det konkludert med at det todelte forvaltningsregimet har vært vellykket. Det har bidratt effektivt til å begrense videre spredning utenfor det kvoteregulerte området, samtidig som kongekrabben har blitt en ressurs for fartøyer og landanlegg i det kvoteregulerte området. Komiteen viser til at kongekrabbe er en invaderende og uønsket art, og forvaltningen av den må på denne bakgrunn være i tråd med faglige vurderinger og råd.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, har merket seg den utviklingen som har skjedd ved at antall merkeregistrerte fartøy i de kommunene som inngår i det kvoteregulerte området for kongekrabbefisket, har økt med 40 pst. de siste 10 årene (en økning på 206 fartøy), mens antall merkeregistrerte fartøy i de 5 kommunene som inngår i «Rest-Finnmark», er redusert med 45 pst. i samme periode (en reduksjon på 171 fartøy). Flertallet merker seg videre at antall fartøy i Måsøy igjen har fått en vekst etter at kommunens fiskere fikk adgang til å delta i det kvoteregulerte fisket etter kongekrabbe i 2017.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker å velge den løsningen som samlet sett er best for Finnmark, og som bidrar både til verdiskaping i fylket og til å begrense de negative konsekvensene av kongekrabben på andre typer fiske.

På den bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede å endre vilkårene for å kunne delta i kongekrabbefisket i det kvoteregulerte området i Øst-Finnmark (øst for 26° Ø), slik at også fartøy som er registrert i Vest-Finnmark, kan delta på samme vilkår som fartøy fra Øst-Finnmark. Utredningen må gjøres hurtig, slik at endringen kan iverksettes fra kvoteåret 2021.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede både en modell der det åpnes for å utvide det kvoteregulerte fisket til også å omfatte Vest-Finnmark, og en ordning som gir fiskefartøy registrert i Vest-Finnmark kvoter i fisket i Øst-Finnmark.»

«Stortinget ber regjeringen øke innsatsen for å få bukt med det uregistrerte kongekrabbefisket.»

«Stortinget ber regjeringen opprettholde dagens aktivitetskrav i kongekrabbefisket.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til høringsspillene i forbindelse med næringskomiteens behandling av representantforslaget. Flertallet merker seg at av de elleve innspillene som har kommet inn, er det bare ett innspill som er negativt til å utvide områdeadgangen i det kvoteregulerte kongekrabbefisket, mens de ti andre innspillene støtter utvidelsen av deltakelsen i fisket etter kongekrabbe. Flertallet viser spesielt til innspillene fra de største fiskeriorganisasjonene, Norges Fiskarlag og Fiskarlaget Nord, som organiserer fiskere både i Øst- og Vest-Finnmark. Begge disse organisasjonene støtter utvidelsen av deltakelsen i fisket etter kongekrabbe.

Flertallet viser til høringsinnspill fra Fiskarlaget Nord, som påpeker at det må gjøres grep for å bidra til en fordeling av kongekrabbekvoter som i større grad kompenserer den aktive fiskeren som faktisk er plaget med kongekrabben i annet fiskeri.

Flertallet viser videre til høringsinnspill fra Norges Fiskarlag, som påpeker at endringen som foreslås, vil bidra til større stabilitet og forutsigbarhet for næringen, og ønsker en gjennomgang av rammebetingelsene for kongekrabbefiskerne for at denne gruppen skal få den stabiliteten og forutsigbarheten de trenger. For å bøte på ulempene av utvidelsen av deltakelsen i fisket etter kongekrabbe, ber Norges Fiskarlag om at reguleringen som gjelder i fisket etter kongekrabbe, forbedres ved at det bl.a. tas grep for å bidra til en fordeling av kongekrabbekvoter som i større grad kompenserer aktive fiskere som faktisk er plaget med kongekrabben i annet fiskeri.

Flertallet viser til at det er sannsynlig at de aktive fiskerne i Vest-Finnmark har fått sitt opprinnelige fiskeri skadet av kongekrabbens inntreden, og det vil være naturlig å gi dem rett til å høste av denne ressursen, på samme grunnlag som fiskere i Måsøy fikk adgang til å delta i det kvoteregulerte fisket etter kongekrabbe i 2017.

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre vilkårene for å kunne delta i kongekrabbefisket i det kvoteregulerte området i Øst-Finnmark (øst for 26˚ Ø), slik at også fartøy som er registrert i Vest-Finnmark, kan delta på samme vilkår som fartøy fra Øst-Finnmark. Endringen gjøres gjeldende fra neste kvoteår (2021).»

«Stortinget ber regjeringen vurdere en opptrappingsmodell for krav for å delta i kongekrabbefisket, slik at man sikrer at denne retten tilkommer aktive fiskere, og ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Flertallet vil understreke at § 8 i forskrift om regulering av fangst av kongekrabbe i kvoteregulert område øst for 26˚ Ø mv. i 2020 ikke behøver å endres på bakgrunn av dette forslaget, men innebærer at kongekrabbe fanget i det kvoteregulerte området må landes innenfor det kvoteregulerte området eller i Skarsvåg i Nordkapp kommune.

Flertallet mener man må utrede mulighetene for å flytte dagens grense for det kvoteregulerte kongekrabbefisket i Øst-Finnmark (øst for 26˚ Ø) til tidligere fylkesgrense mellom Finnmark og Troms, slik at det kvoteregulerte området utvides til å omfatte hele Finnmark, og man må vurdere konsekvensene en slik utvidelse vil medføre. Flertallet understreker at en slik vurdering må baseres på faglige anbefalinger.