2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit,
fra Høyre, Svein Harberg og Bente Stein Mathisen, fra Fremskrittspartiet,
Solveig Horne, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Sosialistisk
Venstreparti, Camilla Sørensen Eidsvold, fra Venstre, Terje Breivik,
og uavhengig representant Ulf Leirstein, viser til Melding
for året 2019 fra Sivilombudsmannen om forebygging av tortur og
annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller
straff ved frihetsberøvelse, jf. Dokument 4:1 (2019–2020). Sivilombudsmannens
forebyggingsenhet mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse
ble opprettet våren 2014 som følge av at Norge vedtok å slutte seg
til tilleggsprotokollen til FNs torturkonvensjon (OPCAT) i mai 2013.
Således markerer årsmeldingen for 2019 forebyggingsenhetens femårsjubileum,
med 65 besøk til ulike steder i Norge hvor mennesker kan være utsatt
for frihetsberøvelse.
Komiteen peker på den viktige
rollen forebyggingsenheten har spilt de siste fem årene, og på resultatene
som enheten viser til i meldingen. Forebyggingsenheten har bidratt
positivt for økt rettssikkerhet under innleggelse innen psykisk
helsevern, for økt rettssikkerhet og trygghet for barn og unge på
barnevernsinstitusjoner, for bidrag til nye nasjonale regler innen
politiarrest, for at barnefamilier ikke lenger interneres på Trandum
utlendingsinternat og for økt satsing på å forebygge isolasjon i
fengslene.
Komiteen viser til at FNs
torturkonvensjon slår fast at tortur og umenneskelig behandling
er absolutt forbudt, og at dette forbudet aldri kan fravikes. Som
følge av at Norge har sluttet seg til konvensjonen, er vi forpliktet
til å forby, forebygge og straffeforfølge all bruk av tortur og
annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller
straff. Land som er tilsluttet tilleggsprotokollen, er forpliktet
til å etablere nasjonale forebyggingsorganer som gir anbefalinger
i arbeidet for å forhindre tortur og umenneskelig behandling. Komiteen understreker
viktigheten av at forebyggingsarbeidet skjer i et organ som er uavhengig
av myndighetene og har tilstrekkelige ressurser og kompetanse.
Komiteen merker seg at Sivilombudsmannens forebyggingsenhet
i 2019 har gjennomført besøk til institusjoner innen barnevern,
psykisk helsevern og fengsel, totalt 11 besøk. Bortsett fra ett
besøk, ble alle gjennomført høsten 2019. I løpet av året har Sivilombudsmannen
også fulgt opp seks besøk som ble gjennomført i løpet av høsten
2018. Komiteen merker
seg Sivilombudsmannens oppfølging, anbefalinger og resultater fra disse
besøkene.
Komiteen viser til at Sivilombudsmannen
i årsmeldingen for 2019 særlig løfter frem bruken av beltelegging
i sikkerhetsseng. Komiteen merker
seg at Sivilombudsmannen er svært kritisk til norske fengslers praksis,
og viser til at bruk av sikkerhetsseng utgjør et voldsomt inngrep
i den personlige integritet og gir risiko for somatiske skader og
traumer.
Komiteen merker seg at 18
norske fengsler har tilgjengelig sikkerhetsseng, og at disse ble
brukt totalt 82 ganger fordelt på 51 personer i perioden 2013–2018. I
ett tilfelle ble sikkerhetssengen brukt sammenhengende i nærmere
4 døgn. Komiteen merker
seg særlig at en mindreårig gutt ble lagt i sikkerhetsseng i 13
timer uten legetilsyn.
Komiteen understreker at Sivilombudsmannen påpeker
store svakheter ved koordineringen og samarbeidet mellom kriminalomsorgen
og helsetjenesten. Sivilombudsmannens gjennomgang av tilsynsprotokollene
viser at i kun omtrent halvparten av tilfellene ble en lege rådspurt
i forkant eller varslet snarest i etterkant, slik retningslinjer
sier. Halvparten av helsetjenestene i fengslene som har sikkerhetsseng,
har ikke egne rutiner for rolle og oppgaver når en innsatt legges
i belter.
Komiteen viser til at bruken
av sikkerhetsseng er regulert av straffegjennomføringsloven § 38,
som et godkjent tvangsmiddel, og merker seg at Sivilombudsmannen
påpeker at den norske lovteksten ikke er i samsvar med vilkårene
gitt i EMK (Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen) artikkel
3 om forbudet mot tortur og umenneskelig behandling. Komiteen merker
seg også at i dommer gitt av EMD (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen)
om sikkerhetsseng, er det lagt vekt på krav til dokumentasjon av
begrunnelse, varighet, samt hvilke tiltak som ble utprøvd før intervensjonen. Komiteen viser
videre til at EMD krever at beltelegging må være nødvendig og proporsjonal
for å hindre umiddelbar skade. Sivilombudsmannens melding viser
at et stort antall vedtak om sikkerhetsseng hadde mangelfull begrunnelse,
og noen ganger manglet også en beskrivelse av den konkrete situasjonen
som gjorde vedtaket nødvendig.
Komiteen deler Sivilombudsmannens
vurdering om at bruk av sikkerhetsseng i Norge har et omfang og en
praksis som ikke er i tråd med gjeldende retningslinjer og internasjonale
standarder gitt av EMK og EMD. Komiteen er særlig kritisk
til de manglende begrunnelsene for bruken, og at kvalifisert helsepersonell
i all hovedsak hverken er til stede ved start eller underveis i belteleggingen.
Komiteen viser også til at
kjønn er en sårbarhetsfaktor ved bruk av sikkerhetsseng. Det er
kjent at mange kvinnelige innsatte har vært utsatt for overgrep
og ulike former for seksuell utnyttelse. Dette er forhold som sterkt
kan øke den krenkende opplevelsen ved å bli beltelagt. Over 30 prosent
av belteleggingene i perioden gjaldt kvinner. Dette inkluderte noen
av de lengste belteleggingene.
Komiteen peker derfor på FNs
regler for behandling av kvinnelige innsatte og ikke-firhetsberøvende
tiltak for kvinnelige innsatte (Bangkok-reglene), og understreker
viktigheten av godt regelverk for ansatte som arbeider med kvinnelige
innsatte.
Komiteen forventer at regjeringen
og kriminalomsorgen vil følge opp de forhold Sivilombudsmannen finner,
slik at praksis med bruk av beltelegging i sikkerhetsseng følger
internasjonale menneskerettighetsforpliktelser.
Komiteen viser også til at
Sivilombudsmannen i meldingen for 2019 løfter frem arbeidet med
isolasjon og mangel på menneskelig kontakt i fengslene. Komiteen viser
derfor til komiteens behandling av og merknader til Sivilombudsmannens
særskilte melding om isolasjon og mangel på menneskelig kontakt
i norske fengsler, jf. Innst. 172 S (2019–2020). Komiteen understreker betydningen
av at Sivilombudsmannens anbefalinger i meldingen følges opp og
at det på egnet måte rapporteres tilbake til Stortinget om gjennomføringen
av anbefalingene.
Komiteen viser til at Sivilombudsmannen
har gitt en rekke høringsuttalelser som ledd i forebyggingsarbeidet.
I 2019 gjaldt uttalelsene tvangsbruk i barnevernsinstitusjon, regler
for arrestanter som trenger helsehjelp, forslag om bruk av spytthette
i fengsel og innspill til forslag om felles regler for tvang i helse-
og omsorgstjenesten. Komiteen ser
positivt på at forebyggingsarbeidet også inkluderer høringsinnspill
til utformingen av lovverk, regler og retningslinjer, og mener at
Sivilombudsmannens høringsinnspill skal vektlegges.