1. Sammendrag

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Ruth Grung, Else-May Norderhus og Runar Sjåstad, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund, Aase Simonsen og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Jon Georg Dale og Terje Halleland, fra Senterpartiet, Sandra Borch og Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, viser til proposisjonen, der regjeringen foreslår endringer i friluftsloven som en oppfølging av kommune- og regionreformen. Regjeringen foreslår å oppheve kravet i loven om at fylkesmannen må stadfeste adferdsregler som kommunen utarbeider etter friluftsloven. Regjeringen foreslår videre å oppheve bestemmelsen om at departementet kan instruere fylkeskommunene på friluftsområdet gjennom retningslinjer. Slik oppgavetildeling vil i stedet fastsettes i form av forskrift.

Komiteen viser til at departementet mottok innspill fra 49 høringsinstanser, og at synspunktene i hovedsak gjelder fylkesmannens myndighet til å stadfeste kommunalt fastsatte adferdsregler.

Komiteen merker seg at noen høringsinstanser mener dagens regler ivaretar allmennhetens interesser og allemannsretten. Videre menes det at forslaget vil medføre økt risiko for ulike ferdselsregler på tvers av kommunegrenser eller ferdselsregler det ikke er lovlig grunnlag for.

Andre høringsinstanser, blant annet Norges Bondelag, støtter forslaget. I de høringsinnspillene som er positive til forslaget, vises det til at endringen vil gi fylkeskommunene og kommunene større frihet til å finne egnede løsninger på lokale utfordringer. Det menes også at grunneiere, på grunn av økt turisme, opplever fysiske hindringer til og bruken av sin egen eiendom, i tillegg til at disse områdene ofte blir forsøplet.

Komiteen er opptatt av at allemannsretten skal bevares. I Norge skal vi ha muligheten til å bruke og nyte vår unike natur. For å bevare Norges naturarv for dagens og fremtidens generasjoner kreves også regler for å regulere ferdsel i attraktive friluftsområder som sikrer ro og orden, verner dyre- og planteliv og fremmer helsetiltak og sanitære forhold.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti mener det er et mål å redusere statlig overprøving av lokal forvaltning. Flertallet mener allmennhetens interesser fortsatt ivaretas selv om fylkesmannen ikke må stadfeste vedtak. De kommunale vedtakene er å anse som forskrifter etter forvaltningsloven, noe som stiller krav til utredning og involvering av berørte parter. Høringsuttalelser gir mulighet til å samordne reguleringer på tvers av kommunegrenser. Adferdsregler etter friluftsloven kan påklages til departementet av en rekke instanser.

Flertallet synes det er uholdbart at landbrukseiendommer forsøples, og at bonden i enkelte tilfeller blir hindret i å utføre sitt arbeid. Derfor mener disse medlemmer det er viktig at man lokalt kan finne gode løsninger, for eksempel for reiseliv og jordbruk.

Flertallet støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet ser på overføring av oppgaver fra staten som positivt. Disse medlemmer ser at oppgaver til kommunen som gjelder friluftsloven, vil stille krav til kommunenes utarbeidelse av lokalt regelverk. Videre ser disse medlemmer at lokale og tilpassede bestemmelser på dette området kan være med på å styrke lokale grunneieres råderett over egen eiendom. Disse medlemmer synes dette er positivt, og støtter dette. Disse medlemmer viser til at noen av høringssvarene innkommet i saken trekker frem bekymring for allemannsretten, særlig ser disse medlemmer at dette er særlig fremtredende blant friluftsorganisasjonene. Disse medlemmer merker seg denne bekymringen, men mener at kommunene er fullt ut i stand til å balansere hensynet mellom allemannsrett og privat eiendomsrett, og ser positivt på muligheten for større lokal tilpasning på dette området. Disse medlemmer vil understreke at mange grunneiere i dag erfarer betydelig belastning på sine eiendommer når det gjelder ferdsel, særlig i enkelte deler av landet hvor reiselivet står sterkt, og mener at muligheten til å komme frem til lokale og tilpassede løsninger i disse tilfellene kan tjene både friluftsliv, reiseliv og grunneiere.

Disse medlemmer registrerer at den reelle oppgaveoverføringen som regjeringen har varslet, har mistet mye av sitt innhold ved at oppgaver som var varslet overført, trekkes tilbake. Disse medlemmer mener at det svekker inntrykket av at regjeringen faktisk ønsker en styrking av kommunalt og fylkeskommunalt nivå. Disse medlemmer er derfor positive til at oppgavene på området som denne saken omhandler, gjennomføres i tråd med det som har vært holdt frem som intensjon for både kommune- og regionreform.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at friluftslivet er en bærebjelke i det norske samfunnet. Friluftsloven ble i sin tid etablert for å beskytte områdene det utøves friluftsliv i, og sikre allmennhetens rett til ferdsel, opphold mv. i naturen. Muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet må bevares og fremmes.

Disse medlemmer viser til at eventuelle lokale forskrifter som regulerer friluftslivet, må være oversiktlige og enkle å forholde seg til, på tvers av kommunegrenser, og de kan ikke være til hinder for allemannsretten. Disse medlemmer mener forslaget kan skape en oppstykket forvaltning av friluftslivet som kan skape et uoversiktlig lappeteppe av forskjellige regler og ferdselsrestriksjoner. Det vil fungere som barriere for allmennhetens mulighet til å drive friluftsliv, og det kan på sikt bidra til å svekke allemannsretten. Disse medlemmer viser til at noe av hensikten med lovendringen er å forenkle systemet. Disse medlemmer vil peke på at ulike regler i ulike kommuner ikke trenger å være en forenkling for enkeltmennesket i friluftssammenheng, snarere tvert imot. Disse medlemmer vil vise til Meld. St. 18 (2015–2016) «Friluftsliv – Natur som kilde til helse og livskvalitet». Der står følgende:

«(…) økt bruk av forskrifter kan ensidig ramme enkelte allemannsretter. Forbud i enkelte områder eller etter visse traseer, kompenseres ikke med tilsvarende nye muligheter andre steder. Over tid kan dette redusere muligheten til utøvelse av et mangfoldig friluftsliv.»

Disse medlemmer viser videre til den delen av svaret fra statsråden til komiteen som dreier seg om kommunenes kapasitet og miljø- og friluftsfaglige kompetanse til å ivareta allmennhetens interesser og allemannsretten slik endringene legger opp til. I sitt svar forutsetter statsråden at kommunene har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til de oppgavene kommunene allerede har. Disse medlemmer vil vise til forskning som viser at mangel på miljøkompetanse og kapasitet svekker muligheten for å ivareta kommunens ansvar som miljømyndighet på en tilfredsstillende måte (EVAPLAN 2008). Rapporten Studie av kommunal og fylkeskommunal planlegging for nærtur av Grande og Thorén (2018) påpeker at friluftslivet i liten grad er tilstrekkelig organisert i norske kommuner. Studien avdekker et behov for flere ressurspersoner med fagkompetanse og kapasitet som dedikeres til å jobbe med kommunens nærtur- og friluftslivarbeid.

Disse medlemmer mener fylkesmannens kontrollfunksjon sikrer en god oversikt over alle atferdsregler og ferdselsrestriksjoner. Fylkesmannen kan derfor vurdere behovet for tiltak ut fra helhetlige konsekvenser og samlet virkning, slik at allmennhetens interesser og allemannsretten ivaretas på tvers av kommunegrenser. En ordinær høringsrunde vil ikke kunne samordne alle reguleringer på tvers av kommunegrenser slik departementet argumenterer for i forslaget.

Disse medlemmer viser til statsrådens svar, hvor han sier:

«Med lovforslaget vil Fylkesmannen kunne klage over dei lokalt fastsette forskriftene. Fylkesmannen har difor framleis ein kontrollfunksjon dersom fylkesmannen ser grunn til det.»

Disse medlemmer er enig i det, men viser til at den sittende regjering har hatt som mål å redusere innsigelser fra fylkesmennene og har gitt beskjed til fylkesmennene om at terskelen for å fremme innsigelser skal være høyere enn tidligere. Disse medlemmer frykter at regjeringens uttalte mål om færre innsigelser fører til at fylkesmennenes mulighet til å fremme innsigelser i liten grad vil bli brukt, selv i tilfeller der det kan være behov for det.

Disse medlemmer mener derfor at fylkesmannen må beholde dagens kontrollfunksjon mht. stadfesting av kommunalt fastsatte atferdsregler og ferdselsrestriksjoner. Disse medlemmer går av hensyn til allemannsretten og tryggingen av denne for framtida, mot den foreslåtte lovendringen.