Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, Hege Haukeland Liadal, Tuva Moflag og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Erlend Larsen, Mari Holm Lønseth, Sveinung Stensland og Camilla Strandskog, fra Fremskrittspartiet, Åshild Bruun-Gundersen og Kjell-Børge Freiberg, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Nicholas Wilkinson, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Geir Jørgen Bekkevold, viser til Prop. 88 L (2019–2020), hvor regjeringen fremmer forslag om å forskyve rammene for Vinmonopolets åpningstider på lørdager og dager før helligdager og et begrenset unntak fra hovedregelen om at det ikke kan gis både salgs- og skjenkebevilling i samme lokale.

Komiteen viser til at formålet med alkoholloven er å begrense de samfunnsmessige og individuelle skadene som alkoholbruk kan medføre. Komiteen viser til at alkoholpolitikken i Norge er begrunnet i helse- og sosialpolitiske hensyn. Komiteen viser til at alkoholholdig drikk er en vare som kan medføre skader og problemer for både den som drikker den, og for mennesker rundt, arbeidslivet og samfunnet. Komiteen viser til at lovforslaget ikke endrer dette formålet.

Komiteen viser til at flertallet av høringsinstansene er positive til de foreslåtte justeringene i alkoholloven, og at flere instanser påpeker at justeringene innebærer små endringer som ikke vil påvirke det norske alkoholforbruket i stor grad.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti påpeker viktigheten av å beholde Vinmonopolets stilling som monopol. Disse medlemmer ønsker å videreutvikle modellen med flere polutsalg der folk bor. Vinmonopolet er viktig i det alkoholpolitiske arbeidet i Norge samt har sterk oppslutning blant landets innbyggere.

Disse medlemmer viser til at andre høringsinstanser uttrykker generell bekymring for utviklingen i alkohollovgivningen. Disse skriver at de konkrete endringene i forslaget isolert sett ikke anses å ville medføre vesentlige endringer i alkoholkonsumet, men at flere justeringer i alkohollovgivningen i liberaliserende retning de siste årene samlet sett bidrar til økt tilgjengelighet og alkoholforbruk. Enkelte høringsinstanser understreker videre at endringene samlet sett bidrar til å true konsistensen i norsk alkoholpolitikk. Disse medlemmer deler bekymringene fra disse høringsinstansene.

Disse medlemmer viser til at flere endringer i alkoholpolitikken fra regjeringens side kun har gått i én retning – nemlig oppmykning og liberalisering. Disse medlemmer viser til endringer som økning i taxfreekvoten for vin, adgang til å la Vinmonopolet ha åpent på nyttårsaften, påskeaften og pinseaften og oppmykning av reklameforbudet.

Disse medlemmer viser til at flere vedtak som Stortinget gjorde i 2018 i forbindelse med behandlingen av representantforslag fra representanter fra Kristelig Folkeparti – jf. Dokument 8:141 (2017–2018) og Innst. 38 S (2018–2019) – ikke er fulgt opp av regjeringen. Det gjelder blant annet vedtak om å be regjeringen innføre innholdsmerking og advarselsmerking på alkoholholdig drikke, vedtak om å be regjeringen sette ned et offentlig utvalg for å vurdere de samfunnsmessige kostnadene ved alkoholbruk og vedtak om å be regjeringen reversere de siste endringene i taxfreekvoten for alkohol. Stortinget gjorde i 2018 også vedtak, mot regjeringspartienes stemmer, om å be regjeringen utarbeide en nasjonal alkoholstrategi.

Disse medlemmer mener det er kritikkverdig at denne har latt vente på seg, og at det nå fremmes nye forslag fra regjeringen om endringer i alkoholloven som går i liberaliserende retning, før en overordnet alkoholstrategi er fremmet.

Disse medlemmer viser også til at stortingsflertallet har bedt regjeringen utrede å la Vinmonopolet overta taxfreeordningen, men at regjeringen nylig har lagt vekk saken. Disse medlemmer viser til at endringene i alkoholpolitikken de siste årene ikke kan sies å ha bidratt til å nå det overordnede målet som Norge har sluttet seg til, om 10 prosent reduksjon i skadelig bruk av alkohol innen 2025.

Disse medlemmer mener at det haster med få utarbeidet en nasjonal alkoholstrategi som omhandler konkrete og tverrsektorielle tiltak for å nå målsettingen om en reduksjon av skadelig alkoholbruk i samfunnet. Strategien må forankres i lovgivende forsamling, Stortinget.

På denne bakgrunn fremme disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en nasjonal alkoholstrategi for Stortinget innen utgangen av 2020.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til alkoholloven § 3-7 Tidsinnskrenkninger for salg og utlevering av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol, hvor det står følgende:

«Salg og utlevering av alkoholholdig drikk gruppe 1 kan skje fra 08:00 til kl. 18:00. På dager før søn- og helligdager skal salget opphøre kl. 15:00. Dette gjelder ikke dagen før Kristi Himmelfartsdag.

Kommunestyret kan generelt for kommunen eller for det enkelte salgssted innskrenke eller utvide tiden for salg i forhold til det som følger av første ledd. Salg og utlevering av drikk som nevnt i første ledd er likevel forbudt etter kl. 20:00 på hverdager, og etter kl. 18:00 på dager før søn- og helligdager unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag. Det kan bestemmes at salg ikke skal finne sted til bestemte tider på dagen eller på bestemte ukedager.»

Disse medlemmer mener det er viktig med et åpent samfunn med færre reguleringer, og ser på det som uforståelig at salg av alkoholholdig drikk gruppe 1 ikke skal kunne gjøres i hele åpningstiden til dagligvarebutikker. Disse medlemmer mener det vil være fornuftig å åpne for salg av alkoholholdig drikk gruppe 1 i dagligvarebutikk i hele butikkens åpningstid.

På bakgrunn av dette fremmer derfor disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å tillate salg av alkoholholdig drikk gruppe 1 i dagligvarebutikk i hele butikkens åpningstid.»

Disse medlemmer viser til at staten taper merverdiavgiftsinntekter og inntekter fra særavgifter som følge av grensehandelen. Grensehandelen kan også gi lavere omsetning i norske butikker og behov for færre sysselsatte i detaljhandelen i Norge. Disse medlemmer viser til at Vinmonopolet i en pressemelding har vist at deres salg totalt har økt med 35 prosent i mars og april, som en konsekvens av covid-19 og stengte grenser. Disse medlemmer understreker at dette ikke betyr at folk drikker mer, men at man handler det man skal på Vinmonopolet, og viser til at det er vinmonopolene nærmest grensen til Sverige som har økt mest i omsetning.

Disse medlemmer er opptatt av å beholde norske arbeidsplasser samt at pengene skal legges igjen i Norge, og ikke i utlandet. Disse medlemmer viser til at grensehandelen i fjor økte med hele 15,1 prosent, til 17,6 mrd. kroner. For å kunne redusere grensehandelen, mener disse medlemmer at norske avgifter på populære grensehandelsvarer må settes ned.

Disse medlemmer viser til at man har gode erfaringer med dette i Danmark. Der har man tidligere hatt en omfattende grensehandel til Tyskland, men den er nå nær halvert. Det skjedde etter at danske avgifter ble satt ned og dermed gjorde det mindre attraktivt å handle i Tyskland. Danmarks grep har ført til at grensehandelen til Tyskland har blitt redusert med nesten åtte mrd. kroner de siste årene.

Disse medlemmer mener dagens høye avgifter og omfattende reguleringer på salg av alkohol fører til smugling og ulovlig produksjon. Fremskrittspartiet tror en mer liberal alkoholpolitikk vil føre til et mer avslappet forhold til alkohol og til sunnere drikkevaner samt få omsetning av alkohol inn i lovlige former.

Disse medlemmer mener derfor det vil være riktig at Norge reduserer alkoholavgiftene til det samme nivået som våre naboland, og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å redusere avgiftene på alkohol til samme nivå som våre naboland, med mål om å unngå handelslekkasje og smugling.»

Disse medlemmer viser til at utesteder får prikkbelastning for å ha synlige logoer for alkoholmerker på skjenkestedet. Dette skaper utfordringer for serveringsstedet og kan oppleves som et unødvendig firkantet regelverk.

Disse medlemmer viser til at vanlig serveringsutstyr er unntatt når det brukes i ordinær servering. Ølbrikker, glass og rørepinner er lov, men holdere for rørepinner og servietter er eksempelvis ikke lov. Det må altså være direkte knyttet til servering. Det betyr også at askebeger, forkle, t-skjorte, parasoll og lignende ikke er tillatt. Heller ikke barmatter kan ha logo eller reklame hvis de ikke ligger på bartenderens side av bardisken, slik at de benyttes i direkte tilknytning til selve skjenkingen, for eksempel der man mikser drinker eller tapper øl.

Disse medlemmer mener dette er ulogisk og unødvendig detaljstyring. Disse medlemmer understreker at når man har oppsøkt et skjenkested, bør man være forberedt på logoer og reklame for ulike alkoholmerker, på samme måte som det også er logo i dag på ølglass på skjenkesteder.

Disse medlemmer peker på at det også er ulovlig å reklamere for alkoholfritt øl som har et varemerke som forbindes med alkoholholdig drikk. Dette mener disse medlemmer er problematisk fordi man forskjellsbehandler ølmerkene.

I 2018 ble det solgt ti millioner liter alkoholfritt øl – noe som var ny rekord. Disse medlemmer viser til at flere aktører melder om økt salg, noe som også viser at flere anser alkoholfritt øl som et godt alternativ. Disse medlemmer mener det må legges til rette for at man kan reklamere for alkoholfritt øl, slik at det blir enklere å øke produksjonen og salget av alkoholfritt øl.

På bakgrunn av dette fremmer derfor disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å tillate markedsføring av alkoholfritt øl, med bryggeriets/produsentens egen logo.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å tillate markedsføring av alkoholmerker/alkohol inne på skjenkestedene.»

Disse medlemmer viser til at TV2 tidligere i år har omtalt brenneriet fra et lite fiskevær på Helgelandskysten som høstet stormende jubel under en spritkonkurranse i København, men som ikke får anledning til å vise dette til sine kunder.

Disse medlemmer viser til at på grunn av et reklameforbud mot alkoholholdig drikke kan ikke ekteparet fra Helgelandskysten som har produsert denne ginen, markedsføre andres positive omtale av eget produkt. Disse medlemmer mener det er helt uforståelig at norske gründere skal spennes ben under på denne måten. Det at man har klart å skape et så godt produkt at det vinner gullmedalje, og anerkjennes internasjonalt, er en stor prestasjon som bør heies frem av Norge.

På bakgrunn av dette fremmer derfor disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å tillate merking av egenprodusert alkohol med eventuelle utmerkelser og/eller priser.»

Disse medlemmer viser til at hver enkelt kommune i dag kan bestemme hvor i kommunen Vinmonopolet kan etablere et utslag. Dette ønsker disse medlemmer å endre på, og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gi Vinmonopolet fri etableringsrett.»

Disse medlemmer viser til at alkoholforskriften § 3-4 medfører et statlig forbud mot at kiosker og bensinstasjoner kan søke om salgsbevilling for svake alkoholholdige drikkevarer på lik linje med dagligvarebransjen. Disse medlemmer viser til at flere i bransjen opplever dette som dypt urettferdig, ettersom dagligvarebransjen ikke har noen restriksjoner på kombinasjonsomsetning av dagligvarer og drivstoff, mens servicehandelen har et forbud mot det samme.

Disse medlemmer viser til at også de digitale dagligvareaktørene, som eksempelvis kolonial.no, har mulighet til å søke om å få innvilget salgsbevilling, og kan i forlengelsen av dette levere øl rett hjem på døren til norske forbrukere. Kolonial.no kan også utlevere øl via kiosker og bensinstasjoner – de samme utsalgsstedene som har forbud mot å omsette den samme varen.

Disse medlemmer viser til at særlig på mindre steder viskes linjen mellom dagligvarebutikker og bensinstasjoner ut, og at disse aktørene i stadig større grad selger de samme varene. På mindre steder er flere bensinstasjoner nærmest å regne som komplette nærbutikker som omsetter både dagligvarer og drivstoff og har tilbud om post i butikk.

Disse medlemmer understreker at det for disse bedriftene er vanskelig å forstå hvorfor kommunen ikke kan si ja til en søknad om salgsbevilling – slik tilfellet er for dagligvare.

Disse medlemmer understreker behovet for likebehandling innenfor dette området. Dette kan man legge til rette for gjennom å gi lokalpolitikerne mulighet til å ta lokale hensyn og selv avgjøre hvem som skal kunne omsette svake alkoholholdige drikkevarer lokalt. Det styrker også det lokale selvstyret.

På bakgrunn av dette fremmer derfor disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å tillate at kommunene kan si ja til søknader om salgsbevilling, også når søknaden kommer fra servicehandelsbedrifter.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at regjeringen i forslag til revidert statsbudsjett 2020 foreslår å nulle ut vedtaket om å sette ned et offentlig utvalg for å vurdere de store samfunnsmessige kostnadene ved alkoholbruk for samfunn, arbeidsliv og enkeltpersoner og deres familier. Dette medlem viser til at Senterpartiet ikke støtter at Stortingets vedtak på denne måten blir lagt bort av regjeringen.

Forskyvning av rammene for Vinmonopolets åpningstider på lørdager

Komiteen understreker at forslaget kun innebærer en justering av den ytre rammen for Vinmonopolets åpningstider, og at det fortsatt vil være opp til Vinmonopolet å vurdere hvilke åpningstider de enkelte utsalg skal ha innenfor denne rammen.

Komiteen viser til at utleveringstider for utlevering av privatimportert alkoholholdig drikk fortsatt vil følge Vinmonopolets tillatte åpningstider.

Komiteen viser til at det kun er behov for en forskriftsendring for å gjøre tilsvarende endringer i Nordpolets åpningstider på Svalbard, og merker seg at departementet vil fastsette en slik forskrift i etterkant av lovbehandlingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at den reelle åpningstiden til Vinmonopolet nå blir økt med én time. Det er svært begrenset hvor mange, om noen, som har åpent fra kl. 08.30 på hverdag før helligdag eller på lørdag. Disse medlemmer påpeker at det er helt vanlig å åpne kl. 10.00. Endringen regjeringen foreslår, er altså en reell økning i åpningstid. Disse medlemmer merker seg at fagbevegelsen har påpekt dette i sitt høringssvar til departementet. Disse medlemmer mener ytterligere økning i åpningstidene ut over disse endringer det nå legges opp til, vil være utfordrende med tanke på det svært viktige oppdraget Vinmonopolet har på det helsepolitiske området.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at endringene kommer som en oppfølging av Granavolden-plattformen. Disse medlemmer understreker at hovedlinjene i dagens alkoholpolitikk ligger fast, og at justeringene innebærer en tilpasning til utviklingen i forbrukeres handlemønster og en forenklet adgang for tilvirkere med små lokaler til å selge sine produkter. Disse medlemmer mener slike justeringer vil kunne bidra til å opprettholde legitimiteten til dagens alkoholpolitiske virkemidler.

Disse medlemmer viser til at Vinmonopolet selv trekker frem at Vinmonopolet legitimitet i befolkningen er knyttet til samsvar mellom kundenes forventning til service fra Vinmonopolet, og den service som faktisk utøves overfor kundene. I dette ligger også at åpningstidene er tilpasset kundenes handlemønster, innenfor rammen av det alkoholpolitiske oppdraget. Dette tilsier en forskyvning av åpningstidene på lørdager, slik departementet forslår.

Komiteens medlem fra Senterpartiet merker seg at regjeringen argumenterer med at forslaget er nødvendig for å sikre fortsatt legitimitet og oppslutning for Vinmonopolet i befolkningen. Dette medlem viser da til at Vinmonopolet ifølge undersøkelser har et solid omdømme i befolkningen, som er styrket og ikke svekket de siste årene. Dette medlem merker seg at regjeringen i proposisjonen skriver at det må følges nøye med på hvilken effekt justeringen vil få for alkoholsalget og alkoholkonsumet i Norge, og at departementet vil be regjeringen vurdere hvordan dette kan gjennomføres. Dette medlem støtter dette og forutsetter at Stortinget blir informert på egnet måte. Målet om reduksjon i skadelig bruk av alkohol med 10 prosent innen 2025 ligger fast.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at lørdag er en dag som i størst mulig grad bør tilrettelegge for fritid med familie og andre aktiviteter. En utvidelse av åpningstidene vil føre til press på de ansatte i Vinmonopolet til å måtte være enda lenger på jobb, uten at dette medlem ser at samfunnsnytten er stor nok til at dette er rimelig å forvente. Dette medlem viser til at medlemmene i Handel og Kontor som jobber i Vinmonopolet, ikke vil endre åpningstidene. Dette medlem støtter derfor ikke forlengede åpningstider for Vinmonopolet.

Forenklet ordning for skjenking og salg av alkohol ved bryggerier mv.

Komiteen viser til at som hovedregel skal fortsatt salg og skjenking holdes separat. Komiteen understreker at lovforslaget ikke innebærer endringer i Vinmonopolets enerett til å selge varer med mer enn 4,7 volumprosent alkohol.

Komiteen viser til at det har vært en utvikling med flere lokale produsenter av sider, øl og andre alkoholholdige drikker i senere år. Komiteen viser til at mange av produsentene har små lokaler til produksjon, servering og salg, og at det for dem er krevende å ha ulike lokaler for salg og skjenking. Komiteen viser til at det vil gjelde et krav om tilknytning mellom tilvirkningslokalet og salgs- og skjenkelokalet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er nødvendig å gjøre endringer i alkoholloven for å tillate salg ved besøk i produksjonslokaler eller i tilknytning til disse.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Fremskrittspartiet var en del av i 2018, sikret en reduksjon i alkoholavgiftene for småskalabryggerier som årlig produserte mindre enn 500 000 liter øl. Denne reduserte satsen gjaldt kun for øl med alkoholstyrke opp til 4,7 volumprosent.

Disse medlemmer viser også til at Fremskrittspartiet tidligere har fått gjennomslag for at bryggeriutsalg kan selge sider med styrke opp til 22 volumprosent. For å legge til rette for samt å muliggjøre ytterligere vekst i bransjen ønsker disse medlemmer at destillerier og bryggerier skal få selge alle egenproduserte varer.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å tillate at destillerier og bryggerier kan selge alle egenproduserte varer.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det er uheldig at dette forslaget fremmes for Stortinget før regjeringen har fremmet en overordnet nasjonal alkoholstrategi, som Stortinget i 2018 vedtok å be regjeringen utarbeide.

Dette medlem viser til at unntaket som foreslås fra hovedregelen om salgs- og skjenkebevilling i samme lokale, er begrenset, og at det er foreslått ulike kriterier for unntaket. Dette medlem støtter at unntaket kun knyttes til mindre lokaler der det ikke er praktisk gjennomførbart med separate lokaler for salg og skjenking. Dette medlem støtter at det gis forskriftshjemler slik at det kan gis nærmere bestemmelser om hvilke krav lokalet må oppfylle for at det skal kunne gis både salgs- og skjenkebevilling. Dette medlem vil understreke at unntaket kun skal gjelde salg av egenprodusert drikk. Dette medlem vil også understreke at selv om loven nå skal åpne for at det i unntakstilfeller skal kunne gis tillatelse til salg og skjenking i samme lokale, er hovedregelen at dette ikke er tillatt. Dette medlem viser til at det er kommunen som lokal bevillingsmyndighet som vurderer eventuelle søknader om unntak fra denne hovedregel etter kriterier gitt i lov eller forskrift.

Forrige kapittel
Neste kapittel