Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, Hege Haukeland Liadal, Tuva Moflag
og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Erlend Larsen, Mari Holm Lønseth,
Sveinung Stensland og Camilla Strandskog, fra Fremskrittspartiet,
Åshild Bruun-Gundersen og Kjell-Børge Freiberg, fra Senterpartiet,
Kjersti Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Nicholas Wilkinson,
og fra Kristelig Folkeparti, lederen Geir Jørgen Bekkevold,
viser til Prop. 88 L (2019–2020), hvor regjeringen fremmer forslag
om å forskyve rammene for Vinmonopolets åpningstider på lørdager og
dager før helligdager og et begrenset unntak fra hovedregelen om
at det ikke kan gis både salgs- og skjenkebevilling i samme lokale.
Komiteen viser til at formålet
med alkoholloven er å begrense de samfunnsmessige og individuelle
skadene som alkoholbruk kan medføre. Komiteen viser til at alkoholpolitikken
i Norge er begrunnet i helse- og sosialpolitiske hensyn. Komiteen viser
til at alkoholholdig drikk er en vare som kan medføre skader og
problemer for både den som drikker den, og for mennesker rundt,
arbeidslivet og samfunnet. Komiteen viser til at lovforslaget
ikke endrer dette formålet.
Komiteen viser til at flertallet
av høringsinstansene er positive til de foreslåtte justeringene
i alkoholloven, og at flere instanser påpeker at justeringene innebærer
små endringer som ikke vil påvirke det norske alkoholforbruket i
stor grad.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti påpeker
viktigheten av å beholde Vinmonopolets stilling som monopol. Disse medlemmer ønsker
å videreutvikle modellen med flere polutsalg der folk bor. Vinmonopolet
er viktig i det alkoholpolitiske arbeidet i Norge samt har sterk
oppslutning blant landets innbyggere.
Disse medlemmer viser til at
andre høringsinstanser uttrykker generell bekymring for utviklingen
i alkohollovgivningen. Disse skriver at de konkrete endringene i
forslaget isolert sett ikke anses å ville medføre vesentlige endringer
i alkoholkonsumet, men at flere justeringer i alkohollovgivningen
i liberaliserende retning de siste årene samlet sett bidrar til
økt tilgjengelighet og alkoholforbruk. Enkelte høringsinstanser
understreker videre at endringene samlet sett bidrar til å true konsistensen
i norsk alkoholpolitikk. Disse medlemmer deler bekymringene
fra disse høringsinstansene.
Disse medlemmer viser til at
flere endringer i alkoholpolitikken fra regjeringens side kun har
gått i én retning – nemlig oppmykning og liberalisering. Disse medlemmer viser
til endringer som økning i taxfreekvoten for vin, adgang til å la
Vinmonopolet ha åpent på nyttårsaften, påskeaften og pinseaften
og oppmykning av reklameforbudet.
Disse medlemmer viser til at
flere vedtak som Stortinget gjorde i 2018 i forbindelse med behandlingen av
representantforslag fra representanter fra Kristelig Folkeparti
– jf. Dokument 8:141 (2017–2018) og Innst. 38 S (2018–2019) – ikke
er fulgt opp av regjeringen. Det gjelder blant annet vedtak om å
be regjeringen innføre innholdsmerking og advarselsmerking på alkoholholdig
drikke, vedtak om å be regjeringen sette ned et offentlig utvalg
for å vurdere de samfunnsmessige kostnadene ved alkoholbruk og vedtak
om å be regjeringen reversere de siste endringene i taxfreekvoten
for alkohol. Stortinget gjorde i 2018 også vedtak, mot regjeringspartienes
stemmer, om å be regjeringen utarbeide en nasjonal alkoholstrategi.
Disse medlemmer mener det er
kritikkverdig at denne har latt vente på seg, og at det nå fremmes
nye forslag fra regjeringen om endringer i alkoholloven som går
i liberaliserende retning, før en overordnet alkoholstrategi er
fremmet.
Disse medlemmer viser også
til at stortingsflertallet har bedt regjeringen utrede å la Vinmonopolet overta
taxfreeordningen, men at regjeringen nylig har lagt vekk saken. Disse medlemmer viser
til at endringene i alkoholpolitikken de siste årene ikke kan sies
å ha bidratt til å nå det overordnede målet som Norge har sluttet
seg til, om 10 prosent reduksjon i skadelig bruk av alkohol innen
2025.
Disse medlemmer mener at det
haster med få utarbeidet en nasjonal alkoholstrategi som omhandler konkrete
og tverrsektorielle tiltak for å nå målsettingen om en reduksjon
av skadelig alkoholbruk i samfunnet. Strategien må forankres i lovgivende
forsamling, Stortinget.
På denne bakgrunn
fremme disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem en nasjonal alkoholstrategi for Stortinget
innen utgangen av 2020.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til alkoholloven § 3-7 Tidsinnskrenkninger
for salg og utlevering av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent
alkohol, hvor det står følgende:
«Salg og utlevering
av alkoholholdig drikk gruppe 1 kan skje fra 08:00 til kl. 18:00.
På dager før søn- og helligdager skal salget opphøre kl. 15:00.
Dette gjelder ikke dagen før Kristi Himmelfartsdag.
Kommunestyret kan
generelt for kommunen eller for det enkelte salgssted innskrenke
eller utvide tiden for salg i forhold til det som følger av første
ledd. Salg og utlevering av drikk som nevnt i første ledd er likevel
forbudt etter kl. 20:00 på hverdager, og etter kl. 18:00 på dager
før søn- og helligdager unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag.
Det kan bestemmes at salg ikke skal finne sted til bestemte tider
på dagen eller på bestemte ukedager.»
Disse medlemmer mener
det er viktig med et åpent samfunn med færre reguleringer, og ser
på det som uforståelig at salg av alkoholholdig drikk gruppe 1 ikke
skal kunne gjøres i hele åpningstiden til dagligvarebutikker. Disse medlemmer mener
det vil være fornuftig å åpne for salg av alkoholholdig drikk gruppe
1 i dagligvarebutikk i hele butikkens åpningstid.
På bakgrunn av dette
fremmer derfor disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om å tillate salg av alkoholholdig
drikk gruppe 1 i dagligvarebutikk i hele butikkens åpningstid.»
Disse medlemmer viser
til at staten taper merverdiavgiftsinntekter og inntekter fra særavgifter
som følge av grensehandelen. Grensehandelen kan også gi lavere omsetning
i norske butikker og behov for færre sysselsatte i detaljhandelen
i Norge. Disse
medlemmer viser til at Vinmonopolet i en pressemelding har vist
at deres salg totalt har økt med 35 prosent i mars og april, som
en konsekvens av covid-19 og stengte grenser. Disse medlemmer understreker
at dette ikke betyr at folk drikker mer, men at man handler det
man skal på Vinmonopolet, og viser til at det er vinmonopolene nærmest
grensen til Sverige som har økt mest i omsetning.
Disse medlemmer er opptatt
av å beholde norske arbeidsplasser samt at pengene skal legges igjen
i Norge, og ikke i utlandet. Disse medlemmer viser til at
grensehandelen i fjor økte med hele 15,1 prosent, til 17,6 mrd.
kroner. For å kunne redusere grensehandelen, mener disse medlemmer at norske avgifter
på populære grensehandelsvarer må settes ned.
Disse medlemmer viser til at
man har gode erfaringer med dette i Danmark. Der har man tidligere hatt
en omfattende grensehandel til Tyskland, men den er nå nær halvert.
Det skjedde etter at danske avgifter ble satt ned og dermed gjorde
det mindre attraktivt å handle i Tyskland. Danmarks grep har ført
til at grensehandelen til Tyskland har blitt redusert med nesten
åtte mrd. kroner de siste årene.
Disse medlemmer mener dagens
høye avgifter og omfattende reguleringer på salg av alkohol fører
til smugling og ulovlig produksjon. Fremskrittspartiet tror en mer
liberal alkoholpolitikk vil føre til et mer avslappet forhold til
alkohol og til sunnere drikkevaner samt få omsetning av alkohol
inn i lovlige former.
Disse medlemmer mener derfor
det vil være riktig at Norge reduserer alkoholavgiftene til det
samme nivået som våre naboland, og fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om å redusere avgiftene på alkohol
til samme nivå som våre naboland, med mål om å unngå handelslekkasje
og smugling.»
Disse medlemmer viser
til at utesteder får prikkbelastning for å ha synlige logoer for
alkoholmerker på skjenkestedet. Dette skaper utfordringer for serveringsstedet
og kan oppleves som et unødvendig firkantet regelverk.
Disse medlemmer viser til
at vanlig serveringsutstyr er unntatt når det brukes i ordinær servering.
Ølbrikker, glass og rørepinner er lov, men holdere for rørepinner
og servietter er eksempelvis ikke lov. Det må altså være direkte
knyttet til servering. Det betyr også at askebeger, forkle, t-skjorte,
parasoll og lignende ikke er tillatt. Heller ikke barmatter kan
ha logo eller reklame hvis de ikke ligger på bartenderens side av
bardisken, slik at de benyttes i direkte tilknytning til selve skjenkingen, for
eksempel der man mikser drinker eller tapper øl.
Disse medlemmer mener dette
er ulogisk og unødvendig detaljstyring. Disse medlemmer understreker
at når man har oppsøkt et skjenkested, bør man være forberedt på
logoer og reklame for ulike alkoholmerker, på samme måte som det
også er logo i dag på ølglass på skjenkesteder.
Disse medlemmer peker på at
det også er ulovlig å reklamere for alkoholfritt øl som har et varemerke som
forbindes med alkoholholdig drikk. Dette mener disse medlemmer er problematisk
fordi man forskjellsbehandler ølmerkene.
I 2018 ble det solgt
ti millioner liter alkoholfritt øl – noe som var ny rekord. Disse medlemmer viser
til at flere aktører melder om økt salg, noe som også viser at flere
anser alkoholfritt øl som et godt alternativ. Disse medlemmer mener det
må legges til rette for at man kan reklamere for alkoholfritt øl,
slik at det blir enklere å øke produksjonen og salget av alkoholfritt
øl.
På bakgrunn av dette
fremmer derfor disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om å tillate markedsføring av alkoholfritt
øl, med bryggeriets/produsentens egen logo.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om å tillate markedsføring av alkoholmerker/alkohol
inne på skjenkestedene.»
Disse medlemmer viser
til at TV2 tidligere i år har omtalt brenneriet fra et lite fiskevær
på Helgelandskysten som høstet stormende jubel under en spritkonkurranse
i København, men som ikke får anledning til å vise dette til sine
kunder.
Disse medlemmer viser til
at på grunn av et reklameforbud mot alkoholholdig drikke kan ikke
ekteparet fra Helgelandskysten som har produsert denne ginen, markedsføre
andres positive omtale av eget produkt. Disse medlemmer mener det
er helt uforståelig at norske gründere skal spennes ben under på
denne måten. Det at man har klart å skape et så godt produkt at
det vinner gullmedalje, og anerkjennes internasjonalt, er en stor
prestasjon som bør heies frem av Norge.
På bakgrunn av dette
fremmer derfor disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om å tillate merking av egenprodusert
alkohol med eventuelle utmerkelser og/eller priser.»
Disse medlemmer viser
til at hver enkelt kommune i dag kan bestemme hvor i kommunen Vinmonopolet
kan etablere et utslag. Dette ønsker disse medlemmer å endre på,
og fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om å gi Vinmonopolet fri etableringsrett.»
Disse medlemmer viser
til at alkoholforskriften § 3-4 medfører et statlig forbud mot at
kiosker og bensinstasjoner kan søke om salgsbevilling for svake
alkoholholdige drikkevarer på lik linje med dagligvarebransjen. Disse medlemmer viser
til at flere i bransjen opplever dette som dypt urettferdig, ettersom dagligvarebransjen
ikke har noen restriksjoner på kombinasjonsomsetning av dagligvarer
og drivstoff, mens servicehandelen har et forbud mot det samme.
Disse medlemmer viser til
at også de digitale dagligvareaktørene, som eksempelvis kolonial.no,
har mulighet til å søke om å få innvilget salgsbevilling, og kan
i forlengelsen av dette levere øl rett hjem på døren til norske
forbrukere. Kolonial.no kan også utlevere øl via kiosker og bensinstasjoner
– de samme utsalgsstedene som har forbud mot å omsette den samme
varen.
Disse medlemmer viser til
at særlig på mindre steder viskes linjen mellom dagligvarebutikker
og bensinstasjoner ut, og at disse aktørene i stadig større grad selger
de samme varene. På mindre steder er flere bensinstasjoner nærmest
å regne som komplette nærbutikker som omsetter både dagligvarer
og drivstoff og har tilbud om post i butikk.
Disse medlemmer understreker
at det for disse bedriftene er vanskelig å forstå hvorfor kommunen
ikke kan si ja til en søknad om salgsbevilling – slik tilfellet
er for dagligvare.
Disse medlemmer understreker
behovet for likebehandling innenfor dette området. Dette kan man legge
til rette for gjennom å gi lokalpolitikerne mulighet til å ta lokale
hensyn og selv avgjøre hvem som skal kunne omsette svake alkoholholdige
drikkevarer lokalt. Det styrker også det lokale selvstyret.
På bakgrunn av dette
fremmer derfor disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om å tillate at kommunene kan si
ja til søknader om salgsbevilling, også når søknaden kommer fra servicehandelsbedrifter.»
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til at regjeringen i forslag til revidert
statsbudsjett 2020 foreslår å nulle ut vedtaket om å sette ned et
offentlig utvalg for å vurdere de store samfunnsmessige kostnadene
ved alkoholbruk for samfunn, arbeidsliv og enkeltpersoner og deres
familier. Dette
medlem viser til at Senterpartiet ikke støtter at Stortingets
vedtak på denne måten blir lagt bort av regjeringen.