Generelle
merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Masud Gharahkhani, Stein Erik Lauvås, Eirik Sivertsen og Siri Gåsemyr Staalesen,
fra Høyre, Norunn Tveiten Benestad, Torill Eidsheim, Olemic Thommessen
og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Jon Engen-Helgheim og
Helge André Njåstad, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Willfred
Nordlund, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen,
og fra Kristelig Folkeparti, Torhild Bransdal, viser til forslagene.
Det ble ikke avholdt høring i sakene, men det var anledning for skriftlig
innspill med frist 29. april 2020.
Komiteen viser til Representantforslag
85 S (2019–2020) om å evakuere barn og sårbare flyktninger fra Hellas
til Norge og å støtte og bidra til den humanitære løsningen varslet
av den tyske regjeringen fra representantene Karin Andersen, Torgeir
Knag Fylkesnes og Audun Lysbakken og Representantforslag 86 S (2019–2020)
om solidaritet med Hellas og hjelp til barn som er i flyktningleirer
fra representanten Bjørnar Moxnes. Komiteen viser videre til brev
fra justis- og beredskapsministeren datert 29. april 2020.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen
mener forholdene i mottaksleirene på de greske øyene gir grunn til
bekymring. Belastningen er særlig stor for sårbare grupper. Sammen
med andre europeiske land følger Norge situasjonen i Hellas tett,
blant annet for å kunne vurdere hensiktsmessig bistand til landet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser
til at sist Norge deltok i relokalisering i 2015, resulterte relokaliseringen
i at kun Norge, Malta og Irland fulgte opp sine forpliktelser. Flyktningsituasjonen
i Hellas ble ikke bedre. Norge har siden 2017, da Dublin-instruksen
for Hellas trådte i kraft, tatt imot 19 enslige mindreårige asylsøkere
fra Hellas. I tillegg har Norge bedt om at Hellas tar tilbake om
lag 970 asylsøkere i henhold til Dublin-regelverket. Hellas har
kun godkjent 24 av disse sakene. Norge har derfor tatt om lag 650
av sakene til realitetsbehandling.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Norge nå mottar svært
få asylsøknader, og merker seg at det er kommet mange skriftlige
innspill i saken der flere kommuner ber om å få bidra fordi de har
kapasitet og spesiell kompetanse til å ta imot sårbare asylsøkere.
Komiteens medlemmer
fra Høyre mener det er viktig å arbeide for en langsiktig,
bærekraftig felles europeisk løsning for relokalisering der flesteparten
av medlemslandene deltar som mottaksland, og som er en varig og
bindende ordning for ansvars- og byrdedeling mellom de europeiske
landene. Disse
medlemmer mener en slik avtale må på plass før Norge deltar
i initiativet til relokalisering. Det er også viktig at de felleseuropeiske
prosedyrene er knyttet til det foreliggende initiativet og ikke
er en del av CEAS-regelverket (Common European Asylium System) for
en varig felleseuropeisk mekanisme og løsning. De prosedyrene som nå
foreligger, gir ingen muligheter for mottakerland til å skille mellom
de som har beskyttelsesbehov og de som ikke har det, og det synes
som om det er greske myndigheter som skal identifisere kandidater.
Prosedyrene gjelder sårbare, og mottakerland synes ikke å ha muligheter til
å påvirke sårbarhetskriterier.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet mener at dersom vi skal lykkes med å få
flyktning- og migrasjonsstrømmen inn i forutsigbare og rettferdige
ordninger, er FNs kvotesystem det viktigste sporet å følge. Disse medlemmer viser
til at Arbeiderpartiets landsmøte i 2019 vedtok at Arbeiderpartiet ønsker
en dreining av flyktningpolitikken mot å prioritere flere kvoteflyktninger
fremfor asylsøknader ved grensen. Disse medlemmer viser videre
til at FNs kvoteflyktninger er barn, kvinner og menn som har behov
for internasjonal beskyttelse, og som ofte lever under svært dårlige
forhold i overfylte flyktningleirer.
Disse medlemmer viser til at
covid-19-situasjonen har ført til en midlertidig stopp i uttak av
kvoteflyktninger. Disse
medlemmer viser også til at regjeringen den 14. mars 2020
varslet at den stilte all reiseaktivitet knyttet til uttak av kvoteflyktninger
i bero. Disse medlemmer viser
videre til at UNHCR (FNs høykommisær for flyktninger) og IOM (Den
internasjonale organisasjonen for migrasjon) tre dager senere varslet
midlertidig stans av reiser knyttet til gjenbosetting av flyktninger,
og at dette da delvis ble begrunnet med beslutninger tatt av nasjonale
regjeringer. Disse medlemmer vil
påpeke at de to FN-organisasjonene i samme pressemelding likevel
appellerer til mottakerlandene om å bidra til løsninger for å opprettholde
aktiviteten for de mest kritiske tilfellene, og at de understreker
at de vil gjenoppta sin aktivitet så snart det er praktisk mulig.
Disse medlemmer mener at selv
om det er innført midlertidig stopp i gjennomføringen av uttak av kvoteflyktninger
på grunn av covid-19-situasjonen, må regjeringen nå ta en aktiv
rolle med å finne praktiske løsninger for å kunne opprettholde aktiviteten
i samråd med FN. Disse
medlemmer påpeker at dette også handler om politisk vilje.
Disse medlemmer understreker
at dette nå vil være viktigere enn noen gang. Disse medlemmer viser til at
det i dag er rundt 70 millioner mennesker på flukt, hvorav 30 millioner
er anerkjent av FN som reelle flyktninger med beskyttelsesbehov. Disse medlemmer viser
videre til at covid-19-epidemien vil treffe både mottakerlandene
og flyktningene hardt, og at det er grunn til å frykte at flere
vestlige land vil redusere sin innsats for verdens flyktninger fremover
på grunn av egne økonomiske utfordringer. Disse medlemmer mener at Norge
nå må være den stemmen som bidrar til internasjonal innsats og stabilitet.
Disse medlemmer viser til at
vi nå opplever historisk lave asylankomster ved grensen, og at dette
er en trend som har vært stabil siden 2016. Disse medlemmer viser videre
til at de opprinnelige prognosene for asylankomster i 2020 ifølge
UDI var beregnet til mellom 2 000 og 5 000 asylsøkere, med et planleggingstall
på 3 000. Disse
medlemmer bemerker at det hittil i 2020 har ankommet ca. 500
asylsøkere, og de siste tre ukene har det vært registrert kun 23
ankomster. Disse medlemmer viser
til at det svært lave ankomsttallet også må ses i sammenheng med
iverksettingen av koronatiltakene og stengte grenser i Europa, og
at det er grunn til å tro at det reelle ankomsttallet for 2020 vil
kunne bli lavere enn antatt. Disse medlemmer mener at Norge
bør benytte situasjonen med få asylankomster til å styrke vår innsats
for verdens flyktninger. Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet derfor foreslår å øke antall kvoteflyktninger for
2020 med 500.
Disse medlemmer viser videre
til at UNHCR også har oppfordret europeiske land til å bistå med
situasjonen for asylsøkere og migranter i Hellas, og at flere EU-land
nå har gått sammen om et initiativ for å relokalisere 1 600 av de
mest sårbare barna som nå oppholder seg i overfylte leirer på de
greske øyene, herunder Moria-leiren.
Disse medlemmer viser til at
den humanitære situasjonen i de overfylte flyktningleirene i Hellas
er alvorlig, og at systemet for behandling av asylsøknader er svært
mangelfullt. Disse
medlemmer understreker at Norge har et ansvar for å bistå
greske myndigheter med støtte til å etablere verdige og rettighetsbaserte mottaksforhold
og asylsaksbehandlingsprosedyrer i Hellas.
Disse medlemmer mener at Norges
hovedprioritet bør være kvoteflyktninger gjennom FN-systemet. Disse medlemmer mener
likevel regjeringen ved en økning av antall kvoteflyktninger for
2020 må gå i dialog med FN for å vurdere om deler av denne økningen
bør benyttes for relokaliserte asylsøkere fra Hellas som Norges
svar på anmodning fra UNHCR og initiativet fra flere EU-land.
Disse medlemmer påpeker at
kvoteflyktninger allerede er anerkjent av FN som flyktninger i henhold
til flyktningkonvensjonen, og at deres saker behandles ferdig før
de kommer til Norge, slik at de kan bosettes i en kommune umiddelbart
etter ankomst. Disse
medlemmer viser videre til at personer som er aktuelle for eventuell
relokalisering fra Hellas, er asylsøkere som ennå ikke har fått
behandlet sin asylsøknad, og som vil måtte få denne behandlet på
ordinær måte etter ankomst til Norge. Disse medlemmer viser til at
vi ikke vet noe sikkert om beskyttelsesbehovet til de som oppholder
seg i leirene på de greske øyene nå. Disse medlemmer påpeker likevel
at ut fra det vi vet om blant annet asylsøkernes nasjonalitet, er
det sannsynlig at en større andel av disse ikke vil anses å ha et
reelt beskyttelsesbehov dersom asylsøknaden behandles i Norge.
Disse medlemmer mener at dersom
norske myndigheter i samråd med FN kommer frem til at deler av økningen
i antall kvoteflyktninger bør avses til relokaliserte asylsøkere
fra Hellas, bør Norge prioritere de mest sårbare personene som mest
sannsynlig vil oppfylle kravene til beskyttelse i Norge, herunder
yngre barn.
Disse medlemmer viser til at
asylsøkerne som befinner seg i såkalte «hot spot»-leirer på de greske
øyene, normalt ikke har gjennomgått ordinær asylprosedyre, og at
det i de fleste sakene ikke foreligger utfyllende saksinformasjon
av den kvalitet og standard som er vanlig ved asylbehandling i Norge. Disse medlemmer legger
likevel til grunn at det i samarbeid med aktuelle aktører som opererer
på bakken i Hellas (IOM, UNHCR, UNICEF og EASO (Det europeiske asylstøttekontoret))
vil være mulig å innhente tilstrekkelig med opplysninger til at
norske myndigheter kan gjøre en forhåndsvurdering av sannsynligheten
for at personen vil kvalifisere til beskyttelse i Norge.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på
bakgrunn av dette følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget så raskt som mulig
med et forslag til endringer i statsbudsjettet for 2020 slik at
Norge øker antallet kvoteflyktninger for 2020 fra 3 000 til 3 500.»
«Stortinget
ber regjeringen raskt gå i dialog med FN for å finne løsninger og
iverksette en plan for uttak av kvoteflyktninger for 2020.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen ved en økning av antall kvoteflyktninger i 2020
om raskt å gå i dialog med FN for å vurdere hvem som er de mest
sårbare vi skal prioritere å hente til Norge, og hvordan dette kan
inkludere de mest sårbare med beskyttelsesbehov fra Hellas.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen snarlig fremlegge og iverksette en konkret plan
for hva Norges internasjonale bidrag skal være for å etablere verdige
og rettighetsbaserte mottaksforhold i transittland som Hellas. Dette innebærer
kvalitetssikring av asylsaksbehandlingen, fri rettshjelp til sårbare
grupper av asylsøkere, frivillig assistert retur og reintegrering
av sårbare grupper.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener det vil virke mot sin hensikt
å hente asylsøkere til Norge. Asylsøkere som nå befinner seg i Hellas,
har i all hovedsak hatt trygt opphold i Tyrkia, men likevel reist
videre til Europa. Det er ikke snakk om flyktninger med et anerkjent
beskyttelsesbehov, men asylsøkere som ønsker å få oppholdstillatelse
i Europa. Dersom Europa begynner å hente asylsøkere, er det svært
sannsynlig at enda flere vil lokkes ut på en farlig reise og enda
flere vil havne ut i lidelse og nød – mange vil også dø.
Disse medlemmer mener det
ikke burde være noen uoverkommelig oppgave for greske myndigheter å
behandle asylsøknadene til de som nå befinner seg i landet, og sørge
for retur av de som ikke har noe beskyttelsesbehov. Norske myndigheter
må derfor legge press på greske myndigheter for å få dem til å behandle
søknadene i stedet for å iverksette tiltak som totalt sett vil gjøre
situasjonen enda verre.
Disse medlemmer mener det
er svært viktig at Norges innsats for å hjelpe flyktninger rettes
mot anerkjente flyktninger med et reelt beskyttelsesbehov. Norge
tar årlig imot 3 000 kvoteflyktninger gjennom FN-systemet. Dette
systemet er langt fra problemfritt, men det er det beste myndighetene
har for å nå de som trenger det mest. Disse medlemmer vil advare
mot å blande kvoteflyktningbegrepet inn i det som egentlig gjelder
asylsøkere med uavklart beskyttelsesbehov. Det kan føre til at tilliten
til FNs kvotesystem blir ytterligere svekket.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener den midlertidige
stoppen i mottak av kvoteflyktninger er uheldig, og at regjeringen
bør ta initiativ til å gjenoppta aktiviteten for uttak av kvoteflyktninger
i samråd med FN.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet mener kvotesystemet gjennom FN bør prioriteres foran
andre relokaliseringsløsninger. Ansvaret for håndteringen av situasjonen
i greske leirer er først og fremst greske myndigheters oppgave.
Med den prekære situasjonen knyttet til covid-19-utbruddet og den
overfylte kapasiteten i leirene er det i denne situasjonen imidlertid
nødvendig at en bredde av europeiske land tar et medansvar. Norge
bør bidra til dette.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener dagens lave
ankomsttall for asylsøkere til Norge tilsier at det bør være tilstrekkelig
kapasitet i mottakssystemet, samtidig som smittevernhensyn ivaretas.
Nødvendige smittevernhensyn må sikres ved ankomst, både for å ivareta barna
fra leirene og den norske befolkning for øvrig.
Disse medlemmer anerkjenner
den meget vanskelige situasjonen i greske leirer. Trengsel og elendige sanitærforhold
gjør det umulig å ivareta godt smittevern i møte med et covid-19-utbrudd.
Situasjonen med overfylte leirer vanskeliggjør oppgaven med å ivareta sikkerheten
særlig til sårbare barn. De barna som er i leirene uten omsorgspersoner,
er mest sårbare, og situasjonen er verre desto yngre barna er.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet mener derfor at Norge bør bidra til å ta
imot noen av de enslige mindreårige barna under 15 år uten omsorgspersoner.
Jenter er ekstra sårbare for seksuelle overgrep og menneskehandel,
og derfor bør de prioriteres.
Disse medlemmer viser til
at Norge har vedtatt å ta imot 3 000 kvoteflyktninger i 2020. Situasjonen med
stans i mottak av kvoteflyktninger kan tilsi at det uansett vil
være vanskelig å fylle kvoten på 3 000 kvoteflyktninger i år. Dersom
norske myndigheter i samråd med FN kommer frem til at deler av kvoten
for kvoteflyktninger bør avses til relokaliserte asylsøkere fra
Hellas, bør Norge prioritere de mest sårbare personene som mest
sannsynlig vil fylle kravene til beskyttelse i Norge, herunder yngre
barn. Disse medlemmer mener opplysninger
må avklares i samarbeid med UNHCR, slik at de som hentes ut, mest
sannsynlig vil kvalifisere til beskyttelse i Norge.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge til rette for at Norge innenfor årets kvote
på 3 000 flyktninger kan ta imot noen av de mest sårbare barna fra
leirer i Hellas, under følgende forutsetninger:
-
En bredde av europeiske
land enes om en avtale for mottak. Fordeling beregnes etter folketall
i mottakslandene.
-
Norge mottar en
anmodning fra Hellas om å bidra til relokalisering.
-
Norge tar imot enslige
mindreårige under 15 år uten omsorgspersoner i leirene, fortrinnsvis
jenter.
-
Norge går i dialog
med FN for å vurdere hvem som er de mest sårbare innenfor denne
gruppen.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at gjeldende relokaliseringsinitiativ
er basert på frivillig tilslutning fra EUs medlemsland og Schengen-assosierte
land som Norge. Norge kan derfor ikke påvirke antallet relokaliserte
det enkelte land, eller alle landene til sammen, skal ta. Disse medlemmer viser
til at Norge 10. september 2019 mottok en anmodning fra greske myndigheter
om å bidra til relokalisering av enslige mindreårige.
Disse medlemmer viser til
at ifølge departementets statistikk per 31. mars 2020, er 8,7 pst.
av enslige mindreårige 14 år eller yngre. Av totalantallet er 7
pst. jenter i leirene i Hellas.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til den humanitære katastrofen
i flyktningleirene på de greske øyene og at dette har pågått lenge.
Hellas har vært i en permanent økonomisk krise det siste tiåret,
og med koronakrise og kraftig tilbakeslag i økonomien er situasjonen
veldig dårlig og prekær.
Det er svært mange
flyktninger i verden, og de fleste befinner seg i nærområdene til
konflikt. Mange som har kommet til Hellas, har flyktet fra krig
i Syria og Afghanistan og fra politisk forfølgelse og manglende
sikkerhet i flere andre land. Når mange strander på øyene i Hellas, er
det også et norsk og europeisk ansvar fordi Norge er part til Schengen-
og Dublin-avtalen. EU har forsøkt å endre Dublin-systemet fordi
det fungerer så ubalansert når land som er Schengens yttergrense,
får ansvaret for alle asylsøkere som kommer over grensen. I tillegg
har Norge støttet politisk EU–Tyrkia-avtalen, som forutsetter at
asylsøkerne ikke fraktes over til fastlandet.
Dette medlem viser til svarbrev
fra justis- og beredskapsministeren, der det slås fast at det var
en del av en utenrikspolitisk vurdering at Norge var med på relokaliseringsmekanismen
i 2016. Det er minst like stor grunn til å gjøre en slik vurdering
nå og at konklusjonen må bli den samme. Det er ikke i Norges interesse
at de europeiske land som er mest flyktningfiendtlige og høyreekstreme,
skal få lede an utviklingen og at Norge skal avvente dem. Norge
bør ta en rolle som et solidarisk land som hjelper land i krise
og som sikrer at EMK (menneskerettighetskonvensjonen) etterleves
på europeisk jord. Det er ikke tilfelle i Hellas nå – og med koronakrisen
er situasjonen forverret der. Etter ti år med permanent økonomisk
krise og store kutt i sosiale ordninger og offentlig sektor har
befolkningen både på øyene og fastlandet ingenting å gå på. De er
slitne og sinte. Landet lider generelt under at turistnæringen nå
nærmest er stengt – og på øyer som Lésvos har turismen sviktet lenge.
Belastningen lokalt er uoverkommelige og de har bedt om hjelp svært
lenge.
Dette medlem viser til Representantforslag
85 S (2019–2020) og til det faktum at på tross av at Hellas har fått
mer økonomisk hjelp fra Norge enn de har maktet å benytte, er asylsystemet
svært tregt og den humanitære situasjonen katastrofal i mange leirer.
Det mangler alt fra varmt vann og såpe, sanitære anlegg, helsehjelp
og skole til barn og sikkerhet. Situasjonen er nå blitt betydelig
mer kritisk etter utbrudd av covid-19-pandemien, da tilgang til
helsehjelp er veldig begrenset, barn med underliggende sykdommer
ikke får adekvat hjelp og sikkerhetssituasjonen i Hellas er svært
tilspisset.
Dette medlem viser til at
Hellas selv, UNHCR, Europarådets menneskerettskommisær og EU-parlamentet
har bedt om evakuering. Forholdene er nå så prekære at man straks
må evakuere de mest sårbare (særlig de enslige mindreårige og de
med kroniske lidelser), før man jobber videre med langsiktige planer
for bedring av forholdene.
Dette medlem viser til at
Tyskland har invitert en «koalisjon av velvillige» til å gå sammen
om å evakuere de 1 600 mest sårbare fra leirene på de greske øyene. Elleve
land har så langt tilsluttet seg dette. Disse er: Luxembourg, Tyskland,
Finland, Belgia, Bulgaria, Frankrike, Irland, Kroatia, Litauen,
Portugal og Sveits.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Sveits ikke
er en del av det tyske relokaliseringsinitiativet. Sveits’ mottak
av enslige mindreårige gjelder Dublin-overføring.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at å vente på en betydelig
bredere koalisjon som de nasjonalistiske og høyreekstreme regimer
skal slutte seg til, er nytteløst. Norge som humanitær nasjon og
med forhåpning om plass i FNs sikkerhetsråd burde lene seg mer mot
de som inviterer til samarbeid og solidaritet med europeiske land
som sliter. Denne saken handler også om i hvilken retning Europa
skal bevege seg, og Norge har ansvar for å påvirke i humanitær og
solidarisk retning.
Dette medlem viser til at
Tyskland og Luxembourg allerede har tatt imot barn fra leirene og
viser at dette er mulig tross koronasituasjonen. Utvelgelsen har skjedd
på grunnlag av 24 sårbarhetskriterier (blant annet alder og sykdom)
som UNHCR og Hellas sammen har satt opp.
Dette medlem viser til at
FNs ordinære kvotesystem per i dag ikke omfatter Hellas eller asylsystemet der.
Det er derfor nødvendig å finne en annen løsning.
UNHCR, via sin talsperson
i Nord-Europa, Elisabeth Arnsdorf Haslund, er klare til, i dialog
med Norge, å velge ut de som kan relokaliseres til Norge ut fra
kriteriet om at de som er mest sårbare og har størst sannsynlighet
for å få innvilget opphold her i landet, hentes til Norge.
Dette medlem viser til at
det er stor og økende lokalpolitisk støtte til at Norge blir med
på den europeiske dugnaden for evakuering av sårbare fra flyktningleirer
i Hellas. Per 18. mai 2020 har 101 kommuner sluttet seg til kravet
om evakuering og de fleste steder med svært bred politisk støtte.
Dette medlem viser også til
at 46 350 mennesker har skrevet under på oppropet. Det store flertallet
av NGOene (Leger Uten Grenser, Røde Kors, Redd Barna, Norsk Folkehjelp,
Flyktninghjelpen, Amnesty International, Norske Kvinners Sanitetsforening,
Care, SOS -barnebyer, Vergeforeningen, KFUK/KFUM, Dråpen i Havet,
Atlas-Alliansen, Noas, Antirasistisk senter, Kirkens Nødhjelp, Norges
Fredsråd, Unicef, Norges sosiale Forum, Lightup, Northern Lights
Aid, Refugees Welcome Norway, Seif) støtter kravet om evakuering.
Det samme gjør Sykepleierforbundet, Medisinstudentenes forening,
Psykologforeningen, Utdanningsforbudet og FO. Disse representerer
til sammen drøyt 1,7 millioner mennesker. Også Kirkerådet og alle
landets biskoper har stilt seg bak oppropet.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at Norge slutter seg til det tyske initiativet
til evakuering av sårbare og barn fra flyktningleirer i Hellas nå.»
«Stortinget
ber regjeringen i samarbeid med UNHCR og Hellas velge ut hvem som
fyller sårbarhetskriterier (blant annet alder og sykdom) som UNHCR
og Hellas sammen har satt opp.»
«Stortinget
ber regjeringen si ja til å evakuere totalt 1500 enslige mindreårige
og andre sårbare asylsøkere fra Moria og andre flyktningleirer i
Hellas, og at minst 500 av disse evakueres så raskt det er mulig.»
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti viser til representantforslagene
og mener det er viktig at Norge fortsetter å ta en aktiv rolle for
å finne gode praktiske løsninger som bidrar til både internasjonal
innsats og stabilitet. Dette
medlem mener at saken både handler om å finne gode praktiske
løsninger og om hvilken retning Europa skal bevege seg i, og hvilket
ansvar Norge velger å ta for å påvirke i humanitær og solidarisk
retning til å hjelpe land i krise og sikre at menneskerettighetene
etterleves. Dette
medlem viser videre til at Norge har hatt en tradisjon for
dette både innen bistand og innvandring.
Dette medlem viser til at
Hellas selv, UNHCR, Europarådets menneskerettskommisær og EU-parlamentet
har oppfordret europeiske land til å bistå med situasjonen for asylsøkere
og migranter i Hellas, og at flere EU-land nå har gått sammen om
et initiativ for å relokalisere 1 600 av de mest sårbare barna som
nå oppholder seg i overfylte leirer på de greske øyene, herunder Moria-leiren.
Dette medlem viser til at
det er stor og økende lokalpolitisk støtte til at Norge blir med
på den europeiske dugnaden for evakuering av sårbare fra flyktningleirer
i Hellas. Per 2. mai 2020 har 70 kommuner sluttet seg til kravet
om evakuering og de fleste steder med svært bred politisk støtte. Dette medlem viser
videre til at 46 350 mennesker har skrevet under på et opprop, og
at et stort flertall av NGOene sammen med Kirkerådet og alle landets
biskoper har stilt seg bak oppropet.
Dette medlem mener det er
viktig å jobbe for en langsiktig felles europeisk løsning, men viser
til at en slik avtale har tatt og fremdeles kan ta lang tid å få
på plass. Dette
medlem mener det er fullt mulig å både jobbe for en langsiktig
løsning og bidra til å løse den akutte situasjonen som utspiller
seg på de greske øyene nå. Dette medlem mener derfor
regjeringen bør strekke seg langt for å støtte EU-kommisjonens initiativ og
hente en rettferdig andel av sårbare migranter til Norge, der de
mest sårbare barna og de mest sårbare gruppene slik som enslige
mødre med små barn og svært sårbare barnefamilier prioriteres. Disse
bør tilfredsstille krav til sikkerhet og avklart identitet.
Dette medlem viser til at
EU-kommisjonen har konkludert «Standard Operating Procedures» for
uttak av migranter.
Dette medlem viser til at
«Standard Operating Procedures» ikke er en del av CEAS- regelverket
for en varig felleseuropeisk løsning, men viser til at felles europeisk
asylpolitikk ikke er et «fait accompli», men noe EU arbeider frem
mot og har som målsetting. Dette medlem merker seg videre
evalueringen som er gjort av alle CEAS-regelverkene. Denne viser
at medlemslandene praktiserer regelverket ulikt, og at det gjenstår
mye før man kan si at europeisk harmonisering er i havn på asylfeltet.
Derfor mener dette
medlem at Norge, i likhet med samarbeidslandene, må være oppmerksom på
disse ulikhetene og derfor alltid gjøre en individuell vurdering
for ikke å risikere å bryte internasjonale forpliktelser som Den
europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Dette medlem viser videre
til at både Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) og EU-domstolen
(CJEU) har slått fast den enkelte stats individuelle ansvar i denne
sammenheng.
Dette medlem mener videre
det er viktig at en relokalisering fra Hellas gjøres i samarbeid
med UNHCR/IOM og andre aktører, og at de som relokaliseres, så langt
som mulig har en overveiende sannsynlighet for å få innvilget beskyttelse
i Norge. Barnets beste må videre bevares som et grunnleggende hensyn.
Dette medlem viser til den
pågående covid-19-pandemien og mener at en relokalisering må skje
på en helsemessig forsvarlig måte, slik at ingen blir utsatt for unødvendig
smitterisiko. Dette
medlem viser til at dette også er et økonomisk spørsmål, og
ber regjeringen finne en hensiktsmessig løsning på dette.