Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn
Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen
og Kari Kjønaas Kjos, fra Senterpartiet, Jenny Klinge og Emilie Enger
Mehl, fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide, og fra Venstre,
Solveig Schytz, viser til at det med hjemmel i koronaloven,
ved kgl. res. 27. mars 2020, er gitt en midlertidig forskrift om
straffegjennomføring for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19
(forskrift 27. mars 2020 nr. 461). Komiteen viser til at det i
proposisjonen foreslås å videreføre, frem til og med 31. oktober
2020, de bestemmelsene i den midlertidige forskriften som gjelder
besøk i fengsel, elektroniske kontrolltiltak som vilkår ved prøveløslatelse
fra fengselsstraff, og straffavbrudd. Reglene foreslås inntatt i
et nytt kapittel 3 A i straffegjennomføringsloven.
Komiteen viser til at forslaget
til § 45 a om besøk i fengsel innebærer en hjemmel for at kriminalomsorgen,
etter en konkret vurdering, kan nekte besøk. Besøk kan bare nektes
dersom besøket vil innebære en særskilt smitte- eller helsefare,
eller det på grunn av sykefravær i fengselet vil bli uforholdsmessig
krevende å gjennomføre besøket. Videre følger det av bestemmelsen
at kriminalomsorgen skal legge til rette for at innsatte kan ha
kontakt med familie eller andre som er viktige for den innsattes
velferd, ved bruk av fjernkommunikasjon. For besøk fra advokat og
offentlig myndighetsrepresentant angir bestemmelsen at besøk bare
kan nektes dersom dette ikke kan gjennomføres på en helsemessig
forsvarlig måte, og at kriminalomsorgen i så fall skal legge til
rette for kontakt ved bruk av fjernkommunikasjon. Videre fremgår
det at innsattes tilgang til helsetjenester ikke kan begrenses på
grunnlag av den aktuelle bestemmelsen.
Komiteen viser til at forslaget
til § 45 b går ut på at kriminalomsorgen, dersom det fremstår som
nødvendig for en sikkerhetsmessig forsvarlig prøveløslatelse, kan
fastsette at den som prøveløslates fra fengselsstraff, skal være
underlagt elektroniske kontrolltiltak. Etter bestemmelsen vil det
også være en betingelse for prøveløslatelse på slike vilkår at den
domfelte godtar de krav og vilkår som kriminalomsorgen fastsetter
for prøveløslatelsen, og at domfelte har en bolig som er egnet for
kontrolltiltak. For kontrolltiltak i domfeltes bolig er det videre
en forutsetning at alle samboende over 18 år samtykker til kontrolltiltakene.
Komiteen viser videre til at
forslaget til § 45 c går ut på at kriminalomsorgen, uavhengig av
om den domfelte selv ønsker det, kan beslutte at straffegjennomføringen
skal avbrytes inntil én måned dersom hensynet til kapasiteten i
kriminalomsorgen krever det, og hverken sikkerhetsmessige hensyn
eller særskilte hensyn til den domfeltes rehabilitering taler imot.
Dersom kapasiteten i kriminalomsorgen krever det, kan beslutningen fornyes
med inntil én måned. Det fremgår videre at det ikke kan besluttes
straffavbrudd etter bestemmelsen dersom den domfelte ikke har egen
bolig. Fornærmede eller dennes etterlatte skal varsles om straffavbrudd
dersom forholdene tilsier det.
Komiteen registrerer at forskriften
27. mars 2020 også inneholder en bestemmelse om gjennomføring av straff
med elektronisk kontroll utenfor fengsel (§ 2 i forskriften). Komiteen viser
til at behovet for denne bestemmelsen vil ivaretas gjennom sanksjon
av vedtatt endring av straffegjennomføringsloven og forskrifter
i medhold av samme lov og således ikke omfattes av forslagene i
denne proposisjonen.
Komiteen mener at det i størst
mulig grad må unngås å bruke soningsavbrudd som et virkemiddel for å
imøtekomme smittevernhensyn og kapasitetshensyn. Soningsavbrudd
har en svært negativ konsekvens ved at den straffedømte i liten
grad vil kunne gjenoppta et «normalt» liv i avbruddstiden med tanke
på skole og arbeid. Komiteen fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge til rette for at det så langt som mulig ikke
skal iverksettes soningsavbrudd mot den innsattes ønske. Andre tiltak
skal alltid vurderes før soningsavbrudd iverksettes.»
Komiteen viser
til Norks Fengsels- og Friomsorgsforbunds (NFF) høringsinnspill
og slutter seg til betraktningen om at det er svært uheldig dersom innsatte
som er i et behandlingsopplegg, blir tvunget til å avbryte progresjonen.
Dette vil kunne medføre både menneskelige og samfunnsmessige tap
dersom viktig rehabilitering uteblir.
Komiteen fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge til rette for at innsatte som er i et etablert
behandlingsforløp med oppstart av behandling innen to måneder, ikke
skal vurderes for prøveløslatelse.»
For å
avhjelpe situasjonen med lange soningskøer vil komiteen at regjeringen vurderer
å gjenåpne samtlige av de fengslene som nylig ble lagt ned, der
bygningsmasse og eiendom ikke er solgt. Det fremstår som et effektivt
og enkelt tiltak all den tid fengslene står der og kan tas i bruk
på veldig kort varsel.
På denne bakgrunn
fremmer komiteen følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjennomgå samtlige av de nedlagte fengslene og vurdere
gjenåpning av disse for å kunne avvikle den stadig økende soningskøen.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, registrerer at Norges Fengsels-
og Friomsorgsforbund (NFF) gjennom sitt høringsinnspill støtter
forslaget om å legge til rette for flere soningsplasser ved gjenåpning av
nedlagte fengsler og enheter. Flertallet mener i likhet med
NFF at dette vil være en mer hensiktsmessig løsning enn å iverksette
andre tiltak som prøveløslatelse med elektronisk kontroll eller
straffavbrudd.
Komiteen mener
i samsvar med høringsinnspillet fra Advokatforeningen at vilkår
om fotlenke kun skal være aktuelt dersom prøveløslatelse ellers
ville ha blitt nektet. Uten en slik presisering er det ikke lett
å forstå den reelle begrunnelsen for å pålegge fotlenke. Ved prøveløslatelse
vil den innsatte normalt ikke pålegges bevegelsesbegrensninger som
tilsier bruk av fotlenke.
Komiteen fremmer med dette
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge til rette for at vilkår om fotlenke kun skal
være aktuelt dersom prøveløslatelse ellers ville ha blitt nektet.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, vil igjen vise til NFFs høringssvar
og støtter deres innspill om at det gis fullmakt til å styrke friomsorgen
på ansattesiden dersom dette er nødvendig for å gjennomføre de foreslåtte
tiltakene. Flertallet forventer
at regjeringen følger opp dette på en tilfredsstillende måte, slik
at friomsorgen står rustet til å igangsette sitt nødvendige arbeid. Flertallet vil
i det videre understreke at det vil kunne føre til økt bruk av ressurser
i kriminalomsorgen å gjennomføre oppmykninger knyttet til følgene
av koronasituasjonen. Rehabilitering og miljøarbeid for de innsatte
vil antagelig ikke kunne foregå i normale former og vil antagelig
kreve økt bruk av personell. Flertallet forventer at regjeringen
følger nøye med på tilbakemeldinger fra Kriminalomsorgen knyttet
til dette og sørger for at kriminalomsorgen kompenseres for disse
økte driftskostnadene.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at det er et grunnleggende prinsipp at straffedømte er
dømt til frihetsberøvelse, ikke til dårlige soningsforhold. Målet med
kriminalomsorgen er blant annet å styrke rehabilitering for å forhindre
ny kriminalitet. Dette
flertallet mener at kriminalomsorgen gjennom flere år verken
har fått tilstrekkelig oppmerksomhet eller ressurser, og at dette
har medført at utfordringene under den pågående pandemien har blitt
unødvendig store. Nedleggelsen av velfungerende fengsler og stadig
mindre ressurser til bemanning og drift har gitt dårligere beredskap
i møte med en pandemi enn man ellers ville hatt. Flere ansatte og
flere soningsplasser ville gitt rom for mindre isolasjon og færre
farlige situasjoner for ansatte så vel som innsatte.
Dette flertallet støtter det
fremlagte forslaget til midlertidig lov om straffegjennomføring,
men vil presisere at tiltakene er inngripende, og at det bør vurderes
forløpende om tiltakene kan avsluttes eller lempes på før det har
gått fem måneder.
Dette flertallet vil derfor
understreke at det må foretas en reell vurdering av situasjonen
før besøk til innsatte skal kunne nektes. Det er nå lempet på tiltak
i samfunnet for øvrig som tilsier at vi i større grad kan ha mellommenneskelig
kontakt, og dette bør også avspeiles i muligheten for kontakt mellom
innsatte og deres nærmeste.
Dette flertallet mener landet
er tjent med en sterk offentlig sektor, og at det nå må varige tiltak
til for å ruste kriminalomsorgen for fremtiden.
Dette flertallet registrerer
at Advokatforeningen, Jussbuss og NFF i høringsrunden er kritiske
til forslaget om å åpne for straffavbrudd mot den domfeltes ønske
på inntil to måneder, uten at dette medfører avkorting i soningstiden. Dette flertallet registrerer
at det er foreslått to ulike alternativer til forslaget, henholdsvis
å kreve samtykke fra den domfelte for straffavbrudd eller at straffavbrudd
teller som soningstid.
Dette flertallet peker på at
et krav om samtykke fra domfelte for å gi straffavbrudd begrunnet
i kapasitetshensyn vil kunne gjøre bestemmelsen lite praktisk, da
det er uklart hvor mange som i tilfelle vil akseptere dette. Dette flertallet merker
seg imidlertid innvendingene om at straffavbrudd i praksis vil bety
tilleggsstraff ved at domfelte blir senere ferdig med soningen,
og at friheten vedkommende har under avbruddet, vil være minimalt
annerledes enn for en som i stedet gjennomfører straff med elektronisk
kontroll. Muligheten til å komme i gang med eksempelvis studier
eller arbeid og leve en normal hverdag vil sannsynligvis være liten.
Det henvises også til en tilleggsbelastning dersom den innsatte
under straffavbruddet blir pålagt kontrolltiltak etter straffegjennomføringsloven
§ 36 som skyldes forhold på Kriminalomsorgens side.
Dette flertallet erkjenner
at disse anførslene er legitime og i alle fall vil gjelde en del
av dem som blir pålagt straffavbrudd, avhengig av lengden på dommen, livssituasjon
og forholdene i det private liv utenfor fengselet. Dette flertallet mener hensyn
til rettssikkerhet og likebehandling taler for at straffavbrudd
etter bestemmelsen bør gi tilsvarende avkorting i straffen. Dette flertallet vil
likevel understreke at bestemmelsen i alle tilfeller må benyttes
med varsomhet av hensyn til ofre, pårørende og den allmenne rettsoppfatning,
og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Ny § 45
c skal lyde:
§ 45 c Straffavbrudd
Kriminalomsorgen
kan beslutte at straffen skal avbrytes inntil én måned dersom hensynet
til kapasiteten i kriminalomsorgen krever det, og hverken sikkerhetsmessige
hensyn eller særskilte hensyn til den domfeltes rehabilitering taler
imot. Dersom kapasiteten i kriminalomsorgen krever det, kan beslutningen
fornyes med inntil én måned. Det skal ikke besluttes straffavbrudd
etter bestemmelsen her dersom den domfelte ikke har egen bolig. Straffavbrudd mot
domfeltes samtykke etter bestemmelsen her, skal gi avkorting i straffen
tilsvarende.
Dersom forholdene
tilsier det, skal kriminalomsorgen varsle fornærmede i saken eller
dennes etterlatte om beslutning om straffavbrudd etter bestemmelsen
her.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer
at regjeringen åpner noe mer for alminnelige besøk i fengsler, men
at innsatte fortsatt skal kunne nektes besøk dersom besøket innebærer
en særskilt smitte- eller helsefare, eller dersom sykefravær i fengselet
vil gjøre det uforholdsmessig krevende å gjennomføre besøket. Justis-
og beredskapsministeren sier i en pressemelding:
«Situasjonen er langt
mer oversiktlig nå enn den var i mars. Derfor er det rimelig at
kriminalomsorgen nå vurderer konkret i det enkelte tilfellet om
det er behov for å nekte innsatte besøk.»
Disse medlemmer mener det er
grunnlag for å lage strenge betingelser for fortsatt besøksnekt
til innsatte fram til 1. oktober. Disse medlemmer registrerer
at regjeringen begrunner besøksrestriksjoner med sykefravær i fengslene.
Personalsituasjonen i norske fengsler var allerede før koronaepidemien
svært anstrengt på grunn av flerårige kutt i midler til fengslene. Regjeringen
varsler nå at innsatte i norske fengsler ytterligere skal få forverret
sine soningsforhold, fordi regjeringen heller ikke i denne situasjonen
foreslår ekstra ressurser for å opprettholde forsvarlig bemanning
i kriminalomsorgen. Disse
medlemmer viser til at besøk av pårørende og venner er en
viktig del av innsattes rehabilitering. For de innsatte kan besøksrestriksjoner oppleves
som en forverring av soningsforholdene og også en uforståelig beslutning
sett i lys av at samfunnet nå gradvis åpner opp. Disse medlemmer viser til at regjeringen
overlater til hvert enkelt fengsel «i det enkelte tilfellet om det
er behov for å nekte innsatte besøk.» Disse medlemmer frykter at
individualisering av besøkstillatelser som det her legges opp til,
kan føre til at nekting av besøk kan oppfattes som, og bli brukt som,
et disiplinærtiltak.
Disse medlemmer vil foreslå
at alle besøksnektelser i tiden fram til 1. oktober skal loggføres
så de kan etterprøves, dette for å forhindre at den innsatte utsettes
for unødig tilleggsstraff i form av besøksnekt dersom dette ikke
er strengt nødvendig på grunn av smittesituasjonen.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen innføre en ordning hvor alle besøksnektelser fram
til 1. oktober skal loggføres med mulighet for etterprøving.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til forslag til
ny paragraf § 45 c om straffavbrudd. Bestemmelsen tilsvarer innholdet
i den midlertidige forskriften § 4 som har gitt kriminalomsorgen
hjemmel til å beslutte soningsavbrudd i tilfeller der det er nødvendig
av hensyn til kriminalomsorgens kapasitet i en ekstraordinær situasjon. Disse medlemmer viser
til at bestemmelsen er ment å kunne anvendes dersom det blir nødvendig
å redusere antall innsatte av hensyn til smittevern. Disse medlemmer støtter
at adgangen til å beslutte straffavbrudd skal være tidsbegrenset
til én måned, og en eventuell forlengelse må være godt begrunnet
av hensyn til forutsigbarhet for domfelte.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av at det ikke besluttes straffavbrudd dersom den domfelte ikke
har fast bolig eller lovlig opphold i riket. Det er videre ikke
aktuelt å innvilge straffavbrudd dersom sikkerhetsmessige hensyn
taler imot det. Disse
medlemmer viser til departementets vurderinger knyttet til særlige
hensyn som begrunner at straffavbrudd ikke skal besluttes. Disse medlemmer støtter
seg til at forhold som at domfelte har tilsagn om jobb eller studieplass
fra et bestemt angitt tidspunkt, skal veie tungt i vurderingen av
om slike særlige hensyn foreligger. Disse medlemmer understreker
at det ikke skal iverksettes soningsavbrudd mot den innsattes ønske
med mindre det ikke er helt nødvendig av smittevern- og kapasitetshensyn.
Disse medlemmer mener videre
at straffen ikke skal avkortes som følge av at domfelte har måttet
utsette soningen. Tidsrommet for straffavbruddet er ikke å regne som
en frihetsberøvelse, og skal dette tidsrommet være grunnlag for
avkorting av den idømte straff, oppnås ikke den lengden på straffen
som domstolene har funnet riktig for den aktuelle kriminelle handling
som er begått. Disse
medlemmer viser til at det er domstolen som vurderer alvorligheten
i det straffbare forhold og dømmer deretter. Disse medlemmer mener det
derfor ikke er riktig at lengden på straffen skal avkortes på bakgrunn
av at den dømte bare har fått utsatt tidspunktet for frihetsberøvelsen
som straffen representerer.
Disse medlemmer viser videre
til forholdene i Kriminalomsorgen under utbruddet av covid-19. Disse medlemmer viser
til at situasjonen har snudd opp ned på hele det norske samfunnet,
og svært mange områder krever ekstra ressurser for å avhjelpe konsekvensene
av covid-19. Disse
medlemmer synes det er bra at det ble foreslått bevilget 7
mill. kroner ekstra i revidert nasjonalbudsjett til IKT-utstyr som
kan kompensere for mangelen på besøk til innsatte og legge til rette for
en videosamtaleløsning for å gjennomføre samtaler og kontroller
med domfelte som soner på elektronisk kontroll.