Bemanning
Komiteen viser til at vi blir
flere eldre i årene fremover. Om vi fortsetter å arbeide på samme
måte som i dag, vet vi at det ikke vil være nok personell i fremtiden
for å dekke behovene.
Komiteen viser til at det er
igangsatt et pilotprosjekt for håndtering av vold og overgrep mot
sårbare voksne. TryggEst-programmet prøves nå ut i tolv kommuner
og bydeler i perioden 2018–2020 og skal bidra til å avdekke og forhindre
overgrep. Eldre er en viktig målgruppe i dette programmet
Komiteen viser til at det dessverre
har vært begrenset forskning på overgrep i sykehjem. Forskningsrådet
har derfor tildelt 15 mill. kroner i perioden 2017–2020 til en multimetodestudie
om vold og overgrep mot eldre pasienter i norske sykehjem. De første
resultatene viser at mange ansatte i sykehjem enten har sett andre utøve,
eller selv utøvd, overgrep eller forsømmelser overfor eldre i sykehjem.
Disse studiene vil bli et viktig kunnskapsgrunnlag for politikkutformingen
videre
Komiteen viser til at Helsedirektoratet
fikk i oppdrag å kartlegge voldsepisoder i sykehjem i tildelingsbrevet
for 2020. Dette er fordi vi trenger mer kunnskap.
Komiteen understreker at tilstrekkelig
og kompetent personell er nødvendig for å gi gode tjenester. Komiteen er
klare på at vi ikke kan akseptere at våre eldre utsettes for vold
og overgrep. Ekstra alvorlig og urovekkende er det når det skjer
med sårbare eldre som bor på sykehjem, og som ikke alltid klarer
å si ifra om hva som skjer.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at kommunesektoren er styrket med om lag 30 mrd. kroner
siden 2013. Sektoren har hatt gode overskudd, og antall kommuner
som er registrert på ROBEK-listen, er historisk lav.
Flertallet viser til at det
er igangsatt flere tiltak for å styrke den generelle kunnskapen
om vold og overgrep, både i befolkningen og i tjenestene. Blant
annet har Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress
utarbeidet en elektronisk veileder for helse- og omsorgstjenestenes
arbeid mot vold og overgrep.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at Aftenposten høsten 2019 utførte en stor gjennomgang av 128 000
avvik i eldreomsorgen. Gjennomgangen viser at 13 000 av avvikene
er knyttet til vold og overgrep, noe som vitner om stort press på tjenestene
og på de ansatte. Disse
medlemmer mener at det trengs et løft for kapasitet, kvalitet
og kompetanse i norsk eldreomsorg. Disse medlemmer mener at en
styrket kommuneøkonomi og tilrettelegging for flere og hele stillinger
er avgjørende for å bidra til å dempe presset man opplever i eldreomsorgen
i dag. Disse medlemmer mener
at økt bemanning også må være en del av svaret når man ruster norsk
eldreomsorg for en sterk økning i antall eldre, og en forventet dobling
av personer med demens. Disse
medlemmer mener det er behov for en satsing for å bedre grunnbemanningen
på sykehjem. Mange tilfeller av vold fra eldre kunne vært avverget
ved bedre bemanning, og etter hvert som flere eldre med demens kommer
inn på norske sykehjem, vil det være behov for å ha nok folk på
jobb til å håndtere situasjoner og til å skape trygghet for ansatte,
de eldre selv og for deres pårørende.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Fellesorganisasjonens
brev til komiteen datert 3. mars 2020, hvor forbundet understreker
behovet for riktig kompetanse, så vel som tilstrekkelig bemanning,
og hvordan vernepleiere og sosionomer bidrar i eldre- og demensomsorgen.
Forbundet skriver:
«Demens er et komplekst
fagfelt, og det er avgjørende å ha et tverrfaglig sammensatt tilbud
der kompetanse om geriatri, alderspsykiatri, etikk, miljøterapi
og relasjonskunnskap står sterkt i tillegg til medisinskfaglig kunnskap.»
Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en forpliktende
opptrappingsplan for å styrke bemanningen og kompetansen i eldreomsorgen
i kommunene.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til Dokument 8:73 S (2019–2020) Representantforslag om å leggje
til rette for auka grunnbemanning og lågare vikarbruk i den kommunale
helse- og omsorgstenesta. Mange kommuner har gjennomført prosjekter
der en har overført penger fra vikarbudsjett for å øke grunnbemanningen.
Det har gjort det enklere også å tilby hele og faste stilinger og
gjøre rekruttering av helsepersonell lettere. Økt grunnbemanning
reduserer også arbeidspresset på de ansatte, og kan dermed bidra
til lavere sykefravær. Disse
medlemmer viser til forslag om et nasjonalt program for økt
grunnbemanning og rekruttering til den kommunale helse- og omsorgstjenesten,
som vil bli fremmet som forslag fra Senterpartiet i forbindelse
med behandling av Dokument 8:73 S (2019–2020).
Disse medlemmer viser til SSBs
tall fra 2019, der det kommer frem at en av tre sykepleiere og to
av tre helsefagarbeidere jobber deltid. Disse medlemmer mener at landet
har dyktige folk som har utdanning og erfaring som vi trenger. Disse medlemmer mener at
vi trenger flere faste, hele stillinger.
Disse medlemmer viser til covid-19-pandemien.
Eldre er mer sårbare for viruset.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til
at mange ansatte i helsetjenesten jobber deltid, har flere stillinger
i flere avdelinger og jobber i flere institusjoner. Disse medlemmer er
bekymret for at helsepersonell kan ta smitten fra ett sted og til
nye avdelinger som ikke har blitt smittet. Disse medlemmer håper at flere
partier forstår at helsepersonell bør få hele, faste stillinger
i en og samme avdeling for å minimere smitte av covid-19 og andre
sykdommer.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet understreker at Fremskrittspartiet
i lengre tid har krevd at de eldre skal få et eget ombud. Gjennom
budsjettet for 2020 ble dette sikret gjennom en bevilgning på 4
mill. kroner til opprettelse av et nasjonale eldreombud. Disse medlemmer viser
til at dette er første gang Norge oppretter et nasjonalt ombud med
fokus på eldres behov og tjenestetilbud. Disse medlemmer viser til at
Eldreombudet skal fremme eldres interesser og være en stemme for
de gruppene som møter utfordringer som direkte eller indirekte er
knyttet til alder.
Disse medlemmer viser til Kompetanseløft 2020,
som har som mål å bidra til en faglig sterk kommunal helse- og omsorgstjeneste
og sikre at sektoren har tilstrekkelig og kompetent bemanning. Flere
av tiltakene i Kompetanseløft 2020 er innrettet mot eller inkluderer
ansatte og fagmiljøer i sykehjem og bidrar til å styrke kompetanse
og holdninger som virker forebyggende med hensyn til overgrep i
sykehjem.
Disse medlemmer mener kommunene
må legge til rette for en bemanning som gjør at ansatte kan gi god
og forsvarlig pleie.
Disse medlemmer viser til
Demensplan 2020, som ble lagt frem i 2015. Planen har satt demens
på dagsorden og iverksatt tiltak for å øke kvalitet og kompetanse. Disse medlemmer viser
til at eldre- og folkehelseministeren fra Fremskrittspartiet startet
arbeidet med ny demensplan med Fremskrittspartiet i regjering.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslag fire i Innst.
167 S (2019–2020):
«Stortinget ber
regjeringen, i samarbeid med ansattes organisasjoner, utrede og
foreslå kvalitets- og kompetansebaserte bemanningsnormer i eldreomsorgen. En
bemanningsnorm må ta hensyn til alle relevante yrkesgrupper, der
leger, sykepleiere, helsefagutdannede og andre relevante yrkesgrupper
er en del av vurderingen, og det må komme fram hvordan oppgaveglidning, utdanning
og kompetanseheving kan bidra til å nå bemanningsnormen.»
Dette medlem viser til at
Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne stemte
for dette forslaget fra Sosialistisk Venstreparti.