Sammendrag

Justis- og beredskapsdepartementet foreslår i proposisjonen en midlertidig lov om tilpasninger i prosessregelverket for deler av justissektoren. Formålet er å avhjelpe konsekvensene utbruddet av covid-19 har for saksavviklingen i domstolene, politiet og påtalemyndigheten. Forslaget innebærer at reglene fastsatt i midlertidig forskrift 27. mars 2020 nr. 459 om forenklinger og tiltak innenfor justissektoren for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19, videreføres i en midlertidig lov.

Forslaget til midlertidig lov utfyller, supplerer og fraviker enkelte prosessregler i blant annet tvisteloven, straffeprosessloven og domstolloven. Formålet med den midlertidige loven er å gjøre det enklere for domstolene og andre aktører i justissektoren å avvikle saker i den situasjonen som har oppstått etter utbruddet av covid-19. Etter lovforslaget utvides domstolenes adgang til å holde fjernmøte og gjennomføre fjernavhør, og det åpnes for mer bruk av skriftlig behandling av straffesaker og straffeprosessuelle tvangsmidler. Videre foreslås det midlertidige løsninger for signering og avsigelse av rettslige avgjørelser. Det foreslås også en regel om at utleveringsbegjæringer skal anses mottatt ved elektronisk oversendelse, og at rettsanmodninger kan mottas elektronisk fra stater utenfor EU og Schengen.

De midlertidige reglene foreslås å gjelde frem til 31. desember 2020, med mindre Stortinget i senere lovvedtak skulle bestemme noe annet.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og Kari Kjønaas Kjos, fra Senterpartiet, Geir Inge Lien og Emilie Enger Mehl, fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide, og fra Venstre, Solveig Schytz, viser til Prop. 94 (2019–2020) Midlertidig lov om tilpasninger i prosessregelverket som følge av utbruddet av covid-19 mv. Komiteen viser til at Justis- og beredskapsdepartementet i denne proposisjonen foreslår en midlertidig lov om tilpasninger i prosessregelverket for deler av justissektoren. Formålet med forslagene er å avhjelpe konsekvensene som utbruddet av covid-19 har for saksavviklingen i domstolene, politiet og påtalemyndigheten. Forslaget innebærer at reglene fastsatt i midlertidig forskrift 27. mars 2020 nr. 459 om forenklinger og tiltak innenfor justissektoren for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19, videreføres i en midlertidig lov.

Komiteen viser til at forslaget til midlertidig lov utfyller, supplerer og fraviker enkelte prosessregler i blant annet tvisteloven, straffeprosessloven og domstolloven. Formålet med den midlertidige loven er å gjøre det enklere for domstolene og andre aktører i justissektoren å avvikle saker i den situasjonen som har oppstått etter utbruddet av covid-19. Etter lovforslaget utvides domstolenes adgang til å holde fjernmøter og gjennomføre fjernavhør, og det åpnes for mer bruk av skriftlig behandling av straffesaker og straffeprosessuelle tvangsmidler. Videre foreslås det midlertidige løsninger for signering og avsigelse av rettslige avgjørelser. Det foreslås også en regel om at utleveringsbegjæringer skal anses mottatt ved elektronisk oversendelse, og at rettsanmodninger kan mottas elektronisk fra stater utenfor EU og Schengen.

Komiteen registrerer at de midlertidige reglene foreslås å gjelde frem til 31. desember 2020, med mindre Stortinget i senere lovvedtak skulle bestemme noe annet.

Komiteen viser til at det er usikkert hvor lenge smitterisikoen vil vedvare, og hvilke tiltak og anbefalinger som vil gjelde fremover i tid. Det er en risiko for at det i mange måneder fremover er nødvendig med tilpasninger av prosessregelverket for å gjøre det mulig å opprettholde en viss saksavvikling i domstolene og i andre deler av justissektoren. Komiteen mener forskriftsreglene bør videreføres i en midlertidig lov som skal gjelde til 31. oktober 2020.

Komiteen forstår behovet for midlertidige tiltak som kan bidra til å redusere restansene i domstolene som følge av koronapandemien. Komiteen vil imidlertid understreke at rettssikkerhet er grunnleggende for et velfungerende rettssystem, og mener fravikelse av rettssikkerhetsprinsipper ikke må skje på en slik måte at det er uforsvarlig eller kan ha innvirkning på resultatet av en sak. Det er viktig å presisere at unntaksreglene skal være unntak og ikke bli hovedregler. Endringene i prosessregelverket er midlertidige, og de skal ikke videreføres lenger enn nødvendig.

Komiteen viser igjen til midlertidig forskrift om forenklinger og tiltak innenfor justissektoren for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19 med hjemmel i koronaloven, som er forløperen til den midlertidige loven. Komiteen mener forskriften inneholdt begrensninger i rettssikkerheten som ikke var tilstrekkelig begrunnet. Komiteen merker seg at dette er forbedret i forslaget til midlertidig lov, som er endret og utfylt med begrunnelser på flere punkter, og vil understreke at ethvert avvik fra normale prinsipper må begrunnes ut fra et tungtveiende behov og gjøres etter en konkret vurdering.

Komiteen viser til at muntlighetsprinsippet er helt sentralt i vår rettergangsordning. Straffeprosessloven er basert på at muntlighet er en sentral rettssikkerhetsgaranti, og videre at det er et viktig virkemiddel for offentlighet og åpenhet rundt domstolenes virksomhet. Dette er av stor viktighet for Høyesteretts virksomhet, også ved behandling av anke over dom i straffesaker. Komiteen merker seg forslaget i proposisjonen om at Høyesteretts ankeutvalg kan bestemme skriftlig behandling av anke over dom i straffesak. Dette er det ikke adgang til etter gjeldende rett. Komiteen understreker at muntlige forhandlinger i åpne møter er den prosessordningen som best ivaretar hensynene til rettferdig rettergang, åpenhet om Høyesteretts virksomhet og at retten skal få et best mulig grunnlag for sine avgjørelser.

Komiteen anerkjenner at domstolene har behov for mer effektiv saksavvikling som en konsekvens av covid-19. Komiteen mener likevel at det ikke er godtgjort et tilstrekkelig behov for å åpne for skriftlig behandling av anke over dom i straffesak uten domfeltes samtykke. Komiteen viser til at det må være en høy terskel for å tilsidesette en rettssikkerhetsgaranti av så avgjørende betydning. Komiteen er kjent med at ankeutvalget behandler få saker av denne typen i løpet av et år, om lag 25 til 30 i løpet av et halvår, slik at det gjelder et lite antall saker i perioden den midlertidige loven er ment å vare. Komiteen er dermed av den oppfatning at behovet for skriftlig behandling er begrenset. Komiteen viser videre til at nye retningslinjer for domstolene om én meters avstand også vil gjøre det enklere å gjennomføre muntlige forhandlinger og dermed svekker grunnlaget for proposisjonens forslag til § 6 ytterligere. Komiteen peker videre på at rettsforhandlinger som fjernmøte er et mindre inngripende tiltak enn skriftlig behandling, og at dette kan være aktuelt i noen saker for å løse utfordringer som følge av covid-19. Komiteen vil likevel understreke at fysiske rettsforhandlinger skal være hovedregelen, og at unntak må begrunnes i et konkret og reelt behov.

Komiteen foreslår som et mindre inngripende tiltak å åpne for skriftlig behandling med et nødvendig vilkår om at domfelte samtykker til en slik behandlingsmåte, slik at også tiltalte kan vurdere om skriftlig behandling er forsvarlig og ønskelig. Komiteen mener dette alternativet vil kunne føre til en mer effektiv saksavvikling i noen saker, i tråd med det proposisjonen legger opp til, uten at det går på bekostning av rettssikkerhet for domfelte.

På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende alternativ til regjeringens forslag til § 6:

Ǥ 6 skal lyde:

§ 6 Skriftlig behandling av anke til Høyesterett over dom i straffesak

Høyesteretts ankeutvalg kan bestemme at anke over dom i straffesak skal behandles skriftlig når domfelte samtykker til det, sakens spørsmål egner seg for det og skriftlig behandling er forsvarlig.

Partene skal etter beslutningen inngi skriftlige innlegg, som sammen med det som fremkommer ved et eventuelt rettsmøte etter tredje ledd, utgjør avgjørelsesgrunnlaget i saken. De skal hver inngi minst ett innlegg, men kan inngi to.

Retten kan bestemme at det etter de skriftlige innleggene skal holdes et rettsmøte til muntlig behandling av ett eller flere enkeltspørsmål i saken. Når det holdes rettsmøte etter de skriftlige innleggene, gjelder de alminnelige reglene for muntlig ankebehandling så langt de passer.»

Komiteen mener samtidig at det er behov for en overgangsregel som sikrer at saker i Høyesterett som er besluttet eller påbegynt behandlet skriftlig i medhold av forskriftsreglene, kan sluttføres etter disse reglene. Komiteen viser til at det i motsatt fall vil være uheldig om tilnærmet ferdigbehandlede saker må behandles på nytt etter nye regler. Komiteen ber på denne bakgrunn om at departementet kommer tilbake til Stortinget med en slik overgangsregel.

Komiteen vil vise til statsrådens svarbrev til komiteen 12. mai 2020 (vedlagt), hvor statsråden gir en oppdatert covid-19-begrunnelse. Komiteen legger statsrådens brev til grunn og vil med det støtte behovet for den midlertidige loven.

Komiteen vil vise til at de foreslåtte bestemmelsene i Prop. 94 L (2019–2020) er unntaksbestemmelser som vedtas fordi landet står i en krisesituasjon. Komiteen mener lovens varighet bør være kortere enn regjeringen foreslår. Komiteen mener det er tilstrekkelig med en varighet på fem måneder, og at regjeringen på nytt må fremme sak for Stortinget dersom behovet og begrunnelsen for denne midlertidige loven fremdeles er til stede.

Komiteen fremmer derfor følgende alternativ til regjeringens forslag til § 15:

Ǥ 15 skal lyde:

§ 15 Ikraftsetting og oppheving

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de ulike bestemmelsene til forskjellig tid.

Loven oppheves 31. oktober 2020.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at utbruddet av covid-19 har nærmest umiddelbart påvirket saksavviklingen i domstolene, politiet og påtalemyndigheten. Disse medlemmer mener det er behov for regler som legger til rette for en forsvarlig og trygg saksavvikling så lenge smitteverntiltakene opprettholdes. Den midlertidige forskriften har hatt stor betydning for saksavviklingen i domstolene i perioden etter ikrafttredelsen 27. mars 2020. Disse medlemmer mener at en unnlatelse av å videreføre reglene vil føre til en ytterligere oppbygning av restanser som det vil være svært krevende og kostbart å redusere.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at et enstemmig storting gjennom koronaloven ga Kongen i statsråd fullmakt til å utfylle, supplere eller fravike gjeldende lovgivning gjennom forskrift for å avhjelpe koronakrisen, med en varighet på én måned fra 27. mars 2020. Disse medlemmer viser til merknadene fra Senterpartiet i Innst. 240 L (2019–2020), jf. Prop. 76 L (2019–2020), om forlengelse av koronaloven. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet ikke støttet en forlengelse av loven frem til 27. mai 2020, blant annet begrunnet i at det må være en høy terskel for å fravike maktfordelingsprinsippet og Stortingets suverene lovgiverkompetanse, og at en rask behandling av proposisjoner i Stortinget ikke ville ta vesentlig lenger tid enn behandlingen av forskrifter etter koronaloven. Disse medlemmer er derfor glade for at regjeringen nå har foreslått å videreføre midlertidige koronatilpasninger gjennom lovbehandling i Stortinget, i stedet for å foreslå ytterligere forlengelse av koronaloven.