Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringen utrede fortsatt drift av Ullevål sykehus, i tråd med bystyrevedtaket fra Oslo kommune, og legge utredningen frem for Stortinget innen utgangen av 2020. Utredningen må svare opp de innvendingene som er reist av Oslo bystyre.

2. Stortinget ber regjeringen sørge for at det ikke vedtas statlig regulering dersom Oslo kommune ikke vedtar en omregulering i tråd med sykehusplanene til Helse Sør-Øst.»

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, Hege Haukeland Liadal, Tuva Moflag og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Erlend Larsen, Mari Holm Lønseth, Sveinung Stensland og Camilla Strandskog, fra Fremskrittspartiet, Åshild Bruun-Gundersen og Kjell-Børge Freiberg, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Nicholas Wilkinson, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Geir Jørgen Bekkevold, viser til forslagene i Dokument 8:72 S (2019–2020) om å respektere lokaldemokratiet og utrede fortsatt sykehusdrift på Ullevål i tråd med Oslo bystyres vilje. Helse- og omsorgsminister Bent Høie har uttalt seg om forslaget i brev til komiteen av 4. mai 2020. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, merker seg at helse- og omsorgsministeren viser til Dokument 8:186 S (2018–2019) og Innst. 78 S (2019–2020). Svarbrevet inneholder dermed gjentakelser av tidligere svar og dokumenter. Helseministeren skriver også at beredskap for en kommende pandemi er en del av planene for det nye Oslo universitetssykehus, og at dagens pandemisituasjon selvsagt vil tas med videre i planleggingen av Nye Oslo universitetssykehus.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til merknader om dette senere i denne innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til Prop. 1 S (2019–2020), samt til sine merknader knyttet til lånebevilgningen til nye store sykehusprosjekter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti understreker at pasientsikkerhet og beredskap for en kommende pandemi er en del av planene for alle nye sykehusbygg i Norge. For å sikre at også OUS kan håndtere kommende beredskapssituasjoner må derfor de vedtatte planene fortsette som planlagt. Nye sykehusbygg har helt andre forutsetninger for smittevern enn mange av dagens sykehus, med ny teknologi og tekniske løsninger med en helt annen kvalitet og materialvalg.

Disse medlemmer viser til at byggene i Ullevål er gamle og utdaterte. De nye sykehusene som er under planlegging, vil være bedre rustet i store kriser enn dagens sykehus. I tidligere tider var kohortisolering kun mulig ved å benytte frittstående bygg. Manglende ventilasjon og dårlig tetthet i byggene krevde adskilte bygg for å skille rene og urene områder. Med moderne tekniske løsninger er adskilte bygg ikke lenger nødvendig for å forhindre smittespredning. Spredte bygninger har også mange ulemper i sykehusdrift.

Disse medlemmer understreker at den viktigste ressursen under store kriser også i fremtiden vil være de ansatte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at koronaviruset er en klar påminnelse om at nye sykehusbygg må planlegges for god og effektiv sykehusdrift i en normalsituasjon og ta høyde for gode beredskapsløsninger i ekstremsituasjoner, som en pandemi. Disse medlemmer legger til grunn at statsråden sørger for at OUS og Helse Sør-Øst foretar slike vurderinger i forbindelse med utbyggingsplanene hos OUS.

Disse medlemmer vil påpeke at tilbudet til pasienter i andre deler av landet, og særlig i Helse Sør-Øst, henger tett sammen med byggeprosjektet som gjelder fremtidens OUS. Disse medlemmer viser til at det i Oslo-området nå er plassmangel i sykehusene. Disse medlemmer viser til at etter nedleggelsen av Aker sykehus ble det kapasitetsutfordringer ved både Ullevål og Akershus universitetssykehus. Disse medlemmer vil påpeke at befolkningen i Groruddalen i dag blir sendt mellom sykehusene, basert på hvor det er ledig plass, noe som utfordrer kapasiteten ved sykehus i både Oslo og Akershus. Disse medlemmer viser til at Stortinget ved gjentatte anledninger har behandlet denne saken, og mener at videre utsettelser ikke vil gavne befolkningen i verken i Oslo eller Akershus.

Disse medlemmer viser til målbildet for fremtidens sykehus i Oslo. Disse medlemmer understreker at endelig valg av lokalisering må være tilstrekkelig utredet. Disse medlemmer er positive til at man samler regionfunksjonene ett sted, at man har et akuttsykehus gjennom Aker for Groruddalsbydelene, at man bruker de ideelle sykehusene godt, og at målbildet som foreligger, er økonomisk forsvarlig.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til vedtaket i bystyret i Oslo som ber «byrådet sende et tillegg til Oslo kommunes høringsuttalelse fra oktober 2018, der det bes om at Gaustad-planene settes på vent til fortsatt drift av Ullevål er tilstrekkelig utredet».

Disse medlemmer viser til at styret i Helse Sør-Øst i 2016 gikk inn for nytt akuttsykehus på Aker, regionsykehus på Gaustad, ny psykiatrisk sikkerhetsavdeling, og kreftsykehus på Radiumhospitalet. Disse medlemmer viser til at fagtillitsvalgte varslet om mistillit mot direktøren på Oslo universitetssykehus (OUS) i 2019 på grunn av planene for utviklingen av sykehuset, de ba om at prosessen ble stanset, og ville ha et bedre beslutningsgrunnlag.

Disse medlemmer viser til vedtaket om å gi Helse Sør-Øst en lånebevilgning på 29,1 mrd. kroner for å starte utbygging ved OUS. OUS fikk 100 mill. kroner for å starte prosjektet i 2020.

Disse medlemmer viser til at prosjektet om å legge ned Ullevål og bygge et nytt sykehus på Gaustad har blitt møtt med en rekke innvendinger. Flere fagmiljøer og ansatte i OUS har vist bekymring for at planen kan svekke akutthelsetilbudet i Oslo.

Disse medlemmer mener at alle i hele landet skal ha gode og likeverdige helsetjenester. Disse medlemmer viser til at utbyggingsplanene i OUS er dyre, store og komplekse, og at sykehusstruktur alltid er utfordrende.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti på Stortinget ved flere anledninger har gått imot sykehusstrukturen som er planlagt gjennom det «målbildet» helseministeren vedtok i 2016. Disse medlemmer viser til Dokument 8:8 S (2018–2019), hvor det ble foreslått å utrede fortsatt sykehusdrift på Ullevål, Dokument 8:186 S (2018–2019), hvor det ble foreslått å planlegge en sykehusstruktur bestående av Ullevål sykehus, Rikshospitalet, Radiumhospitalet og Aker sykehus, samt behandlingen av Prop. 1 S (2019–2020), hvor Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti stemte imot lånebevilgningen til prosjektet. Disse medlemmer vil bemerke at argumentasjonen som ble fremmet i disse sakene, i all hovedsak også gjelder for denne saken. Disse medlemmer mener kritikken mot prosjektet kan oppsummeres i at fagmiljøene ved sykehuset advarer om at de foreliggende planene vil gi et helsefaglig dårligere tilbud enn i dag, at utbyggingen er unødvendig kostbar, og at det er påvist en lang rekke saksbehandlingsfeil i prosjektet.

Disse medlemmer merker seg at nytt forslag til regulering av de aktuelle tomtene på Gaustad og Aker ventes oversendt byrådet i Oslo til politisk behandling høsten 2020. Disse medlemmer viser til plan- og bygningsloven § 6-4, som åpner for at staten kan gripe inn og vedta statlig arealplan mot kommunestyreflertallets vilje når «gjennomføringen av viktige statlige eller regionale utbyggings-, anleggs- eller vernetiltak gjør det nødvendig, eller når andre samfunnsmessige hensyn tilsier det». Disse medlemmer merker seg at helse- og omsorgsministeren, på direkte spørsmål, ikke avviser at regjeringen vil benytte seg av denne lovparagrafen for å tvinge gjennom nedleggelse av Ullevål og sykehusutbygging på Gaustad (Dokument nr. 15:2227 (2018–2019)).

Disse medlemmer viser til at Oslo bystyre behandlet en interpellasjon 29. januar 2020, hvorpå bystyret vedtok å trekke støtten til de gjeldende byggeplanene for Nye Oslo universitetssykehus. I begrunnelsen for vedtaket heter det blant annet følgende:

«HSØs planer er omstridte av flere årsaker, og både fagmiljøer og innbyggere har krevd en ordentlig utredning av fortsatt sykehusdrift på Ullevål som alternativ til Gaustad, sammen med politikere fra flere partier. Disse partiene har etter valget i september 2019, flertall i Oslo bystyre. Det er derfor ikke lenger slik at et flertall i bystyret støtter HSØs målbilde uten reelle utredninger.»

Disse medlemmer registrerer at det ble fremført flere begrunnelser for denne konklusjonen da interpellasjonen ble behandlet i bystyresalen, deriblant følgende: Planene til Helse Sør-Øst innebærer en oppsplitting av akutt- og traumemiljøet på Ullevål, hvilket ifølge fagmiljøet selv vil svekke pasienttilbudet og beredskapen både lokalt og nasjonalt; Aker sykehus blir ikke først og fremst et lokalsykehus for befolkningen i Groruddalen, men et stort akuttsykehus som skal overta store deler av lokalsykehusvirksomheten som skjer på Ullevål i dag; og det tilgjengelige tomtearealet på Gaustad er for trangt, og man frykter at byggeprosjektet blir for høyt og for tett på friluftsområder og verneverdig bebyggelse. Disse medlemmer er enig i denne kritikken.

Disse medlemmer vil bemerke at det i en årrekke har vært bred politisk oppslutning om å gjenopprette Aker sykehus som lokalsykehus for Groruddalens befolkning. Disse medlemmer vil i den anledning påpeke at det i konseptfaserapporten som lå til grunn for Helse Sør-Østs lånesøknad til Helse- og omsorgsdepartementet, kun var én av Groruddalens fire bydeler (bydel Alna) som skulle få Aker som lokalsykehus etter prosjektets første etappe. Disse medlemmer merker seg at etter det senere ble tatt en politisk beslutning om at bydel Bjerke, hvor Aker sykehus ligger, også planlegges innlemmet i sykehusets opptaksområde etter første etappe. Disse medlemmer registrerer at de to resterende bydelene, Grorud og Stovner, først skal innlemmes i sykehusets opptaksområde etter en eventuell andre etappe. Disse medlemmer vil bemerke at det er uvisst når den andre etappen eventuelt skal gjennomføres, at den ennå ikke er utredet og at finansieringen er uavklart og avhengig av fremdriften og økonomistyringen ved andre byggeprosjekter i Helse Sør-Øst. Dermed konstaterer disse medlemmer at Aker sykehus i de foreliggende planene like mye vil være lokalsykehus for øvrige deler av Oslo. Samtidig vil store deler av Groruddalens befolkning i mange år fremover fortsatt tilhøre Ahus, hvor kapasitetsutfordringene er stadig mer prekære. Disse medlemmer mener dermed at de vedtatte byggeplanene i liten grad tar hensyn til den sterke politiske oppslutningen om å gjenopprette Aker sykehus som lokalsykehus for Groruddalens befolkning.

Disse medlemmer merker seg at OUS høsten 2018 la frem et skisseprosjekt som innebar å bygge opptil 76 høydemeter på Gaustad. Disse medlemmer viser til brev fra plan- og bygningsetaten i Oslo kommune til Oslo universitetssykehus’ konsulentselskap Rambøll AS, datert 28. november 2018. I brevet kommenterer plan- og bygningsetaten det daværende skisseprosjektet og konkluderer med svært høy eller høy reguleringsrisiko på fem punkter: for høy utnyttelse i forhold til byggeområdet; for stor byggehøyde; vern av kulturminnene i gamle Gaustad sykehus er ikke tilstrekkelig hensyntatt; utbyggingen griper inn i omkringliggende turveier, grøntstruktur og vannkant; og den planlagte utbyggingen bryter med hensynet til gode byrom og bymessig sammenheng med øvrig bygningsmasse i området. Disse medlemmer er kjent med at tegningene er justert i etterkant av at dette brevet ble sendt, ved at maksimalhøyden er redusert til 49 meter. Ettersom innsigelsene fra plan- og bygningsetaten i Oslo kommune handler om at både byggehøyde, fotavtrykket og inngripen i kulturminner og grøntområder er for stor, kan disse medlemmer vanskelig se at det er mulig å imøtekomme enkelte av kommunens innvendinger uten å gå ytterligere på tvers av de andre innvendingene.

Disse medlemmer merker seg at Helse Sør-Øst RHF våren 2020 har søkt om å bygge opptil 81,5 meter på Aker. Disse medlemmer registrerer at prosjektdirektør Dag Bøhler overfor NRK har hevdet at man ikke ønsker å bygge høyere enn 60 meter, og har uttalt følgende:

«Vi ber egentlig ikke om å bygge 81,5 meter. Men det er lagt inn i en regulering for å ha en mulighet for en viss justering hvis det skulle vise seg å være ønskelig på et senere tidspunkt.»

Disse medlemmer mener søknaden og prosjektdirektørens uttalelser i sum skaper en dobbeltkommunikasjon og uklarhet om hva slags sykehusutbygging Oslo universitetssykehus egentlig planlegger.

Disse medlemmer merker seg at Oslo kommune har vedtatt en høyhusnorm på 42 meter, som innebærer at det kun unntaksvis skal bygges høyere enn dette. Disse medlemmer registrerer at selv de laveste byggehøydene som er omtalt både på Gaustad og Aker, ligger godt over denne høyhusnormen.

Disse medlemmer merker seg for øvrig at sykehusboligene ved Aker sykehus i 2001 ble solgt for 177 mill. kroner til en eiendomsutvikler. Disse medlemmer registrerer at Oslo universitetssykehus ifølge de vedtatte planene nå må kjøpe dette arealet tilbake, til det som forventes å bli en vesentlig høyere kostnad. Disse medlemmer advarer mot å begå samme feil igjen ved å selge unna sykehusareal på Ullevål som senere kan vise seg å bli nødvendig.

Disse medlemmer viser til at Norge våren 2020 ble rammet av den globale koronaviruspandemien, og at dette har synliggjort svakheter ved helseberedskapen i landet, samt behovet for å tenke annerledes når man planlegger for at lignende hendelser vil inntreffe i fremtiden.

Disse medlemmer viser til intervju med fungerende assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad i NRK 28. mars, der han uttalte følgende:

«Kanskje må vi ha systemer med sykehus med mer plass, ikke bygge svære høye tårn, men på en måte ha mer smittevernhensyn inn i måten vi bygger sykehus på.»

Disse medlemmer registrerer dermed at en av de øverste representantene for statlige helsemyndigheter ut fra smittevernhensyn advarer mot å bygge sykehus i høyhus.

Disse medlemmer merker seg at flere ansatte på øyeavdelingen ved Ullevål sykehus ble smittet av koronaviruset ved månedsskiftet februar/mars 2020. Disse medlemmer merker seg at øyeavdelingen ligger i en frittstående bygning. Disse medlemmer merker seg at smitten ikke spredte seg til andre avdelinger ved sykehuset. Disse medlemmer frykter at det blir vesentlig vanskeligere å hindre smittespredning dersom mesteparten av sykehusdriften samles i én og samme bygning.

Disse medlemmer minner om at smittevern og katastrofeberedskap på generell basis har fått svært liten plass i planprosessen om nye sykehusbygg i Oslo universitetssykehus. Disse medlemmer registrerer at den nasjonale behandlingstjenesten for CBRNE-medisin, som behandler skader ved ulykker og andre hendelser som omfatter farlige kjemiske stoffer, biologisk agens, stråling fra radioaktivt og nukleært materiale og eksplosiver, ikke var omtalt i konseptfaserapporten som ligger til grunn for lånesøknaden. Disse medlemmer registrerer videre at det kun var etter påtrykk fra fagmiljøene at planene for første etappe omfattet flytting av høyrisikosmitteisolatet på Ullevål, der man behandler pasientene med de farligste smittsomme sykdommene.

Disse medlemmer merker seg at den pågående epidemien har synliggjort vesentlige begrensninger på sengekapasiteten generelt og intensivkapasiteten spesielt ved norske sykehus. Disse medlemmer viser til Oslo universitetssykehus’ Utviklingsplan 2035, der man reduserer den fremskrevne aktiviteten i 2035 med rundt 140 000 somatiske liggedøgn sammenlignet med det kapasitetsbehovet som den demografiske og epidemiologiske utviklingen skulle tilsi. Reduksjonen begrunnes i økt bruk av hotellsenger, at flere pasienter skal behandles i kommunen og økt effektivisering av sykehusdriften. Disse medlemmer registrerer at Legeforeningen i høringsuttalelse har satt spørsmålstegn ved realismen i disse forutsetningene. Disse medlemmer frykter dermed at man gjentar den samme feilen som ble gjort ved både Ahus og Sykehuset Østfold Kalnes, der sykehusene var underdimensjonert fra dag én. Disse medlemmer mener dette er svært bekymringsfullt i lys av den pågående pandemien – både fordi sykehusene trenger tilstrekkelig behandlingskapasitet, og fordi det er vanskeligere å hindre smittespredning i overfylte sykehus.

På mer generelt grunnlag mener disse medlemmer at den pågående pandemien synliggjør behovet for å bygge sykehus på en slik måte at man senere kan tilpasse seg til uforutsette hendelser. Disse medlemmer merker seg at de aktuelle tomtene på både Aker og Gaustad er svært trange, med svært begrenset rom for utvidelse eller andre tilpasninger.

Disse medlemmer vil bemerke at OUS skiller seg ut fra andre helseforetak ved at det kun har lokalsykehusfunksjon for én kommune. Disse medlemmer anser dermed at bystyrets motstand mot prosjektet dermed må tas særlig på alvor av statlige politiske myndigheter. Disse medlemmer konstaterer at både sykehusstruktur, opptaksområde og kapasitet kan få store konsekvenser for hvordan Oslo kommune skal dimensjonere og innrette sine kommunale helse- og omsorgstjenester. Disse medlemmer konstaterer videre at arealplanlegging er en viktig del av det kommunale selvstyret, og at stedsutvikling, vern av natur- og friluftsområder og vern av kulturminner er viktige lokalpolitiske hensyn. Dersom det gjennomføres en statlig arealplan i denne saken, er det etter disse medlemmers syn et betydelig inngrep i det kommunale selvstyret.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede fortsatt drift av Ullevål sykehus, i tråd med bystyrevedtaket fra Oslo kommune om at Gaustad-planene settes på vent til fortsatt drift av Ullevål er tilstrekkelig utredet, og legge utredningen frem for Stortinget innen utgangen av 2020. Utredningen må svare på de innvendingene som er reist av Oslo bystyre.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det ikke vedtas statlig regulering dersom Oslo kommune ikke vedtar en omregulering i tråd med sykehusplanene til Helse Sør-Øst.»

Disse medlemmer viser til at stortingsrepresentantene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre i behandlingen av Dokument 8:8 S (2018–2019), Dokument 8:186 S (2018–2019) og Prop. 1 S (2019–2020) ikke har stemt imot nedleggelse av Ullevål sykehus. Disse medlemmer forventer at de tre partiene i denne saken stemmer i tråd med vedtaket som bystyregruppene deres står bak i Oslo. Disse medlemmer viser til at Oslo Arbeiderparti våren 2019 fattet vedtak om at det er «nødvendig at beslutningen om det fremtidige sykehuset skal ligge på Ullevål eller Gaustad er godt begrunnet og tilstrekkelig utredet». Disse medlemmer merker seg at ordlyden i Oslo bystyres vedtak er helt i tråd med ordlyden i Oslo Arbeiderpartis vedtak, og forventer følgelig at også Arbeiderpartiet kan støtte dette forslaget.

Disse medlemmer viser til Helse- og omsorgsdepartementets brev til komiteen. Disse medlemmer merker seg at helse- og omsorgsministeren i hovedsak gjentar argumentasjon fra tidligere svar og dokumenter, ettersom det ifølge statsrådens utsagn er lite nytt i saken. Disse medlemmer merker seg samtidig at statsråden i svært liten grad berører den utviklingen som faktisk har skjedd siden Stortinget behandlet saken sist, og at han i liten grad berører kjernen i forslaget.

Disse medlemmer registrerer at statsråden på generelt grunnlag hevder at pandemiberedskap er en del av planene for Nye Oslo universitetssykehus. Disse medlemmer kan imidlertid ikke se at statsråden underbygger denne påstanden i sitt brev. Disse medlemmer merker seg at statsråden ikke kommenterer advarslene om smittefare knyttet til å bygge sykehus i høye tårn, slik blant annet den fungerende assisterende helsedirektøren har tatt opp. Disse medlemmer merker seg samtidig at statsråden ikke kommenterer den kjensgjerning at verken høyrisikosmittevernisolat eller CBRNE-senter inngikk i konseptfaserapporten som lå til grunn for lånesøknaden.

Disse medlemmer minner om at utgangspunktet for dette representantforslaget er at statsråden ikke har gitt en tydelig avklaring om hvorvidt regjeringen vil vedta statlig arealplan dersom Oslo bystyre ikke vedtar reguleringssøknaden. Disse medlemmer merker seg at statsråden fremdeles ikke gir noen tydelig avklaring på dette punktet. Disse medlemmer merker seg i det hele tatt at statsråden i svært liten grad diskuterer det problematiske ved å overstyre Oslo kommunes vilje i denne saken.

Disse medlemmer viser til følgende formulering i statsrådens brev:

«Oslo som vertskommune og reguleringsmyndighet har et ansvar for å legge til rette for at Helse Sør-Øst også kan gi befolkningen i hovedstaden moderne og fremtidsrettede sykehusbygg og økt sykehuskapasitet.»

Disse medlemmer merker seg at statsråden her forsøker å skape inntrykk av at Oslo kommunes motstand mot byggeplanene til Helse Sør-Øst er en motstand mot at Oslo trenger nye sykehusbygg og økt kapasitet. Disse medlemmer ser det nødvendig å korrigere statsrådens fremstilling og påpeke at det er full enighet om behovet for nye bygg og økt kapasitet, men at motstanden er begrunnet i at Helse Sør-Østs byggeplaner gir en sykehusstruktur som ifølge fagmiljøene gir Oslos befolkning dårligere helsetilbud og beredskap enn i dag.