Sammendrag
Grunnlovsforslag
fra Peter Christian Frølich og Michael Tetzschner gjelder endring
i § 25 (flytting av bestemmelsen om militærmakt mot innbyggerne).
Ved grunnlovsrevisjonen
våren 2014 ble forbudet mot å bruke militær makt mot landets innbyggere
uten etter lov i tidligere § 99 andre ledd språklig oppdatert og flyttet
til § 101 tredje ledd, som regulerer forsamlings- og foreningsfriheten.
Ved denne flyttingen ble forbudet mot slik indre bruk av militærmakt
satt inn i en konstitusjonell kontekst som kan være egnet til å
skape uklarhet både om forbudets formål og dets saklige virkeområde.
I grunnlovsteksten
fra 17. mai 1814 var dette forbudet nedfelt i en egen bestemmelse
i § 27. Sammen med §§ 25 og 26, som regulerte Kongens myndighet
som henholdsvis militær øverstkommanderende og som feltherre, skulle
disse tre bestemmelsene samlet sikre Stortinget kontroll med Kongens
bruk av militære styrker både internt og eksternt. Her ble således
kompetansen over den militære maktbruken fordelt mellom statsmaktene,
og da med lovkravet som et særlig vern mot indre misbruk av militærvesenet.
Etter dette kan formålet med den opprinnelige § 27 sies å ha vært
todelt. Dels skulle den ivareta konstitusjonelle makt- og kompetansefordelingshensyn
mellom Kongen og Stortinget. Dels representerte kravet om legitimering
av maktbruken gjennom lov en rettssikkerhetsgaranti i forholdet
mellom Konge og befolkning. Her skulle Stortinget som lovgivende
makt og folkets representanter bestemme vilkårene for militær maktbruk
overfor befolkningen.
Under trykkingen
av den endrede grunnlovsteksten etter unionsforhandlingene med Sverige
høsten 1814 ble imidlertid § 27 uteglemt. Forglemmelsen ble først oppdaget
etter at trykkeprosessen var avsluttet, og ble håndtert på det vis
at bestemmelsen ble innplassert som andre ledd i § 99 blant de alminnelige
bestemmelsene i Grunnlovens siste del, slik at bare det siste bladet av
lovteksten måtte trykkes om. Den nye plasseringen var altså kun
trykkingsteknisk begrunnet. Følgelig reflekterte plasseringen ingen
endring i de prinsipielle hensyn som bestemmelsen var tuftet på.
Selv om forholdet mellom storting og regjering i dag er et annet både
konstitusjonelt og parlamentarisk enn i 1814, har de prinsipielle
hensyn som utgjorde bestemmelsens «harde kjerne», gyldighet også
i dag. Disse hensyn ligger også til grunn for den nye bestemmelsen
om Forsvarets bistand til politiet i politiloven § 27 a, som ble
tilføyd ved lov 4. september 2015 nr. 86.
Ved grunnlovsrevisjonen
i 2014 ble forbudet mot ulovhjemlet indre bruk av militær makt flyttet
på nytt, denne gang fra de alminnelige bestemmelsene i Grunnlovens
siste del til et nytt kapittel E om menneskerettigheter. Forslagsstillerne
mener dagens plassering av bestemmelsen er uheldig både av rettslige
og pedagogiske grunner. For det første underkommuniserer plasseringen
at bestemmelsen forbeholder kompetanse for et statsorgan på bekostning
av et annet. For det andre binder bestemmelsen kompetanseutøvelsen
til bestemte former. Bestemmelsen regulerer med dette først og fremst
forholdet mellom Stortinget og regjeringen. For det tredje kan dagens
umiddelbare tilknytning til vernet om forsamlingsfriheten i § 101
første og andre ledd gi inntrykk av en innsnevring av det saklige
virkeområdet for forbudet i § 101 tredje ledd. Dagens plassering
i § 101 tredje ledd gjør det mulig å tolke forbudet mot indre bruk
av militærmakt antitetisk. Forbudet kan forstås slik at det kun
får anvendelse ved bruk av militær makt mot forsamlinger, mens det
ellers ikke er noen konstitusjonelle skranker for bruk av slik makt
mot landets innbyggere. En slik innsnevring av virkeområdet til § 101
tredje ledd var naturligvis ikke meningen med grunnlovsrevisjonen
i 2014.
Forslagsstillerne
mener dagens trusselbilde oppviser en uforutsigbar og sammensatt
dynamikk, der aktørgalleri, intensjoner, kapasiteter, mål og metoder
er i stadig utvikling. Dette fører til gråsoner eller glidende overganger
mellom scenarier eller situasjoner som henholdsvis politiet og Forsvaret
har primæransvaret for. Samtidig har de siste års hendelser og utvikling
vist at samhandling mellom politiet og Forsvaret blir stadig viktigere.
Bruk av militærmakt mot innbyggerne krever imidlertid klare rettslige
rammer. De materielle konstitusjonelle rammene for indre bruk av
militær makt uttrykkes ikke bare gjennom ordlyden i § 101 tredje
ledd, men også gjennom bestemmelsens plassering i loven. Klare konstitusjonelle
rammer krever igjen avklarte ansvarsforhold når det gjelder selve
håndhevelsen, hvilket igjen er avgjørende for en krisehåndtering
som balanserer rettssikkerhet og effektivitet.
Mot denne bakgrunn
tilsier både rettslige og pedagogiske hensyn en revurdering av bestemmelsens
plassering, slik at § 101 tredje ledd flyttes til § 25, som den opprinnelig
var sammenstilt med, og settes inn som nytt tredje ledd i denne
bestemmelsen. En slik plassering vil også gi Grunnloven en klarere
indre systematikk, ved at bestemmelsene om utøvelse av militærmakt nå
blir samlet i § 25 og § 26.
Forslagsstillerne
fremmer følgende forslag:
«Alternativ 1:
§ 25 nytt tredje
ledd skal lyde:
Regjeringen har ikke
rett til å bruke militær makt mot innbyggerne uten etter lov, med
mindre en forsamling forstyrrer den offentlige ro og ikke øyeblikkelig oppløses
etter at de lovbestemmelser som angår opprør, tre ganger høyt og
tydelig er opplest for forsamlingen av den sivile øvrighet.
–
Regjeringa har ikkje
rett til å nytte militær makt mot innbyggjarane utan etter lov,
med mindre ei forsamling skiplar den offentlege roa og ikkje skilst
åt så snart den sivile styresmakta tre gonger har lese lovføresegnene om
opprør høgt og tydeleg for henne.
§ 101 tredje ledd
oppheves.
Alternativ 2:
§ 25 nytt fjerde
ledd skal lyde:
[Som alternativ 1]»