Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Elise Bjørnebekk-Waagen, Lise Christoffersen, Arild Grande og fungerende
leder Rigmor Aasrud, fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde
og Kristian Tonning Riise, fra Fremskrittspartiet, Bjørnar Laabak
og Gisle Meininger Saudland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, og fra Kristelig
Folkeparti, Torill Selsvold Nyborg, viser til Representantforslag
56 S (2019–2020) om etablering av Nav-ombud.
Komiteen viser til at brukernes
rettssikkerhet og mulighet til å klage på vedtak og service er vesentlig
for tilliten til velferdsordningene. Vi har flere lovfestede rettssikkerhetsordninger
i arbeids- og velferdsforvaltningen. Dette gjelder blant annet Nav
Klageinstans, for statlige ytelser og tjenester, med en ankemulighet
til Trygderetten. Arbeids- og velferdsforvaltningen har også opprettet
en egen serviceklageordning der brukerne kan rette klager på tjenesten
de har fått. Klager på sosialtjenestens vedtak får en uavhengig
behandling hos fylkesmannen. Det er i tillegg mulig å bringe saken
videre inn for domstolen etter at de nevnte klage- og ankemulighetene
er uttømt. En stor andel av Sivilombudsmannens saksportefølje gjelder
også saker som dreier seg om arbeids- og velferdsforvaltningen.
Komiteen viser til høringen
i saken 3. mars 2020, der et flertall av høringsinstansene uttrykte
støtte til forslaget om et Nav-ombud. Komiteen viser samtidig til at
det ikke er noen entydig definisjon på hva et ombud er, og at dette
også kom tydelig frem under høringen, med ulike meninger blant høringsinstansene
om hva et Nav-ombud burde innebære, og hva slags mandat det i så
fall burde ha. Komiteen viser
også til at flere av høringsinstansene erfarte at Navs veiledningsplikt
ikke overholdes, og at det er et betydelig behov for at denne forbedres.
Komiteen bemerker at det er
viktig at en ordning med et Nav-ombud blir en reell styrking av
rettsikkerheten til brukeren, og ikke en ytterligere byråkratiserende
ordning som oppleves som en ny flaskehals. Dette må vektlegges i
utformingen av hvordan ombudsfunksjonen skal samspille med eksisterende
ombuds-, tilsyns- og klageordninger og det regelverk som ligger
til grunn for disse.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser
til at disse partiene tidligere har fremmet forslag om Nav-ombud,
henholdsvis i 2009 og 2013. Disse medlemmer er positive
til etableringen av et Nav-ombud for å bedre rettsikkerheten for
brukerne og kvaliteten på avgjørelser i arbeids- og velferdsforvaltningen.
Disse medlemmer viser til at
høringen og uttalelser fra brukerorganisasjonene synliggjør behovet for
god veiledning overfor brukerne i arbeids- og velferdsforvaltningen.
Det samme gjelder behovet for god og tydelig kommunikasjon. Feil
i saksbehandlingen kan få store konsekvenser for dem som rammes.
Selv om det allerede jobbes målrettet for å forbedre rutiner og
saksbehandling, kan en ombudsordning for dette området både ivareta
brukerne og bidra til nødvendige forbedringer.
Disse medlemmer understreker
at dagens lovverk allerede legger opp til god veiledning fra forvaltningens
side og flere klagemuligheter. Utfordringen er derfor å håndheve
dagens rettigheter for brukerne på en god måte, ikke uthule rettighetene
med flere nye lag av rettigheter og byråkrati. Disse medlemmer har derfor vektlagt
følgende momenter ved vurderingen av hvordan et Nav-ombud skal innrettes:
-
Ombudet skal være
ubyråkratisk og brukervennlig.
-
Ombudet skal være
faglig uavhengig og upartisk.
-
Ombudet skal være
en rettssikkerhetsgaranti og kontrollere at brukerne mottar riktig
tjeneste til riktig tid.
-
Ombudet må kunne behandle
saker fra både Nav og Trygderetten og uttale seg om avgjørelser
fra disse forvaltningsorganene.
-
Ombudet skal ikke
overta saks- eller klagebehandlingen på vegne av Nav eller Trygderetten.
-
Ombudet skal ikke
overta veiledningsplikten eller andre plikter etter forvaltningsloven
som påhviler Nav og Trygderetten.
-
Ombudet må ha tilstrekkelig
kompetanse og kapasitet til å kunne føre en reell kontroll med arbeids- og
velferdsforvaltningen.
-
Ombudet bør i stor
grad basere seg på eksisterende systemer og funksjoner for forvaltningskontroll
for å komme raskt på plass av hensyn til brukerne.
-
Ombudet bør samle
ombudsfunksjonene for både den kommunale og statlige delen av Nav,
slik at disse ikke spres.
-
Ombudet må være egnet
til å avgi rapporter til Stortinget om systematiske utfordringer
i arbeids- og velferdsforvaltningen.
Disse medlemmer har
på denne bakgrunn konkludert med at et Nav-ombud best kan fungere
som en ordning under Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen).
Disse medlemmer viser til at
Sivilombudsmannen skal drive uavhengig rettslig kontroll av forvaltningen.
Kontrollen baseres på klager eller på ombudets eget initiativ. Det
er også åpnet for at ombudsmannen i særlige tilfeller kan behandle
klager på saker som ikke er ferdigbehandlet i forvaltningen. Selv
om ombudsmannens uttalelser ikke er rettslig bindende for forvaltningen,
skal forvaltningen normalt rette seg etter ombudsmannens syn. Dette
har Stortinget blant annet gitt uttrykk for i forarbeidene til sivilombudsmannsloven og
i etterfølgende uttalelser.
Disse medlemmer vil videre påpeke
at vurderinger fra Sivilombudsmannen har høy faglig kvalitet og regnes
som objektive og upartiske. I tillegg nyter ombudsmannen autoritet
i forvaltningen og stor respekt i befolkningen. Dette er viktig
for at ombudet skal ha den nødvendige gjennomslagskraften. Ved å
samle ombudsfunksjonene for Nav hos Sivilombudsmannen unngår man
også at ansvaret for kontroll og oppfølging splittes mellom ulike
ombud, tilsyn og ordninger.
Ombudsmannen behandler
allerede en rekke saker fra arbeids- og velferdsforvaltningen. I
2019 behandlet ombudsmannen 574 klager på Nav og 55 på Trygderetten.
Disse sakene utgjorde samlet sett rundt 15 pst. av antallet avsluttede
saker i 2019 (3 979). Av sakene ble henholdsvis 389 og 17 avvist,
mens henholdsvis 185 og 38 ble realitetsbehandlet. Til tross for
økende antall klagesaker har klager på Nav høy prioritet hos ombudet. Trenden
med et økende antall saker forventes å fortsette, også på trygderettens
område. Sivilombudsmannen har derfor etablert gode systemer og ordninger
for kontakt med Navs brukere og for personer som har behov for veiledning
ved klage.
Disse medlemmer viser til at
etableringen av et Nav-ombud på dette grunnlaget vil skje hos Sivilombudsmannen.
Ombudsmannen vil være administrativt og juridisk ansvarlig for ombudet,
noe som også inkluderer styringsrett for ombudsmannen i saker på
arbeids- og velferdsforvaltningens område. Dette medfører at kontrollen
og klagebehandlingen vil skje etter klage eller på eget tiltak og
innenfor de samme rettslige rammene og interne arbeidsrutinene som
gjelder for andre klagesaker.
Disse medlemmer viser videre
til at hensikten med en ombudsfunksjon er å sikre at brukeren har
fått rettighetene man har krav på i henhold til lovgivningen. Dette
skal også være tilfellet for kontrollen og klagebehandlingen hos
Sivilombudsmannen. Ombudsmannen prøver alle sider av saken og har
etter sivilombudsmannsloven mulighet til å overprøve både bevisvurderinger
og faglige vurderinger. Ombudsmannen har også en begrenset adgang
til å prøve forvaltningens «frie skjønn», for eksempel ved å rette
kritikk mot skjønnsutøvelse som er «klart urimelig».
Disse medlemmer understreker
at Sivilombudsmannen også har adgang til å vurdere om forvaltningen
har opptrådt i tråd med normer for god forvaltningsskikk. Denne
muligheten er av særlig viktighet for saker på Trygderettens område,
ettersom mange av brukerne er i en sårbar og vanskelig situasjon.
Det bidrar også til at forvaltningen opptrer på en hensynsfull,
ryddig og tillitsvekkende måte overfor borgerne.
Det er ombudsmannen
selv som avgjør om en klage gir grunnlag for å bli realitetsbehandlet.
Noen saker er i sin natur lite egnet for behandling hos ombudsmannen. Disse
vil ombudet vurdere ikke å ta til behandling. Dette vil blant annet
kunne gjelde bevismessige og medisinske vurderinger. Disse medlemmer mener
dette er en hensiktsmessig løsning, ettersom formålet med etableringen
av Nav-ombudet ikke er å drive saksbehandling eller utredning, noe
som ligger til velferdsforvaltningen eller helsevesenet.
Disse medlemmer viser til at
Sivilombudsmannens tilsyn med Nav bør styrkes, blant annet ved å
opprette et eget «kontaktpunkt» for Nav-saker hos ombudsmannen og
å tilpasse informasjonen på nettsidene til ombudet og informasjonsmateriellet
fra Nav.
Disse medlemmer mener det også
er behov for å trappe opp ombudets kapasitet til å behandle det
økte omfanget av klagesaker som uansett vil komme, ikke bare på
arbeids- og velferdsrettens område. Dette innebærer blant annet
rekruttering av flere saksbehandlere og jurister med kompetanse
på trygderett. Disse medlemmer mener
dette vil være avgjørende for å sikre at ombudsmannen fortsetter
å levere vurderinger av høy kvalitet. Det er derfor en forutsetning
at bevilgningene til ombudsmannen økes i takt med dette.
Disse medlemmer mener det er
naturlig at etableringen av et Nav-ombud skjer i forbindelse med
utvalget som skal gjennomgå Stortingets kontrollfunksjoner, herunder
Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen).
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber utvalget som utreder Stortingets kontrollfunksjoner (Harberg-utvalget),
om å vurdere og komme med forslag til etableringen av et Nav-ombud
i tråd med merknadene fra stortingsflertallet i denne saken.»
Disse medlemmer viser
til at et vesentlig formål med Nav-ombudet er at det kan komme inn
i klageprosesser før ordinær domstolsbehandling og slik sett redusere
både belastningen for brukerne og unødvendig ressursbruk. Trygderettsloven
§ 26 sjette ledd setter i dag seks måneders frist for å fremme søksmål
til domstolene over kjennelser fra Trygderetten. Klagebehandlingen
hos Sivilombudsmannen er i mange tilfeller ikke sluttført før søksmålsfristen
utløper. For å sikre at ombudet er en reell klagemulighet før ordinær
domstolsbehandling, er det nødvendig at klage til ombudet avbryter
søksmålsfristen i trygderettsloven. Det bør derfor innføres en lignende
bestemmelse som i saker om skatter, avgifter og merverdiavgiftskompensasjon
i skatteforvaltningsloven § 15-4 andre ledd.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til endring
i trygderettsloven som avbryter søksmålsfristen til lagmannsretten
ved klage over Trygderettens kjennelser til Sivilombudsmannen.»
Disse medlemmer vil
videre vise til at «gode brukeropplevelser» er et av fire overordnede
mål i tildelingsbrevet for Arbeids- og velferdsetaten. Etaten har lagt
ned mye ressurser på å forbedre brukermedvirkningen og møtene med
brukerne i den senere tid. Blant annet er det satset på omfattende
digitalisering av tjenester som gir bedre veiledningsmuligheter,
samhandling og dialog. I en etat med så mange brukere vil det alltid
finnes eksempler på at bedre brukermøter og veiledning er mulig.
Disse medlemmer viser videre
til Navs årsrapport for 2018, hvor det fremgår at etaten i 2018
mottok 12 409 serviceklager. Av disse gjaldt 35 pst. av klagene informasjon,
veiledning og oppfølging, mens 11 pst. av klagene gjaldt Nav-ansattes
oppførsel. Disse
medlemmer mener på dette grunnlag det er behov for å styrke
arbeidet med å veiledning og oppfølging av den enkelte bruker i
Nav.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere tiltak for å bedre veiledningen og oppfølgingen
av den enkelte bruker i Nav.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Stortingets
behandling av Representantforslag 75 S (2013–2014), jf. Innst. 50
S (2014–2015), der medlemmene fra Arbeiderpartiet fremmet følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen
snarest mulig komme tilbake til Stortinget med en vurdering av opprettelse
av et Nav-ombud.»
Disse medlemmer viser til at
forslaget kun fikk støtte fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
og ble nedstemt av Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Kristelig
Folkeparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.
Disse medlemmer viser til statsrådens
svarbrev datert 2. mars 2020, der det sies:
«Forslaget om et
NAV-ombud er i hovedsak begrunnet i et ønske om å styrke brukernes
rettssikkerhet, bidra til en mer brukervennlig forvaltning og etablere en
forsterket mulighet til å påpeke svikt eller mangler i systemet.
Regjeringen vil utrede om et NAV-ombud er et egnet tiltak for å
styrke brukernes rettssikkerhet. En slik utredning må se på ulike
modeller som best ivaretar de hensynene som ønskes ivaretatt og
hvordan en ombudsfunksjon skal samspille med eksisterende ombuds-,
tilsyns- og klageordninger og det regelverk som ligger til grunn.
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på en egnet måte med
en samlet vurdering av å opprette et eget NAV-ombud etter at det
er gjennomført en utredning av ulike alternative modeller.»
Disse medlemmer viser til Granavolden-erklæringen
fra regjeringen Solberg av 17. januar 2019, der det heter:
«Regjeringen vil:
(….) Utrede etablering av et NAV-ombud som del av de fylkesvise
pasient- og brukerombudene.»
Disse medlemmer tolker statsrådens
svar som at slik utredning foreløpig ikke er igangsatt, og at statsråden
følgelig heller ikke har noen plan for når en slik sak kan komme
til Stortinget. Disse
medlemmer merker seg videre at forslagsstillerne bare to uker
etter at Fremskrittspartiet gikk ut av regjeringen Solberg, finner
det nødvendig å fremme et representantforslag om opprettelse av
Nav-ombud, til tross for at den regjeringen de var medlemmer av,
mer enn ett år tidligere fastslo at en slik utredning skulle igangsettes. Disse medlemmer merker
seg også at komiteens medlemmer fra regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
som støtteparti i Stortinget, gjennom sine merknader og forslag
i denne saken, ikke er på linje med egen regjering. Disse medlemmer viser
videre til at komiteens representanter for regjeringspartiene og
støttepartiet Fremskrittspartiet, i motsetning til statsrådens svar,
allerede har konkludert, både med et omfattende mandat for et ombud
og med administrativ plassering under Sivilombudsmannen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet støtter forslaget om å opprette et Nav-ombud og
langt på vei Høyres og Kristelig Folkepartis – med Fremskrittspartiet
som støtteparti – forslag til mandat, men mener at det er for tidlig
å konkludere med at et Nav-ombud bør etableres som en sentral instans
under Sivilombudsmannen, som skal ha en uavhengig stilling i forhold
til saker i forvaltningen, herunder Nav-saker.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det
også er mange gode argumenter for at et Nav-ombud bør etableres
fylkesvis, eventuelt med flere ombud i de største fylkene, for å
sikre tilstrekkelig nærhet til brukerne. Disse medlemmer viser videre
til at Høyres, Fremskrittspartiets og Kristelig Folkepartis merknader
og forslag til vedtak i saken ikke virker konsistente, siden det
i merknader fremmes detaljerte synspunkter på både mandat og organisering,
mens forslaget/forslagene virker lite forpliktende.
Disse medlemmer viser videre
til Stortingets høring 3. mars 2020 i saken. Disse medlemmer viser til den
brede tilslutningen forslaget om et Nav-ombud fikk i høringen. Samtidig
har disse medlemmer merket
seg at noen brukere og representanter for Nav-ansatte ga uttrykk
for at et ombud ikke bare må bli en ny instans å forholde seg til,
men at ombudets arbeid også må få betydning for måten Nav organiseres
og arbeider på overfor brukerne. Disse medlemmer viser i den
forbindelse til de positive erfaringene som ble formidlet både fra
Pasient- og brukerombudet i Oslo og Akershus, som også fungerer
som ombud for den kommunale delen av Nav i Oslo, og fra Veteranforbundet SIOPS,
med referanse til Navs kompetansemiljø for veteraner. Disse medlemmer støtter
de mange innspillene i høringen som understreket viktigheten av
at erfaringene fra et ombud må brukes konstruktivt til løpende forbedringer
i Navs arbeidsmåte.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen snarest mulig legge frem forslag om opprettelse
av et Nav-ombud, herunder forslag til mandat og organisering.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at Nav er en stor og svært viktig etat for folk som trenger
veiledning, utredning og økonomisk bistand som følge av at en ikke
selv kan skaffe seg nødvendig arbeidsinntekt til livsopphold. Etaten
sliter med å gjøre en god jobb på en rekke områder. Årsakene til
dette er svært sammensatte. Organisasjonsmodellen er i strid med
reformens hovedformål – «én dør inn». Nav-kontorene i den enkelte
kommune og bydel har for liten bemanning og for få erfarne medarbeidere.
Disse Nav-kontorene har videre for lite ansvar og myndighet. Åpningstidene
er nå svært redusert etter påtrykk fra ledelsen i Nav, noe som fører
til at de mest sårbare gruppene ikke får nødvendig lovpålagt bistand.
Flertallet viser til at Norges
forskningsråd har stått for en formell Nav-reformevaluering, med
en hovedrapportering i 2015. Resultatet av evalueringen var blant
annet at reformen hadde medvirket til at færre kom i arbeid, og
at folk gikk lenger på ytelser og oppholdt seg derved lengre tid
i «systemet». For brukerne ble Nav opplevd som en fragmentert tjeneste
hvor man måtte tilpasse seg ordninger og regelverk, i stedet for
at Nav-oppfølgingen tilpasset seg brukernes behov.
Kort oppsummert kan
en si at Nav beveger seg i retning av en mer og mer alvorlig systemkrise
som innebærer en manglende åpenhet og respekt overfor de av våre
medmennesker som trenger vårt offentlige sikkerhetsnett mest. Det
fører til et utall av alarmerende tilbakemeldinger til oss som folkevalgte
ombudspersoner, noe som viser at situasjonen er alvorlig for mange.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
det er flere lovfestede rettssikkerhetsordninger i arbeids- og velferdsforvaltningen.
En stor andel av Sivilombudsmannens saker gjelder også folks negative
erfaringer med arbeids- og velferdsforvaltningen.
Disse medlemmer vil understreke
at dersom det skal opprettes et Nav-ombud, skal et slikt Nav-ombud
ikke innebære endring i eller komme til erstatning for lovfestede
rettssikkerhetsordninger eller Sivilombudsmannens ansvarsområde.
Nav-ombudet kan heller ikke få ansvar for å ha en mening om Navs
organisering, budsjett eller de ulike regelverk som administreres
av den statlige eller kommunale delen av Nav.
Et Nav-ombud må derfor
være som en «tillitsperson» for den enkelte bruker av Nav som har
erfart eller erfarer at vedkommende ikke får den bistand eller behandling
som han eller hun mener er rett eller nødvendig. Et slikt Nav-ombud
vil dermed påvirke de ansvarlige i Nav. Dette gjelder både kvaliteten
i den enkelte sak og endringer som kan forbedre forholdene for de
mange.
Siden foreliggende
forslag til Nav-ombud fra representanter fra Fremskrittspartiet
ikke inneholder noen premisser, beskrivelse av mandat eller avgrensing
av ombudet, er ikke denne saken grunnlag for å fatte annet vedtak
enn en anmodning til regjeringen om å utrede et Nav-ombud.
Disse medlemmer viser til at
pasient- og brukerombudene har ansvar for den statlige spesialisthelsetjenesten
og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, samt den fylkeskommunale
tannhelsetjenesten fra 1. januar 2020. Det er 15 pasient- og brukerombud
med til sammen med om lag 80 ansatte som årlig mottar rundt 15 000
henvendelser. Ut over enkelthenvendelser jobber ombudene også for
å bidra til økt kvalitet i tjenesten.
En utredning av et
Nav-ombud bør ta stilling til hvordan et Nav-ombud organisert over
samme lest som pasient- og brukerombudene bør bygges opp for å håndtere
mange enkelthenvendelser, samtidig som det skal kunne bidra til
å øke kvaliteten i Nav-organisasjonens arbeid.
Utredningen bør omfatte
ulike modeller inklusive kostnader for organisering av et Nav-ombud,
samt lokalisering rundt i landet.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede etablering av et Nav-ombud. Utredningen må
omfatte ombudets funksjon/mandat, organisering opp mot statlig og
kommunalt Nav, modell for ombudet, herunder hvordan ombudet skal
arbeide, lokalisering, kostnader og eventuelt i samordning med pasient-
og brukerombudene.»
Dette medlem viser
for øvrig til sine merknader i Innst. 50 S (2014–2015), jf. Representantforslag
75 S (2013–2014).
Dette medlem viser til at regjeringspartiene
i Innst. 50 S (2014–2015) la frem forslag om å be regjeringen vurdere
tiltak for å bedre veiledningen og oppfølgingen av den enkelte bruker
i Nav. Dette medlem er selvsagt
enig i at Nav må gjøre dette, men dette er noe Nav må gjøre uavhengig
av om Stortinget treffer vedtak om en slik oppfordring. Dette medlem vil
derimot vise til at et viktig tiltak for å frigjøre ressurser i
Nav til bedre veiledning og oppfølging av den enkelte bruker er å
følge opp Stortingets vilje om at førstelinjen i Nav gis tilbake
myndighet til å avgjøre alle midlertidige ytelser for slik å effektivisere
etaten og frigjøre saksbehandlerkapasitet fra spesialenheter. Dette medlem viser
her til følgende komitémerknad i Innst. 234 L (2019–2020), jf. Prop.
72 L (2019–2020):
«Komiteen viser til
følgende utdrag av komitémerknad om Nav i Innst. 197 S (2019–2020),
jf. Prop. 52 S (2019–2020):
‘De ansatte i Nav
tilhører den førstelinja i velferdssamfunnet vårt som nå har et
svært viktig ansvar for å holde samfunnet i gang. Komiteen viser
til at alle virkemidler som er nødvendige for at de ansatte skal
få muligheter til å utføre sitt arbeid, nå må tas i bruk. Nødvendige
midler må stilles til rådighet for at datasystemene skal kunne fungere,
det må gis anledning til å hente inn tilgjengelig ekstra arbeidskraft
(jf. helsevesenet), alle løpende ytelser forlenges inntil videre,
og de ansatte må gis rom for å utvise skjønn når det gjelder ytelser
til personer som har søknader til behandling, herunder legge beslutningsmyndighet
til førstelinja for å unngå omstendelig og unødig tidkrevende saksbehandling.
Komiteen viser til at sosialhjelp etter sosialtjenesteloven i kommunene
må kunne ytes på en forenklet måte i akutte tilfeller der søknad
om trygdeytelser er til behandling. Komiteen mener at den kommunale
og den statlige delen av Nav må få adgang til å utvise nødvendig
skjønn.’
Komiteen tok på denne
bakgrunn i telefonmøte med statsråd Torbjørn Røe Isaksen torsdag
2. april opp at førstelinjen i Nav må gis tilbake myndighet til
å avgjøre alle midlertidige ytelser for slik å effektivisere etaten
og frigjøre saksbehandlerkapasitet fra spesialenheter. Komiteen
ble overrasket over å høre at Nav ikke allerede hadde iverksatt
dette som ledd i å frigjøre saksbehandlingskapasitet. Komiteen vil
understreke viktigheten av at Nav følger opp Stortingets vilje.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti minner om at Sosialistisk Venstreparti
har foreslått å opprette Nav-ombud flere ganger i Stortinget. Dette medlem mener
det er behov for en ombudsordning i Nav. Dette medlem vil understreke
at et eget ombud for Nav ikke skal erstatte ordningene for klagesaker,
heller ikke Trygderetten. Et Nav-ombud vil være et sted å henvende
seg for å få råd, bistand og støtte underveis i saksbehandling og
eventuell klagebehandling. Dette medlem mener et ombud
vil kunne avdekke og påpeke systematiske feil som begås. Dette medlem mener
et Nav-ombud vil fungere på sitt felt slik de regionale pasient-
og brukerombudene fungerer på sitt beste overfor spesialisthelsetjenesten
og de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
Dette medlem vil understreke
at en ombudsfunksjon ikke vil løse grunnleggende utfordringer i
Nav knyttet til budsjetter, kutt i sosiale ytelser, manglende styring
og kapasitets- og kompetanseutfordringer. Dette medlem mener at de senere
års kutt i Navs budsjetter i form av såkalte ABE-kutt har vært svært
alvorlige, og et ombud vil heller ikke kunne kompensere for disse
kuttene.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020, der det ble satt
av 10 mill. kroner til et Nav-ombud. Dette medlem viser også til
egne merknader i Innst. 15 S (2019–2020):
«Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener det er på høy tid med et eget
Nav-ombud. Dette medlem mener det er behov for noen som på en enkel måte
kan hjelpe den som bruker Nav, og bidra til at den som trenger Nav,
får riktig og god informasjon og veiledning om hvordan systemene
fungerer. Behovet for en ombudsordning for brukere av arbeids- og
velferdsforvaltningen har blitt tatt opp fra flere hold. Hovedformålet
med å etablere en faglig uavhengig ombudsordning for arbeids- og
velferdsforvaltningen vil være å bidra til å styrke brukernes rettssikkerhet.
Dette medlem viser til den pågående trygdeskandalen der folketrygdlovens bestemmelser
om opphold i EØS-land mens man mottar enkelte ytelser, har vært
feiltolket. Dette medlem mener dette er svært alvorlig, og viser
til at behovet for et eget Nav-ombud er svært aktuelt. Dette medlem
viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020,
der det settes av 10 mill. kroner til opprettelsen av et uavhengig
Nav-ombud. Dette medlem viser til at ombudet må være uavhengig og
derfor må finansieres over et eget kapittel. Dette medlem foreslår
et eget kap. 602 for denne bevilgingen. Dette medlem viser til at regjeringen
har kuttet departementets bevilgninger med over 400 mill. kroner
mellom 2015 og 2019. Disse kuttene er svært alvorlige og rammer
selvsagt mulighetene for tett og god oppfølging.»
Dette medlem viser til Representantforslag
75 S (2013–2014) om å gi trygge vilkår og bedre samarbeid mellom
Nav og befolkningen ved hjelp av opprettelse av et Nav-ombud, hvor
Sosialistisk Venstreparti fremmet forslag om å opprette et Nav-ombud
etter modell av pasient- og brukerombudet, og egne merknader i behandlingen
av forslaget.
Dette medlem viser til den
åpne høringen i saken den 3. mars 2020 og understreker at flertallet
av høringsinstansene var positive til forslaget om Nav-ombud. Flere
ser behovet for et uavhengig organ som kan følge med på Navs forvaltningspraksis. Dette medlem viser
til Fellesorganisasjonen (FO) sitt høringssvar:
«Et eget ombud vil
ikke rette på de forholdene ved NAV som gjør at de ikke klarer å
levere gode nok tjenester til brukerne. Et ombud vil imidlertid
kunne dokumentere hvilke saker de bistår brukere med, og skaffe oversikt
over hvor tjenestene svikter. Denne informasjonen vil i neste omgang
kunne brukes til å videreutvikle og forbedre NAV som organisasjon
og forvalter av viktige arbeids- og velferdstjenester.»
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen snarest mulig fremme forslag om etablering av et
Nav-ombud etter modell av pasient- og brukerombudet.»