Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Martin Henriksen, Nina Sandberg og Torstein Tvedt Solberg, fra Høyre, Marianne Synnes Emblemsvåg, Kent Gudmundsen, Turid Kristensen og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Fremskrittspartiet, lederen Roy Steffensen og Hanne Dyveke Søttar, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Aud Hove, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, og fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, viser til representantforslaget. Daværende kunnskaps- og integreringsminister Trine Skei Grande har uttalt seg om forslaget i brev av 13. februar 2020. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen avholdt åpen høring i saken 10. mars 2020.

Komiteen merker seg at formålet med nasjonale prøver er å gi skolene kunnskap om elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og engelsk. Informasjonen fra prøvene skal danne grunnlag for underveisvurdering og kvalitetsutvikling på alle nivå i skolesystemet. Nasjonale prøver gir også skoleledere og kommunene informasjon som brukes til kvalitetsutvikling i opplæringen, og forskere kan søke om å få utlevert resultater til forskning på læring og skoleutvikling.

Komiteen viser til at prøvene gir resultat om elever på individ-, gruppe- og skolenivå. Resultatene gir også informasjon til lokale og nasjonale myndigheter og skal kunne brukes i arbeidet med skoleutvikling. Prøvene er utformet slik at lærerne skal kunne bruke resultatene til å følge opp elevene i sitt arbeid, samt bidra til underveisvurdering og bedre tilpasset opplæring. Det er utviklet eget veiledningsmateriell som skolene og den enkelte lærer skal kunne støtte seg på i dette arbeidet.

Komiteen er kjent med at resultatene fra prøvene gir et avgrenset bilde av de ferdighetene og den kompetansen elevene har. Resultatene skal sees i sammenheng med annen relevant informasjon man har om den enkelt skole, kommune og elevene. Nasjonale prøver gir informasjon om elever på alle nivå, og komiteen merker seg at det derfor er utarbeidet både lette og vanskelige oppgaver. Elever på 5. trinn og 8. trinn skal gjennomføre nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk. Elever på 9. trinn skal gjennomføre nasjonale prøver i lesing og regning. Prøvene på 9. trinn er de samme som for 8. trinn, slik at skoler kan sammenligne resultatet for 8. trinn med resultatet for 9. trinn det samme året.

Komiteen merker seg at dersom skoler tar vare på resultatene fra 8. trinn det ene året, kan disse sammenlignes for de samme elevene det neste året. Fra 2014 er det faste grenser for hvert nivå i engelsk og regning som gjør det mulig å se utviklingen over tid fra 2015. Det samme vil være mulig fra høsten 2017 i lesing.

Komiteen viser til at hovedregelen er at alle elever skal delta på nasjonale prøver. Elever med rett til spesialundervisning eller rett til særskilt norskopplæring kan få fritak for nasjonale prøver. Andelen elever som ikke deltar, har gått ned de siste årene, og antall elever som får fritak, har økt noe i samme periode. Andelen elever som gjennomfører nasjonale prøver, er høyt og ligger på 93–96 pst.

Komiteen merker seg at det ikke er meningen at elevene skal øve på de nasjonale prøvene, men at man skal være forberedt på oppgavetypene. Bakgrunnen for dette er at prøvene viser ferdigheter og forståelse innenfor det enkelte området og at en god forberedelse til prøvene først og fremst er god ordinær undervisning.

De nasjonale prøvene utvikles gjennom fagmiljøene ved høgskoler, universitet og nasjonale senter i samarbeid med lærere og fagpersoner i Utdanningsdirektoratet. Komiteen merker seg at det tar flere år å utvikle en prøve, samt at oppgavene blir prøvd ut flere ganger slik at man på forhånd vet at oppgavene fungerer som de skal, og at de i sin helhet måler det de skal. Utdanningsdirektoratet har ansvar for at prøvene blir utviklet i samsvar med kvalitetskravene i rammeverket for nasjonale prøver, samt at de blir tilstrekkelig kvalitetssikret.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret for at skolehverdagen til lærere i for stor grad er preget av rapporterings- og dokumentasjonsbehov. Disse medlemmer mener at en god skole forutsetter at dyktige lærere og andre voksenpersoner gis tid og tillit til å følge opp hver enkelt elev og til å tilrettelegge undervisningen slik at eleven kan lære på den måten de lærer best. Disse medlemmer viser til Dokument 8:194 (2017–2018), hvor representanter fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår en tillitsreform for skolen. Disse medlemmer viser til at Stortinget i den forbindelse har vedtatt følgende, som vedtak 885, 11. juni 2018:

«Stortinget ber regjeringen fortsette å redusere omfanget av rapportering og dokumentasjon på nasjonalt nivå, samt ta initiativ til at kommunene gjennomgår sine lokale planer for rapportering og dokumentasjon når nye læreplaner innføres. En slik gjennomgang bør gjennomføres i samarbeid med partene, lærerutdanningsinstitusjonene, elever, lærerstudenter, skoleeiere og skoleledere, med sikte på å redusere dokumentasjonskravene og styrke det lokale handlingsrommet til skoleeier.»

Disse medlemmer viser videre til at Stortinget også har vedtatt følgende, som vedtak 886, 11. juni 2018:

«Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg der partene i skolesektoren er representert, for å gjennomgå Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem i lys av fagfornyelsen og fremme forslag til endringer på egnet måte.»

Disse medlemmer er skuffet over at regjeringen Solberg ikke har fulgt opp disse vedtakene, og mener det er kritikkverdig at regjeringen ikke har foretatt en grundig gjennomgang av Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS) som en del av fagfornyelsen. Disse medlemmer har lenge tatt til orde for en slik grundig gjennomgang for å endre det som ikke fungerer godt nok i dag, og gjøre endringer som sikrer skolene og lærerne gode verktøy for kvalitetsutvikling og oppfølging av den enkelte elev. Disse medlemmer mener dette arbeidet må starte opp raskt slik at vi får et kunnskapsgrunnlag som gjør det mulig å diskutere nasjonalt kvalitetsvurderingssystem.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener store deler av poenget med nasjonale prøver bortfaller om de gjøres om til utvalgsprøver. Skole-Norge er avhengig av gode verktøy som lærerne kan ta i bruk, samt forskningsbaserte og kvantitative undersøkelser for å drive kvalitetsutvikling i skolen. Å gå fra nasjonale prøver til utvalgsprøver slik som Senterpartiet foreslår, vil føre til større forskjeller mellom skoler og klasserom. De som taper mest på en slik endring, vil være elevene som trenger tettest og mest tilrettelagt faglig oppfølging. Utvalgsprøver vil ikke gi tilgang på samme informasjon til kommunen, skoleledelsen og lærerne, og vil derfor ikke være et verktøy som kan brukes til kvalitetsutvikling og særskilt tilrettelegging. Informasjonen nasjonale prøver gir, kommer ikke bare lærere og skoleeiere til gode. Hvor godt elevene lærer, henger tett sammen med lærernes evne til å tilpasse undervisningen og tilrettelegge etter elevenes behov. Derfor er det viktig med verktøy som måler elevenes tilegnede ferdigheter på individnivå, slik at elevene får den hjelpen og tilretteleggingen de trenger. Disse medlemmer mener nasjonale prøver gir oss et godt innblikk i hvor gode elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk er.

Disse medlemmer legger til grunn at det ikke skal gjennomføres mer kartlegging og prøver enn nødvendig, og at intensjonen med prøvene er at skoleeier har et grunnlag for god skoleutvikling lokalt og at lærerne skal komme tettere på oppfølgingen og tilpasningen av undervisningen til den enkelte elev og elevgruppe. Det aller viktigste er at hver enkelt elev blir fulgt opp. Intensjonen er videre at kartlegginger og nasjonale prøver skal være et av flere verktøy for utvikling av skolen til nytte for lærere, elever, ledelse og skoleeiere, og med det klare mål å skape en bedre skole.

Disse medlemmer viser til at utvalgsprøver ikke vil gi informasjon om hvorvidt tiltakene som gjennomføres på de respektive skolene, bidrar til økt læring hos elevene. Disse medlemmer er klare på at nasjonale prøver gir et avgrenset bilde av innhold og kvalitet i skolen, men mener at det er et viktig verktøy for lærere, skoleeiere og politikere for å kunne drive med kvalitetsutvikling i skolen. Disse medlemmer viser til veiledningsmateriellet som er utviklet over flere år, og mener dette bør gjøres lettere tilgjengelig for den enkelte lærer. Dette vil bidra sterkere til at lærerne og skolelederne har enklere tilgang til god støtte til både gjennomføring og oppfølging av resultatene.

Disse medlemmer viser til at skolen skal gi barna kunnskap, mestring og gode verdier for livet, og at det er viktig med kunnskap om sammenheng mellom lærernes kompetanse, lærertetthet og læringsutbytte. Spesielt gjelder dette de yngste barna og de med de største læringsutfordringene. Disse medlemmer viser til at andelen elever som ikke deltar på de nasjonale prøvene, har gått ned, men at fritaksprosenten har økt noe. Disse medlemmer mener det er viktig at man har en streng praksis for fritak med bakgrunn i de faglige anbefalingene i veiledningsmateriellet, slik at alle elever som har grunnlag for å delta, gjør det. Med et slikt utgangspunkt vil man ha et bredest og best mulig kunnskapsgrunnlag om elevene i skolen. Disse medlemmer viser videre til at det ved måling, testing og kartlegging som omhandler mennesker, alltid må sikres en etisk forsvarlig praksis.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til representantforslaget, som presenterer bakgrunnen for Senterpartiets kritikk av omfanget av, og bruken av resultatene av, de nasjonale prøvene. Disse medlemmer viser til at nasjonale prøver er et av elementene i Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS) med formål om å gi lokale og nasjonale skolemyndigheter informasjon om elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk. Informasjonen fra prøvene skal danne grunnlag for underveisvurdering og kvalitetsutvikling på alle nivåer i skolesystemet.

Disse medlemmer viser til at målsettingen med de nasjonale prøvene i starten var «Ut fra nasjonale behov for informasjon om elevers og lærlingers kunnskaps- og ferdighetsnivå (…)», jf. St.meld. nr. 30 (2003–2004) Kultur for læring, og på den måten gi et øyeblikksbilde av elevenes kunnskaps- og ferdighetsnivå – først og fremst på nasjonalt nivå. Etter hvert har det imidlertid skjedd en målforskyvning der nasjonale prøver har endret karakter og nå er utformet slik at de kan benyttes til å måle læringsresultater over tid. Intensjonen er at prøvene både skal gi styringsinformasjon til politikere og skoleadministrasjonen på nasjonalt og lokalt nivå. Prøven skal også gi informasjon til lærerne om hva elevene mestrer og ikke mestrer, for å gi elevene en bedre tilpasset undervisning. Disse medlemmer viser til at det har skjedd en utvikling der de nasjonale prøvene er gitt en utvidet funksjon. Både kommunene og nasjonale skolemyndigheter benytter resultatene fra nasjonale prøver som begrunnelse for tiltak og for kontroll og styring av skolen.

Disse medlemmer viser til tidligere initiativ og behovet for en helhetlig gjennomgang av alle elementene i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Disse medlemmer viser til at Stortinget har vedtatt følgende:

«Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg der partene i skolesektoren er representert, for å gjennomgå Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem i lys av fagfornyelsen og fremme forslag til endringer på egnet måte.» (Vedtak 886, 11. juni 2018)

Disse medlemmer mener at innføringen av fagfornyelsen, der de nye læreplanene trer i kraft fra høsten 2020, gjør at dette arbeidet haster, og forventer at regjeringen så raskt som mulig kommer tilbake til Stortinget med forslag til endringer. En omgjøring av nasjonale prøver til utvalgsprøver vil være et viktig første skritt i dette arbeidet. Disse medlemmer vil understreke nødvendigheten av at gjennomgangen av NKVS må organiseres slik at endringene forankres i sektoren og på den måten sikres legitimitet blant lærere, skoleledere og skolemyndigheter.

Disse medlemmer viser til at både Utdanningsdirektoratet, lærere, forskere og de som utvikler nasjonale prøver, er enige om at de nasjonale prøvene ikke kan benyttes som mål på kvaliteten på undervisningen. Til tross for dette brukes elevresultater – blant annet fra nasjonale prøver – til å ansvarliggjøre rektorer og lærere. Skolens oppdrag er definert gjennom opplæringsloven og læreplanene. Men med offentliggjøring og rangering av resultatene fra nasjonale prøver er det et faktum at ønsket om å kunne vise til gode resultater sammenlignet med andre skoler påvirker det pedagogiske arbeidet og prioriteringene på den enkelte skole. En styring av skolen basert blant annet på elevresultater fører til en konflikt mellom resultatansvar og pedagogisk og faglig ledelse på bakgrunn av læreplanene. Disse medlemmer mener slike flertydige styringssignaler fra myndighetene er et grunnleggende problem som skaper et spenningsforhold mellom målbare resultater gjennom nasjonale prøver og de delene av skolens oppdrag som ikke blir målt – og som ikke kan måles.

Disse medlemmer anerkjenner at både nasjonale og lokale myndigheter har behov for informasjon om situasjonen i skolen. Tilbakemeldingene fra lærere og elever viser at dagens nasjonale prøver ikke er et egnet verktøy i sin nåværende form. Disse medlemmer vil understreke at en forutsetning for god styringsinformasjon er en kontinuerlig og tett dialog mellom kommunen og skolene i kommunen. Det er bare gjennom en slik dialog kommunene vil få et riktig og oppdatert bilde av situasjonen ute på skolene, som i sin tur kan danne grunnlag for god forvaltning av ansvaret som påligger den lokale skolemyndighet. Disse medlemmer mener at situasjonen i dag er at nasjonale prøver tillegges for mye vekt som et endelig kvalitetsmål, med den følge at kommunene får en smalere og mindre nyansert styringsinformasjon enn nødvendig.

Disse medlemmer merker seg at lærerne opplever andre prøver som mer treffsikre, og at de har behov for flere og bedre diagnostiske verktøy enn dagens obligatoriske nasjonale prøver. Disse medlemmer mener det haster med å utvikle prøver som er skreddersydd for å kunne tjene som gode pedagogiske verktøy for lærere, og som lærerne og skolene selv skal kunne ta i bruk ved behov. Disse medlemmer bestrider ikke at de nasjonale prøvene kan gi lærerne nyttig informasjon, men merker seg at den faktiske nytteverdien blir vurdert så lavt at disse medlemmer mener det ikke kan forsvare omfanget og tidsbruken.

Disse medlemmer viser til komiteens åpne høring og den øvrige debatten om nasjonale prøver, og merker seg at nytteverdien av de nasjonale prøvene vurderes svært ulikt. De som utvikler de nasjonale prøvene, framhever den potensielle nytteverdien, men tilbakemeldingene fra lærerne og lærernes organisasjoner er at den faktiske nytteverdien er liten. Disse medlemmer oppfatter at det er flere årsaker og begrunnelser for at den faktiske nytteverdien er lav, men uansett årsak, mener disse medlemmer at dette er et faktum som understreker behovet for å endre innretningen og omfanget av nasjonale prøver. Dagens system har, etter disse medlemmers mening, ikke den nødvendige legitimitet i sektoren.

Disse medlemmer viser til representantforslaget og kritikken mot at nasjonale prøver påvirker undervisningen i fagene og at det foregår øving og innretning av undervisning for å forberede elevene på de nasjonale prøvene. Disse medlemmer viser til at elevenes representanter i den åpne høringen bekreftet dette og underbygget dette med eksempler.

Disse medlemmer mener på denne bakgrunn det er grunn til å stille spørsmål om hvorvidt dagens system med nasjonale prøver i realiteten gjør det vanskeligere for skolen å realisere det helhetlige formålet for norsk skole. Disse medlemmer fastholder kritikken av den funksjonen de nasjonale prøvene har fått i styringen av skolen og utviklingen av skolepolitikken.

Disse medlemmer mener en omlegging av nasjonale prøver til utvalgsprøver vil forhindre at resultatene brukes til uheldige rangeringer av skoler og kommuner. Disse medlemmer mener at nasjonale prøver i hovedsak skal tilfredsstille informasjonsbehovet på nasjonalt nivå. Til dette formålet vil informasjonen fra et statistisk utvalg elever og skoler være tilstrekkelig. Når det gjelder kommunenes behov for informasjon, mener disse medlemmer at dette vil kunne dekkes på en mer hensiktsmessig måte enn dagens bruk av nasjonale prøver. Siden kommunenes informasjonsbehov vil variere, blant annet på grunn av ulik størrelse og skolestruktur, mener disse medlemmer at kommunene bør ha større innflytelse på informasjonsinnhentingen enn med dagens system. Det vil kunne sikres gjennom tilgang på ulike prøver og valg av omfang definert ut ifra kommunens eget behov. Disse medlemmer mener en slik omlegging vil ivareta myndighetenes informasjonsbehov på de ulike nivå, samt gi skoleledere og lærere bedre læringsstøttende verktøy enn dagens standardiserte nasjonale prøver.

Disse medlemmer reagerer på at det i diskusjonen om nasjonale prøver blir argumentert med at foreldre, elever, og samfunnet for øvrig, har behov for informasjon om den enkelte skoles resultater på nasjonale prøver. Disse medlemmer mener dette nettopp viser hvordan offentliggjøringen av resultatene bidrar til en skjev, uriktig og ikke minst urettferdig oppfatning av kvaliteten og læringsarbeidet ved enkeltskoler – helt ned på klassenivå.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre nasjonale prøver som utvalgsprøver.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at presentasjonen av resultatene fra de nasjonale prøvene gir mer presis og riktig informasjon enn tilfellet er i dag.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at de samlede kravene til rapportering og dokumentasjon i skolen reduseres.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke den store betydningen nasjonale prøver har som kunnskapsverktøy. Nasjonale prøver og andre gode former for kartlegging gjør at den enkelte rektor, lærere og skoleeier blir kjent med situasjonen på den enkelte skole.

Disse medlemmer vil påpeke at nasjonale prøvene gir oss kunnskap som er nødvendig for at vi skal kunne sette inn riktige tiltak og sikre at elever får så god undervisning som mulig, landet over. Disse medlemmer vil også understreke betydningen av at resultatene fra de nasjonale prøvene er offentlige. Dette er av stor betydning for elever og foreldre over hele landet.

Disse medlemmer vil vise til leseundersøkelsen PIRLS 2016. Der rapporterte lærerne på 4. og 5. trinn blant annet om hvordan de vektlegger nasjonale prøver som en kilde for å følge med i elevenes framgang i lesing. Funnet her er at 90 prosent av lærerne vektlegger de nasjonale prøvene som en kilde til å følge med i elevenes framgang i lesing (Fuglestad, Hoem og Schulz-Heidorf, 2017, s. 127). Disse medlemmer vil påpeke at et flertall av de skolefaglige forskningsmiljøene som deltok i stortingshøringen 10. mars 2020, er positive til nasjonale prøver, og negative til at de kun skal være utvalgsprøver.

Disse medlemmer vil understreke at Fremskrittspartiet har som ambisjon å tilby norske elever verdens beste skole. Da trenges klare, objektive kvalitetsvurderingskriterier for å kunne måle kvaliteten og sette inn nødvendige, konkrete tiltak. Disse medlemmer vil videre understreke betydningen av objektivitet, rettferdighet og forutsigbarhet i skolen. Disse medlemmer vil også vise til at de nasjonale prøvene er utviklet av solide fagmiljøer i Norge. Det er derfor en viktig hovedregel at alle norske skoleelever deltar på de nasjonale prøvene.