2.1 Komiteens generelle merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsunn Lyngedal, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje
Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Guro Angell Gimse, Kårstein
Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Morten
Ørsal Johansen og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir
Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti,
Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra
Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til Meld. St.
32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping. En fremtidsrettet
fiskerinæring. Meldingen er en helhetlig gjennomgang av kvotesystemet
for høsting og forvaltning av viltlevende marine ressurser. Fiskeri-
og sjømatnæringen er Norges nest største eksportnæring, med en årlig
eksportverdi på ca. 100 mrd. kroner, hvorav ca. 60 pst. av volumet
og 30 pst. av verdien har bakgrunn i fiskeriene.
Komiteen viser til de innledende
bestemmelsene i lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova)
§§ 1 og 2 som slår fast følgende:
§ 1 lyder:
«Formålet
med lova er å sikre ei berekraftig og samfunnsøkonomisk lønsam forvaltning
av dei viltlevande marine ressursane og det tilhøyrande genetiske
materialet og å medverke til å sikre sysselsetjing og busetjing
i kystsamfunna.»
§ 2 lyder:
«Dei
viltlevande marine ressursane ligg til fellesskapet i Noreg.»
Komiteen viser til at begge
bestemmelsene historisk sett har hatt sterk oppslutning i Norge,
og de forplikter forvaltningen til å sørge for at nærhet til havets ressurser
gir rett til å høste av ressursene, og at det aldri skal skapes
tvil om at de viltlevende marine ressurser tilhører fellesskapet.
Komiteen viser til at i tråd
med formålet i havressurslova er fiskeri en næring med spesielt
stor betydning i kystkommuner i Distrikts-Norge.
Komiteen viser til at meldingen
bygger på NOU 2016:26 Et fremtidsrettet kvotesystem (Eidesen-utvalget),
og behandlingen av Meld. St. 10 (2015–2016) En konkurransekraftig
sjømatindustri (sjømatindustrimeldingen). Meldingen behandler også
pliktsystemet for fartøy med torsketråltillatelse.
Komiteen viser til at fiskerinæringen
sysselsetter over 10 000 årsverk i fangstleddet og over 28 000 årsverk totalt
i den fiskeribaserte verdikjeden (SINTEF rapport 2018:00627 Nasjonal
betydning av sjømatnæringen). Veksten i sysselsetting i verdikjeden
var 12,3 pst. i perioden 2014–2017.
Komiteen vil understreke behovet
for forutsigbare rammevilkår for næringen.
Komiteen viser til at saken
er avgitt fra komiteen under den pågående covid-19-pandemien. Denne
vil ha stor innvirkning på både norsk økonomi og næringsliv.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at komiteens flertall har valgt å sluttbehandle saken i komiteen
samtidig som norsk økonomi og norsk næringsliv står oppe i den største
krisen etter andre verdenskrig. Disse medlemmer viser til
at det var dialog mellom partiene i komiteen frem til 11. mars for
å se om det var mulighet for å finne en felles enighet om saken.
Det var det ikke. 12. mars varslet regjeringen de omfattende tiltakene
mot covid-19-viruset, som har hatt enorme negative konsekvenser
for næringslivet i Norge. Disse medlemmer har vært nødt til
å prioritere både arbeidsinnsats og oppmerksomhet på håndtering
av denne krisen. Det er også uheldig at sluttbehandlingen av et
så viktig tema har skjedd uten noen offentlig debatt. Disse medlemmer beklager at
regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ikke ønsket å behandle
saken nærmere sommeren. Disse medlemmer stiller seg
uforstående til hvorfor flertallet mente det var tvingende nødvendig
å sluttbehandle meldingen midt under den pågående krisen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti, viser til at det er utviklet en moderne
flåte med høy verdiskaping gjennom at fiskerne selv har sørget for
en tilpasning av fangstkapasitet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at kapitalbehovet i fiskerinæringen er stort. Dette er negativt
både ved generasjonsskifter og for rekrutteringen.
Komiteen vil
vise til at den villfiskbaserte verdikjeden er viktig for sysselsetting
og gir et viktig bidrag til norske eksport- og skatteinntekter.
Verdikjeden er et viktig livsgrunnlag for en lang rekke samfunn
langs kysten.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at grunnlaget for
denne sterke verdikjeden er en god og bærekraftig forvaltning av
ressursene, i tråd med målsettingene i havressurslova.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at en hovedmålsetting med et nytt og bedre kvotesystem
er å ivareta dette grunnlaget, gjennom at kvotesystemet understøtter
høsting av arter og bestander på et nivå som er bærekraftig i et
evighetsperspektiv.
Komiteen viser
til at fiskestammenes bevegelser gjør at ivaretakelse av bærekrafthensyn
er spesielt utfordrende, og fangst og fangstperioder må tilpasses
slik at stammenes langsiktige nivå ivaretas. Komiteen viser til at det
for eksempel er viktig at beskatningen av sårbare kysttorskebestander
tilpasses bestandstilstanden.
Komiteen viser til at norsk
ressursforvaltning har vært en suksess, og et av resultatene har
vært at bestandene i hovedsak har god tilstand, noe som gir stabil langsiktig
aktivitet og høsting av ressurser. Komiteen mener dette legger
et godt grunnlag for verdiskaping og sysselsetting i kystsamfunnene.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
peker på at målsettingen med meldingen er å bedre oppfylle deltakerlovens
og havressurslovas målsettinger gjennom både forenkling og å sikre
verdikjedenes langsiktige lønnsomhet. Den norske sjømatindustriens
langsiktige evne til verdiskaping og sysselsetting er avhengig av
stabil tilgang på råstoff. I noen produksjonsformer, som for eksempel klippfisk,
som er den største enkeltformen for bearbeiding av torsk i Norge,
er det mulig å jevne ut sesongsvingninger gjennom bruk av frosset
råstoff. I andre driftsformer er ferskt råstoff å foretrekke, og
en er dermed mer utsatt for sesongvariasjoner.
Komiteen viser
til at stabil tilgang på råstoff må balanseres mot økologisk bærekraftig
høsting, og dette sikres best gjennom en variert flåte som høster
der de høstbare stammene er til enhver tid. Dette gjør det mulig
å høste både kystnært og langt til havs og dermed sikre norske ressursinteresser,
helårlige arbeidsplasser og en stabil råstofftilgang. Økt bearbeiding
i Norge av norske ressurser sikres best gjennom en variert flåtestruktur
som kan levere hele året.
Komiteen viser samtidig til
at svært store deler av ressursgrunnlaget er noe vi deler med andre
kyststater. Det er derfor i Norges interesse å ha gode og ordnede forhold
mellom kyststatene i forvaltningen av bestander og ressurser.
Komiteen viser til at villfiskressursen
gir en matkilde som er sunn, klimavennlig og forsyningssikker, og som
gir sysselsetting og aktivitet. Kvotesystemets fremste oppgave er
å bidra til en langsiktig bærekraftig forvaltning av denne ressursen,
for å sikre biologisk bærekraft og langsiktig aktivitet og sysselsetting.
Komiteen viser til at det
er en målsetting å øke bearbeidingen av sjømat i Norge. I tillegg
til bærekraft er det et mål å legge til rette for at de marine ressursene
utnyttes optimalt og på en måte som gir høyest mulig verdiskaping.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser i denne forbindelse til Meld. St. 10 (2015–2016), sjømatmeldingen,
samt «Regjeringa sin strategi for heilårs arbeidsplassar i sjømatindusrien» og
«Regjeringa sin strategi for auka verdiskaping frå marint restråstoff»,
fremlagt i forbindelse med meldingen.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til Granavolden-plattformen
og regjeringens mål om at en offensiv klimapolitikk er nødvendig
for å skape økologisk bærekraft.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Arbeiderpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
er opptatt av at Norge skal oppfylle sine klimaforpliktelser og
ta sin del av ansvaret for å redusere klimagassutslipp og forurensning
i samsvar med nasjonale mål og internasjonale forpliktelser. For innenriks
sjøfart og fiske har regjeringen vedtatt et mål om kutt i klimagassutslippene
på minimum 50 pst. Regjeringen har nylig vedtatt at klimagassutslippene
skal reduseres med 50 til 55 pst. innen 2030, sammenlignet med 1990-nivå.
Målet er meldt inn til FN og er en oppfølging av Paris-avtalen,
som stadfester at alle land skal levere nye eller oppdaterte utslippsmål
hvert femte år.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har merket seg
at regjeringen relativt nylig mottok en faglig rapport, Klimakur
2030. Rapporten viser en rekke tiltak som kan iverksettes for å
nå de norske klimamålene. Rapporten viser at det finnes et potensial
for reduserte utslipp også innenfor fiskerinæringen, og disse medlemmer
imøteser regjeringens fremleggelse av egne tiltak som skal sikre
at vi når de vedtatte klimamålene.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti,
påpeker at vi står midt i et grønt teknologiskifte i skipsnæringen
generelt, som også kan bidra til å redusere klimagassutslippene
fra fiskerinæringen. Teknologi som ammoniakk, hydrogen, plug-in
batterihybridisering, flytende naturgass, biogass og elektrifisering
er teknologier med ulik modenhet i markedet og med ulikt kostnadsnivå.
Flere av disse kan ha relevans for fiskerinæringen. Innblanding
av biodiesel er et effektivt tiltak for å få ned klimagassutslippene
fra fiskeriene.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, understreker
at man bør tilstrebe høyest mulig bruk av avansert biodiesel, og
mener regjeringen så langt det går, tilrettelegger for dette. Biodiesel
fra ulike matvekster og palmeolje kan bidra til å øke klimagassutslippene
og bør begrenses.
Et tredje flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at det også i høringen og den dialogen som har vært med
fiskeriorganisasjonene og industrien, naturlig nok har vært både
støtte til og kritikk av de enkelte delene av meldingen. Det har
vært stor støtte til en forenkling av systemet. Flertallet viser til forslagene
som er fremmet i denne innstillingen. I disse forslagene er det
lyttet til konstruktive innspill fra næringen og gjort endringer
som imøtekommer næringens ønsker, bl.a. når det gjelder statlig kvotebeholdning,
strukturforlenging, tilbakefall av strukturkvoter til pelagisk trål
og gode overgangsordninger, mens forenklingen er beholdt.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer
at regjeringspartiene i merknads form må slå fast at fiskeriministrene
som har vært i tiden siden meldingen ble lagt frem for Stortinget,
faktisk støtter meldingen. Disse medlemmer registrerer
at to statsråder fra Høyre og én fra Fremskrittspartiet mener at
statlig kvotebank er en ønsket del av fiskeripolitikken.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti peker på at
fisk er klimavennlig mat, men til tross for dette har Høyre, Fremskrittspartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti gjennom statsbudsjettet for 2020
innført en ny klimaavgift på en kvart milliard kroner årlig for
fiskerinæringen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til innspill under komiteens åpne høring, der det var bred motstand
mot kvotemeldingen. Leder i Norges Fiskarlag sa følgende om meldingen under
høringen:
«Jeg legger til
grunn at det ikke er oppslutning om hovedtrekkene i regjeringens
melding.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti, mener det er viktig å lytte
til kystens befolkning, fiskerne og deres organisasjoner når fiskeripolitikken skal
utformes.
Flertallet mener Norge har
særegne muligheter knyttet til vår lange kystlinje og beliggenhet
i nord. Våre kyst- og havområder er viktige for å sikre mat og for
å skape verdier. Flertallet understreker
at ressursene i havet og langs kysten er fellesskapets eiendom og
skal sikres for framtidige generasjoner gjennom bærekraftig forvaltning
og nasjonal råderett. Bærekraftig ressursforvaltning er viktig for
å sikre både en lønnsom fiskerinæring og fiskeindustri.
Flertallet mener at det skal
være deltakerloven, havressurslova og fiskesalslagslova som skal
ligge til grunn for vår fiskeriforvaltning. Flertallet mener også at nasjonal
kontroll over fiskeriressursene er svært viktig. En vellykket fiskeripolitikk
må også følges opp med en aktiv og offensiv distriktspolitikk.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
fiskeriressursene fortsatt skal tilhøre det norske folk i fellesskap. Disse medlemmer vil forvalte
ressursene og rettighetene på en måte som ikke bidrar til sentralisering
verken innad i regioner eller mellom landsdeler. Disse medlemmer vil at fiskeri- og
havbrukspolitikken skal utformes slik at den kan bidra til å sikre
lønnsomme bedrifter – både på hav og land – konkurransedyktighet
og økt markedsfokus, og dessuten ivareta distriktspolitiske målsettinger
om arbeidsplasser og bosetting i kystsamfunn.
Disse medlemmer mener videre
at det blir krevende å forholde seg til en melding om kvotepolitikken som
tar utgangspunkt i at det innføres en statlig kvotebank, at varigheten
av strukturkvoter utvides, og at det legges opp til storstilt åpning
av inn- og utlån av kvoter. Regjeringen Solberg har lagt frem en
stortingsmelding som langt på vei bygger på en statliggjøring av
kvotene, som vil bidra til massiv sentralisering av fiskenæringen, og
som vil svekke rekrutteringen.
Disse medlemmer støtter flere
av forslagene til komiteens flertall, som for eksempel å avvise
statlig kvotebank. Det er viktig at dette gjøres med et stort flertall for
å unngå den usikkerheten som regjeringen ved Fremskrittspartiets
fiskeriminister skapte langs kysten ved å legge frem flere av forslagene
i meldingen.
Disse medlemmer registrerer
også at to fiskeriministre fra Høyre har gitt sin tilslutning til
forslagene i meldingen.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at utgangspunktet
for stortingsmeldingen burde ha vært å redusere kapitalbehovet i
næringen, styrke fiskerisamfunnene langs kysten og styrke rekrutteringen,
samt å sørge for å fastslå om fiskeriforvaltningen med kjøp og salg
av kvoter er i tråd med gjeldende lovverk.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
«Meld.
St. 32 (2018–2019) sendes tilbake til regjeringen.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
vil peke på at dagens praksis for kjøp og salg av fartøy og tildeling
av kvoter har vært lik gjennom lang tid og gjennom forskjellige
politiske flertall og regjeringer. Denne meldingen er prosessen
hvor man eventuelt kan fremme forslag om å endre systemet dersom
man ønsker det.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at det under regjeringen Solberg har vært en utvikling i retning
av at stadig flere kvoter samles på stadig færre hender, samtidig
som kvotene får stadig større verdi. Disse medlemmer viser til
at det i dagens situasjon også er stor forskjell på hvem som har størst
fortjeneste av fisken. Mens det er god lønnsomhet i store deler
av fiskeflåten, er lønnsomheten i fiskeindustrien mange steder dårlig.
Disse medlemmer merker seg
at også Riksrevisjonen i sin rapport i Dokument 3:6 (2019–2020)
påpeker at eierskapet til fartøy med kvoter er blitt konsentrert
på stadig færre hender samtidig som fartøyene blir stadig større,
noe som utfordrer de fiskeripolitiske prinsippene som er vedtatt
i Stortinget.
Disse medlemmer ser med bekymring
på at det videreforedles for lite fisk langs kysten, og for mye
fisk sendes ubearbeidet ut av landet. Dette betyr tapte muligheter
for aktivitet og arbeidsplasser på land langs kysten.
Disse medlemmer mener det
er behov for en ny politikk for kysten som i større grad enn i dag
legger til rette for verdiskaping og bærekraftige arbeidsplasser basert
på fiskeressursene.
Disse medlemmer etterlyser
et tydeligere perspektiv og tiltak for å ivareta hele verdikjeden
og at det i større grad legges til rette for flere helårlige arbeidsplasser
på land og økt verdiskaping. Disse medlemmer viser til
at strategien for helårs arbeidsplasser som ble fremmet i forbindelse
med meldingen, og som Stortinget hadde bestilt, dessverre mangler
konkrete tiltak.
Disse medlemmer viser til
betydningen de marine ressursene har hatt for utviklingen av dagens
Norge. Høsting av havet har vært utgangspunktet for både de aller
første bosettingene og de første statsdannelser i norgeshistorien.
Allmenningsprinsippet – at havet ikke skal kunne tilhøre noen få,
og at alle har rett til å bruke havet, har gjennom Frostatingsloven
vært et knesatt rettsprinsipp siden 900-tallet. Prinsippet ble videreført
i Magnus Lagabøtes landslov på 1200-tallet og frem til havressurslova
og deltakerloven av i dag. Prinsippet har overlevd den katolske
kirke, svartedauden, hansatiden, dansketiden, og verdenskriger,
men står nå på spill gjennom regjeringspartienes utvanning av både
prinsippet om at havet tilhører fellesskapet, og at nærhet gir rett
til å høste av ressursene. Gjennom endringer i lovverket har det
blitt stadig mer uklart om havets ressurser virkelig tilhører folket,
eller om den tilhører andre, private rettighetshavere. Endringene
har gjort nærhet til kapital viktigere for retten til å fiske enn
nærheten til fiskeressursene. Det har samlet fiskerettigheter på
stadig færre hender. Samlet utgjør dette et historisk brudd med
og et avvik fra både formålsbestemmelsen og den nasjonale bestemmelsen
i havressurslova.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer
at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet bøyde av for presset
og utsatte avgivelse og debatt til etter Riksrevisjonens rapport.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at kystfisket i århundrer har vært en grunnpilar i sysselsetting
og verdiskaping langs kysten. Det fisket som skjer fra de små fartøyene,
er etter disse medlemmers mening
en viktig del av norsk fiskeripolitikk. Disse fartøyene fisker råvarer
av svært høy kvalitet og lander fangst langs hele kysten. Dette
er strategisk betydningsfull verdiskaping. Det er ingen tvil om at
det trengs en politikk for å snu utviklingen og sørge for at vi
styrker den minste og mest kystnære delen av fiskeflåten.
Komiteen mener
også at de havgående fiskefartøyene er viktige. De sikrer verdiskaping,
aktivitet hos underleverandører og aktivitet i territorialfarvannene og
skal fortsatt spille en sentral rolle.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har
også merket seg regjeringens manglende forståelse for hvor viktig
det er å beholde og satse på fiskerihavner langs kysten, og mener
dette er nok et tegn på at regjeringen ikke forstår situasjonen
i fiskerinæringen langs kysten.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
understreker at det er viktig å beholde og bygge ut fiskerihavner
langs kysten. Overføring av ansvaret fra staten til de nye regionene innebærer
ingen nedprioritering, men en delegering av ansvar og myndighet
til regionene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at disse partiene har fremmet forslag om at ansvaret for fiskerihavnene
skal føres tilbake til staten, men forslaget ble dessverre nedstemt
i Stortinget.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet har programfestet
at fordelingen av kvoter mellom fartøygrupper ligger fast. Når regjeringen
nå foreslår å gå bort fra trålstigen, er det etter disse medlemmers syn ikke
til å unngå at det vil bli endringer.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker
at en større del av kvotene skal brukes til ulike distrikts- og
belønningsordninger for å sikre verdiskaping og bosetting langs
hele kysten. Disse
medlemmer mener at det må vurderes nye ordninger som belønner
fiskere som leverer fisk til foredling i Norge.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at endringen av trålstigen ikke medfører noen vesentlig
endring i kvotefordelingen over tid. Endringen bygger på historiske
tall og inneholder i tillegg en sikkerhetsmekanisme ved særskilt
lave kvoter. Den viktigste måten å bruke kvotegrunnlaget på for
å sikre verdiskapning og bosetting langs kysten er ikke å lage spesialordninger,
men å tildele dem til aktive fiskere innenfor det ordinære kvotesystemet,
slik at fiskerne har trygghet for sin fremtidige verdiskaping. Gjennom
ekstrakvoteordninger og åpen gruppe er allerede en vesentlig del
av kvotene avsatt til særskilte formål.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er
bekymret for en utvikling i fiskerinæringen med økende krav til
kapital for å overta fartøy med kvotegrunnlag. Dette vil føre til
konsentrasjon av rettigheter og gjøre rekruttering og generasjonsskifter i
fiskeriene vanskeligere. Vi får en eierskapskonsentrasjon og et
kapitalbehov i fiskerinæringen som ikke er forenelig med de verdier
som vi skal bygge fremtidens fiskerinæring på.
Disse medlemmer merker seg
at Riksrevisjonen i sin rapport i Dokument 3:6 (2019–2020) viser
til at eierkonsentrasjonen har økt i både kyst- og havfiskeflåten.
Rapporten viser også at manglende oversikt over kvoteprisene gjør
det vanskelig å styre fiskeripolitikken med målene som er satt av
Stortinget. Disse
medlemmer forventer at regjeringen følger opp Riksrevisjonens
anbefalinger om å registrere og offentliggjøre utviklingen i kvoteprisene
og å gjennomføre tiltak som bedrer rekrutteringen til fiskeryrket.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det må utredes
alternativer til dagens system med kjøp og salg av fartøy med kvotegrunnlag,
og fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede en ordning hvor dagens system med kjøp og
salg av fartøy med kvoter erstattes med et konsesjonssystem hvor
nærhet til ressurs og kompetanse avgjør tilgang på rettigheter.
Utredningen skal videre inneholde en overgangsløsning, slik at de
som har investert innenfor dagens system, ikke lider vesentlige
økonomiske tap.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at dagens system ikke er kjøp og salg av kvoter. Kvoter
tildeles fra forvaltningen uten vederlag. En kan selge og kjøpe
fartøy med kvotegrunnlag. I så fall trekkes kvoten inn og nytildeles.
Praksis har vært at denne nytildelingen skjer til samme fartøy etter
eierskifte. Forvaltningen har imidlertid anledning til også å tildele
kvoter etter andre kriterier i et slikt tilfelle, jf. pkt. 1.2.2
ovenfor i sammendraget.
Flertallet viser til at dagens
system har lagt grunnlag for trygge arbeidsplasser med høy verdiskaping.
Fiskerne har lojalt fulgt opp systemet og foretatt en enestående
omstilling fra subsidienæring til lønnsom eksportsuksess. Et viktig
grunnlag for dette har vært muligheten til å tilpasse driftsform
og fangtskapasitet til skiftende rammebetingelser, biologisk, markedsmessig og
teknologisk. Forslaget fra Senterpartiet er å utrede en modell som
vil fjerne denne fleksibiliteten i fiskeriene. Flertallet stiller seg også
undrende til hvordan en skal unngå tap ved en slik omstilling når
hele poenget med løsningen er å redusere fiskernes kapital. Flertallet vil
peke på at bare utredning av en slik drastisk omlegging av systemet
vil føre til usikkerhet og sannsynligvis redusert kapitalgrunnlag
og økt risiko med påfølgende økte finansieringskostnader i flåteleddet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
det ikke er et mål å strukturere fiskeflåten videre. Stortingsmeldingen
vil over tid føre til større og færre fiskefartøyer. Disse medlemmer mener
at en variert fiskeflåte med tilhold i kystsamfunnene både er bra
for verdiskapingen og styrker beredskapen vår. Disse medlemmer har programfestet
et nei til strukturering av fartøy under 11 meter.
Disse medlemmer merker seg
at Riksrevisjonen i sin rapport i Dokument 3:6 (2019–2020) peker
på at etablerte fiskeripolitiske prinsipper er blitt utfordret gjennom
kvotepolitikken, blant annet knyttet til spredt eierskap og variert
flåtestruktur. Disse
medlemmer mener disse signalene må tas på alvor, og mener,
i likhet med Riksrevisjonen, at det må vurderes tiltak for å opprettholde
den minste kystflåtens betydning for kystsamfunnene.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at strukturering av fartøy under 11 meter ikke er et forslag
i meldingen.
Komiteen viser
til at fisk er mat med lavt klimagassutslipp.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet mener det var feil av regjeringen i statsbudsjettet
å varsle et økt avgiftstrykk på om lag en kvart mrd. kroner gjennom
å fjerne lav sats på CO2-avgiften
for fiskeriene. Den varslede kompensasjonsordningen er midlertidig og
vil ikke være treffsikker. Denne avgiftsomleggingen vil kunne presse
frem strukturendringer, men også gå ut over fiskeripolitiske mål.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at det er bred enighet om klimautfordringene og Norges
tilslutning til Paris-avtalen. Flertallet vurderer det slik
at dersom CO2-avgift skulle
hatt strukturerende effekt, måtte det være fordi større fartøy har
lavere utslipp av CO2 per
kg fangst eller per fangstverdi. Dette ser ikke ut til å være tilfelle,
tvert om kan det se ut som om den minste flåten ofte har lavere
relative utslipp, både i fiske etter hvitfisk og pelagisk (jf. blant
annet Hognes og Jensen (SINTEF) 2015: «Drivstofforbruk og klimautslipp
i den norske fiskeflåten»).
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er
også kritiske til at det i meldingen sies at klima ikke er et hensyn
som kvotesystemet skal ta hensyn til. Disse medlemmer mener klimakonsekvenser
av ulike ordninger og kvotesystem burde vært utredet.
Disse medlemmer mener regjeringen
og regjeringspartiene har håndtert denne saken på en dårlig måte. Disse medlemmer er
særlig kritiske til at det ble sendt på høring endringer i deltakerloven
og havressurslova før stortingsmeldingen var behandlet i Stortinget.
De foreslåtte endringene i loven ville gitt regjeringen langt videre
fullmakter enn det som var nødvendig for å gjennomføre forslagene
til tiltak i meldingen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at det omtalte lovforslaget har vært nyttig for å se hva
den faktiske lovhåndteringen av forslagene ville vært. Endringene
knyttet til statlig kvotebeholdning er ikke lenger aktuelle i tråd
med forslagene her.