Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, Hege Haukeland Liadal, Tuva Moflag og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Erlend Larsen, Mari Holm Lønseth, Sveinung Stensland og Camilla Strandskog, fra Fremskrittspartiet, Åshild Bruun-Gundersen og Kjell-Børge Freiberg, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Nicholas Wilkinson, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Geir Jørgen Bekkevold, viser til forslagene i Dokument 8:28 S (2019–2020) om å forberede offentlig drift av luftambulansetjenesten slik at den blir en integrert del at helseforetakenes øvrige ambulansetjenester og akuttmedisinske beredskap. Det vises også til forslagene i Dokument 8:30 S (2019–2020) om rask etablering av statlig drift av luftambulansetjenesten og til helseministerens redegjørelse om situasjonen i luftambulansetjenesten, holdt i Stortinget 15. januar 2020. Komiteen har besluttet å behandle de tre sakene i én innstilling.

Komiteen viser til at helseministeren har uttalt seg om begge representantforslagene i brev til komiteen av 22. januar 2020. Brevene følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen viser også til at det ble gjennomført åpen høring i saken den 25. februar 2020.

Komiteen er av den oppfatning at luftambulansen er en viktig del av den akuttmedisinske kjeden, og spesielt viktig for å kunne tilby gode akuttmedisinske tjenester i de delene av landet med store avstander til sykehus. I deler av landet er fly og helikopter de eneste aktuelle transportmetodene ved akutte tilstander. Tidsfaktoren er for mange pasienter avgjørende for behandlingsresultatet. Manglende tilgjengelighet av luftambulanse kan i sin ytterste konsekvens medføre tap av liv.

Komiteen merker seg at det periodevis har vært dårlig tilgjengelighet på ambulansefly siden Lufttransport tapte anbudet i juni 2017. Det har vært en rekke ulike årsaker til den periodevise lave regulariteten. Tilgjengeligheten av ambulansefly var spesielt dårlig i forbindelse med byttet av operatør fra Lufttransport FW AS til Babcock Scandinavian AirAmbulance sommeren 2019. Tilgjengeligheten ble igjen spesielt dårlig da fem fly ble satt på bakken som følge av tekniske feil i begynnelsen av desember 2019, samt ved juletider da en rekke flygere ble syke.

Komiteen viser til at de regionale helseforetakene har sørge-for-ansvaret for luftambulansetjenesten. Det medisinske ansvaret, plassering av baser og dimensjonering av luftambulansetjenesten er en del av de regionale helseforetakenes ansvar.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at til tross for at de regionale helseforetakene har sørge-for-ansvaret, er det helse- og omsorgsministeren som har det endelige ansvaret.

Komiteen merker seg at luftambulansetjenesten i hovedsak er todelt. Ambulansehelikoptrene driftes i dag av Norsk Luftambulanse, etter at de vant anbudet fra Lufttransport RW. Ambulanseflyene driftes av Babcock. I tillegg opererer Forsvarets 330 skvadron Redningstjenesten på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet.

Komiteen merker seg forslagene i Dokument 8:28 S (2019–2020) om en snarlig statlig overtagelse av luftambulanseflytjenesten og en oversikt over de økonomiske, beredskapsmessige og helsemessige konsekvensene og avvikene som følger av anbudsprosessen i luftambulanseflytjenesten og operatørbyttet. I Dokument 8:30 S (2019–2020) blir det også foreslått en snarlig statlig overtagelse av luftambulansetjenesten. I dokumentet blir det i tillegg foreslått en styrt avvikling av kontrakten med Babcock, hvor de leverer fly og personell frem til staten kan overta luftambulansen.

Komiteen merker seg at statsråden i sitt svar til komiteen blant annet skriver at det er nedsatt en ekspertgruppe som skal utrede offentlig/ideell drift av luftambulansetjenesten. Statsråden skriver at ekspertgruppen er godt i gang og skal være ferdig med sin utredning innen utgangen av 2020. Ekspertgruppens mandat er blant annet å se på flere modeller for operativ drift av luftambulansetjenesten, som dagens modell med anbud, modell med offentlig drift og modell med drift av ideelle aktører. Andre modeller kan også vurderes. Fordeler, ulemper og risiko ved de ulike modellene skal beskrives, men gruppen står fritt med hensyn til å tilrå en modell.

Komiteen merker seg at det er satt inn ekstratiltak for å sikre beredskapen, og at tjenesten per i dag ikke har fullstendig oversikt over de økonomiske sidene ved redusert beredskap og ekstratiltak. Komiteen merker seg videre at statsråden redegjorde for de beredskapsmessige konsekvensene knyttet til operatørbyttet i sin redegjørelse i Stortinget 15. januar 2020, og at det er publisert oversikter over beredskapsnivå på Luftambulansetjenesten HFs hjemmeside. Statsråden orienterte også i sin pressekonferanse 18. desember 2019 om at Helsetilsynet vil føre tilsyn med om befolkningen har fått og får tilgang til forsvarlige luftambulansetjenester i Nord-Norge. Dette vil bidra til å gi et felles objektivt bilde av situasjonen og eventuelle helsemessige konsekvenser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil bemerke at dette tilsynet om forsvarlige luftambulansetjenester var på Helsetilsynets eget initiativ. Disse medlemmer viser til at regjeringen tvert imot ikke har tatt initiativ til en evaluering eller gjennomgang av pasientsikkerheten mens beredskapssvikten i luftambulanseflytjenesten har pågått. Disse medlemmer merker seg at det er helsepersonell i Nord-Norge og fylkeslegen i Troms og Finnmark som har tatt ansvar og varslet om fare for pasientsikkerheten, og at meldeordningene ikke har fungert tilfredsstillende. Disse medlemmer viser til at både statsråd og statsminister flere ganger har uttalt i Stortinget at situasjonen i luftambulanseflytjenesten ikke har hatt konsekvenser for pasientene.

Komiteen forventer at departementet kommer tilbake til Stortinget med en oversikt over de økonomiske konsekvensene når situasjonen tilsier det. Komiteen merker seg at regjeringen vil se nærmere på finansieringen av ekstratiltakene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, merker seg at statsråden anbefaler å vente med å ta stilling til eventuelle endringer i organiseringen av luftambulansetjenesten til ekspertutvalget har kommet med sin utredning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at regjeringen i over et halvt år har nektet å informere Stortinget om de påløpte ekstrakostnadene av ekstratiltakene, og at begrunnelsen for hvorfor dette ikke kommer, er lite troverdig. Disse medlemmer merker seg at regjeringen «vil se nærmere på finanseringen i revidert nasjonalbudsjett», men at dette er en helt uforpliktende formulering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener at det er inkonsekvent å nasjonalisere ambulanseflyoperasjonen uten samtidig å nasjonalisere ambulansehelikopteroperasjonen. Dette vil kunne ramme Stiftelsen Norsk Luftambulanse og deres ansatte hardt. Flertallet vil derfor oppfordre ekspertgruppen til spesielt å vurdere hvordan en nasjonalisering av luftambulansetjenesten vil påvirke ideelle aktører som Norsk Luftambulanse. Ekspertgruppen oppfordres også til å vurdere om en statlig drevet luftambulansetjeneste bør ha Forsvaret som operatør på lik linje med Redningshelikoptertjenesten. Det er et potensial for konflikt i en yrkesgruppe dersom for eksempel flygere i Forsvaret opplever at de har andre lønns- og arbeidsbetingelser enn flygere i et selvstendig, statlig luftambulanseflyselskap. Ekspertgruppen bør vurdere potensialet for en slik konflikt i sin utredning.

Flertallet mener at anbudssystemet gjør det mulig for operatørene å drive en innovasjon og utvikling av prehospitale tjenester, slik vi ser Stiftelsen Norsk Luftambulanse gjør. Flertallet merker seg det gode og viktige arbeidet stiftelsen gjør for å forbedre beredskapen og de prehospitale tjenestene.

Flertallet merker seg at dagens anbudssystem har gjort det mulig å tilby pasientene nye og moderne fly og helikoptre, i motsetning til hva som har vært praksis i den statlige redningshelikoptertjenesten, som opererer de snart 50 år gamle Sea King-helikoptrene. Som en sammenligning med anbudssystemet til luftambulansen har statens anskaffelsesprosjekt for å erstatte Sea King tatt 13 år. En nasjonalisering av luftambulansetjenesten kan også være til hinder for innleie av private operatører for å kompensere for manglende kapasitet, slik Redningstjenesten i dag leier inn CHC Helikopter Service i påvente av at de nye redningshelikoptrene blir operative. Flertallet forventer at ekspertgruppen sier noe om denne problematikken.

Flertallet mener at dagens anbudsordning må forbedres. Erfaringene fra de siste anbudene må bidra til å styrke kvaliteten i det neste anbudet og gjøre overgangen betydelig bedre. Det er behov for en grundig gjennomgang av avvikene og årsaksforholdene bak disse. Dette gir grunnlag for å vurdere den gjennomførte anbudsprosessen, samt om en endret eller forbedret anbudsprosess kan sikre en stabil og god luftambulansetjeneste.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at Dokument 8:28 (2019–2020) og Dokument 8:30 S (2019–2020) helt eksplisitt omhandler ambulanseflytjenesten, og ikke ambulansehelikoptertjenesten. Disse medlemmer minner om at bakgrunnen for dette er at det er i ambulanseflytjenesten vi har vært vitne til omfattende svikt i beredskapen i forbindelse med gjennomføringen og ikrafttredelsen av den siste anbudskonkurransen. Disse medlemmer konstaterer at det ikke har vært tilsvarende problemer med ambulansehelikoptertjenesten.

Komiteens medlem fra Senterpartiet minner om at driften av ambulanseflytjenesten og ambulansehelikoptertjenesten i dag gjennomføres som to separate anskaffelser. Dersom man beslutter å organisere én av disse tjenestene i egenregi, behøver det altså ikke å ha konsekvenser for den andre. Dette medlem er derfor uenig i regjeringspartiene og Fremskrittspartiets påstand om at det er inkonsekvent å gå inn for at ambulanseflytjenesten skal være offentlig drevet, uten å samtidig gå inn for at det samme skal gjelde ambulansehelikoptertjenesten. Dette medlem mener tvert imot det er ulogisk at man skal måtte endre driftsformen for legehelikoptrene på bakgrunn av beredskapssvikten som helt spesifikt gjelder ambulanseflytjenesten.

Dette medlem mener på generelt grunnlag at det er viktig å skille mellom ideelle og kommersielle leverandører av helsetjenester. Dette medlem konstaterer at den siste tidens beredskapssvikt i ambulanseflytjenesten i stor grad har sammenheng med at tjenesten organiseres gjennom anbudskonkurranser mellom kommersielle aktører. Dette medlem konstaterer at Babcock vant anbudskonkurransen gjennom å ha tilbudt lavest pris, og at den lave prisen i stor grad skyldes svekkede lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår for de ansatte. Dette medlem konstaterer at mange av bemanningsutfordringene som forårsaket svikt i beredskapen i 2018 og 2019, kan spores tilbake til svekkede vilkår for de ansatte. Dette medlem konstaterer at ideelle aktører ikke har de samme insentivene som kommersielle for å svekke de ansattes vilkår.

Dette medlem anser at ideelle aktører spiller en særlig viktig rolle i helsetjenesten, og at ideelle aktører i mange tilfeller har vært tidlig ute med å tilby helsetjenester som senere er blitt tatt inn i det offentlige tilbudet. Dette medlem konstaterer at Stiftelsen Norsk Luftambulanse har hatt en slik rolle, ved å etablere en tjeneste med legebemannede helikoptre på frivillig basis, som senere er blitt en integrert del av det offentlige tilbudet. Dette medlem anser dessuten at stiftelsens arbeid med forskning og utvikling innen akuttmedisin er et stort gode for den norske helsetjenesten. Dette medlem viser til Prop. 1 S (2019–2020), der regjeringen setter et mål om at ideelle skal utgjøre en andel på 10 prosent av helse- og omsorgstjenesten, målt i kostnader. Dette medlem viser til at Senterpartiet har fremmet representantforslag om å styrke det ideelle innslaget i spesialisthelsetjenesten (Dokument 8:64 S (2019–2020)), med sikte på å konkretisere arbeidet med å oppnå økt ideell andel. Dette medlem mener det er rimelig å se driftsformen for ambulansehelikoptertjenesten i sammenheng med at det generelt er bred politisk oppslutning om et betydelig ideelt innslag i helsetjenesten. Dette medlem viser til høringsuttalelse fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse, og er enig i prinsippene stiftelsen foreslår for ideell drift av ambulansehelikoptertjenesten: at kortvarige kommersielle kontrakter bør erstattes med langvarige kontrakter, hvor det fortløpende er mulighet for å tilpasse tilbudet til helsetjenestens behov, og hvor jobbsikkerhet og stabil arbeidssituasjon for de ansatte er ivaretatt. Dette medlem viser til forskrift om offentlige anskaffelser, hvor regjeringen nylig har fastslått at det er adgang til å reservere anskaffelser for ideelle leverandører. Dette medlem påpeker at forskriftsendringen er i tråd med det Senterpartiet har foreslått i Dokument 8:64 S (2019–2020), og ønsker endringen velkommen. Dette medlem mener denne endringen bør gi regjeringen økt handlingsrom til å sikre fortsatt ideell drift av ambulansehelikoptertjenesten i fremtiden.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, merker seg at tilgjengeligheten fra Babcock Scandinavian AirAmbulance har styrket seg betydelig i løpet av den perioden de har vært i drift.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti støtter statsråden, som anbefaler å vente med å vurdere hvorvidt den fremtidige luftambulansetjenesten skal drives av et offentlig eller privat flyselskap, til det uavhengige ekspertutvalget har fremmet sin anbefaling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser ingen grunn til at den fremtidige luftambulansetjenesten skal drives av et statlig eid flyselskap, eller på annen måte overtas av det offentlige.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det har vært flere hendelser som har svekket folks tillit til ambulanseflytjenesten etter sist anbudsrunde som førte til operatørbyttet i tjenesten. Personellsituasjonen og tekniske mangler har ledet til generelt svekket beredskap og at nesten halvparten av flyene ikke har vært operative i enkelte perioder. Det har vært motorproblemer, utfordringer knyttet til navigasjonsutstyret, manglende bakvaktsordning og rekrutteringsproblemer hos ny operatør. Dette har ledet til at baser har vært utmeldt på jevnlig basis. Disse medlemmer påpeker at opposisjonen på Stortinget gjentatte ganger siden arbeidet med nytt anbud kom i gang, har uttrykt bekymring for personellsituasjonen, både for piloter og teknikere, og om man ville være i stand til å drifte fra alle baser ved overtakelse.

Disse medlemmer er av den oppfatning at regjeringen ikke har tatt disse utfordringene på tilstrekkelig alvor. Under trontaledebatten i oktober 2019 uttalte statsministeren at «det er bedre beredskap i luftambulansetjenesten nå enn det har vært tidligere fordi vi har styrket luftambulansen». Helseministeren har også gjentatte ganger avvist at det er en krise, og heller ikke vist vilje til å komme til Stortinget for å redegjøre, til tross for at dette ble etterspurt en rekke ganger i løpet av høsten 2019.

Disse medlemmer viser til at krisen i luftambulansetjenesten var et faktum også før ny operatør så seg nødt til å sette fem fly på bakken i desember 2019, da krisen eskalerte til et mer alvorlig nivå. Etter at disse flyene igjen kom på bakken og diverse ekstratiltak var satt inn, gikk helseministeren langt i å friskmelde tjenesten 19. desember 2019. Likevel så vi allerede i romjulen en ny, alvorlig situasjon. Disse medlemmer viser til at selv om det nå er satt inn ekstratiltak i form av helikopter og jetfly, er det ikke alene nok til å trygge situasjonen. Det er fortsatt behov for å sikre nok personell slik at vi ikke får en vår med jevnlige utmeldinger, slik vi så etter operatørbyttet i juli 2019. Disse medlemmer vil påpeke at bruken av Forsvarets helikopter i Kirkenes har vært et viktig substitutt, og er fornøyde med at denne ordningen nå foreslås utvidet. Imidlertid er det viktig at det ikke kommer et midlertidig operatørbytte nå, mens vi venter på en eventuell utredning. Forsvarets Bell-helikopter må sikres en langvarig avtale. Disse medlemmer merker seg at bruken av Forsvarets helikopter er blitt utvidet fra den opprinnelige sluttdatoen 15. april til 15 juli.

Disse medlemmer viser til at det inngåtte anbudet ble vunnet av aktøren med lavest kvalitet. I Luftambulansetjenesten HFs egen gjennomgang av anbudsprosessen og vurdering av de ulike anbudene skriver de følgende:

«Babcock Scandinavian AirAmbulance ABs tilbud på beredskap ble scoret lavest, særlig tilbud 1, fordi selskapet tilbyr færre piloter i turnus og færre reservefly.»

Disse medlemmer merker seg at det var tilbud 1 som vant anbudet.

Disse medlemmer viser til Innst. 362 S (2017–2018), der den konkrete anbudsprosessen ble løftet til Stortinget fordi Luftambulansetjenesten HF og helsemyndighetene ikke hadde sikret videreføring av nødvendig nøkkelpersonell i luften og på bakken. Disse medlemmer vil understreke den tette sammenhengen mellom en svært dårlig gjennomført anbudsprosess og at liv og helse er blitt satt i fare. Helsemyndighetene har hatt flere muligheter til å rydde opp, blant annet ved Stortingets behandling i 2018, men har unnlatt å gjøre det.

Disse medlemmer er også kritiske til at Luftambulansetjenesten HF har hatt en kommunikasjonsstrategi som skal vise at den nye operatøren leverer bedre enn før.

Disse medlemmer viser til at høringsuttalelser fra Troms og Finnmark fylkesting, Finnmark legeforening, Nasjonalt senter for distriktsmedisin, Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund og Legeforeningen uttrykker en sterk bekymring omkring den uro og ustabilitet som fortsatt preger luftambulansetjenesten, og at anbudsprosesser krever mye kapasitet og tid som tar fokus bort fra pasientbehandling og fagutvikling, både hos operatører og hos helseforetak.

Disse medlemmer viser til at anbudsprosessene oppleves som belastende av involverte ansatte, ved at det krever kapasitet og tid til omstilling, som tar fokus bort fra pasientbehandling og fagutvikling, både hos operatør og hos helseforetak. Erfaringer fra operatørbytte i forbindelse med konkurranseutsetting av luftambulansetjenesten har resultert i lange perioder med redusert beredskap og produksjon. Geografiske og faglige forhold gjør at ambulansetjenestene, legevaktene og nødmeldesentralene må sees i sammenheng. Endring i ett ledd påvirker alle de andre.

Disse medlemmer er av den oppfatning at anbudsordning er kontraproduktivt for denne typen infrastruktur, og viser til at de store fagforeningene i sektoren, LO (Fagforbundet), Akademikerne (Legeforeningen), YS (Delta) og Unio (Norsk Sykepleierforbund) i januar gikk sammen om at den operative driften av luftambulansen må organiseres i offentlig regi under de regionale helseforetakene. Disse medlemmer viser til at når staten ved avhjelpende tiltak i realiteten er i ferd med å overta jobben til en privat aktør for å sikre full beredskap flere måneder etter overtakelse, viser det at anbudssystemet fungerer dårlig. Disse medlemmer mener derfor at staten bør overta flyambulansetjenesten permanent. Anbudsregimet gir stor usikkerhet hver gang man bytter operatør, og ambulanseflytjenesten har endret seg mye. Det er nå sykehus på vinger, med høykompetent medisinsk personell fra sykehusene med om bord.

Disse medlemmer viser til ekspertutvalget som regjeringen har nedsatt for å utrede offentlig eller ideell drift av tjenesten. Disse medlemmer mener det er problematisk at fagorganisasjonene som representerer de som jobber i tjenesten, ikke deltar i utvalget, og er bekymret for at dette utvalget ikke vil gi et konkret forslag til modell for statlig overtakelse som også fagfolkene i tjenesten kan stille seg bak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, merker seg at Lufttransport FW AS ikke har fulgt opp kontraktens intensjoner om å bidra til en smidig overgang til flyselskapet som skulle overta deres flyoperasjoner. Avsluttende operatør var forpliktet til å samarbeide med ny operatør for å få til en sømløs overgang. Flertallet merker seg at Lufttransport FW AS ikke synes å ha bidratt til dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at risiko for tap av kompetanse ved anbud i en slik tjeneste som luftambulanseflytjenesten er, var noe som Akuttutvalget advarte mot. Når LAT HF heller ikke satte krav om virksomhetsoverdragelse, men gamblet på de ansattes lønns- og pensjonsvilkår, er det en rimelig konsekvens at flygere og teknikere vurderte å søke seg vekk fra tjenesten. Det var også dette som skjedde. Det blir derfor usaklig av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet å legge ansvaret for en mislykket anbudsprosess over på gammel operatør og beskylde dem for å ikke samarbeide for å få til en sømløs overgang, når de selv forsvarer anbud og konkurranseutsetting av tjenesten og går god for en anskaffelse og operatørbytte der staten la til rette for at ansattes lønns- og arbeidsforhold var det eneste avgjørende konkurranseelement.

Disse medlemmer viser til at 91 piloter i Babcock har gått til søksmål mot selskapet for å prøve rettslig om pilotenes overgang til Babcock i realiteten var en virksomhetsoverdragelse. Disse medlemmer merker seg at Nord-Troms tingrett 6. mars 2020 ga pilotene medhold i at en virksomhetsoverdragelse hadde funnet sted. Disse medlemmer registrerer at Babcock etter egen uttalelse ikke vil anke dommen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, merker seg at enkelte partier fremstiller en statlig overtagelse på en urealistisk enkel og rask måte. Selv for staten vil det bli et tidkrevende prosjekt å etablere eller overta flyoperasjoner. Staten må fylle de samme kravene til dokumentasjon og postholdere (lederstillinger med særskilte krav) som et sivilt flyselskap, noe som er svært krevende. Det er heller ikke slik at Lufttransport FW AS har fly og flygere stående klare til å ta over på kort varsel. En slik overtagelse vil bli tidkrevende og skape ny risiko for ambulansetjenesten. Fly som har stått parkert over så lang tid, får svært ofte tekniske feil det tar tid å rette opp før de er fullt operative igjen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet ber regjeringspartiene og Fremskrittspartiet merke seg at Senterpartiets forslag i representantforslaget går ut på at regjeringen snarest mulig forbereder offentlig drift av luftambulanseflytjenesten, slik at den blir en integrert del av helseforetakenes øvrige ambulansetjenester og akuttmedisinske beredskap, og komme tilbake til Stortinget med dette som egen sak. Dette medlem viser til at forslaget får bred støtte i høringsrunden.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, merker seg at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti og andre sterke krefter ønsker å legge ned helikopterdriften til Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Stiftelsen har gjennom 40 år utført et viktig arbeid for å utvikle norske prehospitale tjenester, samt utvikle de flyoperative prosedyrene. Stiftelsen har blant annet utviklet et navigasjonssystem som gjør det mulig å fly til skadested i langt dårligere værforhold enn tidligere. Flertallet beklager at de ansatte ved ambulansehelikoptrene føler usikkerhet for sine arbeidsplasser.

Flertallet er enige i at dagens anbudsperioder er for korte. Fra neste kontraktsperiode bør det vurderes å forlenge anbudsperiodene noe. Kortvarige kontrakter er svært ressurskrevende.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at på komiteens høring var Stiftelsen Norsk Luftambulanse (SNLA) enig i at det er en risiko ved operatørbytte og at de, i motsetning til regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, uttrykker stor bekymring for dagens anbudsordning.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil understreke at forslaget fra Senterpartiet på ingen måte innebærer noen usikkerhet for SNLA eller deres ansatte, tvert imot. Dette medlem viser til at SNLA i sitt innspill ber om stabile og langvarige kontrakter med organisasjoner som ikke har som mål å tjene penger på å drive luftambulanse. De viser i sitt innspill også til at det i Europa finnes kontrakter på leveranser av luftambulansetjenester som strekker seg over 17 år, og at enkelte land også utreder kontrakter uten sluttdato. Dette medlem mener som SNLA at dette er noe som bør utredes også i Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen har meldt at kostnadene ved ekstratiltakene som ble vedtatt i foretaksmøtet 3. januar 2020, skal dekkes av helseforetakene. Disse medlemmer vil påpeke at sykehusene allerede er kronisk underfinansiert, og mener at sykehusene ikke bør belastes ytterligere. Disse medlemmer mener de ekstra kostnadene som nå er veltet over på pasientene, bør dekkes i form av en tilleggsbevilgning i regjeringens reviderte budsjett, og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen inkludere utgiftene for helseforetakenes ekstratiltak i ambulanseflysaken i forslag til revidert nasjonalbudsjett 2020.»

Disse medlemmer viser til at Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité 17. desember 2019 sendte helseministeren fire spørsmål om operatørbyttet og den forutgående anbudskonkurransen, samt statsrådens svarbrev datert 13. januar 2020.

Disse medlemmer viser til spørsmål om hvorvidt statsråden anser at det svenske morselskapet BSAA, som fikk kontrakten, kunne overføre kontrakten om drift av ambulanseflytjenester til et nytt selskap som verken hadde organisasjon, ansatte eller godkjenninger ved kontraktinngåelse, hvorpå statsråden uttaler at tildelingen er i tråd med lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Disse medlemmer registrerer samtidig at statsråden ikke kommenterer det problematiske ved å tildele oppdraget til en bedrift som i praksis kun eksisterte på papiret – som manglet en etablert organisasjon, egne piloter, eget teknisk personell og egne fly – idet kontrakten ble inngått. Disse medlemmer merker seg at søknaden om å overdra kontrakten til det norske datterselskapet ble sendt 30. mai 2019, og overdragelsen skjedde 28. juni 2019, henholdsvis én måned og to dager før operatørbyttet.

Disse medlemmer viser til spørsmål om hvorvidt statsråden fortsatt står bak tidligere uttalelse om at det verken var eller er noe som tilsier at Babcock ikke skulle klare å oppfylle forpliktelsen de hadde angitt i sitt anbud, hvorpå statsråden svarer at det på forhånd var lite som skulle tilsi at Babcock ikke kom til å levere den beredskapen kontrakten krever. Disse medlemmer registrerer at statsråden i hovedsak begrunner svaret med at Babcock inngår i et «stort internasjonalt konsern som leverer luftambulansetjenester over hele verden». Disse medlemmer mener det er bekymringsfullt at statsråden ikke erkjenner at det er et problem når man i gjennomføringen av anskaffelsen ikke var i stand til å oppdage signaler på den omfattende svikten i beredskapen som vi har vært vitne til etter operatørbyttet.

Disse medlemmer viser til spørsmål om hvorvidt statsråden mener at Helse- og omsorgsdepartementet skulle ha stilt styringskrav om risikovurdering ved operatørbytte, hvorpå statsråden svarer at departementet ikke hadde noen operativ rolle i anskaffelsen og følgelig ikke har stilt styringskrav om risikoanalyse. Statsråden uttrykker samtidig en forventning om at tjenesten selv utfører risikoanalyser, og anser at det er gjort i denne saken. I lys av at regjeringen ikke forutså den omfattende beredskapssvikten vi har sett etter operatørbyttet, mener disse medlemmer det er bekymringsfullt at statsråden synes å være tilfreds med de risikovurderingene tjenesten selv utførte.

Disse medlemmer viser til spørsmål om hvorfor operatørbyttet ennå ikke er evaluert, hvorpå statsråden hevder at ekspertgruppen som skal utrede fremtidig driftsform for tjenesten, også har evaluering som del av sitt mandat, og at tjenesten selv har gjennomført evalueringer av operatørbyttet. Samtidig påpeker statsråden at de regionale helseforetakene i foretaksmøtet 14. januar 2020 ville få følgende oppdrag:

«Foretaksmøtet ba om at de regionale helseforetakene sørger for at det blir gjennomført en evaluering av prosessen med anskaffelse av ambulansefly, herunder at det blir gjort en vurdering av i hvilken grad problemene i tjenesten siden våren 2018 kan knyttes til denne. Frist for oppdraget settes til 15. september.»

Disse medlemmer mener at den uavhengige ekspertgruppen som skal utrede driftsform, ikke svarer ut Stortingets vedtak om å evaluere anbudsprosessen. Disse medlemmer registrerer at regjeringen også erkjenner dette, all den tid RHF-ene omsider har fått i oppdrag å evaluere anbudsprosessen. Disse medlemmer registrerer likevel at statsråden ikke har noen god forklaring på hvorfor det har gått ett og et halvt år fra Stortinget vedtok å be om en evaluering, til RHF-ene fikk oppdraget.

Disse medlemmer viser til at det i NOU 2015:17 «Først og fremst: Et helhetlig system for håndtering av akutte sykdommer og skader utenfor sykehus» fremgår at det er fare for at operatørbytte i luftambulansetjenesten ved inngåelse av nye kontrakter bryter den gode samhandlingen som er opparbeidet mellom operatør og helseforetak gjennom mange år. Det fremgår videre at luftambulansetjenesten er risikoutsatt, og at samhandling er en forutsetning for sikker gjennomføring av oppdragene. Utredningen peker også på at det er viktig å sikre god offentlig kontroll over kritiske samfunnsfunksjoner, også for å minimalisere økonomisk og operativ risiko. Disse medlemmer støtter fullt ut de innvendingene som kom frem mot konkurranse og anbudsutsetting i Akuttutvalgets rapport. Disse medlemmer mener det er for stor risiko å sette luftambulansetjenesten ut på anbud, fordi den representerer samfunnets grunnleggende beredskap og er en kritisk viktig samfunnstjeneste.

Disse medlemmer viser til komiteens skriftlige og muntlige høring i saken, der både Norsk Sykepleierforbund, Fagforbundet, Norsk flygerforbund, Den norske jordmorforening, Nordland legeforening, Finnmark legeforening og Nasjonalt senter for distriktsmedisin uttrykte støtte til offentlig overtakelse av ambulanseflytjenesten. Disse medlemmer registrerer at den eneste høringsinstansen som uttrykkelig støtter fortsatt anbudsutsatt luftambulansetjeneste, er NHO.

Disse medlemmer viser til at LAT HF, i samarbeid med Sykehusinnkjøp HF, i 2017 la frem en innstilling til tildeling av kontrakt for ambulanseflytjenester 2019–2025. Den 9. juni 2017 godkjente de administrerende direktørene i de regionale helseforetakene kontrakten. Babcock Scandinavian AirAmbulance vant anbudskonkurransen. Selskapet overtok kontrakten etter Lufttransport FW AS. Selve anbudsprosessen er sterkt kritisert, blant annet for ikke å kreve virksomhetsoverdragelse for personell, ikke legge til rette for en reell konkurranse og at det ikke var blitt gjennomført en sårbarhets- og risikoanalyse. Dessuten ble Helse Nords styreleder kritisert for inhabilitet, og hun trakk seg senere fra vervet.

Disse medlemmer viser til at Babcocks tilbud ble vurdert som tilfredsstillende på kvalitet, på tross av at de ikke kunne vise til tidligere erfaring og drift. De vant anbudet uten at de på det tidspunktet hadde en etablert organisasjon, og manglet både piloter, teknisk personell og fly. Babcocks vinnende tilbud ble vurdert som det fjerde beste tilbudet på kvalitet, blant annet for beredskap. Det skyldtes primært at tilbudt beredskap ville bli levert med færre piloter og færre reservefly enn konkurrerende tilbud. Tilbudet lå 47 mill. kroner under det som Lufttransport FW AS tilbød per år. Sentralt sto de ansattes lønns-, arbeids- og pensjonsbetingelser. Administrerende direktør i LAT HF, Øyvind Juell, uttalte i Altaposten 9. februar 2018:

«Anbudskonkurranser bidrar til nytenkning på mange områder, også innen lønns- og arbeidsvilkår for ansatte (…).»

Disse medlemmer viser til at det utover våren 2018 oppsto problemer i beredskapssituasjonen i luftambulanseflytjenesten som følge av at det ikke skulle være virksomhetsoverdragelse av personell. På grunn av manglende beredskap holdt helseminister Bent Høie den 15. mai 2018 en redegjørelse i Stortinget om ambulanseflysituasjonen i nord. I forbindelse med behandling av redegjørelsen og Dokument 8:224 S (2017–2018), jf. Innst. 362 S (2017–2018), fattet Stortinget den 7. juni 2018 blant annet følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen sikre luftambulanseberedskapen over hele landet, med nødvendige tiltak på kort og lang sikt for å skape stabilitet og forutsigbarhet i tjenesten.»

«Stortinget ber regjeringen utrede offentlig/ideell drift av luftambulansetjenesten, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

«Stortinget ber regjeringen evaluere anbudsprosessen vedrørende luftambulansetjenesten og bruke erfaringene i den videre prosessen.»

Disse medlemmer kan ikke se at noen av vedtakene er tilfredsstillende fulgt opp av regjeringen. Regjeringen har ikke sørget for å skape stabilitet og forutsigbarhet i tjenesten. Disse medlemmer viser til at regjeringen først den 6. september 2019 satte ned en uavhengig ekspertgruppe som fikk i mandat å utrede framtidig drift av tjenesten. Men mandatet er så vidt at det er høyst uklart hva som egentlig er målet med utredningen.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ekspertgruppens mandat utvides til også å utrede hvordan en offentlig overtagelse av flyambulansetjenesten kan gjennomføres.»

Disse medlemmer viser også til at det gikk ett og et halvt år før regjeringen ga helseregionene i oppdrag å evaluere prosessen, og at Helsetilsynet på eget initiativ nå har startet tilsynssaker om enkelthendelser og systemtilsyn mot LAT HF for å se om befolkningen får forsvarlige luftambulansetjenester. Disse medlemmer mener at regjeringen ikke har tatt nødvendig ansvar for å sikre trygge luftambulansetjenester til befolkningen. Regjeringen har i to år forsvart prosessen og systemet og ikke tatt på alvor de mange og alvorlige bekymringsmeldingene om operatørbyttet og anbudskontrakten og at dette nå har fått konsekvenser for tjenesten og for pasientene, særlig i Nord-Norge.

Disse medlemmer viser til at Babcock 1. juli 2019 tok over det operative ansvaret for luftambulanseflytjenesten. Siden den gang har det vært stadige og store problemer med utmeldinger av fly på grunn av utilstrekkelig bemanning og/eller teknisk svikt. Selskapet har ikke klart å levere beredskap etter kontrakten. I kontrakten står det at tilgjengeligheten skal være på 98,4 prosent. Det har selskapet ikke klart å innfri i noen av månedene. Kompenserende tiltak har måttet blitt satt inn, blant annet fra Forsvaret. Både Finnmark legeforening, Fylkeslegen i Troms og Finnmark og tillitsvalgte i Norsk Sykepleierforbund har reagert og sendt sine bekymringsmeldinger om beredskapssituasjonen og manglende avvikssystem. Ifølge tall fra Universitetssykehuset i Nord-Norge er det registrert 286 uønskede hendelser siden Babcock overtok ansvaret for ambulanseflytjenesten 1. juli 2019. For november var ambulanseflyet i Kirkenes utmeldt 92 timer, Alta 1-flyet var utmeldt i 78 timer og Alta 2-flyet var utmeldt i 61 timer. Hvis ikke ekstratiltak hadde vært satt inn, blant annet fra Forsvaret, ville svikten i beredskapen vært større.

I desember 2019 ble imidlertid krisen igjen akutt, og Helse Nord satte krisestab den 9. desember 2019. Den 10. desember 2019 høynet Fylkeslegen beredskapsnivået i Troms og Finnmark. Situasjonen i luftambulanseflytjenesten var i desember meget alvorlig og viser at det å sette samfunnskritisk helseberedskap ut på anbud er ekstremt risikofylt.

Disse medlemmer er derfor sterkt uenig med regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, som mener at konkurranse og anbud skal og bør skje i denne typen tjeneste. Det vises til følgende merknad fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre i Innst. 362 S (2017–2018):

«Konkurranse er et virkemiddel for å få tjenester av god kvalitet til best mulig pris. En konkurranse kan bringe frem innovative løsninger i møtet mellom privates bransjeinnsikt og det offentlige beskrivelse av egne behov. Dette gjelder også ved kjøp av luftambulansetjenester. Et godt innkjøp kan gi bedre luftambulansetjenester og frigjøre ressurser til bruk i andre deler av spesialisthelsetjenesten, blant annet i Helse Nord.»

Disse medlemmer vil understreke at sitatet viser tydelig hvor mye regjeringspartiene og Fremskrittspartiets vurderinger i denne saken har slått feil. Innkjøpet har ikke bedret luftambulansetjenesten, men satt nasjonal helseberedskap i fare. Anbudet og innkjøpet har ikke frigjort ressurser til bruk i andre deler av helsetjenesten, men tvert om påført helsetjenesten store ekstrakostnader. Det gjelder særlig for Helse Nord. Disse medlemmer mener at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet bør legge vekk ideologi om konkurranse i helsetjenesten som grunnlag for kvalitet og innovative tjenester og innse at på noen områder er risikoen for stor. Luftambulansetjenesten er et slikt område.

Disse medlemmer mener at erfaringene med operatørbyttet i luftambulanseflytjenesten må føre til at storting og regjering skifter kurs og går vekk fra anbuds- og konkurranseutsetting av ambulanseflytjenesten. Disse medlemmer viser til at ekspertgruppen som skal utrede fremtidig drift av luftambulansetjenesten, har et åpent mandat. Det ligger ikke i mandatet å utrede og forberede offentlig drift av luftambulansetjenesten, men kun å vurdere ulike modeller opp mot hverandre. Disse medlemmer mener at det er unødvendig å bruke offentlige penger og arbeidskraft på å vurdere om konkurranseutsetting og anbud av luftambulanseflytjenesten skal videreføres. Dagens beredskapskrise gir oss svaret på det, at risikoen er for høy. Babcock har vist over lengre tid at de ikke er i stand til å overholde forpliktelsene i henhold til kontrakten. Nå trengs stabilitet og forutsigbarhet i luftambulanseflytjenesten.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte legge frem en oversikt over de økonomiske, beredskapsmessige og helsemessige konsekvensene og avvikene som følge av anbudsprosessen i luftambulanseflytjenesten og operatørbyttet i 2019.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer i tillegg følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig forberede offentlig drift av luftambulanseflytjenesten, slik at den blir en integrert del av helseforetakenes øvrige ambulansetjenester og akuttmedisinske beredskap, og komme tilbake til Stortinget med dette som egen sak.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Babcock har tilbudt og forpliktet seg i kontrakt til å etablere en ordning med fire piloter på bakvakt 24 timer i døgnet, tilgjengelig for å kunne gå inn i vakter ved alle landets baser 365 dager i året. Ti piloter ble tilbudt i en slik bakvaktturnus som standbypiloter. De skal kunne aktiveres innen 60 minutter og kunne nå enhver base innen fire timer. I sin løsning skal Babcock plassere to piloter på bakvakt på Gardermoen på dagtid og to på base Alta om natten. Disse medlemmer viser til at statsråden har informert Stortinget om at en slik bakvaktordning etableres, blant annet i sin redegjørelse i mai 2018, der statsråden uttalte følgende:

«Det settes inn en besetning i bakvakt som kan hentes inn ved sykdom og fravær. Dette er nytt og gir tjenesten økt tilgjengelighet og bedre beredskap sammenliknet med det som er dagens kontrakt.»

I svar på skriftlig spørsmål, jf. Dokument nr. 15:118 (2019–2020) fra oktober 2019, informerte statsråden følgende om bakvaktordningen:

«Gjennom de tre første månedene av kontrakten har Babcock av de overnevnte grunnene vært tvunget til å bruke piloter på bakvakt til å dekke opp hull i vaktplanene. Når den faste bemanningen ved basene nå blir bedre fordelt og de ubesatte stillingene fylles opp, vil den nye bakvaktsordningen bidra til at landets ambulanseflybaser raskere får byttet mannskap enn tidligere ved plutselig sykdom og liknende.»

Disse medlemmer viser til at statsråden i redegjørelsen i januar 2020 uttalte følgende:

«Ordningen har ikke fungert etter hensikten.»

Disse medlemmer mener dette er en noe spesiell omtale, i og med at LAT HF på komiteens høring slo fast at bakvaktordningen ikke er etablert. Disse medlemmer registrerer at statsråden heller ikke kan si når denne bakvaktordningen skal komme på plass, noe disse medlemmer mener er uholdbart. Disse medlemmer viser til flere situasjoner med plutselig sykdom og andre situasjoner som har ført til beredskapssvikt på grunn av mangel på besetning, og at denne risikoen kunne vært redusert om Babcock faktisk hadde levert på kontrakt når det gjelder å opprette en bakvaktordning.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det umiddelbart opprettes en bakvaktordning for piloter som kan hentes inn ved sykdom og fravær i luftambulanseflytjenesten.»

Disse medlemmer viser til at det under komiteens høring kom frem at tilbudet fra Babcock inneholdt færre piloter enn kontrakten fra forrige operatør. Disse medlemmer viser til høringsnotatet fra Norsk flygerforbund:

«Statsråden viser til at Babcock i dag har et større antall piloter enn hva som var i den tidligere kontrakten. Det må her bemerkes at tilbudet av piloter i anbudet var lavere enn i kontrakten med den forrige operatøren. Når det viser det seg at det var for få piloter for å sikre beredskapen har selskapet derfor klokt valgt å bemanne opp. I ettertid er det klart at antallet piloter som ble tilbudt i anbudet var altfor lavt i forhold til det som det faktisk er behov for. Det fører da til spørsmål om dersom tilbudet som ble gitt inneholdt dagens antall piloter faktisk ville være bedre på pris.»

Disse medlemmer mener spørsmålet fra Norsk flygerforbund er betimelig og reiser tvil om tildelingen av kontrakten ble gjort på riktig grunnlag.

Disse medlemmer viser til at Norsk Sykepleierforbund under høringen uttalte at sykepleierne som bemanner ambulanseflyene, ved flere anledninger ikke har kjent seg igjen i den offisielle informasjonen om beredskapsprosent og om hvilke fly som er tilgjengelige til enhver tid. Disse medlemmer mener det er sterkt bekymringsfullt dersom det stemmer at den offisielle informasjonen ikke gir en dekkende beskrivelse av den reelle beredskapen.

Disse medlemmer mener oppfølgingen av operatørbyttet i ambulanseflytjenesten bærer preg av en lang rekke tilsløringer fra både helseministeren, LAT HF og Babcock om hvor god beredskapen i ambulanseflytjenesten faktisk har vært etter operatørbyttet. Disse medlemmer mener dette inntrykket forsterkes av avdekkingen av at Babcocks daglige leder, sammen med en innleid PR-konsulent, besøkte Stortinget 21. november 2019 for å ha private møter med flere partier (Dagbladet, 13. desember 2019). Disse medlemmer registrerer at Babcock ikke opplyste politikerne de møtte om de tekniske problemene som bare få uker senere førte til at fem av elleve ambulansefly ble satt på bakken. Disse medlemmer viser videre til at LAT HF har en kommunikasjonsstrategi som går ut på å fremstille Babcock i et positivt lys. Disse medlemmer registrerer at første punkt i strategien fastslår at foretaket skal «formidle resultatet av anbudsprosessen med fokus på nye forbedringer» (Klassekampen, 14. desember 2019).

Disse medlemmer viser til at helseministeren i sin redegjørelse varslet at Helse Nord skal gjøre en ny vurdering av intensivtilbudet ved Finnmarkssykehuset Klinikk Kirkenes for å sikre at klinikken har ressurser og kompetanse til å behandle respiratorpasienter som ikke kan sendes videre, og videre at «det er grunn til å tro» at beslutningen fra 2008 om at sykehuset nedjusteres til nivå 1-sykehus, ikke blir gjennomført.

Disse medlemmer vil understreke at Kirkenes sykehus har hatt respiratorbehandling frem til nå, og at beslutningen fra 2008 om å nedjustere sykehusets akuttberedskap til «nivå 1-sykehus» til nå ikke er gjennomført. Disse medlemmer viser til at det er de økonomiske utfordringene i helseforetaket og sykehusøkonomien som nå gjør at det ble planlagt for en endring. Disse medlemmer viser til at Finnmarkssykehuset skal redusere driften med 100 mill. kroner, og at alle deler av Finnmarkssykehust har fått beskjed om å spare. Kirkenes sykehus skal redusere driften med 20 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at kostnadene for avbøtende tiltak er ukjente, fordi regjeringen ennå ikke har framlagt informasjon om dette. Det er heller ikke kjent hvilken avkorting LAT HF har avkrevd Babcock for manglende kontraktoppfyllelse og det offentliges kostnader for avbøtende tiltak. Disse medlemmer registrerer at helseministeren ved en lang rekke anledninger har fått spørsmål om de økonomiske konsekvensene av beredskapssvikten, hvor han har nektet eller unnlatt å svare. Disse medlemmer konstaterer at en avklaring av de økonomiske konsekvensene har stor betydning både prinsipielt og praktisk. Prinsipielt er det viktig å sikre at et kommersielt selskap ikke belønnes økonomisk for å levere en tjeneste som er dårligere enn selskapet har forpliktet seg til. Disse medlemmer mener imidlertid de praktiske sidene ved å avklare de økonomiske konsekvensene er desto viktigere, ettersom man i verste fall risikerer at kostnaden ender hos spesialisthelsetjenesten, som allerede er under sterkt økonomisk press.

Disse medlemmer viser til at det allerede i desember 2019 ble kjent at LAT HF hadde levert et krav om avkorting til Babcock. Disse medlemmer registrerer at helseministeren nekter å svare på hva som er innholdet i kravet, eller hvilken begrunnelse Babcock har oppgitt for ikke å ha innfridd kravet (Dokument nr. 15:839 (2019–2020)).

Disse medlemmer viser til at Babcock under høringen fikk direkte spørsmål om hvorvidt selskapet er innstilt på å betale de kostnadene beredskapssvikten har medført, hvorpå Babcock svarte følgende:

«Vi diskuterer jo dette nå med Luftambulansetjenesten. Det har vært en pågående prosess i et par-tre måneder. Vi fikk mye trøkk i desember. 3000 avisoppslag gjorde at vi brukte mye tid på annet, så vi fortsetter den dialogen, og skal selvfølgelig ta ansvar for den jobben som vi skal gjøre.»

Disse medlemmer registrerer for det første at Babcock ikke svarer tydelig ja eller nei på hvorvidt selskapet vil betale kostnaden ved beredskapssvikten. Disse medlemmer registrerer for det andre at Babcock legger skylden for at de økonomiske konsekvensene ved operatørbyttet fremdeles er uavklart, på at pressen har utført sitt samfunnsoppdrag og gått en sterkt kritisert anbudskonkurranse og operatørbytte etter i sømmene.

Disse medlemmer viser til at LAT HF under høringen uttalte at det økonomiske oppgjøret er et «komplisert regnestykke» som foretaket er i dialog med Babcock om å løse. Disse medlemmer viser til at helseministeren fra Stortingets talerstol har uttalt at det er «helt åpenbart» at Babcocks manglende leveranse skal få økonomiske konsekvenser, ettersom «dette er regulert i kontrakten» (29. januar 2020). Disse medlemmer registrerer at de økonomiske konsekvensene åpenbart ikke er godt nok regulert i kontrakten, ettersom avkortingen er noe Babcock og LAT HF nå har forhandlet om i flere måneder, og der ingen av partene kan si noe om hvor lenge disse forhandlingene skal pågå.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at de midlertidige tiltakene ikke har løst de underliggende utfordringene i flyambulansetjenesten. Slik opplæringen av pilotene er lagt opp, vil det også være store utfordringer i løpet av våren 2020. Dette medlem merker seg også at det finnes alternativer til dagens tjeneste, både i form av fly, bakkepersonell og piloter i Norge. Dersom staten ønsker å nyttiggjøre seg disse, haster det å inngå eventuelle nødvendige avtaler. Dette er attraktivt personell som vil søke seg videre i tjeneste, og materiell som legges ut for salg. Dette medlem mener derfor en statlig overtagelse og insourcing av tjenestene på kortbanenettet haster og bør prioriteres igangsatt så fort som mulig.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart forberede og komme tilbake til Stortinget med et forslag som sikrer statlig drift av luftambulansetjenesten, og at staten kan erverve selskap med tilhørende og relevant godkjenning, rettigheter og kompetanse til drift av ambulansefly i Norge og starte innfasing av tjenesten ved første anledning. Tjenestene i Nord-Norge prioriteres i innfasingen.»

«Stortinget ber regjeringen snarest starte en styrt avvikling av kontrakten med Babcock og sikre en avtale der Babcock bidrar med nødvendig fly og personell fram til staten i sin helhet drifter luftambulansen, og der Babcock tar sin del av kostnaden som misligholdet av kontrakten har påført staten.»