1.2 Delegering av myndighet til å inngå interkommunalt samarbeid
Det vises til proposisjonen
for nærmere omtale i pkt. 4.1 om gjeldende rett og i pkt. 4.2 om
innspill til lovarbeidet og høring.
Det vises i proposisjonen
til at KS og flere kommuner har pekt på at kommunene som følge av
Covid-19 vil kunne ha behov for raskt å kunne inngå interkommunale
samarbeid på viktige samfunnsområder for å opprettholde et forsvarlig
tjenestetilbud i kommunen eller for å forhindre tjenestekollaps
i kommunen.
Utgangspunktet etter
kommuneloven er at det er kommunestyret som har kompetanse til å
inngå avtaler om interkommunalt samarbeid. Kommunestyret kan ikke
delegere den videre. Departementet har vurdert om kommuneloven i
tilstrekkelig grad legger til rette for at kommuner raskt kan inngå
interkommunale samarbeid der det er nødvendig for å opprettholde
et forsvarlig tjenestetilbud i kommunen, eller om det er behov for midlertidige
endringer av kommunelovens bestemmelser.
Det vises i proposisjonen
til at å opprette et interkommunalt samarbeid blant annet innebærer
at det skal bestemmes hvilke oppgaver som skal legges til samarbeidet,
hvilken form samarbeidet skal ha, og hvem som skal være deltagere.
Utredningen av en slik sak vil kunne ta noe tid.
Kommuneloven åpner
for utstrakt bruk av fjernmøter (jf. § 11-7 og tilhørende midlertidig
forskrift om gjennomføring av fjernmøter i folkevalgte organer i kommuner
og fylkeskommuner) og gir hjemmel for skriftlig saksbehandling.
Likevel vil det kunne oppstå situasjoner der det vil være utfordrende
for kommunestyret selv raskt nok å vedta et interkommunalt samarbeid, for
eksempel der det som følge av sykdom i kommunens tjenesteapparat
er nærliggende risiko for at kommunen ikke vil klare å tilby samfunnskritiske
tjenester. Departementet viser til at i slike tilfeller kan kommunestyret etter
kommuneloven § 11-8 om hastesaker delegere myndighet til formannskapet,
kommunerådet og ordføreren til å inngå interkommunale samarbeid.
Departementet ser
imidlertid at kommuneloven § 11-8 om hastesaker ikke vil dekke kommunenes behov
i alle tilfeller. Departementet viser her til innspill fra KS om
at kommuner som følge av situasjonen med Covid-19 kan ha et midlertidig
behov for generelt å kunne delegere kompetanse til å inngå interkommunale samarbeid.
Departementet vurderer
at det må legges til rette for at kommunestyret kan delegere kompetanse
til å inngå interkommunale samarbeid ut over den adgangen som i
dag følger av kommuneloven § 11-8 om hastesaker.
Departementet støtter
KS’ vurderinger som er omtalt i proposisjonen, og foreslår at kommunestyret
selv også kan delegere til formannskapet og kommunerådet kompetanse
til å treffe nødvendige vedtak for å inngå interkommunale samarbeid.
Departementet vurderer at det ikke foreligger behov for utvidet
adgang til å kunne delegere myndighet til å fatte vedtak om å avvikle
eller omdanne eksisterende interkommunale samarbeid. Forslaget innebærer
at kommunestyrets adgang til å delegere kompetanse vil gå lenger
enn hva kommunestyret etter gjeldende rett har mulighet til. Forslaget
innebærer ikke at det gis en generell adgang til å delegere all myndighet
som etter kommuneloven ligger hos kommunestyret, til formannskapet
eller kommunerådet. Forslaget innebærer også at det er kommunestyret
selv som må vurdere og ta stilling til om kompetansen skal delegeres
eller ikke.
Departementet vurderer
at kommunestyrets adgang til å delegere slik myndighet bør gjelde
vedtak knyttet til inngåelse av kommunale oppgavefellesskap etter
kommuneloven kapittel 19, vertskommunesamarbeid etter kommuneloven
kapittel 20 og interkommunale selskaper etter IKS-loven. Departementet
legger til grunn at slike interkommunale samarbeid for øvrig må
opprettes i tråd med de ordinære bestemmelsene i kommuneloven og
IKS-loven, og at samarbeidene vil gjelde frem til det er fattet
en beslutning om å tre ut eller avvikle samarbeidet.