Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsunn Lyngedal, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje
Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Guro Angell Gimse, Kårstein
Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Morten
Ørsal Johansen og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir
Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti,
Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra
Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til at det i representantforslaget
fremmes forslag om å be regjeringen nedsette et partssammensatt
utvalg som skal foreslå lovendringer og ordninger for å gjennomføre
norske lønns- og arbeidsvilkår for den skipsfarten som foregår i
norske farvann og på norsk sokkel. Komiteen merker seg at det
presiseres at utvalgets forslag skal fremlegges i den varslede stortingsmeldingen
om maritim næring.
Komiteen er kjent med at regjeringen
vil fremlegge denne meldingen for Stortinget i løpet av høsten 2020. Komiteen viser
til brev datert 17. desember 2019 og 3. januar 2020 fra næringsministeren
til komiteen, der det fremgår at departementet arbeider med å få
et godt oversiktsbilde av dagens situasjon i den maritime næringen
og ser på konsekvensene av å stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår
på skip i norske havområder. Komiteen merker seg at departementet
viser til utredningene gjort av Wikborg Rein og Oslo Economics,
og av LO, Sjømannsforbundet og Sjøoffisersforbundet, som et godt
grunnlag for det videre arbeidet i saken, og at departementet også
innhenter konkrete innspill fra partene.
Komiteen er enig med forslagsstillerne
i at Norge skal fortsette å skape mange arbeidsplasser basert på ressursene
i havet, og at norske sjøfolk er en svært viktig del av denne verdiskapingen.
Komiteen mener det er viktig
å sikre konkurransedyktige rammebetingelser for norske sjøfolk og
rederier.
Komiteen viser til at saken
er avgitt fra komiteen under det pågående utbruddet av Covid-19.
Dette virusutbruddet vil ha stor innvirkning på både norsk økonomi
og næringsliv. Komiteen viser
til at det kan ta lang tid fra avgivelse av saken i komiteen og
til behandling i Stortinget. I den grad dette vil påvirke komiteens
eller partienes syn på saken, vil dette komme frem under debatten
om saken eller på annen egnet måte.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at forslagsstillerne er bekymret over en utvikling hvor antallet
norskflaggede skip øker noe, men hvor en også ser at antallet skip
i NOR-registeret – som krever norske lønns- og arbeidsvilkår – går
ned. Videre viser disse medlemmer til
at det er eksempler på timelønn ned på 35 kroner og eksempler hvor
besetningen på skip som bare går mellom norske havner, har dårlige
vilkår – og en lønn man ikke kan leve av i Norge. En slik utvikling
kan ikke fortsette, da den vil undergrave helheten i det norske
maritime miljø.
Disse medlemmer minner om definisjonen
av sosial dumping som det har vært bred offentlig enighet om de
siste 14 årene: «Sosial dumping er et begrep som i dagens Norge
knyttes til arbeidsinnvandring hvor utenlandske arbeidstakere får
vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere.
Inkludert i dette er brudd på regler om helse, miljø og sikkerhet (HMS),
herunder regler om arbeidstid og krav til bostandard.»
Disse medlemmer er enige med
forslagsstillerne i at det ikke finnes prinsipielle begrunnelser
for at man skal ha et annet syn på et trygt og anstendig arbeidsliv
til havs enn på land.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Stoltenberg II i sin handlingsplan III mot sosial dumping satte
i gang et arbeid med å utrede mulighetene for å stille krav om norske
lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel. Dessverre
ble dette arbeidet etter regjeringsskiftet i 2013 stoppet, frem
til Stortinget igjen påla regjeringen å utrede spørsmålet i 2017,
jf. vedtak 1101 (2016–2017). Disse medlemmer viser til at det
nå er publisert to utredninger, en fra Universitetet i Oslo og Menon,
på oppdrag av Sjømannsforbundet og LO, og en fra Wikborg Rein og
Oslo Economics gjennomført på oppdrag av regjeringen. Rapportene
har hatt akkurat samme mandat. Begge rapportene konkluderer med
at det finnes et handlingsrom innenfor folkeretten og EØS-retten
til å stille slike krav.
Disse medlemmer mener det er
av avgjørende betydning for en positiv utvikling av Norge som sjøfartsnasjon
med sterke maritime miljøer å sikre en god utvikling for norske
sjøfolk og den kompetanse disse besitter. Disse medlemmer forutsetter
at det er bred politisk tilslutning til å trygge framtidas arbeidsplasser
på sjøen, slik at man får økt rekruttering gjennom attraktive og
trygge arbeidsplasser med en lønn til å leve av.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen nedsette et partssammensatt utvalg som skal foreslå
lovendringer og ordninger for å gjennomføre norske lønns- og arbeidsvilkår
for den skipsfarten som foregår i norske farvann og på norsk sokkel.
Utvalgets forslag skal fremlegges i den varslede stortingsmeldingen
om maritim næring.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at den maritime næringen er en av Norges viktigste næringer,
som skaper store verdier og arbeidsplasser i de maritime klyngene
langs kysten. Den maritime næringen er også en spydspiss innenfor
utvikling av ny, grønn teknologi. Flertallet mener at Norge skal
være en ledende havnasjon, og at norsk skipsfart derfor fortsatt
må sikres internasjonalt konkurransedyktige rammevilkår. Flertallet fremhever
også viktigheten av å opprettholde norsk maritim kompetanse. Norske
sjøfolk sitter på svært verdifull ekspertise og erfaring og er etterspurte
fagarbeidere. Norske sjøfolk er i tillegg en viktig ressurs i den
nasjonale beredskapen i norske farvann og på sokkelen.
Flertallet viser til tilskuddet
til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs, også kalt nettolønnsordningen, som
sikrer norsk maritim kompetanse og rekruttering av norske sjøfolk,
i tillegg til at det sikrer rederiene konkurransedyktige rammevilkår.
Regjeringen utvidet tilskuddsordningen i 2017, slik at rederier
fikk motta fullt tilskudd for sjøfolk om bord på olje- og kjemikalietankere,
gasstankere og ro/ro-skip i NIS-registeret. Endringen ble innrettet
slik at den ikke svekker konkurransekraften til Norsk Ordinært Skipsregister
(NOR).
Flertallet peker på at nettolønnsordningen,
som er styrket og lovfestet under denne regjeringen, er svært viktig
for å sikre at det jobber norske sjøfolk på norske skip. Flertallet mener
at rammevilkårene for norske sjøfolk bør vurderes styrket, slik
at det blir flere norske sjøfolk om bord på norske skip.
Flertallet viser til at de
to utredningene fra henholdsvis Wikborg Rein og Oslo Economics og
fra Universitetet i Oslo og Menon argumenterer for at det finnes juridisk
handlingsrom til å innføre norske lønns- og arbeidsvilkår i norske
farvann og på norsk sokkel. Flertallet merker seg imidlertid
også at en betenkning over de to utredningene, bestilt av Rederiforbundet
og utført av UiT, konkluderer med at utredningene går «altfor langt
i å gi jurisdiksjon til kyststaten/sokkelstaten» og påpeker at «som
sjøfartsnasjon har Norge interesse i å holde flaggstatsprinsippet
høyt». Videre hevdes det at «selv om det skulle være folkerettslig
adgang til ekstraterritoriell lovgivning, må slik lovgivning forventes
å bli møtt med tilsvarende tiltak fra andre nasjoner. På lang sikt
vil dette kunne skade Norges interesser».
Flertallet viser videre til
at utredningen fra Wikborg Rein og Oslo Economics og høringsinnspill
fra Norges Rederiforbund peker på at innføring av norske lønns-
og arbeidsvilkår kan få en rekke uheldige konsekvenser for den maritime
næringen, og at det faktisk kan resultere i at færre norske sjøfolk
ansettes. Flertallet merker
seg at representantforslaget som foreligger, ser ut til å forutsette
at innføring av norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann
og på norsk sokkel vil trygge arbeidsplassene for norske sjøfolk,
og omtaler ikke mulige negative konsekvenser for norsk maritim næring
og for norske sjøfolk. Flertallet mener
det vil være uheldig at det foreslås et partssammensatt utvalg med
et bundet mandat som forutsetter at norske lønns- og arbeidsvilkår
skal innføres.
Flertallet mener videre at
arbeidet til det partssammensatte utvalget som foreslås i Dokument
8:18 S (2019–2020), vil kunne forsinke regjeringens arbeid med den
maritime meldingen som forventes høsten 2020. Flertallet erfarer at denne
meldingen skal behandle spørsmålet om norske lønns- og arbeidsvilkår mer
inngående.
Flertallet mener likevel at
å sette ned et partssammensatt utvalg vil være et hensiktsmessig
tiltak. Mandatet må imidlertid være ubundet. Flertallet foreslår at utvalget
skal vurdere tiltak som kan styrke norsk maritim kompetanse, sikre
norske sjøfolk på norske skip og sikre norske rederiers konkurransekraft. Dette
vil også kunne innebære en vurdering av hvordan nettolønnsordningen
kan styrkes, og en vurdering av konsekvensene av å innføre norske
lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel. Flertallet mener
at utvalgets arbeid bør ferdigstilles mot slutten av 2020 og legges
frem for Stortinget på egnet måte.
Flertallet fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen nedsette et partssammensatt utvalg for å vurdere
tiltak som kan styrke norsk maritim kompetanse, sikre norske sjøfolk
på norske skip og sikre norske rederiers konkurransekraft.»