Merknader frå komiteen
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Ruth Grung, Else-May Norderhus
og Runar Sjåstad, frå Høgre, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund,
Aase Simonsen og Lene Westgaard-Halle, frå Framstegspartiet, Jon Georg
Dale og Terje Halleland, frå Senterpartiet, Sandra Borch og Ole
André Myhrvold, frå Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken,
frå Venstre, leiaren Ketil Kjenseth, frå Kristeleg Folkeparti, Tore Storehaug,
og frå Miljøpartiet Dei Grøne, Une Bastholm, syner til Dokument
8:37 S (2019–2020), Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Marit Arnstad, Sandra Borch, Kari Anne Bøkestad Andreassen, Emilie
Enger Mehl og Ole André Myhrvold om å forvalte bjørnebestanden ut
fra riktig antall bjørn.
Komiteen vil peike på at forvaltinga
av store rovdyr i Noreg, herunder bjørn, byggjer på breie politiske forlik
i Stortinget – i dette tilfellet forlika frå 2004 og 2011.
Komiteen vil understreke at
Stortingets vedtak om rovviltpolitikken skal følgjast opp. Det inneber
også den todelte målsetjinga, som sikrar at det både vert lagt vekt
på Noregs medansvar for levedyktige bestandar av store rovdyr i
Skandinavia og omsynet til beitenæringa.
Komiteen vil også understreke
at all naturforvalting skal vere kunnskapsbasert. Kunnskap og innsikt,
i dette tilfellet i bjørnen sitt levesett, er viktig for at vi skal få
ei rett forvalting.
Komiteen syner til vedlagt
svarbrev frå statsråd Sveinung Rotevatn, datert 12. februar 2020,
der han mellom anna skriv følgjande:
«Det fyrste forslaget
omhandlar å utarbeide ei ny metode for teljing av ungekull av bjørn.
Slik eg forstår bakgrunnen for forslaget, meiner dei som fremjar
representantforslaget at dokumentasjon av ungekull kan vere eit
alternativ eller supplement til dagens metode med estimering av
talet på ungekull av bjørn. Frå rovviltforliket i 2004 vart nettopp
dokumenterte ungekull lagt til grunn i vurderinga av måloppnåinga
for bjørn. Det er utfordringar knytt til bruk av denne metoden.»
Komiteen merkar seg at statsråden
vidare gjer greie for at ein i 2010 fekk ein ny modell, som også
vart lagt til grunn for rovdyrforliket i 2011. Modellen er utvikla
av Det skandinaviske bjørneprosjektet spesielt for å berekne ungekull
av bjørn i Noreg. Det er denne modellen som i dag vert brukt for
vurdering av om bestandsmålet for bjørn er nådd.
Komiteen meiner forvaltinga,
herunder bestandsberekningar, alltid må basere seg på beste tilgjengelege
faglege metode. Komiteen kan
forstå at det kan opplevast som frustrerande at lokale observasjonar tyder
på at det finst fleire ynglande binner i eit område enn det offisielle
talet som er berekna.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Senterpartiet, er likevel av den meining
at også den modellen som forslagsstillarane tek til orde for, har svakheiter
ved seg.
Fleirtalet meiner at Stortinget
ikkje skal overprøve forvaltinga i den faglege vurderinga av kva
som er best metode for treffsikker teljing av bjørneynglingar.
Komiteen føreset
likevel at regjeringa og forvaltinga løpande forsikrar seg om at
bestands- og berekningsmetodane er dei best tilgjengelege. Det er avgjerande
for at det er tillit mellom folk og forvalting. Og denne tilliten
er ein føresetnad for ein føreseieleg rovdyrpolitikk som står seg
over tid.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Senterpartiet, meiner difor forslaget
ikkje skal vedtakast.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til rovviltforliket fra 2011, jf.
Dokument 8:163 S (2010–2011), som slår fast at bestandsmålet for
ynglende bjørn er 13, og at bestanden av brunbjørn overvåkes gjennom
Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt og beregnes ved å analysere
DNA fra innsamlede ekskrementer og hår. Siden overvåkning av bestanden
er konsentrert til innsamling og analyse av biologisk materiale,
er antall registrerte bjørner, slik disse medlemmer forstår det,
til enhver tid et minimumstall. Stortingets bestandsmål retter seg
mot hvor mange bjørnekull som blir født årlig. For bjørn beregnes ikke
dette ved faktisk observasjon eller telling av ynglinger. I stedet
gjøres en matematisk beregning av antall ynglinger basert på DNA-prøvene
og hvor mange bjørner som er registrert med oppholdssted i Norge
i inneværende sesong. Det gjøres en simulering ut fra faktorer som
arealbruk, alderssammensetning og reproduksjonsdata. Disse medlemmer mener
at når tallet på ynglinger er basert på en slik matematisk beregning
av ulike parametre, blir det også svært usikkert. Videre er det
slik at sikre observasjoner av enkeltbjørner eller binner med ynglinger
ikke teller med i bestandstellingen. DNA-prøver som registreres
som bjørn, men som ikke ID-registreres på individnivå, medregnes
heller ikke. Disse
medlemmer viser til at data fra Rovbase og Rovdata indikerer
at det reelle tallet på bjørneynglinger kan være høyere enn den
offisielle bestandsstatusen etter dagens tellemetode. Disse medlemmer viser
til at det for perioden 2011–2018 er funnet 350 bjørner som er registrert
som tidligere ukjente. Disse medlemmer ser
det derfor som sannsynlig at mange av de nye bjørnene er uregistrerte
bjørner født i Norge, og at dette funnet indikerer unøyaktighet
i tellingen. I tillegg vil disse medlemmer peke på at
innsamling av prøver i stor grad baserer seg på frivillige bidrag,
noe som kan være med på å øke tilfeldigheter i forbindelse med registrering
og telling av bjørn.
Disse medlemmer viser etter
dette til at dagens tellemetode for bjørn har mange feilkilder,
og at det er indikasjoner på at bestanden i realiteten er høyere
enn det som registreres. Disse medlemmer mener det må
utarbeides en ny metode som gir et reelt bilde av bjørnebestanden,
og er av den oppfatning at dagens tellemetode er konfliktdrivende
og ikke ivaretar den todelte målsettingen i rovviltforvaltningen
på en god måte. En mer nøyaktig registrering av bestandsstatus er
avgjørende for å skape tillit til forvaltningen. Disse medlemmer mener det blant
annet er problematisk at sikre og dokumenterte observasjoner av
ynglinger ikke vurderes opp mot den matematiske bestandsutregningen. Disse medlemmer peker
videre på at det er behov for å gjennomføre en telling av bestanden
for å få kartlagt bestandens utbredelse per i dag. Dette vil være et
viktig utgangspunkt for videre forvaltning av bjørnestammen.
Disse medlemmer mener dette
er spesielt viktig når regjeringen la følgende til grunn, jf. side
91 i Klima- og miljødepartementets budsjettproposisjon, Prop. 1
S (2019–2020):
«For å auke sannsynet
for å auke bestanden av brunbjørn opp mot bestandsmålet, vil regjeringa
leggje føringar om at område med kjent førekomst av binner må prioriterast
til bjørn inntil det nasjonale bestandsmålet er nådd.»
Disse medlemmer vil vise til
Senterpartiets merknad i den forbindelse, jf. Innst. 9 S (2019–2020):
«Disse medlemmer
reagerer sterkt på at regjeringen går ut over rovviltforliket, og
vil påpeke at endringer av Stortingets rovviltforlik må gjøres gjennom
aktive vedtak og ikke gjennom beskrivelser av den aktive rovviltforvaltingen.
Disse medlemmer vil påpeke at rovviltforvaltningen skal iverksette
uttak når bjørnebinner skader og dreper husdyr i beiteprioriterte
områder selv om bestandsmålet ikke er nådd. Raske uttak av rovdyr
som gjør skade i beiteprioriterte områder er svært viktig for å skape
forutsigbare rammer for beitebrukerne og konfliktreduksjon.»
På denne bakgrunn
vil disse medlemmer sette frem
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide en ny tellemetode for bjørneynglinger
som viser det reelle nivået på bestanden.»
«Stortinget
ber regjeringen gjennomføre en kartlegging av det reelle nivået
på bjørnebestanden gjennom en telling.»