Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Trond Giske, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Høyre,
lederen Kristin Ørmen Johnsen, Anne Karin Olli og Tage Pettersen,
fra Fremskrittspartiet, Anette Carnarius Elseth og Silje Hjemdal, fra
Senterpartiet, Åslaug Sem-Jacobsen, fra Sosialistisk Venstreparti,
Freddy André Øvstegård, fra Venstre, Carl-Erik Grimstad, og fra
Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, viser til
representantforslag om lukket fritids- og undervisningsopplegg med
overnatting i trossamfunn. Komiteen viser til at en del
av bakteppet for forslaget er avsløringene om skolefritidstilbud
i regi av Det Islamske Kultursenter i Oslo, Drammen og Nedre Eiker,
men intensjonen i forslaget er å ramme alle lukkede fritids- og
undervisningsopplegg med overnatting over lengre tid som kan innebære segregering,
negativ sosial kontroll eller andre skadelige konsekvenser for barn,
i alle trossamfunn.
Komiteen viser til at opplæring
av barn og unge reguleres av opplæringsloven og friskoleloven. Koranskoler,
søndagsskoler og annen trosopplæring i trossamfunn regnes som fritidsaktiviteter
og er ikke underlagt offentlig tilsyn etter dagens lovgivning. Komiteen vil
understreke at terskelen for å gripe inn i indre anliggender i trossamfunn
skal være svært høy.
Komiteen vil påpeke at når
gutter og jenter får koranundervisning og leksehjelp hver for seg,
kan det føre til isolasjon og manglende integrering i det norske samfunnet.
Kjønnsdelte etterskoletilbud med overnatting, hvor barn og unge
tilbringer mye av sin fritid, kan føre til at barna får problemer
med å integrere seg og delta i vanlige fritidsaktiviteter. Komiteen viser
til at trossamfunns motivasjon for å ha slike tilbud er å styrke barns
kulturelle og religiøse identitet. De mener videre at det skal gi
trygghet og bidra til mestring.
Komiteen viser også til at
tros- og livssynsfrihet er en grunnleggende menneskerettighet som
står sterkt i vårt liberale demokrati. Tankefrihet, samvittighet,
religion og overbevisning er noe av det mest grunnleggende for et
menneske og anses derfor for å stå i en særstilling blant menneskerettighetene. Komiteen merker seg
at Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i sin praksis har fremholdt
at religionsfriheten, tankefriheten og samvittighetsfriheten er
en forutsetning for et demokratisk samfunn, og at pluralismen som
nødvendigvis må opptre i et demokratisk samfunn, er avhengig av
disse rettighetene.
Komiteen viser til at beskyttelsen
av barns rettigheter ble styrket i 2014 gjennom vedtak av ny § 104
i Grunnloven. Bestemmelsen bygger på rettighetene i FNs barnekonvensjon
som siden vedtakelsen i 1990 har gitt barn og unge under 18 år et
særlig menneskerettsvern med rettigheter som gjelder spesifikt for
barn. Komiteen viser
også til Barnekonvensjonen artikkel 14, hvor det blant annet står
at barn har tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet.
I samme artikkel vises det til foreldrenes rett til å veilede barnet
om utøvelsen av hans eller hennes rettigheter på en måte som er
i samsvar med barnets gradvise utvikling. Videre viser komiteen til
Barnekonvensjonen artikkel 31, hvor det står at barn har rett til
hvile og fritid og til å delta i lek og fritidsaktiviteter som passer
barnets alder. En av de sentrale rettighetene i konvensjonen, som
følger av artikkel 12, er barns rett til å bli hørt og å få si sin
mening.
Komiteen mener at barns rett
til å medvirke og bestemme selv i spørsmål om tro og livssyn er
av stor betydning. Komiteen vil
understreke at barns religionsfrihet må tolkes i lys av forholdet
mellom foreldre og barn, mellom staten og foreldre og mellom staten
og barnet. Komiteen viser
til at foreldre har rett til å oppdra sine barn i samsvar med deres
religion eller livssyn og har rett og plikt til å veilede sine barn
om slike spørsmål.
Komiteen vil
peke på at når barn blir kontrollert og fulgt tett opp i sitt miljø,
kan det være utfordrende for dem å få oppfylt sine rettigheter.
Barn kan mangle kunnskap om rettighetene sine, og de har en sterk
lojalitet til sine foreldre og øvrige autoritetspersoner. Komiteen ber
derfor departementet sørge for at tros- og livssynssamfunn får informasjon
og veiledning om hvilke rettigheter barn har.
I Norge er trosfrihet
en viktig menneskerett, og komiteen vil understreke at
det er enhver forelders ansvar å oppdra barna i henhold til egen
tro, så lenge de ikke bryter loven. Trosopplæring av barn og unge
utgjør en sentral del av virksomheten i mange trossamfunn i Norge.
Trossamfunn må rette seg etter norsk lov på lik linje med alle andre
i det norske samfunnet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
er bekymret for innholdet i reportasjen i Aftenposten fra 2. november
2019, hvor såkalte skolefritidstilbud med overnatting for muslimske
barn og unge omtales.
Flertallet viser til enighet
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i forbindelse med
Prop. 130 L (2018–2019) Lov om tros- og livssynssamfunn. Enigheten
omhandler blant annet faste etter-skole-tilbud med overnatting over
lengre tid. Dessuten bes regjeringen komme tilbake med forslag til
nødvendige lovendringer for å forhindre segregering, parallelle
samfunn, negativ sosial kontroll eller radikalisering, med sikte
på å forby dette.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, viser til Hjelpekildens rapport
«Små sko, stor tro». I denne forteller flere om problemer med å
være barn i religiøse miljøer, noe som har hatt til negative konsekvenser
for dem. De har også store problemer med å kunne forlate disse miljøene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
dette viser at det er nødvendig med forsterket reell kontroll, og
at man også på beste vis må bidra til å gi barn og unge tilgang
på relevant hjelp.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til tidligere forslag og behovet
for at det utvikles en samfunnskontrakt mellom myndighetene og registrerte
tros- og livssynssamfunn. En begrunnelse for dette handler særskilt
om barn og unges integreringsmuligheter, f.eks. når det gjelder
å kunne delta på ulike fellesarenaer. Disse medlemmer viser til at
et krav om samfunnskontrakt vil være del av disse medlemmers forslag i
forbindelse med den pågående behandlingen av lov om tros- og livssynssamfunn,
jf. Prop. 130 L (2018–2019).
Disse medlemmer viser videre
til tidligere forslag om tiltak mot sosial kontroll og æresvold
og Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av Dokument
8:118 S (2017–2018), der regjeringen bes om å gjøre tilsyn med og
åpenhet om opplegget i koranskoler og andre trossamfunns skoler
til en del av betingelsene for å få statsstøtte. Viktige faktorer
her er bruk av norsk språk og at man ikke fremmer ekstreme holdninger
og kjønnssegregering.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil gjenta disse
kravene i forbindelse med den pågående behandlingen av lov om tros-
og livssynssamfunn, jf. Prop. 130 L (2018–2019). Det vil også være
behov for et aktivt og velfungerende tilsyn for å sikre at offentlige
tilskudd benyttes i tråd med forutsetningene. I den sammenheng vil disse medlemmer vise
til at Oslo kommune har gjennomført uanmeldte tilsyn hos foreninger
som mottar kommunal støtte til leksehjelp. Under disse fant man
ingen tegn til leksehjelp, og kommunen vil derfor nå gjennomgå sine
ordninger.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet er enig med forslagsstillerne i at det er
uheldig med kjønnsdelt undervisning, og at negativ sosial kontroll eller
annen praksis som hemmer integrering og inkludering i storsamfunnet,
er uakseptabelt. Dette
medlem mener imidlertid at deler av ordlyden i forslaget er uheldig,
da den implisitt mistenkeliggjør noen tros- og livssynssamfunn ved
at det antydes at de opererer under et «fritidsalibi». Dette medlem er
kjent med at det er delte meninger om virksomheten til det konkrete kultursenteret. Dette medlem er
videre kjent med at Drammen kommune tidlig tok tak i denne saken
da den dukket opp i media. Det er gjort en grundig gjennomgang av
saken i hovedutvalget for oppvekst og utdanning i kommunen. IMDi
og Kunnskapsdepartementet har besøkt Det Islamske Kultursenter.
Det viser seg at det er et gjensidig ønske fra Drammen kommune og
Det Islamske Kultursenter om å etablere en arena for dialog, samarbeid
og gjensidig læring.
Dette medlem viser til forslaget
om ny lov om tros- og livssynsamfunn i Prop. 130 L (2017–2018),
som komiteen har til behandling. Et av temaene i proposisjonen er
hva som skal danne grunnlag for å nekte statstilskudd. § 6 første
ledd første punktum i forslaget i proposisjonen lyder:
«Dersom et tros-
eller livssynsamfunn, eller enkeltpersoner som opptrer på vegne
av samfunnet, utøver vold eller tvang, fremsetter trusler, krenker
barns rettigheter, bryter lovbestemte diskrimineringsforbud eller på
andre måter alvorlig krenker andres rettigheter og friheter, kan
samfunnet nektes tilskudd eller tilskudd kan avkortes.»
Dette medlem mener den aktuelle
paragrafen ivaretar det forslagsstillerne peker på i sitt forslag,
men det forutsetter at fylkesmannen har effektive tilsyn. I den
nye loven foreslår departementet at tilsynsmyndighetene kan kreve
rapportering i særskilte forhold, eksempelvis barns situasjon i
tros- og livssynssamfunn. Dette medlem er av den oppfatning
at regjeringens lovforslag om tilsyn er svakt. Rapporteringskrav
er ikke tilstrekkelig. Det er nødvendig med observasjoner og kontroll
gjennom fysiske tilsyn. Dette
medlem viser til behandlingen av Prop. 130 L (2018–2019) og
forslaget fra Senterpartiet om et forsterket tilsyn med trossamfunn.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti vil på vegne av forslagsstillerne
understreke at representantforslaget ikke er ment å ramme ordinært leirskoletilbud. Dette medlem understreker
at tros- og livssynsfriheten, og foreldres rett til å oppdra sine barn
i samsvar med eget verdisyn, skal forsvares. Likevel kan ikke disse
frihetene og rettighetene forsvare skadelig praksis og negativ sosial
kontroll som krenker barns grunnleggende menneskerettigheter etter
for eksempel barnekonvensjonen.
Dette medlem viser også til
at både Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har gitt støtte til
forslaget i media.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til øvrig
bakgrunn i representantforslaget og fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med forslag
til nødvendige lovendringer for å sikre at ulike organisasjoner
– herunder særlig ulike tros- og livssynssamfunn – ikke på lovlig
vis kan drive omfattende og lukkede undervisningsopplegg med overnatting
over lengre tid, som for eksempel koranskole, som kan innebære segregering,
negativ sosial kontroll eller ha andre skadelige konsekvenser for barn
under alibiet fritidstilbud.»