Justis- og beredskapsdepartementet
foreslår i denne proposisjonen endringer i reglene som fastsetter verdigrensene
i tvisteloven for obligatorisk forliksrådsbehandling, behandling
etter småkravprosess og ankeadgangen i saker om formuesverdier.
Verdigrensene har stått uendret siden tvisteloven ble vedtatt i 2005,
og foreslås hevet i denne proposisjonen. Det foreslås at verdigrensene
fortsatt skal fastsettes ved et kronebeløp. Ordningen med verdigrensene
i form av et fast kronebeløp er godt innarbeidet, noe som er forutsigbart
og enkelt å forholde seg til for alle aktører. Den grunnleggende
målsettingen om proporsjonalitet mellom tvisten og tvisteløsningen
som ligger til grunn for verdigrensene, kan etter departementets
oppfatning ivaretas på en tilfredsstillende måte ved at grensene vurderes
fra tid til annen.
Før en sak om formuesverdier
kan tas til behandling i tingretten, skal forliksrådet behandle
saken, såfremt den aktuelle sakstypen er omfattet av forliksrådets kompetanse.
Verdigrensen for krav om forliksrådsbehandling i saker om formuesverdier
foreslås hevet fra 125 000 kroner til 200 000 kroner. Ut over en
oppjustering ut fra økningen i pengeverdien har forslaget til formål
at det i noen flere saker legges til rette for et meklings- og tvisteløsningstilbud
som er billigere både for partene og for samfunnet, og som utgjør
et tilbud til parter med begrenset økonomi. Forslaget vil også bidra
til en avlastning for tingrettene. Det foreslås en tilsvarende heving
av verdigrensen for forliksrådets domskompetanse.
I tvisteloven kapittel
10 er det gitt bestemmelser om domstolsbehandling i form av småkravprosess.
Småkravprosessen er den ordinære behandlingsmåten for små krav i
saker for tingretten. Bestemmelsene i kapittel 10 legger opp til
en raskere og mer summarisk saksbehandling enn allmennprosessen,
og det gjelder begrensninger for hvilke sakskostnader som kan kreves
erstattet. På denne måten bidrar småkravprosessen til å lette tilgangen
til domstolene, slik at man ivaretar den enkeltes behov for å få
håndhevet sine rettigheter, jf. tvisteloven § 1-1 første ledd. Prosessformen
er samtidig et utslag av proporsjonalitetsprinsippet: Saksbehandlingen
og kostnadene skal stå i et rimelig forhold til sakens betydning,
jf. § 1-1 annet ledd fjerde strekpunkt og § 10-1 første ledd. Verdigrensen
for behandling etter reglene om småkravprosess foreslås hevet fra
125 000 kroner til 250 000 kroner. Forslaget har til formål å sikre
at saksbehandlingen og kostnadene, både for partene og for samfunnet,
står i et rimelig forhold til sakens betydning og tvistesummen.
At flere saker kan behandles på en forenklet måte og med sakskostnader
som står i et rimelig forhold til sakens betydning, bidrar til å
sikre en reell tilgang til domstolene.
Etter tvisteloven
§ 29-13 første ledd skal anke over dom i sak om formuesverdier fremmes
for lagmannsretten dersom ankegjenstandens verdi er 125 000 kroner eller
høyere. Saker om formuesverdier der ankegjenstandens verdi er lavere
enn 125 000 kroner, kan bare fremmes etter lagmannsrettens samtykke.
Ved vurderingen av
om det skal gis samtykke til å fremme anken, skal det blant annet
tas hensyn til sakens karakter, de behov partene har for overprøving,
og om det synes å være svakheter ved avgjørelsen eller ved behandlingen
av saken, jf. tvisteloven § 29-13 første ledd annet punktum. Oppregningen
er ikke uttømmende, og det er meningen at retten skal gjøre en bred
vurdering av om samtykke skal gis.
Det foreslås at ankesummen
i saker om formuesverdier heves fra 125 000 kroner til 250 000 kroner.
Forslaget begrunnes særlig med hensynet til proporsjonalitet mellom
kostnadene ved sakens behandling og ankegjenstandens verdi. Nivået
for ankesummen er vurdert med utgangspunkt i det som vil utgjøre
partenes samlede sakskostnader ved ankebehandlingen, og det er sett hen
til at de samlede sakskostnadene for behandling i tingretten og
lagmannsretten ikke bør medføre kostnader som tilsvarer hovedkravet
eller mer.