Sammendrag
Regjeringen vil
legge til rette for likviditet til flyselskaper i situasjonen som
er oppstått som følge av virusutbruddet, gjennom å foreslå at det
opprettes en garantifasilitet for selskaper med norsk flylisens
(AOC).
Flybransjen er i
en kritisk situasjon etter spredningen av covid-19-viruset. Flyselskapene
utgjør en sentral del av kritisk norsk infrastruktur. Det er uklart
hvilke effekter en eventuell konkurs i ett eller flere av de tre
største selskapene, Norwegian Air Shuttle ASA (NAS), SAS AB eller
Widerøe Flyveselskap AS (Widerøe), kan få. Regjeringen ønsker å
bidra til at det under og i tiden etter denne krisen vil være et
forsvarlig flytilbud. Dersom selskapene ikke får tilgang på økt
likviditet, er det en betydelig risiko for konkurser. Regjeringen
vil, gjennom en garantifasilitet, bidra til å unngå dette. Tilrettelegging for
likviditet bør skje til lavest mulig finansiell kostnad for staten.
Det bør vises aktsomhet med å bruke av det offentliges midler til
å støtte finansielle kreditorer og eiere som har akseptert høy risiko.
Den svenske staten
besluttet i mars å tilby kredittgarantier for et tyvetalls flyselskaper
som har hoveddelen av sin virksomhet eller hovedkontor i Sverige.
Formålet var å dempe effekten av virusutbruddet. Den svenske staten
stiller 5 mrd. SEK til rådighet, hvorav 1,5 mrd. SEK er rettet mot
SAS. Også den danske staten bidrar med 1,5 mrd. SEK til SAS.
Etter tiltakene
fra Danmark og Sverige er situasjonen ikke lenger like prekær for
SAS, men det kan endre seg gitt den generelle usikkerheten nå. Widerøe
er også relativt godt stilt, men det er likevel stor usikkerhet fremover.
For disse selskapene kan en garantifasilitet fungere som et sikkerhetsnett.
NAS er i en mer utfordrende situasjon.
Staten har benyttet
finansielle rådgivere (Pareto Securities) og juridiske rådgivere
(advokatfirmaet Wiersholm) i vurderinger av en mulig garantifasilitet.
Regjeringen har
prioritert å utforme en løsning som gir alle aktørene anledning
til å delta på strenge vilkår. Nærings- og fiskeridepartementet
vil fastsette vilkår for ordningen som skal ivareta følgende hensyn:
-
En garantifasilitet
med ramme på 6 mrd. kroner.
-
Garantifasiliteten
tilbys alle flyselskaper med norsk AOC (flylisens). NAS får tilgang
til 3 mrd. kroner, SAS 1,5 mrd. kroner og øvrige selskaper inkludert Widerøe
1,5 mrd. kroner. Følgende betingelser settes for alle selskapenes
deltagelse:
-
Lån til selskapene
garanteres med opptil 90 pst. av staten. Resterende 10 pst. av risikoen
må dekkes av en kommersiell motpart (bank eller annen finansinstitusjon).
Selskapene kan trekke på ordningen over en tremånedersperiode. Tilbakebetalingstiden
er maksimalt to år.
-
Egenkapitalandel
på minimum 8 pst. ved slutten av siste kvartalsrapportering før
virusutbruddet.
-
Selskaper som ikke
oppfyller punkt b, kan alternativt oppfylle et krav om at alle eksisterende finansielle
kreditorer går med på moratorium som innebærer ettergivelse av renter
og utsettelse av avdrag i en periode på tre måneder. Moratoriet
må forankres med alle kreditorene. Det er krav om at selskapet ila.
tremånedersperioden gjennomfører forbedringer som ville gitt en
egenkapitalandel på 8 pst. per siste avlagte kvartalsrapportering
før virusutbruddet, jf. kravet i punkt b. Garantipremie og avdrag skal
tilfalle staten før andre kreditorer så lenge egenkapitalkravet
ikke er oppfylt.
-
Garantipremien på
benyttet fasilitet fastsettes av Nærings- og fiskeridepartementet.
Garantiene skal prises i lys av risikoen, over lånets løpetid.
-
Lån under garantifasiliteten
skal ikke benyttes til utbytte og bonusutbetalinger til ledende ansatte.
Også
for selskaper som ikke benytter ordningen i tremånedersperioden,
kan tilgangen være verdifull for å redusere usikkerhet.
NAS' situasjon er
særlig krevende. Gjennom denne ordningen stiller staten strenge
vilkår, som kan bidra til en realitetsorientering blant eiere, finansielle
kreditorer og andre aktører. Dersom disse ikke vil bidra til ovennevnte
tiltak, ser ikke staten noen mulig løsning for NAS der staten bidrar.
Rammen til NAS inndeles
i tre transjer hvor ulike vilkår for trekk må oppfylles. Transje
én er på inntil 300 mill. kroner uten andre betingelser enn 10 pst.
ekstern deltagelse. Transje to er på inntil 1,2 mrd. kroner som stilles
til rådighet ved innføring av moratorium. Transje tre innebærer
at den totale kapitalen stilles til rådighet når selskapet oppfyller
kravet til egenkapitalandel.
Fordelingen av rammen
innebærer at det tas høyde for den ulike situasjonen mellom selskapene.
Dette må sees i lys av at SAS har tilgang til svensk og dansk støtte.
Garantien staten
stiller til rådighet, er usikker og vurderes å være beheftet med
høy risiko. Det foreslås derfor at det bevilges et beløp tilsvarende
størrelsen på statens garantiforpliktelse på kap. 900 post 50. Inntekter
under fasiliteten vil tilfalle staten.
Rammen er avgrenset
til selskaper med norsk flylisens (AOC). Regjeringen ser ikke at
tiltaket kan rettes mer presist inn mot norsk aktivitet, grunnet
operasjonell og finansiell struktur i bransjen.
Tiltakspakken må
notifiseres til ESA. Europakommisjonen og ESA kommer til å vedta
retningslinjer for støtte gitt etter EØS-avtalen art. 61 (3) b.
Så lenge ordningen er innenfor retningslinjene, vil den bli godkjent. Det
vil også gå raskt, i løpet av et par dager fra notifikasjonen er
sendt. Dersom støtteordningen faller utenfor retningslinjene, vil
det fortsatt være mulig å notifisere den etter art. 61 (3) b. Det
vil imidlertid kreve en bedre argumentasjon for hvorfor den skal
godkjennes, og muligens kreve litt mer tid. Det vil avhenge av hvor
mye ordningen fraviker retningslinjene.
Å utstede garantiene
på vegne av staten gis som et særskilt oppdrag til GIEK på siden
av dets ordinære virksomhet.
Regjeringen foreslår
på denne bakgrunn en ny garantifullmakt med en ramme på 6 mrd. kroner.
Regjeringen foreslår videre å bevilge 6 mrd. kroner på kap. 900,
Ny post 50 Tilskudd til tapsavsetning for garantiordning luftfart.