Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Øystein Langholm Hansen, Steinar Karlstrøm, Kirsti Leirtrø og Sverre
Myrli, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Jonny Finstad, Nils
Aage Jegstad og lederen Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Tor
André Johnsen, Stine Margrethe Knutsdatter Olsen og Morten Stordalen, fra
Senterpartiet, Bengt Fasteraune og Siv Mossleth, fra Sosialistisk
Venstreparti, Arne Nævra, og fra Venstre, Jon Gunnes, viser
til Prop. 35 LS (2019–2020) Lov om tilrettelegging for utbygging
av høyhastighetsnett for elektronisk kommunikasjon (bredbåndsutbyggingsloven).
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er
positive til tiltak som bidrar til lavere kostnad for utbygging
av bredbånd. Disse
medlemmer støtter derfor hovedintensjonen i loven om å redusere
kostnader for utbygging av høyhastighetsnett. Disse medlemmer vil likevel
påpeke at innføring av en bredbåndsutbyggingslov uavhengig av direktiv fra
EU ville kunne gitt mulighet for større nasjonale tilpasninger enn
det EU-direktivet tillater, blant annet når det gjelder forbehold
i tilgangsplikten og sentral informasjonstjeneste.
Disse medlemmer viser til at
det framgår av proposisjonen at det i flere kommuner allerede i
dag stilles krav om samordning, eller at det er frivillige løsninger
for dette. Det skjer også allerede i dag en viss grad av gjenbruk
av infrastruktur og felles utnyttelse av føringsveier på frivillig
basis. Energiselskapene har gjennom den såkalte fellesføringsavtalen
tillatt bruk av kraftnettenes stolper og master til framføring av
bredbånd, og mange kommuner stiller kommunalt eide trekkrør under
kommunal vei til rådighet for utbyggere av bredbånd. Det skjer også
allerede en viss grad av informasjonsdeling og samordning av anleggsarbeider
i ulike kommuner. Flere kommuner stiller krav om slik samordning
eller har frivillige løsninger for dette, men det foreligger ingen
nasjonalt fastlagte krav til hvordan dette skal skje. I flere av
de største byene i Norge er det etablert omfattende privatrettslige
løsninger for slik koordinering.
Disse medlemmer viser til høringsinnspill
fra NTE og Viken Fiber:
«Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk
(NTE) og Viken Fiber mener at innføring av tilgangsplikt etter direktivet vil
bremse investeringsmidler for utbygging av høyhastighetsnett. Selskapene
mener at plikten bør begrenses til infrastruktur som er helt eller
delvis offentlig finansiert.»
Ifølge departementet
vil et slikt forbehold i tilgangsplikten ikke være i tråd med direktivet. Disse medlemmer forutsetter
at innføring av loven ikke fører til en brems i investeringsmidler
samlet sett til bredbånd.