Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslår
i proposisjonen en ny lov om tilrettelegging for utbygging av høyhastighetsnett
for elektronisk kommunikasjon (bredbåndsutbyggingsloven). Lovforslaget gjennomfører
i norsk rett europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) nr. 2014/61
om tiltak for å redusere kostnadene ved utbygging av høyhastighetsnett
for elektronisk kommunikasjon.
Direktivet ble inntatt
i EØS-avtalen 6. juli 2018 med forbehold om Stortingets samtykke.
Samtykke til å ta inn direktivet behandles i Innst. 196 S (2019–2020).
I utkastet til bredbåndsutbyggingslov
foreslås det blant annet å:
-
innføre en plikt
for nettoperatører som disponerer infrastruktur som er egnet til
framføring av høyhastighetsnett, til å gi tilbydere av offentlig
elektronisk kommunikasjonsnett som vil bygge høyhastighetsnett,
tilgang til infrastrukturen. Plikten gjelder på visse vilkår.
-
innføre en plikt
for nettoperatører som er ansvarlige for utførelse av bygge- og
anleggsarbeider som helt eller delvis er finansiert av offentlige
midler, til å imøtekomme rimelige anmodninger fra tilbyder av elektronisk
kommunikasjonsnett om samordning av bygge- eller anleggsarbeider
for utbygging av høyhastighetsnett for elektronisk kommunikasjon.
Plikten gjelder på visse vilkår.
-
innføre visse krav
til etablering av infrastruktur i bygninger og tilgang til infrastruktur
i bygninger.
-
innføre regler om
informasjonstilgang, sentral informasjonstjeneste og tvisteløsning.
Departementet
foreslår videre en mindre endring i veglova, slik at departementet
gis anledning til å gi forskrift om utgiftsdeling, saksbehandling
og gebyr. Forslaget til endring i veglova kommer som følge av forslag om
tiltak for bedre koordinering ved planlegging og utførelse av ledningsarbeider
i veggrunn, samt forslag til endringer i ledningsforskriften.
I tillegg foreslås
det en mindre endring i ekomloven § 4-4 annet ledd (samlokalisering)
for å klargjøre sammenhengen mellom de to lovene når det gjelder
tilgang til fysisk infrastruktur i bygning.