Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Øystein Langholm Hansen, Steinar Karlstrøm, Kirsti Leirtrø og Sverre Myrli, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Jonny Finstad, Nils Aage Jegstad og lederen Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen, Stine Margrethe Knutsdatter Olsen og Morten Stordalen, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune og Siv Mossleth, fra Sosialistisk Venstreparti, Arne Nævra, og fra Venstre, Jon Gunnes, viser til Prop. 35 LS (2019–2020) Lov om tilrettelegging for utbygging av høyhastighetsnett for elektronisk kommunikasjon (bredbåndsutbyggingsloven).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er positive til tiltak som bidrar til lavere kostnad for utbygging av bredbånd. Disse medlemmer støtter derfor hovedintensjonen i loven om å redusere kostnader for utbygging av høyhastighetsnett. Disse medlemmer vil likevel påpeke at innføring av en bredbåndsutbyggingslov uavhengig av direktiv fra EU ville kunne gitt mulighet for større nasjonale tilpasninger enn det EU-direktivet tillater, blant annet når det gjelder forbehold i tilgangsplikten og sentral informasjonstjeneste.

Disse medlemmer viser til at det framgår av proposisjonen at det i flere kommuner allerede i dag stilles krav om samordning, eller at det er frivillige løsninger for dette. Det skjer også allerede i dag en viss grad av gjenbruk av infrastruktur og felles utnyttelse av føringsveier på frivillig basis. Energiselskapene har gjennom den såkalte fellesføringsavtalen tillatt bruk av kraftnettenes stolper og master til framføring av bredbånd, og mange kommuner stiller kommunalt eide trekkrør under kommunal vei til rådighet for utbyggere av bredbånd. Det skjer også allerede en viss grad av informasjonsdeling og samordning av anleggsarbeider i ulike kommuner. Flere kommuner stiller krav om slik samordning eller har frivillige løsninger for dette, men det foreligger ingen nasjonalt fastlagte krav til hvordan dette skal skje. I flere av de største byene i Norge er det etablert omfattende privatrettslige løsninger for slik koordinering.

Disse medlemmer viser til høringsinnspill fra NTE og Viken Fiber:

«Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) og Viken Fiber mener at innføring av tilgangsplikt etter direktivet vil bremse investeringsmidler for utbygging av høyhastighetsnett. Selskapene mener at plikten bør begrenses til infrastruktur som er helt eller delvis offentlig finansiert.»

Ifølge departementet vil et slikt forbehold i tilgangsplikten ikke være i tråd med direktivet. Disse medlemmer forutsetter at innføring av loven ikke fører til en brems i investeringsmidler samlet sett til bredbånd.