3. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit,
fra Høyre, Svein Harberg og Bente Stein Mathisen, fra Fremskrittspartiet,
Solveig Horne, fra Senterpartiet, Hans Inge Myrvold, fra Sosialistisk
Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Venstre, Terje Breivik,
og uavhengig representant Ulf Leirstein, viser til Dokument
3:3 (2019–2020) Riksrevisjonens undersøkelse av saksbehandlingstid
og effektivitet i tingrettene og lagmannsrettene.
Komiteen viser til at domstolene
har en viktig funksjon for å sikre rettssikkerheten og verne om
rettsstaten. Dette er slått fast i Grunnloven § 95.
For at innbyggerne
skal få den rettssikkerheten som samfunnet krever, må sakene behandles
innen rimelig tid og med den kvalitet som gjør at samfunnet har
tillit til domstolene.
Målet med undersøkelsen
har vært å vurdere om tingrettenes og lagmannsrettenes saksbehandling
er effektiv og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.
Riksrevisjonen har også sett på eventuelle årsaker til manglende
måloppnåelse.
Komiteen viser til Riksrevisjonens
hovedfunn:
-
En vesentlig andel
av domstolene når ikke Stortingets mål for saksbehandlingstid.
-
Frister angitt i
straffeprosessloven og i tvisteloven overholdes ikke.
-
Det er et potensial
for effektivisering i tingrettene.
-
Det er variasjon
i bruk av lovens virkemidler i forbindelse med saksbehandlingen.
-
Eksterne faktorer
påvirker i stor grad saksbehandlingstiden og effektiviteten.
-
Det er svakheter
i oppfølgingen av domstolene.
Med bakgrunn
i funnene anbefaler Riksrevisjonen at:
-
Domstoladministrasjonen
iverksetter tiltak for å bidra til økt bruk av virkemidlene i straffeprosessloven
og tvisteloven som skal bidra til framdrift i saksbehandlingen,
blant annet rettsmekling i tvistesaker.
-
Justis- og beredskapsdepartementet
og Domstoladministrasjonen vurderer ytterligere tiltak for å øke fleksibiliteten
i ressursbruken mellom domstolene, også for å kunne håndtere variasjoner
i saksinngangen.
-
Domstoladministrasjonen
bidrar til at forutsetningene for at domstolene skal effektivisere
saksbehandlingen er oppfylt, herunder nødvendig IKT-utstyr i domstolene,
oppdatering av funksjonaliteten i saksbehandlingssystemet Lovisa
og bedre muligheter for elektronisk samhandling med blant annet
advokatene.
-
Domstoladministrasjonen
vurderer ytterligere tiltak for å sikre målrettet kompetanseheving
for medarbeiderne i domstolene.
-
Domstoladministrasjonen
systematiserer styringsinformasjonen om domstolenes bruk av lovens
virkemidler og brudd på tidsfrister i sin rapportering til Justis-
og beredskapsdepartementet og i oppfølgingen av domstolene.
-
Domstoladministrasjonen
gjennomfører effektivitets- og produktivitetsanalyser av saksavviklingen
i domstolene.
Komiteen viser
først og fremst til at vi i Norge har et godt rettsapparat med dyktige,
høykompetente og hardtarbeidende dommere, saksbehandlere og administrativt
ansatte. Til tross for dette viser Riksrevisjonens rapport som er
til behandling, at det finnes noen presserende utfordringer med
alvorlige konsekvenser. Komiteen understreker at Riksrevisjonen
bruker det høyeste nivået for kritikk i sin rapport, noe som er
svært uvanlig. Komiteen merker
seg at tingrettene og lagmannsrettene bruker lang tid på å behandle
saker og bryter lovpålagte frister. Ifølge Riksrevisjonen er risikoen
stor for at dette kan gå ut over rettssikkerhet, liv og helse.
Komiteen viser til at verken
Riksrevisjonen selv eller noen av høringsinstansene antyder at den
alvorlige situasjonen skyldes at de som jobber i domstolene, har en
dårlig kultur, eller at de ikke jobber hardt eller effektivt nok
i sin arbeidshverdag. Tvert imot viser undersøkelser gjort av Domstoladministrasjonen
at dommere jobber utrettelig og ofte langt ut over normal arbeidstid for
å nå lovpålagte frister. Dette bekreftes også av Dommerforeningen. Komiteen mener
derfor at Riksrevisjonens rapport ikke må ses i et vakuum. Komiteen mener
det er hevet over enhver tvil at situasjonen i norske domstoler
er svært presset, og viser til at i slike situasjoner så er risikoen
for at det gjøres feil større. Komiteen understreker at det
er rimelig å anta at det er begrenset hvor mye dommere kan drive
med svært grundig kontrollsjekk. Komiteen viser til at både
Riksrevisjonen og alle høringsinstanser peker på strukturelle forhold
og rammevilkår som grunnlaget for situasjonen.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
finner at samtidig som en vesentlig del av domstolene ikke når Stortingets
mål for saksbehandlingstid og bryter lovpålagte frister, så finnes
det også et effektiviseringspotensial på hele åtte prosent. Videre
finner Riksrevisjonen at spesielt mindre tingretter har et stort
effektiviseringspotensial. Komiteen registrerer at flere
høringsinstanser, i tillegg til Riksrevisjonen selv, peker på at økt fleksibilitet
i ressursbruken mellom domstolene kan være en løsning for å øke
effektiviteten. Det påpekes at domstolene totalt sett ikke allokerer
sine ressurser optimalt. Komiteen mener at det finnes
grunn til å se på hvordan fleksibiliteten kan økes gjennom enkelte strukturendringer
som større rettskretser.
Komiteen har merket seg at
økt bruk av rettsmekling kan bidra til effektivisering. Dette kan
frigjøre dommere til å utføre dømmende oppgaver, men det ble under
høringen reist spørsmål om hvem som skal betale for dette. I dag
dekkes kostnadene til dommerne av rettsgebyrene.
Komiteen viser til at digitalisering
er en av nøkkelfaktorene for å få til en effektiv saksbehandling
i domstolene. Men for at dette skal skje, må en se på hele sakskjeden
i sammenheng, slik at både advokater og aktoratet er koblet inn
for å få en effektiv saksflyt. Komiteen har merket seg at
Advokatforeningen er godt fornøyd med at de har blitt trukket med
av Domstoladministrasjonen i arbeidet med aktørportalen.
Komiteen viser for øvrig til
det justis- og innvandringsministeren opplyste om under høringen,
at digitalisering er, og vil fortsette å være, et viktig punkt i
dialogen mellom departementet og Domstoladministrasjonen, og at
digitalisering vil gi nye muligheter for statistikk og god styringsinformasjon. Komiteen viser også
til at departementet i tillegg arbeider med store lovarbeider for
å oppnå gode materielle endringer innen flere prosessområder.
Komiteen viser til at gode
og effektive domstoler er avgjørende for å sikre rettssikkerheten
og verne om rettsstaten, og ser frem til Stortingets behandling
av Domstolkommisjonens arbeid i justiskomiteen når den tid kommer.
Komiteen viser til Riksrevisjonens
vurdering av det kritikkverdige i at straffeprosesslovens krav til
beramming av hoved- og ankeforhandlinger ikke overholdes i en stor
andel saker, og at andelen fristbrudd er særlig høy når den siktede
er under 18 år. Dette er fristbrudd som har vært dokumentert over
lang tid, jf. Innst. S. nr. 77 (2008–2009) og Innst. S. nr. 38 (2005–2006). Komiteen understreker
betydningen av at Stortingets frister i straffeprosessloven overholdes
og at lovens virkemidler som skal bidra til framdrift i saksbehandlingen,
tas i bruk.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, og uavhengig representant Ulf Leirstein,
viser til at justis- og innvandringsministeren mente Riksrevisjonens
rapport passer godt med departementets oppfatning av situasjonen
i domstolene, og at dette vil styrke det arbeid som regjeringen
allerede er i god gang med innenfor ulike felt på domstolsområdet.
Flertallet ser alvorlig på
at Stortingets mål for saksbehandlingstid i tingrettene og i lagmannsrettene ikke
blir fulgt. Ifølge Dommerforeningen skyldes dette blant annet problemer
med å få berammet sakene som skal opp for retten. En bedre saksforberedelse
er helt avgjørende for å få en mer effektiv saksavvikling. Flertallet viser
i den forbindelse til de nye retningslinjene som partene i fellesskap
har utarbeidet for henholdsvis sivile saker og straffesaker. Et
annet forhold som ble tatt opp under høringen, var aktiv saksstyring
under selve rettssaken. Flertallet registrerer at
dette er noe alle aktørene etterlyser mer av.
Flertallet viser til at dersom
det utelukkende blir et fokus på saksbehandlingstid, kan dette gå
ut over kvaliteten på rettsavgjørelsene. Kravet til hurtig saksavvikling
må avveies mot avgjørelser med høy faglig kvalitet. Det forutsettes
at fristene uansett overholdes.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Venstre, og uavhengig representant Ulf Leirstein, mener
at selv om man ikke endrer antall rettssteder eller lokalisering
av disse, kan arbeidet effektiviseres ved at rettskretsene utvides
til å omfatte flere rettssteder.
Et tredje flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser særlig til rapportens funn om at det ikke er noen dokumentert
sammenheng mellom den enkelte domstols størrelse og saksbehandlingstid
og effektivitet. Det er viktig at oppfølgingen av rapporten tar
hensyn til funnene om at eksterne faktorer påvirker saksbehandlingstiden
og effektiviteten, samt svakheter i oppfølgingen av domstolene. Dette flertallet mener
at det er Stortinget som har ansvaret for organiseringen av domstolene,
og at det er viktig at forslag om store endringer i domstolenes
struktur skal behandles og voteres over der.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, og uavhengig representant
Ulf Leirstein, registrerer at Riksrevisjonens rapport og påfølgende
høring fremhever at dagens struktur hindrer fleksibilitet, kompetanseoppbygging,
rekruttering og rasjonell drift av domstolene. Disse medlemmer viser også
til det Dommerforeningen sa under høringen om at domstolene bør
ha åtte til ti årsverk for å være velfungerende. En ny og moderne
struktur med en fornuftig fordeling av ressursene vil kunne løse
mange av de problemene som Riksrevisjonen tar opp i sin rapport.
Disse medlemmer mener at det
er viktig å se Riksrevisjonens undersøkelse uavhengig av Domstolkommisjonens
arbeid, selv om mange av problemstillingene og utfordringene er
sammenfallende. Etter disse
medlemmers vurdering skyldes mange av dagens problemer det
Domstoladministrasjonen kaller «strukturell ineffektivitet» i dagens
domstolssystem. Så lenge dagens struktur og bemanning ligger fast,
er det vanskelig å redusere saksbehandlingstiden i domstolene. Større
domstoler og rettskretser vil også kunne føre til mer spesialisering. Disse medlemmer viser
til at Domstolkommisjonen har utredet domstolenes organisering og
struktur i bred forstand og foreslår tiltak for at domstolenes uavhengighet
opprettholdes på en hensiktsmessig måte fremover. Domstolkommisjonens utredninger
skal, når de kommer til Stortinget for behandling, håndteres av
justiskomiteen og ikke kontroll- og konstitusjonskomiteen.
Disse medlemmer viser til
at «overbooking» av saker kan være et effektivt virkemiddel for
å fylle opp rettssalene i større domstoler. I dag blir for mange
saker utsatt, slik at rettssalene blir stående tomme. I 2018 ble hovedforhandlingene
i tingretten utsatt eller avlyst i 34 prosent av meddomssakene.
For å få til en ordning med overbooking av saker må rettskretsene
være av en viss størrelse, slik at en kan utnytte den fleksibiliteten
en har med større organisasjoner.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener denne
rapporten må resultere i politisk handling. Få ting er viktigere
for at samfunnskontrakten opprettholdes enn at folks rettssikkerhet er
tilstrekkelig ivaretatt. Som Advokatforeningen v/generalsekretær
Merete Smith pekte på i høringen, gjelder dette spesielt for de økonomisk
vanskeligstilte som ikke har like god mulighet til å kjøpe seg rettssikkerhet
gjennom mer tid hos advokater og spesialisert kompetanse. I en tid
hvor det har fremkommet at både trygdemottakere og flyktninger har
blitt uriktig straffedømt, er det også en fare for at tilliten til
norske domstoler synker. Dette er ikke noe som disse medlemmer kan akseptere.
Disse medlemmer viser til
at for å optimalisere kapasitetsutnyttelsen i domstolene kreves
det også at domstolene har tilstrekkelig med ressurser. Disse medlemmer påpeker
at Riksrevisjonen finner at domstolene har hatt færre årsverk enn
det saksmengden skulle tilsi. Dette funnet kombinert med det faktum at
dommere ofte jobber langt ut over normal arbeidstid, gir grunn til
å sette store spørsmålstegn ved om norske domstoler er alvorlig
underfinansiert. Når det i tillegg kommer frem at det de siste årene
har vært en negativ utvikling knyttet til antall årsverk, ifølge
Domstoladministrasjonen, og at det i årene som kommer blir enda mer
nedbemanning, gir det grunn til å mistenke at problemet og ansvaret
ligger hos dem som setter domstolenes økonomiske rammer. Disse medlemmer peker også
på behovet for investeringer i digitalisering som kan gi enda større
fleksibilitet og effektivitet.
Disse medlemmer viser til
at norske domstoler er underlagt regjeringens såkalte ABE-reform,
som krever en årlig budsjettinnsparing på 0,5 prosent som skal gå
til regjeringens politiske satsinger. Disse medlemmer mener at slike
kutt fremstår uansvarlig i lys av Riksrevisjonens funn. Funnene
gir grunnlag for at domstolenes budsjetter burde øke, ikke minske.
Som Riksrevisjonens konklusjoner reflekterer, handler dette tross alt
om det norske folks rettssikkerhet, liv og helse.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet, da Domstolkommisjonen
la frem sin rapport om struktur, ga uttrykk for at landet er tjent
med å ha en desentralisert domstolstruktur, og mener at det vil
ivareta folks rettssikkerhet og kvaliteten i domstolene.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til justiskomiteens behandling av
Innst. 71 S (2019–2020), som påpeker at strukturendringer ikke er
løsningen på utfordringer i domstolenes effektivitet, og at det er
uheldig at økonomi og budsjettmessige føringer blir brukt som et
pressmiddel for å tvinge frem nedleggelse av domstoler, som truer
folks rettssikkerhet og lik tilgang til domstolene i hele landet.
Det påpekes særlig betydningen av at den enkelte tingrett og lagmannsrett følges
opp og involveres i det videre utviklingsarbeidet på domstolsområdet.