Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsunn Lyngedal, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Guro Angell Gimse, Kårstein Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til representantforslag Dokument 8:177 S (2018–2019) om regulering av hundeoppdrett.

Komiteen deler forslagsstillers bekymring for uetisk hundeavl, og er enig i at man må se på hva som kan gjøres for å komme den useriøse og uansvarlige praksisen til livs. Komiteen understreker at alle oppdrettere har plikt til å drive avl i tråd med bestemmelsene i dyrevelferdsloven, og at loven stiller krav om kompetanse til den aktiviteten som utføres.

Komiteen merker seg at forslaget om en sertifiseringsordning for oppdrettere med tre eller flere valpekull per år kun vil fange opp en liten del av oppdretterne, og at det således er et lite treffsikkert tiltak for å bedre dyrevelferden.

Komiteen merker seg at Mattilsynet allerede sommeren 2019 fikk i oppdrag å utrede og utarbeide forslag til en forskrift om hundeavl. Hensikten med forslaget er en tydeliggjøring av raseklubbers og enkeltoppdretteres ansvar for å velge ut sunne hunder med god helse når de driver avl, slik at de unngår å videreføre arvelige lidelser til valpene. Komiteen understreker at ekstremavl og videreføring av enkelte ekstreme rasetypiske trekk kan medføre en lidelse for dyrene som er uakseptabel.

Komiteen viser til at Mattilsynet i oppdragsbrevet ble bedt å utrede og foreslå bestemmelser om registrering hos Mattilsynet for oppdrettere som driver avl av et visst omfang. En slik registrering vil gjøre det mulig for Mattilsynet å drive risikobasert tilsyn og veiledning. Ved å sette grensen ved to kull per år vil flere oppdrettere omfattes enn om man setter grensen ved tre kull, slik forslagsstiller foreslår.

Komiteen merker seg at det i sommer ble sendt brev til Mattilsynet med oppdrag om å utrede et generelt krav om ID-merking og registrering av hund.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om regulering av hundeavl som ivaretar dyrevelferden, ved å kreve sertifisering for oppdrettere med to eller flere valpekull per år.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti deler forslagsstillers syn på behovet for regulering av hundeoppdrett. Dette medlem viser til at de samme problemene som gjelder for hundeoppdrett, også gjelder for avl av katter og kaniner. Det er store helsemessige problemer for mange raser. Lite genetisk variasjon i enkelte raser forsterker faren for innavl og dermed helseproblemene. Det er helt nødvendig at man tar i bruk helhetlige helsedata fra hele populasjonen, funksjonstester og tilgjengelige verktøy i avlsarbeidet. Avl i små lukkede populasjoner kan ikke ivaretas av lekpersoner. Dette medlem viser til at helseinformasjonen som ligger til grunn for avlen, er svært lite troverdig og helhetlig, og at det ikke tas hensyn til dyrenes helhetlige sykdomsbyrde.

Dette medlem viser til at veterinærer rapporterer inn helsedata for alle konsultasjoner. Det må sikres at denne helseinformasjonen kommer dyrene til gode i avlen. Dette medlem viser videre til at svært mange raser er ekstremt innavlet, og at man trenger genetikeres kompetanse i avlsarbeidet for å motarbeide dette.

Dette medlem viser til at det er mange useriøse oppdrettere som tjener stort på avl av hunder, og at lønnsomhet er i konflikt med genetisk variasjon. Særlig er manglende kunnskap og data et hinder for en sunn utvikling av denne typen virksomhet. Dette medlem mener derfor det er på høy tid at bransjen reguleres og profesjonaliseres.

Dette medlem viser til landbruks- og matminister Olaug Bollestads vurdering av forslaget, hvor det foreslås at oppdrettere registreres hos Mattilsynet heller enn at det opprettes en sertifiseringsordning. Dette medlem viser til at statsråden også fremhever at grensen for registrering bør gå ved to valpekull, heller enn tre, for å omfatte flere oppdrettere. Dette medlem viser til at mange oppdrettere bare avler ett kull i året, og mener derfor en registrerings- eller sertifiseringsordning bør gjelde alle som driver med hundeavl for kommersielle formål. En slik ordning må imidlertid utredes for å få et hensiktsmessig nedslagsfelt.

Dette medlem mener det er behov for at rasehunder så vel som blandingshunder får registrert stamtavlen i en database. Dette vil gjøre at Mattilsynet kan sjekke slektskap, funksjon og helsedata på individnivå og hos slektninger. En valpekjøper bør kunne kreve å få kjøpekontrakt, funksjonstest (mental og fysisk) for mordyr og fardyr samt helhetlige helsedata fra mordyr og fardyr og oppdretters avlsplan. Dette er fullt mulig med dagens databaser og ikke spesielt krevende å gjennomføre. Dette medlem understreker at det betyr at kostnaden plasseres hos oppdretter og ikke hos Mattilsynet.

Dette medlem understreker videre at det er viktig å kartlegge all relevant helseinformasjon om de forskjellige hunderasene og genetiske trekkene, og mener derfor at alle opplysninger fra hunders veterinærbesøk bør registreres i en database, for eksempel i Pyramidion. Dette er nødvendig for å kartlegge hvilke egenskaper det er forsvarlig å avle frem.

Dette medlem mener avl av hund, katt og kanin i stor grad bør baseres på databaseverktøy (Pyramidion, Biotail og andre). Mattilsynets tilsyn med avl bør også ta utgangspunkt i slike databaser heller enn bare hjemmebesøk, som er utilstrekkelig.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og opprette en registreringsordning for alle aktører som driver med oppdrett av hund, katt og kanin med kommersielle formål.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle relevante helsedata om hunder, katter og kaniner fra veterinærbesøk registreres i en database, at dataene kommer dyrene til gode i avlen, og at Mattilsynet benytter seg av databasen i sitt tilsyn.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det opprettes stamtavler for rase- og blandingshunder til bruk i hundeoppdrett.»