Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Ruth Grung, Else-May Norderhus
og Runar Sjåstad, frå Høgre, Leif Erik Egaas, Liv Kari Eskeland,
Stefan Heggelund og Lene Westgaard-Halle, frå Framstegspartiet,
Jon Georg Dale og Terje Halleland, frå Senterpartiet, Sandra Borch
og Ole André Myhrvold, frå Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken,
frå Venstre, leiaren Ketil Kjenseth, frå Kristeleg Folkeparti, Tore Storehaug,
og frå Miljøpartiet Dei Grøne, Une Bastholm, viser til Representantforslag
8:7 S (2019–2020) om etterlevelse av rovviltforlikets bestemmelser
om beiteprioriterte områder og yngleområder for bjørn, der forslagsstillarane
ber om ei tydeleg geografisk differensiering mellom rovvilt og beitedyr,
at verkeleggjøring av bestandsnivå ikkje skal krevje areal ut over
yngleområdet i dag, og at rovdyr ikkje skal representere eit skadepotensial
i prioriterte beiteområde eller kalveområde for rein.
Komiteen meiner at rammene
for gjeldande rovviltpolitikk er sett gjennom dei vedtekne rovviltforlika (St.meld.
nr. 15 (2003–2004), jf. Innst. S. nr. 174 (2003–2004), og Dokument
8:163 S (2010–2011), jf. Vedtak 687 (2010–2011)), som byggjer på
naturmangfaldslova og Bernkonvensjonen.
Komiteen viser til at norsk
rovdyrforvaltning byggjer på den todelte målsettinga for norsk rovdyrpolitikk:
ansvarleg forvaltning av dei store rovdyra i norsk natur samtidig
som ein skal ta omsyn til landbruks- og tamreininteressene sin bruk
av utmarksområde.
Komiteen viser elles til svarbrev
frå statsråden, datert 15. november 2019. Brevet er lagt ved innstillinga.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til rovviltforliket fra 2011 og følgende
i punkt 2.2.14:
«Det legges til grunn
at virkeliggjøring av bestandsnivå for bjørn ikke vil kreve areal
ut over omfanget av dagens yngleområder.»
Videre står det i
punkt 2.2.19:
«Det skal ikke være
rovdyr som representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder
for husdyr og kalvingsområde for tamrein.»
Disse medlemmer viser til at
disse punktene fra rovviltforliket også er lagt til grunn i Granavolden-plattformen,
hvor det konkret er angitt at regjeringen vil «[s]ikre en tydelig
geografisk differensiering mellom rovvilt og beitedyr».
På tross av dette
merker disse medlemmer seg at
det i Klima- og miljødepartementets budsjett for 2020, jf. Prop.
1 S (2019–2020) side 91, fastslås følgende:
«For å auke sannsynet
for å auke bestanden av brunbjørn opp mot bestandsmålet, vil regjeringa
leggje føringar om at område med kjent førekomst av binner må prioriterast
til bjørn inntil det nasjonale bestandsmålet er nådd.»
Disse medlemmer mener at en
slik forvaltning vil føre til at store deler av dagens beiteområder
i realiteten blir omgjort til bjørneforvaltningsområder. Blant annet
vil hele Trøndelag, etter disse medlemmers syn, bli et
rovviltområde dersom man legger en slik tolkning til grunn, særlig
fordi det er registrert binner i beiteprioriterte kommuner som Meråker
og Grong og på Fosenhalvøya. Disse medlemmer mener at en
slik fortolkning ikke er i tråd med rovviltforliket. Dette er også
bestridt av andre departement enn Klima- og miljødepartementet. Disse medlemmer viser
til at statssekretæren i Landbruks- og matdepartementet den 21. oktober
2019 uttalte til avisen Nationen at:
«det er uaktuelt
å gi landets 63 hunnbjørner fri etableringsrett i beiteprioriterte
områder, områder som kun dekker noe over 40 prosent av landets arealer».
Disse medlemmer legger til
grunn at forvaltningen av bjørn må ta utgangspunkt i rovviltforliket
og behovet for en balansert politikk overfor beitenæringa. Formuleringen
regjeringen har lagt inn, som vist til i forbindelse med behandlingen
av statsbudsjettet for 2020, er egnet til å skape unødvendig usikkerhet
nettopp rundt dette. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for en tydelig geografisk differensiering
mellom rovvilt og beitedyr.»
«Stortinget
ber regjeringen følge opp rovviltforlikets punkt om at virkeliggjøring
av bestandsnivå for bjørn ikke skal kreve areal ut over dagens yngleområder.»
«Stortinget
ber regjeringen følge opp rovviltforlikets punkt om at det ikke
skal være rovdyr som representerer et skadepotensial i prioriterte
beiteområder eller kalvingsområder for rein.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti, legger til grunn at forvaltningen
av bjørn må ta utgangspunkt i rovviltforliket og behovet for en
balansert politikk. I områder hvor bestandsmålet ikke er nådd, og
hvor det er utfordringer og arbeid knyttet til grenser mellom beiteprioriterte
områder og forvaltningsområder/yngleområder for bjørn, skal det
gjøres individuelle vurderinger av skadepotensialet før binner eventuelt tas
ut.